Gå til innhold
Hundesonen.no

Mellomstor turkompis/familiehund, førstegangs


Ulvemamma
 Share

Recommended Posts

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Anbefaler deg å sette deg godt inn i pelsstell og utfordringene pelsen kommer til å gi dere når dere ser på pelsstellhunder som f. eks. puddel. Man må være innstilt på å legge ned en del tid og arbeid

Jeg også tenkte mellompuddel. Dem er jo sporty, ganske lettlærte, røyter ikke, hendig størrelse. 

La til endel etterpå , vet ikke om du så det?      Nei, barn bør ikke gå tur med hunden alene, uansett størrelse på egen hund. Av hensyn til både barn og hund . Når det gjelder katten er f

Posted Images

Anbefaler deg å sette deg godt inn i pelsstell og utfordringene pelsen kommer til å gi dere når dere ser på pelsstellhunder som f. eks. puddel. Man må være innstilt på å legge ned en del tid og arbeid i pelsstell. :)

Det er ikke egentlig å nappe, klippe og barbere med jevne intervaller som er mest krevende etter min mening, det er all tiden som går bort i hverdagsstell dersom man velger å ikke holde dem nedskrelt hele tiden. Blir mye tørking, vasking, kamming og børsting generelt og spesielt hver gang hundene har vært ute i terreng, dårlig vær eller snø. Det er ikke en praktisk pels i utgangspunktet, og spesielt ikke for de som liker å være mye ute og som ikke vil bruke mye tid på pels.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Tyttebæra skrev:

Anbefaler deg å sette deg godt inn i pelsstell og utfordringene pelsen kommer til å gi dere når dere ser på pelsstellhunder som f. eks. puddel. Man må være innstilt på å legge ned en del tid og arbeid i pelsstell. :)

Det er ikke egentlig å nappe, klippe og barbere med jevne intervaller som er mest krevende etter min mening, det er all tiden som går bort i hverdagsstell dersom man velger å ikke holde dem nedskrelt hele tiden. Blir mye tørking, vasking, kamming og børsting generelt og spesielt hver gang hundene har vært ute i terreng, dårlig vær eller snø. Det er ikke en praktisk pels i utgangspunktet, og spesielt ikke for de som liker å være mye ute og som ikke vil bruke mye tid på pels.

Ja,jeg tok nok litt "lett" på pelsstell. Har lest litt om hverdaggssklipp og stell og sett noen videoer...det var ikke bare enkelt. Og dette var hunder som sto noenlunde i ro. :) og de hadde egne rom med bord og tørkemaskin. ?

Men utenom akkurat dette hadde det vært helt perfekt for oss.

De vi er på ferie med lurer på om jeg ikke har rundet hundeinternett snart. ?? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finsk lapphund kan være aktuelt...

Samme med eurasier. 

Her er det jo mye pels, men det er greitt. Det er andre ting på listen i HI som er viktigere. Den listen var jo bare skrevet ned i ikke prioritert rekkefølge, av meg som aldri har eid hund før. Nå får jeg ikke redigert innlegget fra telefonen...

Barna skal selvsagt ikke håndtere hunden alene. Heller ikke gå tur alene med den før de er gamle nok for det 

Med bjeffing så skal vel hunden få lov å varsle når det er naturlig for den? Jeg forventer jo at en hund bjeffer litt når den er glad,/leker, eller det ringer på døra...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, Tyttebæra skrev:

Anbefaler deg å sette deg godt inn i pelsstell og utfordringene pelsen kommer til å gi dere når dere ser på pelsstellhunder som f. eks. puddel. Man må være innstilt på å legge ned en del tid og arbeid i pelsstell. :)

Det er ikke egentlig å nappe, klippe og barbere med jevne intervaller som er mest krevende etter min mening, det er all tiden som går bort i hverdagsstell dersom man velger å ikke holde dem nedskrelt hele tiden. Blir mye tørking, vasking, kamming og børsting generelt og spesielt hver gang hundene har vært ute i terreng, dårlig vær eller snø. Det er ikke en praktisk pels i utgangspunktet, og spesielt ikke for de som liker å være mye ute og som ikke vil bruke mye tid på pels.

