Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har fått meg en omplasseringshund på 1 år og trener han i å være hjemme alene. Jeg sørger for at han får lang nok tur til han blir fysisk sliten også litt mental trening, også går jeg ut og inn og øker tiden gradvis. Har kamera så ser når han er rolig eller ikke. De to siste dagene, når jeg har gått og han har ligget og slappet av, har jeg kunnet være bort mellom 20-30 minutter. Han ligger fortsatt her, rolig uten et eneste lyd. Jeg gikk ut senere for å sjekke postkassen og da var det full uling, masing og litt bjeffing. Gjør jeg noe feil her? Jeg har lest at man skal trene hunden når den er sliten og rolig, så har kun gått ut når han er rolig. Men, det varier om jeg kan være borte alt fra 5 til 30 min. Kan noen gi meg tips?

Jeg har på radio og har tyggeben til han.

Skrevet (endret)

5 måneder.

Han sover og er mye i stuen, og det er der jeg forlater han (har veldig liten leilighet). 
 

En liten oppdatering: etter en lang tur, ble han sliten da han kom hjem og reagerer ikke så mye når jeg går. Føler litt sånn at det er veldig tilfeldig når han vil slappe av eller ikke når jeg går:( Flere med samme erfaring?

Endret av Lille_mor
Skrevet

Er det kun ved disse småturene ut det blir uling, eller er det av og til når du har luftet ham godt og gitt tyggebein også?
 

Passet av og til en hund for noen år siden, og den taklet dårlig at jeg bare stakk ut en liten tur. Vi snakker da små turer som å gå ned i vaskekjelleren, gå ut med søpla, stikke på butikken på andre siden av gata for å kjøpe en melk osv - små turer som jeg tenke han ikke trengte å luftes i forkant av fordi jeg var borte maks 5 min. Virket nesten som den tenkte at den kom til å bli lenge alene hjemme hver gang jeg gikk ut døren og at han var veldig avhengig av den luftetur- og tyggebeinrutinen (hadde samme rutine som du beskriver når han skulle være alene hjemme over litt lengre tid) og ble stresset når han ikke fikk det. 
 

Det jeg og eier gjorde var å trene ganske intensivt på disse småturene ut - kle på oss som om vi skulle ut, og bare stå i gangen til han roet seg og gikk og la seg, for så å kle av yttertøyet igjen uten å gå ut. Gikk også ut og lukket døren bak meg, for så å åpne den igjen og gå inn med en gang (uten å ta på yttertøy i starten slik at han ikke rakk å stresse seg opp). Etter hvert tok jeg på yttertøy og gikk ut for så å gå inn igjen med en gang osv. Ignorerte hunden når jeg kom inn igjen for å ikke gire opp denne hjemkomsten. Fikk oppmerksomhet først når han hadde roet seg. 

Skrevet

Jeg har en tibetansk terrier, så veldig var på lyd, har derfor på radio. Vi har både fysisk (turer) og mental trening (triks, snuse seg frem til godbiter).

Både småturer og langeturer, har derfor startet helt på nytt. Venter til han er rolig, før jeg går ut og inn igjen, starter dog på 1 min. siden det er terskelen hans før han piper.

Skrevet (endret)

Tibetansk terrier er en av de som ikke alltid trives så godt alene, selv om man trener godt på det. Vi hadde vår med i bilen når vi skulle ærender så sant det ikke var varmt, han var alltid rolig i bil. Det handler også mye om alder, en 1 år gammel tibbe er fortsatt unghund i hodet. Du vil se mye modning i løpet av det kommende året, når han er to-tre år vil han være mye roligere og klare seg mye bedre alene.

Har du et par godt brukte jeans eller en gammel genser du kan lage en pute av? Noe det sitter igjen mye av din lukt i? Tibber elsker puter?

Forøvrig en helt nydelig rase, selv om det er mye jobb med pelsen?

En ting som kanskje høres helt teit ut men faktisk funker: prat med hunden om hva du skal. De lærer ord fort og skjønner mer enn vi tror. Bruk de samme frasene hver gang du går ut: "Skal bare hente posten, straks tilbake" "skal bare ut med søpla, straks tilbake" "Skal bare på butikken". Rolig stemme, rolig kroppsspråk. Bruk gjerne samme ordene om du f.eks. går forbi postkassa på vei inn etter tur, si "skal vi hente posten" og gå til postkassa. Det hjelper til å skape rutiner for hunden, at "posten" betyr at du er rett utenfor døra og "butikken" betyr at du er borte litt lenger men kanskje har med deg noe godt når du kommer hjem.

 

Endret av Pixie
Skrevet
11 timer siden, Pixie skrev:

Tibetansk terrier er en av de som ikke alltid trives så godt alene, selv om man trener godt på det. Vi hadde vår med i bilen når vi skulle ærender så sant det ikke var varmt, han var alltid rolig i bil. Det handler også mye om alder, en 1 år gammel tibbe er fortsatt unghund i hodet. Du vil se mye modning i løpet av det kommende året, når han er to-tre år vil han være mye roligere og klare seg mye bedre alene.

Har du et par godt brukte jeans eller en gammel genser du kan lage en pute av? Noe det sitter igjen mye av din lukt i? Tibber elsker puter?

Forøvrig en helt nydelig rase, selv om det er mye jobb med pelsen?

En ting som kanskje høres helt teit ut men faktisk funker: prat med hunden om hva du skal. De lærer ord fort og skjønner mer enn vi tror. Bruk de samme frasene hver gang du går ut: "Skal bare hente posten, straks tilbake" "skal bare ut med søpla, straks tilbake" "Skal bare på butikken". Rolig stemme, rolig kroppsspråk. Bruk gjerne samme ordene om du f.eks. går forbi postkassa på vei inn etter tur, si "skal vi hente posten" og gå til postkassa. Det hjelper til å skape rutiner for hunden, at "posten" betyr at du er rett utenfor døra og "butikken" betyr at du er borte litt lenger men kanskje har med deg noe godt når du kommer hjem.

 

Tusen takk for tips!:)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...