Gå til innhold
Hundesonen.no

Sele som IKKJE treng dras over hovudet


Recommended Posts

...ja, tips til det? Linus HAAAATAR å få selen tredd over hovudet. Han synest rett og slett det er skummelt, og det er lite bedring å spore... Han har hatt selen han no (Ruffwear) har i over 1 mnd., men framleis er det skummelt å få den på. Når den berre er over, er alt heeeeeilt greitt og han er så roleg som berre det.. Så det er ikkje prinsippet sele, men det forferdelege sekundet når sela vert tredd over, altså... ???

Det GÅR jo, men det er ikkje veldig kjekt for han å få denne vesle stunda med frykt fleire gonger kvar dag... 

Og sele vil og skal me ha - han likar ikkje spes godt å gå med båndet i halsbandet. 

Eg har funne denne typen, men synest det er lite polstring framme... *kresen*

 

 

9BB44F94-9439-40A5-AA72-8A04F115B80D.jpeg

457EBA23-C0AC-4FB8-A6C9-A425BA339712.jpeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk at de selene med rem midt over brystet hindrer bevegelse i skulderpartiet i mye større grad enn Y-selene. Har du trent på å gjøre ham tryggere på selen? Om du ikke har trent noe særlig kan du jo prøve det. Hold en godbit i hånda og tre selen på armen din så halshullet ligger rett ved hånda. om han ikke nøler med å ta godbiten da, kan du prøve å holde opp selen med en hånd mens du med den andre hånda holder en godbit gjennom halshullet. Jobb dere gradvis nærmere det alt han må stikke hodet inn i hullet for å få tak i godbiten. Husk at han alltid må få lov å trekke hodet tilbake, alltid få gjøre det i sitt eget tempo. Når han begynner å bli trygg nok til å stikke hodet inn kan du gradvis holde igjen godbiten litt, så han må ha halsringen rundt halsen i noen sekunder før han får godbiten. Målet her er at han selv stikker hodet inn og du kan feste selen før du slipper godbiten. Det er en fordel om du kan utvide selen litt rundt halsen mens du trener på dette, slik at det ikke er så stramt for ham å stikke hodet inn. 

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Busann skrev:

http://www.truelove.no/alleseler/374-2/

Denne kan klikkes på forran. Mine hater også å få selen over hode.

Tusen takk - den X2 der ser super ut! ??

Og takk for tips, Pixie - me skal ikkje gi oss heilt. Men han går rett i stress når han ser selen - småbjeffar (og denne karen bjeffar ALDRI - utelukkande når han er redd!) og kavar. Ikkje ein ideell situasjon for roleg trening, altså... Men skal prøve å gripe anledninga når det ser ut til å vere litt ro i kroppen ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, 9nemor skrev:

Tusen takk - den X2 der ser super ut! ??

Og takk for tips, Pixie - me skal ikkje gi oss heilt. Men han går rett i stress når han ser selen - småbjeffar (og denne karen bjeffar ALDRI - utelukkande når han er redd!) og kavar. Ikkje ein ideell situasjon for roleg trening, altså... Men skal prøve å gripe anledninga når det ser ut til å vere litt ro i kroppen ?

Da må du begynne med enklere steg, som å ta frem selen og la den ligge på gulvet i "gode situasjoner" som foringstid, lek og kos slik at han forbinder noe positivt med den før du kan begynne å trene på selve håndteringen?

Men det kan godt hende det er mye lettere å starte med dette med ny sele, enn å prøve å venne ham til selen han allerede hater! Så prøv gjerne X2-selen, men legg den ved siden av matskåla eller lek morsomme leker ved siden av den når dere kommer hjem med den?

Endret av Pixie
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at i det lange løp er det verre for hunden å bruke en sele med dårlig passform, enn å måtte få en sele tredd over hodet. "Dilling og dalling" kan i noen tilfeller også øke stressnåvået hos hunden, fordi han må stå i det han oppfatter som en ubehagelig setting over lengre tid. Her ville jeg faktisk bare tatt på selen uten noe mer om og men, det tar ett sekund så er det over. Min liker heller ikke å få seler tredd over hodet, og enn så nært en 100% positivt hundehold jeg prøver å ha, så er akkurat det noe hun bare må finne seg i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Jeg tenker at i det lange løp er det verre for hunden å bruke en sele med dårlig passform, enn å måtte få en sele tredd over hodet. "Dilling og dalling" kan i noen tilfeller også øke stressnåvået hos hunden, fordi han må stå i det han oppfatter som en ubehagelig setting over lengre tid. Her ville jeg faktisk bare tatt på selen uten noe mer om og men, det tar ett sekund så er det over. Min liker heller ikke å få seler tredd over hodet, og enn så nært en 100% positivt hundehold jeg prøver å ha, så er akkurat det noe hun bare må finne seg i.