Takk for gode innspill. Vi er mye ute. Turer blir i skau eller stier ved skauen...i tillegg er vi en del ute på vinteren, jeg kan sove ute på vinteren også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutes ago, Ulvemamma said:

Finsk lapphund kan være aktuelt...

Samme med eurasier. 

Her er det jo mye pels, men det er greitt. Det er andre ting på listen i HI som er viktigere. Den listen var jo bare skrevet ned i ikke prioritert rekkefølge, av meg som aldri har eid hund før. Nå får jeg ikke redigert innlegget fra telefonen...

Barna skal selvsagt ikke håndtere hunden alene. Heller ikke gå tur alene med den før de er gamle nok for det 

Med bjeffing så skal vel hunden få lov å varsle når det er naturlig for den? Jeg forventer jo at en hund bjeffer litt når den er glad,/leker, eller det ringer på døra...

Kjenner ikke veldig godt til finsk lapphund, men den må nesten være friskere enn eurasier og et bedre valg til lange fjellturer. Vår eurasier er sju år nå og kan gå max en times rolig skogstur uten å bli halt i et eller annet bein. Veldig mange eurasiere har dårlig eksteriør som kan gi problemer. Ofte er de såpass lite aktive at det tilsynelatende går bra... Men ville valgt noe annet om du skal ha en aktiv hund til fjellturer. Mange er veldig smale med dårlig utviklet forbryst, steile skuldre, dårlige vinkler i beina, ikke et funksjonelt eksteriør å fordele vekten på. Det fins så klart unntak, men de er altså unntak. Når jeg ser en eurasier med bra eksteriør og som i tillegg er sosial og logrer til folk blir jeg overraska. 

Vår er ikke blant de dårligste der, men har massevis av helseproblemer selv om han ble frirøntget som unghund. Aktivitetsnivået er også noe å ta hensyn til, om du f.eks. vil ha en hund som har lyst til å jogge med deg eller svømme med deg er andre raser et sikrere valg. Euraiseren er en ung rase, og det er store individforskjeller. Noen er mer interessert i å stå tur enn å gå tur. Rasen har også blitt veldig populær, så det gir rom for ganske ukritisk avl hvor man ikke ville hatt noen problemer med å få solgt valpene uansett kombinasjon. Man må være veldig obs på hva som ligger i linjene til foreldredyrene og annen slekt. Det er en del tilfeller av stoffskiftesykdommer, EPI og skrapmentalitet, for å nevne noe. 

Pelsen er et kapittel for seg, noen eurasiere har rimelig lettstelt pels, mens andre har pels som tover seg og halen blir fort nærmest rastafletter. Vår må børstes og blåses ofte. Og er han ute i regnet må han blåses tørr for å unngå våteksem. Pelsen hans er mer som en våt ullgenser enn en vannavvisende regnjakke. Retrieveren vår derimot tørker omtrent på en time etter en tur i regnet, mens eurasieren kan bruke et døgn på å tørke om han ikke blåses. Jeg kjenner ei med puddel og tenker ofte at den tida hun bruker på klipping, bruker nok jeg (minst!) på børsting, vasking, blåsing, støvsuging og mer støvsuging.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Thea skrev:

Kjenner ikke veldig godt til finsk lapphund, men den må nesten være friskere enn eurasier og et bedre valg til lange fjellturer. Vår eurasier er sju år nå og kan gå max en times rolig skogstur uten å bli halt i et eller annet bein. Veldig mange eurasiere har dårlig eksteriør som kan gi problemer. Ofte er de såpass lite aktive at det tilsynelatende går bra... Men ville valgt noe annet om du skal ha en aktiv hund til fjellturer. Mange er veldig smale med dårlig utviklet forbryst, steile skuldre, dårlige vinkler i beina, ikke et funksjonelt eksteriør å fordele vekten på. Det fins så klart unntak, men de er altså unntak. Når jeg ser en eurasier med bra eksteriør og som i tillegg er sosial og logrer til folk blir jeg overraska. 

