Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du blitt bitt av hunden din?


Grønn
 Share

Recommended Posts

Jeg leser i flere tråder her inne at unghunder og valper biter, og at det er nokså vanlig.

Menes det da at de biter sånn at det "blir blod" som barna sier? Altså at det går hull på huden

Jeg spør fordi vi vurderer å kjøpe valp. Vi har barn i barneskolealder som jo har venner innom på besøk. Og jeg ville ikke like det hvis barna eller vennene deres ble bitt til blods.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja mange ganger. Men som Heidi sier over her, det er bare små rifter! De er dog som små nåler, så det skal ingenting til før det blir rifter :) Og barn har en tendens til å rive til seg hånda som igjen vil føre til større sjans for blod :lol: 

Dere voksne må rett og slett være flinke til å skjerme valpen fra ungene og omvendt! :) Stort sett går valpebitingen over relativt kjapt. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sanne skrev:

Ja mange ganger. Men som Heidi sier over her, det er bare små rifter! De er dog som små nåler, så det skal ingenting til før det blir rifter :) Og barn har en tendens til å rive til seg hånda som igjen vil føre til større sjans for blod :lol: 

Dere voksne må rett og slett være flinke til å skjerme valpen fra ungene og omvendt! :) Stort sett går valpebitingen over relativt kjapt. 

Hvor fort går denne bitingen over? Omtrent hvor gamle er hunder når de får voksnetenner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Grønn skrev:

Hvor fort går denne bitingen over? Omtrent hvor gamle er hunder når de får voksnetenner?

Veldig varierende når bitingen gir seg. jeg har en på seks ÅR som fremdeles bruker munnen mye :lol: Han biter ikke altså, men holder gjerne hånda når han blir ivrig etc. 
Men næsj, alt fra bare noen uker til mange måneder. Cluet er å jobbe med det :) Og å skjerme valp/barn fra hverandre. Det er kjedelig at barna ikke kan holde på som de vil med valpen, men det er realiteten. Valpen er en baby med helt blanke ark og fullstendig tom hjerne, den må lære alt :) 

De fleste har byttet tenner rundt 6-7 mnd senest :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja har absolutt blitt en rift her og der av valpetenner. Største skaden jeg derimot har fått var en ivrig border collie på 5 mnd rett i leppa slik at jeg beit meg selv. :P Uhell skjer, og som nevnt, valpetenner er sylskarpe. Det kan gå hardt utover både hud og klær. Når Rocky var liten var det fort gjort at han plutselig hang fast i en fot f.eks når man gikk forbi. :teehe:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en stor valp sammen med en unge på 2 år. De var aldri sammen alene og spesielt ikke når valpen var gira. Valpen fikk aldri lov å bruke hender eller klær sem leke. Da avbrøt vi og tok frem leke. Hvis hunden beit oss så hylte vi og sluttet å leke med valpen. 

Biting etter valpe perioden var ikke et problem. 

Ca 60 -70 % av annonsene på finn er familier som må kvitte seg med hunder pga tidsmangel så er man i tvil om hund er det rette er det lurt å få låne hunder av og til:) 

Har selv barn og det er ikke alltid lett å få kappalenn til å gå opp. 

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får man valp må man ta med i beregningen at man kommer til å bli bitt, alle som holder på med hunden vil nok også få seg en del skraper. Valper kan fint bite så hardt at det går hull på huden, men som regel er det bare rifter som ligner på tynne skrubbsår. Noen valper biter mer enn andre, noen biter hardere enn andre og noen bruker lengre tid enn andre på å slutte med biting. Det er ikke sånn at straks melketennene er ute så slutter alle valper å bite, noen slutter ikke helt med biting før de er godt over året.

Det skal ofte ikke så mye til for at valper og unghunder blir oppgiret og da kan de lett bli voldsomme og bite mer/hardere. Yngre barn og eldre barn som er lite hundekyndige reagerer ofte med å løpe unna, skrike, veive med armer eller å prøve å kjempe seg løs, noe som gjerne gjør hundene enda ivrigere siden hundene tolker barnets adferd som lek. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At valper biter alt mulig er vel like vanlig og normalt som at små barn tar på alt mulig. De er nysgjerrige, verden skal utforskes og grenser skal testes og læres. At det blir fort små hull eller skrapemerker av valpetenner er som regel fordi de er veldig skarpe i forhold til tennene dem får senere når dem blir eldre. Men ja, noen valper kan også bite ganske hardt når dem er ekstra gira, noe som kan skje når de er overstimulert/understimulert eller bare har raptus.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Understreker alt som er skrevet før her om valper som biter. Det er naturlig oppførsel for en valp. Og ja, man kan bli bitt til blods av en valp, det er helt naturlig at en valp biter.

Det du også kan regne med er at unghunden vil hoppe opp og bite når dere er på tur. Det er også en ganske normal oppførsel når unghundene koker litt over når de er gira. Ikke alle gjør det, men det er ganske vanlig. Da blir de litt ville, og hopper opp og vil prøve å bite i arma. Ikke alle raser er like tilbøyelige til å gjøre det, men noen. 

