Gå til innhold
Hundesonen.no

Trene hunden til å være hjemme alene


Lille_mor
 Share

Recommended Posts

Jeg har fått meg en omplasseringshund på 1 år og trener han i å være hjemme alene. Jeg sørger for at han får lang nok tur til han blir fysisk sliten også litt mental trening, også går jeg ut og inn og øker tiden gradvis. Har kamera så ser når han er rolig eller ikke. De to siste dagene, når jeg har gått og han har ligget og slappet av, har jeg kunnet være bort mellom 20-30 minutter. Han ligger fortsatt her, rolig uten et eneste lyd. Jeg gikk ut senere for å sjekke postkassen og da var det full uling, masing og litt bjeffing. Gjør jeg noe feil her? Jeg har lest at man skal trene hunden når den er sliten og rolig, så har kun gått ut når han er rolig. Men, det varier om jeg kan være borte alt fra 5 til 30 min. Kan noen gi meg tips?

Jeg har på radio og har tyggeben til han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 måneder.

Han sover og er mye i stuen, og det er der jeg forlater han (har veldig liten leilighet). 
 

En liten oppdatering: etter en lang tur, ble han sliten da han kom hjem og reagerer ikke så mye når jeg går. Føler litt sånn at det er veldig tilfeldig når han vil slappe av eller ikke når jeg går:( Flere med samme erfaring?

Endret av Lille_mor
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det kun ved disse småturene ut det blir uling, eller er det av og til når du har luftet ham godt og gitt tyggebein også?
 

Passet av og til en hund for noen år siden, og den taklet dårlig at jeg bare stakk ut en liten tur. Vi snakker da små turer som å gå ned i vaskekjelleren, gå ut med søpla, stikke på butikken på andre siden av gata for å kjøpe en melk osv - små turer som jeg tenke han ikke trengte å luftes i forkant av fordi jeg var borte maks 5 min. Virket nesten som den tenkte at den kom til å bli lenge alene hjemme hver gang jeg gikk ut døren og at han var veldig avhengig av den luftetur- og tyggebeinrutinen (hadde samme rutine som du beskriver når han skulle være alene hjemme over litt lengre tid) og ble stresset når han ikke fikk det. 
 

Det jeg og eier gjorde var å trene ganske intensivt på disse småturene ut - kle på oss som om vi skulle ut, og bare stå i gangen til han roet seg og gikk og la seg, for så å kle av yttertøyet igjen uten å gå ut. Gikk også ut og lukket døren bak meg, for så å åpne den igjen og gå inn med en gang (uten å ta på yttertøy i starten slik at han ikke rakk å stresse seg opp). Etter hvert tok jeg på yttertøy og gikk ut for så å gå inn igjen med en gang osv. Ignorerte hunden når jeg kom inn igjen for å ikke gire opp denne hjemkomsten. Fikk oppmerksomhet først når han hadde roet seg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en tibetansk terrier, så veldig var på lyd, har derfor på radio. Vi har både fysisk (turer) og mental trening (triks, snuse seg frem til godbiter).

Både småturer og langeturer, har derfor startet helt på nytt. Venter til han er rolig, før jeg går ut og inn igjen, starter dog på 1 min. siden det er terskelen hans før han piper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tibetansk terrier er en av de som ikke alltid trives så godt alene, selv om man trener godt på det. Vi hadde vår med i bilen når vi skulle ærender så sant det ikke var varmt, han var alltid rolig i bil. Det handler også mye om alder, en 1 år gammel tibbe er fortsatt unghund i hodet. Du vil se mye modning i løpet av det kommende året, når han er to-tre år vil han være mye roligere og klare seg mye bedre alene.

Har du et par godt brukte jeans eller en gammel genser du kan lage en pute av? Noe det sitter igjen mye av din lukt i? Tibber elsker puter?

Forøvrig en helt nydelig rase, selv om det er mye jobb med pelsen?

En ting som kanskje høres helt teit ut men faktisk funker: prat med hunden om hva du skal. De lærer ord fort og skjønner mer enn vi tror. Bruk de samme frasene hver gang du går ut: "Skal bare hente posten, straks tilbake" "skal bare ut med søpla, straks tilbake" "Skal bare på butikken". Rolig stemme, rolig kroppsspråk. Bruk gjerne samme ordene om du f.eks. går forbi postkassa på vei inn etter tur, si "skal vi hente posten" og gå til postkassa. Det hjelper til å skape rutiner for hunden, at "posten" betyr at du er rett utenfor døra og "butikken" betyr at du er borte litt lenger men kanskje har med deg noe godt når du kommer hjem.

 

Endret av Pixie
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Pixie skrev:

Tibetansk terrier er en av de som ikke alltid trives så godt alene, selv om man trener godt på det. Vi hadde vår med i bilen når vi skulle ærender så sant det ikke var varmt, han var alltid rolig i bil. Det handler også mye om alder, en 1 år gammel tibbe er fortsatt unghund i hodet. Du vil se mye modning i løpet av det kommende året, når han er to-tre år vil han være mye roligere og klare seg mye bedre alene.

Har du et par godt brukte jeans eller en gammel genser du kan lage en pute av? Noe det sitter igjen mye av din lukt i? Tibber elsker puter?

Forøvrig en helt nydelig rase, selv om det er mye jobb med pelsen?

En ting som kanskje høres helt teit ut men faktisk funker: prat med hunden om hva du skal. De lærer ord fort og skjønner mer enn vi tror. Bruk de samme frasene hver gang du går ut: "Skal bare hente posten, straks tilbake" "skal bare ut med søpla, straks tilbake" "Skal bare på butikken". Rolig stemme, rolig kroppsspråk. Bruk gjerne samme ordene om du f.eks. går forbi postkassa på vei inn etter tur, si "skal vi hente posten" og gå til postkassa. Det hjelper til å skape rutiner for hunden, at "posten" betyr at du er rett utenfor døra og "butikken" betyr at du er borte litt lenger men kanskje har med deg noe godt når du kommer hjem.

 

Tusen takk for tips!:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...