Vår er ikke blant de dårligste der, men har massevis av helseproblemer selv om han ble frirøntget som unghund. Aktivitetsnivået er også noe å ta hensyn til, om du f.eks. vil ha en hund som har lyst til å jogge med deg eller svømme med deg er andre raser et sikrere valg. Euraiseren er en ung rase, og det er store individforskjeller. Noen er mer interessert i å stå tur enn å gå tur. Rasen har også blitt veldig populær, så det gir rom for ganske ukritisk avl hvor man ikke ville hatt noen problemer med å få solgt valpene uansett kombinasjon. Man må være veldig obs på hva som ligger i linjene til foreldredyrene og annen slekt. Det er en del tilfeller av stoffskiftesykdommer, EPI og skrapmentalitet, for å nevne noe. 

Pelsen er et kapittel for seg, noen eurasiere har rimelig lettstelt pels, mens andre har pels som tover seg og halen blir fort nærmest rastafletter. Vår må børstes og blåses ofte. Og er han ute i regnet må han blåses tørr for å unngå våteksem. Pelsen hans er mer som en våt ullgenser enn en vannavvisende regnjakke. Retrieveren vår derimot tørker omtrent på en time etter en tur i regnet, mens eurasieren kan bruke et døgn på å tørke om han ikke blåses. Jeg kjenner ei med puddel og tenker ofte at den tida hun bruker på klipping, bruker nok jeg (minst!) på børsting, vasking, blåsing, støvsuging og mer støvsuging.

Tusen takk det var mye nyttig informasjon. Ja, jeg har tenkt på om eurasieren er "ivrig" og energisk nok til fjellturer. Eller en og annen joggetur. Og nå fikk jeg vite litt om helseproblemene også. Så da er kanskje ikke eurasier helt midt i blinken. 

De fjellturene blir jo noen timers marsj år dag,selv om jeg må tilpasse meg hunden såklart. Jeg går sjelden toppturer, det blir mest typ skau/fiskevann, vidder...

Snakket med en eurasier eier som sa ihvertfall hennes var ganske sedat og generelt noe uinteressert i folk og omgivelser. Den var gammel også da. 10 år tror jeg. Samtidig har jeg sett fjellfolk  ha denne rasen med seg..men ja, det er nok individuelle forskjeller da... :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du sett noe på apporterende vannhunder? Feks portugisisk eller spansk? Jeg synes de virker veldig fine. Ganske lett å trene og jeg kjenner flere som lever i familie med katter og små barn. Det er jo litt pelsstell, men til gjengjeld røyter de ikke. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 7/17/2020 at 10:50 AM, jma skrev:

Som dem sier over her så er nok husky vanskelig med katt, i tillegg til at den røyter en del, så den ville jeg iaf slått fra meg. 
 

Jeg ville dratt på en utstilling og eventuelt besøkt oppdrettere av de rasene dere synes virker mest interessante. Er det en rase dere forelsker dere i som passer ganske godt inn i deres familie, så får dere mye bedre inntrykk av rasen ved å besøke og snakke med oppdrettere som har hatt rasen i mange år.

Kan nok hende puddel får klumper i pelsen ja.

Vi har en liten mellompuddel, og den får veldig fort snøklumper i pelsen når vi går tur utenom opptråkka løyper. Sikkert forsterket av at hun er såpass lav, 35-36 cm i mankehøyde. Vi bruker jegerens superdekken, en slags kondomdress for hunder. Det fungerer bra for oss, men vi kan dra tilbake til varmt hus og tine snøklumper nederst på beina og i baken. Ser for meg det vil fungere dårlig på telttur. Ellers tror jeg mellompuddelen kunne passet bra til dine behov. En utholdende tur kompis, alt annet enn jålete, mild og ukomplisert hund, slik jeg opplever den. Vår er glad i barn og andre hunder, har lite lyd og lite jaktinstinkt. Pelsstellet innebærer kliping med maskin og saks hver 6. uke, og litt oftere på poter og snute. Da er hun kortklipt som på bildet. Og det er ikke nødvendig med børsting eller rensing av pels selv etter vill herjing mellom tuene når hun kan slippes utenom båndtvangsperioden. 