Har du sett tv-serien "Fra bølle til bestevenn", så ser du eksempler på det. Det jeg gjorde da min var ung, var å binde henne fast til et tre eller noe, og la henne være der til hun roet seg. Det funket bra, og hun vennet seg av med det. Nå er hun snart 12 år, og har ikke hoppet opp for å bite meg i arma siden hun var 6 mnd. De aller fleste venner seg av med det, og ikke alle hunder gjør det heller. Det kommer litt an på rase også.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen min biter meg innimellom ganske så hardt. I dag oppdaget jeg at han har ei løs tann og da stålsetter jeg meg til en pirayaperiode ? ellers hender det han henger i buksebeina/t-skjorta når vi er ute på luftetur. Det er mest når det har vært mye joggere, sykler, hunder at han koker over. Vi har litt å jobbe med, men det går greit ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Illiya skrev:

 

Har du sett tv-serien "Fra bølle til bestevenn", så ser du eksempler på det. Det jeg gjorde da min var ung, var å binde henne fast til et tre eller noe, og la henne være der til hun roet seg. Det funket bra, og hun vennet seg av med det. Nå er hun snart 12 år, og har ikke hoppet opp for å bite meg i arma siden hun var 6 mnd. De aller fleste venner seg av med det, og ikke alle hunder gjør det heller. Det kommer litt an på rase også.

 

Ja :) Den serien har jeg sett. Men den hunden som hopper og biter der er vel ganske ekstrem, eller? For såpass til biting håper jeg å unngå.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Illiya skrev:

Det du også kan regne med er at unghunden vil hoppe opp og bite når dere er på tur. Det er også en ganske normal oppførsel når unghundene koker litt over når de er gira. Ikke alle gjør det, men det er ganske vanlig. Da blir de litt ville, og hopper opp og vil prøve å bite i arma. Ikke alle raser er like tilbøyelige til å gjøre det, men noen. 

 

Ja, det gjorde min også, og det var vondt! 25 kg golden (eller hva hun nå var da) som hopper opp og biter deg overarmen og napper deg i haka er ikke gøy altså. Men hun kokte lett over i hodet da hun var unghund, det gikk over det også. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan bare svare ut fra egen erfaring, som er følgende:

Min "valp" er nå fylt 7 mnd. Vi hentet henne da hun var 8 uker.

Vi var blodige frem til hun var ca 4 mnd, da avtok bitingen litt, og hun begynte å lære bitehemming. Etterhvert gikk det over til å bli mer blåmerker enn sår, men fruen har hatt en resept på stivkrampe og penicillin liggende klar på apoteket siden hunden kom i hus.

(Det må også nevnes at hun fortsatt er fæl å nappe. Hun hopper gjerne opp på fremmede og biter etter armene deres, i ren glede da)

Får du en sånn som vi fikk, kommer både du og barna til å bli BITT. HARDT og OFTE. Og det kommer besøkende også til å bli. Møbler, sko, klær, bamser, bøker og pynt kommer også til å få juling. Man vet aldri om man får en landhai eller verdens snilleste valp.

Med det sagt, så vil jeg absolutt anbefale valpeinnhenging - valper trenger en timeout når de blir for ville, og de trenger også et rolig sted hvor de får være i fred.

Nå har jo jeg kjøpt meg en viden kjent landhai, da. Mine foreldre har en Powderpap på 7 år, og hun har aldri vært en gnager. Hun har aldri laget et sår på noen som helst, eller spist møbler. Men min frøken - o hoy for et leven det har vært det siste halve året. ;)

Endret av Bullemamma
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 8/6/2020 at 1:17 PM, Grønn said:

Hvor fort går denne bitingen over? Omtrent hvor gamle er hunder når de får voksnetenner?

Mine har sluttet å bite alt og alle da de var ca 4 mnd. Men som jeg har beskrevet så var hopping og biting i arm på tur noe som foregikk da min tispe var ca 6 mnd. Har ikke opplevd det med de andre hundene jeg har hatt, men det er ganske vanlig. Jeg har kun hatt store raser.

Hvilken rase er det du vil ha?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Illiya skrev:

Mine har sluttet å bite alt og alle da de var ca 4 mnd. Men som jeg har beskrevet så var hopping og biting i arm på tur noe som foregikk da min tispe var ca 6 mnd. Har ikke opplevd det med de andre hundene jeg har hatt, men det er ganske vanlig. Jeg har kun hatt store raser.

Hvilken rase er det du vil ha?

 

Vi lurer på engelsk springer spaniel :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Grønn said:

Vi lurer på engelsk springer spaniel :)

De er vel ganske greie både i ungdommen og som voksne :) Så mest sannsynlig slipper du hopping og biting i armer når de store valper/unghunder. Aktive og vimsete, men det er jo sjarmerende :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 8/6/2020 at 7:29 PM, Rocket skrev:

Ja har absolutt blitt en rift her og der av valpetenner. Største skaden jeg derimot har fått var en ivrig border collie på 5 mnd rett i leppa slik at jeg beit meg selv. :P Uhell skjer, og som nevnt, valpetenner er sylskarpe. Det kan gå hardt utover både hud og klær. Når Rocky var liten var det fort gjort at han plutselig hang fast i en fot f.eks når man gikk forbi. :teehe:

Fikk selv en verandaleppe for en tid tilbake da Marco absolutt skulle hoppe over fanget mitt på vei ned fra sofaen. Han har aldri bitt så det kommer blod, men jeg har kronisk blåmerker etter hans klønete kroppskontroll ? 

Den mur klompen av en kropp er ikke akkurat myk å kræsje med ?

Men med valper må man passe på når de er rundt barn, for de kan bli ivrige med tennene. 

  • Haha 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...