Enig i det! Men tenkjer ikkje at det nødvendigvis er noko motsetning mellom opning framme og god passform... 

Det er det me gjer også - trer på litt ‘ufølsomt’. Så vert heile hunden heeeeilt roleg etterpå. Men eg synest ingenting om at han skal oppleve det voldsomme stresset fleire gonger kvar dag - så fint med alternativ, synest eg :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Slet med lyd på kurset i går også. Oppunder taket ivrig på å få mat og lek for gøyale oppgaver.  Selv slet jeg med å være tydelig på hva han skulle gjøre. For tidlig på dagen og for lite koffein innabords. Kom meg litt mot slutten etter å ha forvirret vettet av den stakkars valpen med elendig lederskap i starten. Jeg blir så perpleks når han ikke gjør som jeg ber om, og da blir kommunikasjonen enda mindre tydelig. Blir ofte bare stående rådvill fordi jeg ikke hadde noen plan B for hvordan håndtere det om han ikke gjorde som jeg forventet. Jeg ber om sitt og han legger seg slapt ned på hoften og stirrer på meg for mer tydelig kommunikasjon om hvordan få seg en matbit eller kos eller lek eller begeistring, og jeg blir bare stående perpleks og vente på en god ide om hvordan jeg skal respondere på det.  Det er et nytt problem. Kan ikke huske å ha slitt med å ikke få hva jeg ba om før, derfor har jeg heller ikke noen ideer om hvordan håndtere det. Tror jeg har lagt forventningene til hva han skal mestre ifht alder altfor høyt. Han er såpass mye større enn tidligere hunder, så mine forventninger er ubevisst justert opp bare på det visuelle inntrykket av størrelsen hans. Trenger være mer bevisst på hvor liten han fortsatt er, for å skru forventninger ned og hjelpere og belønningsfrekvens opp.  Ballen er dessverre trukket litt opp igjen, og Jokke er tilbake. Den ligger rett innenfor, nesten nede. Forstår at det der er ubehagelig for ham. I dag har vi gått en litt lengre tur. Nonchalant over en mengde hester i luftegårder, for det har vi sett før. Hest på veien med sulky og kusk med hjelm og briller var noe nytt, så de ble kjeftet litt på for å forstyrre det stabile verdensbildet hans med nye elementer. Ikke noen big deal, ville bare gi dem beskjed om at det der var irreglementært. Han er 16 uker i dag.  Etter tur var vi innom miljøtrening. Der løp Ede ivrig opp trappen for å rutsje ned og løpe over det gøyale skumgummi-terrenget flere ganger før han husket at han var redd trapp og ville ha drama istedenfor gøy.  Gyngeunderlag kunne muttern bare drite i å prøve narre ham i den sikre døden på, men senket plattform var ok å ha en tålmodighetsprøve på, i håp om å få løpe favoritten igjen: Tunnellen 💕 På tur hjem ville muttern ha et fint bilde av en høyreist og råstolt Ede med det nye kampeskinnet sitt, mot en fin bakgrunn, men Ede hadde no such concerns for fotoalbumet sitt. Beste vi fikk til med sliten valp, lite tålmodighet, mobilkamera og Google Photos ble i beste fall laber nisjehumor.
    • Sladretrening er eneste jeg vet om som fungerer. Vært lenge nok på sonen til å postulere at ingen gamle travere her inne kjenner noen mer effektiv metode heller. Har stått i samme situasjon og slet med dårlig timing og dilemmaet mellom å ødelegge markør eller belønne utageringen. Fasitsvaret viste seg å være å ta crap timing på min egen kappe, beholde verdien av markøren ved å belønne konsekvent etter å ha gitt den, og så løser det seg over tid (fra noen timer til mange lange måneder) med en klar overvekt av god timing på markør over tid.  Jeg trodde personlig det aldri ville bli bra, men etter 6 lange måneder med konsekvent sladretrening, det då mørkt ut, ingen lysglimt i tunellen lenge, så var den alternative nevrologiske pathwayen gått fra å være et tråkk til å bli den nye nevrale hovedveien. 
    • Hei! Har en 4 mnd gammel bc valp som er begynt å knurre og bjeffe mot hunder på tur… møter sjeldent hunder på tur her hjemme, men flere hunder som står i hundegård og bjeffer når vi går forbi.. disse hun er begynt å utagere på! Hunder på trening går fint..   noen tips for å avbryte dette? Sladretrening? Dette er non usikkerthet
    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...