_20200719_103544.JPG

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 7/15/2020 at 10:06 AM, Ulvemamma skrev:

Vi skal ha hund! Vi vil bruke tid på å finne riktig rase for oss. Vi vil ikke velge hund basert på hva andre har eller på utseende. . Førstegangseiere. 

Foreløpig liste  med " krav" , ønsker og hva vi kan tilby:

Ikke for stor(bor i rekkehus, med hage). Håndterlig for både meg og barna.(feks Golden retriever er for stort, chihuahua er for lite.) 

Barnevennlig, har 2 barn i barneskolealder. Kan være mye lyd her hjemme. 

Har voksen katt.

Kunne være med på tur/fisketur i skog/mark(ikke så mye toppturer i steinrøys), , ukesturer i fjellet, telttur, bli fort tørr i pelsen etter regn. Tåle vintervær. 

Ikke ha stort behov med mange lange turer hver eneste dag, kunne roe seg fint inne med en kortere luftetur også.

Kunne tåle en vinternatt eller to ute på tur,sove ute. 

Frisk, uten mye kjente sykdommer.

Ingen aggresjon.

Lite "stresset", ikke masete bikkje.

Gjerne lite røyting. 

Helst ikke så voldsomt høylydt.

Ikke ha behov for Jakt/søk, da vi ikke driver med jakt. 

Vi er en del på tur og er aktive. Vil ha en kompis som skal være med oss "overalt", om det er skog, bytur eller biltur.

Glad i barn

Lett å lære opp i hverdagsdisiplin.

Vi har skole og full jobb, så hunden vil være alene fra noen timer på dagen. ca 6-7 t. Sikkert andre ting som er viktig å ta i betraktning også, men dette er foreløpige punkter. 

 

 

Først; tommel opp for at dere vil ta dere tid til å finne riktig rase! :) Alt for mange kjøper hund etter utseende/innfallsmetoden dessverre..

 

Hva mener du med håndterlig for barna? 
 

Barnevennlig er et begrep jeg er skeptisk til..kommer selvsagt helt an på hva man legger i begrepet men hvor barnevennlig en hund er, kommer svært mye an på hvor hundevennlige barna er..

 

Katt. En del vil henge på hvordan katten oppfører seg i forhold til hunden men som andre allerede har nevnt, enkelte raser/ mixer kan nok ha større tilbøyelighet for å se på katten som lovlig vilt.

 

Turer i skog/mark/ teltturer mm. Svært mange raser vil egne seg her men hvis man ser for seg at hunden skal overnatte ute..Så faller mange fra. I insektsesongen ( stikkende insekter) vil mange raser ha altfor dårlig pels til å ha godt av å være fastbundet uten tilsyn . En hund som ligger i ro , kjøles naturlig nok ned fortere enn en i rask bevegelse. Ganske få raser jeg ville vurdert som passende, særdeles på vinterstid. Ser du nevner bli fort tørr i pelsen/ vintervær. Vel, da utgår puddel med en gang.. Puddelpels blir ikke fort tørr, tvert om.. I tillegg kladder pelsen med en gang det ikke er tørr snø og på sommerstid tar den med et varierende utvalg av det som vokser i skogen.. Siden pudler har unormal pels uten underull, er den ikke spesiellt kuldeherdig.  Pudler er herlige hunder med et STORT minus og det er pelsen. Med mindre du er veldig glad i å holde på med hår, så er det slett ikke så lite arbeid med pelsen som mange hevder.

