Gå til innhold
Hundesonen.no

Trene hunden til å være hjemme alene


Lille_mor
 Share

Recommended Posts

Jeg har fått meg en omplasseringshund på 1 år og trener han i å være hjemme alene. Jeg sørger for at han får lang nok tur til han blir fysisk sliten også litt mental trening, også går jeg ut og inn og øker tiden gradvis. Har kamera så ser når han er rolig eller ikke. De to siste dagene, når jeg har gått og han har ligget og slappet av, har jeg kunnet være bort mellom 20-30 minutter. Han ligger fortsatt her, rolig uten et eneste lyd. Jeg gikk ut senere for å sjekke postkassen og da var det full uling, masing og litt bjeffing. Gjør jeg noe feil her? Jeg har lest at man skal trene hunden når den er sliten og rolig, så har kun gått ut når han er rolig. Men, det varier om jeg kan være borte alt fra 5 til 30 min. Kan noen gi meg tips?

Jeg har på radio og har tyggeben til han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 måneder.

Han sover og er mye i stuen, og det er der jeg forlater han (har veldig liten leilighet). 
 

En liten oppdatering: etter en lang tur, ble han sliten da han kom hjem og reagerer ikke så mye når jeg går. Føler litt sånn at det er veldig tilfeldig når han vil slappe av eller ikke når jeg går:( Flere med samme erfaring?

Endret av Lille_mor
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det kun ved disse småturene ut det blir uling, eller er det av og til når du har luftet ham godt og gitt tyggebein også?
 

Passet av og til en hund for noen år siden, og den taklet dårlig at jeg bare stakk ut en liten tur. Vi snakker da små turer som å gå ned i vaskekjelleren, gå ut med søpla, stikke på butikken på andre siden av gata for å kjøpe en melk osv - små turer som jeg tenke han ikke trengte å luftes i forkant av fordi jeg var borte maks 5 min. Virket nesten som den tenkte at den kom til å bli lenge alene hjemme hver gang jeg gikk ut døren og at han var veldig avhengig av den luftetur- og tyggebeinrutinen (hadde samme rutine som du beskriver når han skulle være alene hjemme over litt lengre tid) og ble stresset når han ikke fikk det. 
 

Det jeg og eier gjorde var å trene ganske intensivt på disse småturene ut - kle på oss som om vi skulle ut, og bare stå i gangen til han roet seg og gikk og la seg, for så å kle av yttertøyet igjen uten å gå ut. Gikk også ut og lukket døren bak meg, for så å åpne den igjen og gå inn med en gang (uten å ta på yttertøy i starten slik at han ikke rakk å stresse seg opp). Etter hvert tok jeg på yttertøy og gikk ut for så å gå inn igjen med en gang osv. Ignorerte hunden når jeg kom inn igjen for å ikke gire opp denne hjemkomsten. Fikk oppmerksomhet først når han hadde roet seg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en tibetansk terrier, så veldig var på lyd, har derfor på radio. Vi har både fysisk (turer) og mental trening (triks, snuse seg frem til godbiter).

Både småturer og langeturer, har derfor startet helt på nytt. Venter til han er rolig, før jeg går ut og inn igjen, starter dog på 1 min. siden det er terskelen hans før han piper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tibetansk terrier er en av de som ikke alltid trives så godt alene, selv om man trener godt på det. Vi hadde vår med i bilen når vi skulle ærender så sant det ikke var varmt, han var alltid rolig i bil. Det handler også mye om alder, en 1 år gammel tibbe er fortsatt unghund i hodet. Du vil se mye modning i løpet av det kommende året, når han er to-tre år vil han være mye roligere og klare seg mye bedre alene.

Har du et par godt brukte jeans eller en gammel genser du kan lage en pute av? Noe det sitter igjen mye av din lukt i? Tibber elsker puter?

Forøvrig en helt nydelig rase, selv om det er mye jobb med pelsen?

En ting som kanskje høres helt teit ut men faktisk funker: prat med hunden om hva du skal. De lærer ord fort og skjønner mer enn vi tror. Bruk de samme frasene hver gang du går ut: "Skal bare hente posten, straks tilbake" "skal bare ut med søpla, straks tilbake" "Skal bare på butikken". Rolig stemme, rolig kroppsspråk. Bruk gjerne samme ordene om du f.eks. går forbi postkassa på vei inn etter tur, si "skal vi hente posten" og gå til postkassa. Det hjelper til å skape rutiner for hunden, at "posten" betyr at du er rett utenfor døra og "butikken" betyr at du er borte litt lenger men kanskje har med deg noe godt når du kommer hjem.

 

Endret av Pixie
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 9/8/2020 at 8:24 AM, Pixie skrev:

Tibetansk terrier er en av de som ikke alltid trives så godt alene, selv om man trener godt på det. Vi hadde vår med i bilen når vi skulle ærender så sant det ikke var varmt, han var alltid rolig i bil. Det handler også mye om alder, en 1 år gammel tibbe er fortsatt unghund i hodet. Du vil se mye modning i løpet av det kommende året, når han er to-tre år vil han være mye roligere og klare seg mye bedre alene.

Har du et par godt brukte jeans eller en gammel genser du kan lage en pute av? Noe det sitter igjen mye av din lukt i? Tibber elsker puter?

Forøvrig en helt nydelig rase, selv om det er mye jobb med pelsen?

En ting som kanskje høres helt teit ut men faktisk funker: prat med hunden om hva du skal. De lærer ord fort og skjønner mer enn vi tror. Bruk de samme frasene hver gang du går ut: "Skal bare hente posten, straks tilbake" "skal bare ut med søpla, straks tilbake" "Skal bare på butikken". Rolig stemme, rolig kroppsspråk. Bruk gjerne samme ordene om du f.eks. går forbi postkassa på vei inn etter tur, si "skal vi hente posten" og gå til postkassa. Det hjelper til å skape rutiner for hunden, at "posten" betyr at du er rett utenfor døra og "butikken" betyr at du er borte litt lenger men kanskje har med deg noe godt når du kommer hjem.

 

Expand  

Tusen takk for tips!:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...