 

Ikke ha stort behov for mange/ lange turer hver dag.   Denne er noe vanskeligere å svare på, siden folk ofte har veldig forskjellig oppfatning om hva som er ‘mange og lange turer’. Er en lang tur 1 time eller 3 timer f.eks? :)   Kort sagt kan man si at de fleste undervurderer hvor mye tur/aktivitet en hund tåler/ trenger.. Det er nok ADSKILLIG flere hunder i Norge som får ALT for lite tur/ aktivitet enn tvert om.. Tur og tur er jo heller ikke nødvendigvis det samme. En times spasertur i kort bånd er ikke like mye som  en time løs i skogen, for å si det slik.

 

Frisk/ uten mange kjente sykdommer. Ja...da er det mange raser som straks bortfaller.. Litt avhengig av hva man legger i frisk selvsagt. Ser lundehund er foreslått her. Omtrent 30% dør/ blir avlivet av mage/tarmrelaterte sykdommer pluss at det finnes annet rusk på rasen. Nå kan man jo selvsagt hevde som ikke helt få raseentusiaster gjør( gjelder absolutt ikke bare lundehund) at rasen er ‘frisk’ i forhold til mange andre raser.. Hva slags relevans det har er meg en gåte, det hjelper da himla lite at rase x og y er ennå sykere?? Egen rase blir da ikke friskere av det? 
 

Ingen aggresjon. Hva legger du i det? Mot mennesker eller andre hunder? 
 

Lite stresset/ masete. Enkelt sagt kan man nok si at raser som brukes som/ opprinnelig ble brukt som gjeterhunder ofte har mye ‘motor’ , det samme med mange brukshund/jakthundraser. Nå finnes det selvsagt unntak , både på rase og individnivå men ønsker man en ‘enkel’ hund, ville jeg ikke anbefalt disse som førstevalg. 
 

Lite røyting... ja..DET kolliderer nok dessverre helt med ønsket om en hund som tørker fort, ikke kladder i snø og som kan ligge ute.. Hunder med naturlig pels ( som f.eks sibirian husky , alaskan malamute o.s.v) har alle den type pels du etterspør MEN de røyter! 
 

Litt vanskelig å si hva du legger i ‘ikke så høylydt’ men enkelt sagt, spisshunder f.eks, har mye lyd og bruker gjerne  stemmen.. 

 

Ikke jakt/ søk. Fornuftig tenkt! ? Altfor mange kjøper raser de ikke har noen som helst tanker om å bruke til det de er avlet for . Gjerne med det resultat at både hund og eier blir frustrerte..

 


 

Lite røyting... ja..DET kolliderer nok dessverre helt med ønsket om en hund som tørker fort, ikke kladder i snø og som kan ligge ute.. Hunder med naturlig pels ( som f.eks sibirian husky , alaskan malamute o.s.v) har alle den type pels du etterspør MEN de røyter! 
 

Litt vanskelig å si hva du legger i ‘ikke så høylydt’ men enkelt sagt, spisshunder f.eks, har mye lyd og bruker gjerne  stemmen.. 

 

 

 

Når det kommer til kompis som skal være med på det meste, veldig mange raser vil passe inn i den betegnelsen men igjen; hva man legg i begrepet ‘aktiv’ vil ofte variere veldig fra person til person.. :) 

 

Glad i barn.. Som allerede nevnt er det en betegnelse jeg er skeptisk til.. Av den grunn at ikke helt få bruker den betegnelsen om hunder som skal finne seg i ‘alt’ fra barn, uten å protestere.  Hvis barna behandler hunden med respekt og ikke som en leke de kan gjøre som de vil med, vil temmelig mange raser passe.

 

Lett å lære hverdagsdisiplin. Igjen et vanskelig begrep, siden det vil avhenge veldig mye av hva man legger i begrepet og hvor flink man er selv. 
 

Flere raser har mye separasjonsangst på linjene, det kan nok være verdt å undersøke, hvis man ser for seg at hunden skal være alene en arbeidsdag.

 

Tilslutt; Å velge rase er vanskelig for det er veldig mye man skal ta i betraktning og dessverre er det mye ‘rusk’ på rasene som ikke kommer frem før etter man har kommet inn i rasemiljøet og får vite at sykdom/problem ditten-datten er ganske vanlig på rasen..

Når du snakker med oppdrettere/ raseentusiaster legg like mye ( om ikke mer..) merke til hva de IKKE sier om rasen.. Det er dessverre veldig vanlig at oppdrettere/raseentusiaster rosemaler sin rase og helt ‘glemmer’ sykdommer/ særegenheter og ting man bør tenke på. Styr unna oppdrettere som har bare  positive ting å si om rasen, seriøse oppdrettere som ønsker det beste for hvalpene/hundene og de nye eierene, forteller deg også om rasens sykdommer og særegenheter. Seriøse oppdrettere siler også kjøpere nøye, de anser deg ikke som egnet kjøper bare fordi du kan betale..


 

Ble dessverre endel dobbelt opp her, ble noe krøll her som jeg ikke får rettet opp ? Beklager det. Tilslutt, lykke til :)

 

 

 

 

Endret av QUEST
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Først; tommel opp for at dere vil ta dere tid til å finne riktig rase! :) Alt for mange kjøper hund etter utseende/innfallsmetoden dessverre..

 

Hva mener du med håndterlig for barna? 

Det er en stund siden jeg skrev den listen og vet jo nå mer. Jeg tenkte vel på størrelsen/styrken. At de skal kunne hjelpe til å holde båndet på tur, at den ikke er større en ungene mine.  Jeg har jo nå lært at barn selvsagt ikke skal gå alene på tur med hunden. 
 

Barnevennlig er et begrep jeg er skeptisk til..kommer selvsagt helt an på hva man legger i begrepet men hvor barnevennlig en hund er, kommer svært mye an på hvor hundevennlige barna er..

Ja, det har jeg også lært nå, i løpet av researchen min ?

Katt. En del vil henge på hvordan katten oppfører seg i forhold til hunden men som andre allerede har nevnt, enkelte raser/ mixer kan nok ha større tilbøyelighet for å se på katten som lovlig vilt.

Tipper katten vil være sint/sur/frese til å begynne med, før den skygger banen og legger seg oppi kurven sin. Den er høyt oppe fra gulvet i et stativ. 

Turer i skog/mark/ teltturer mm. Svært mange raser vil egne seg her men hvis man ser for seg at hunden skal overnatte ute..Så faller mange fra. I insektsesongen ( stikkende insekter) vil mange raser ha altfor dårlig pels til å ha godt av å være fastbundet uten tilsyn . En hund som ligger i ro , kjøles naturlig nok ned fortere enn en i rask bevegelse. Ganske få raser jeg ville vurdert som passende, særdeles på vinterstid. Ser du nevner bli fort tørr i pelsen/ vintervær. Vel, da utgår puddel med en gang.. Puddelpels blir ikke fort tørr, tvert om.. I tillegg kladder pelsen med en gang det ikke er tørr snø og på sommerstid tar den med et varierende utvalg av det som vokser i skogen.. Siden pudler har unormal pels uten underull, er den ikke spesiellt kuldeherdig.  Pudler er herlige hunder med et STORT minus og det er pelsen. Med mindre du er veldig glad i å holde på med hår, så er det slett ikke så lite arbeid med pelsen som mange hevder.

Ja, puddel ble vurdert, de var jo midt i blinken med alt annet... men pelsen og alt arbeidet med den gjorde at vi desverre strøk den av listen. Da støvsuger jeg heller. 

Ikke ha stort behov for mange/ lange turer hver dag.   Denne er noe vanskeligere å svare på, siden folk ofte har veldig forskjellig oppfatning om hva som er ‘mange og lange turer’. Er en lang tur 1 time eller 3 timer f.eks? :)   Kort sagt kan man si at de fleste undervurderer hvor mye tur/aktivitet en hund tåler/ trenger.. Det er nok ADSKILLIG flere hunder i Norge som får ALT for lite tur/ aktivitet enn tvert om.. Tur og tur er jo heller ikke nødvendigvis det samme. En times spasertur i kort bånd er ikke like mye som  en time løs i skogen, for å si det slik.

Ja, hva mener jeg her... Jeg går jo ikke i skauen hver eneste dag. NOen dager så blir det en times tur i nærmiljøet, eller en time  i lysløypa mens ungene trener fotball.  I helgene så blir det lengre turer, med rastepauser og sekk på ryggen. 

Frisk/ uten mange kjente sykdommer. Ja...da er det mange raser som straks bortfaller.. Litt avhengig av hva man legger i frisk selvsagt. Ser lundehund er foreslått her. Omtrent 30% dør/ blir avlivet av mage/tarmrelaterte sykdommer pluss at det finnes annet rusk på rasen. Nå kan man jo selvsagt hevde som ikke helt få raseentusiaster gjør( gjelder absolutt ikke bare lundehund) at rasen er ‘frisk’ i forhold til mange andre raser.. Hva slags relevans det har er meg en gåte, det hjelper da himla lite at rase x og y er ennå sykere?? Egen rase blir da ikke friskere av det? 
 Ja, desverre er lundehund også borte fra listen min nå, pga den sykdommen.  

Ingen aggresjon. Hva legger du i det? Mot mennesker eller andre hunder? 
Ja, mot mennesker og hunder..men det er jo selvsagt treningen den får, aktivisering osv som spiller inn her, hvor den kommer fra.. 

Lite stresset/ masete. Enkelt sagt kan man nok si at raser som brukes som/ opprinnelig ble brukt som gjeterhunder ofte har mye ‘motor’ , det samme med mange brukshund/jakthundraser. Nå finnes det selvsagt unntak , både på rase og individnivå men ønsker man en ‘enkel’ hund, ville jeg ikke anbefalt disse som førstevalg. 
 

Lite røyting... ja..DET kolliderer nok dessverre helt med ønsket om en hund som tørker fort, ikke kladder i snø og som kan ligge ute.. Hunder med naturlig pels ( som f.eks sibirian husky , alaskan malamute o.s.v) har alle den type pels du etterspør MEN de røyter! 
Ja, røyting blir det. Det har jeg innfunnet meg med! .-)

Litt vanskelig å si hva du legger i ‘ikke så høylydt’ men enkelt sagt, spisshunder f.eks, har mye lyd og bruker gjerne  stemmen.. 

Ja, dette har jeg også innfunnet meg med ? at det blir litt lyd, så må en jo trene på ting så hunden ikke bjeffer av engstelse eller frustrasjon, feks hjemme alene .  Tenkte mest på hunder som står å gjør hele dagen...men såklart han den få bjeffe når den er glad, det ringer på døra ... 

Ikke jakt/ søk. Fornuftig tenkt! ? Altfor mange kjøper raser de ikke har noen som helst tanker om å bruke til det de er avlet for . Gjerne med det resultat at både hund og eier blir frustrerte..

Har svart innimellom teksten din.

Takk for mange innspill som fikk meg til å tenke. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Ulvemamma skrev:

Har svart innimellom teksten din.

Takk for mange innspill som fikk meg til å tenke. 

La til endel etterpå , vet ikke om du så det?  :) 
 

Nei, barn bør ikke gå tur med hunden alene, uansett størrelse på egen hund. Av hensyn til både barn og hund .

Når det gjelder katten er fristelsen til å jakte på katten mye større, hvis katten er av den typen som satser på å springe forbi/ fra hunden. Ser på egne katter at den som er ‘cool’ og går sakte forbi hundene /ikke flytter seg, ikke er spennende som ‘jaktobjekt’ mens de andre som satser på å løpe forbi/ unna er straks mer fristende..

 

Ja personlig så tenker jeg at støvsuging er undervurdert som pelsarbeid..☺️ Har begge sortene( røyte og røytefri pels) og det er betraktelig mer arbeid med røytefri pels etter mitt syn. 
 

Ut fra det du skriver høres det ut som et vanlig aktivitetsniva om man kan si noe slikt ? Styr unna utpregede gjeter/ brukshundraser dog. 
 

Når det gjelder aggresjon mot andre hunder.. Vær obs på.at det ikke bare er å sosialisere bort hundeaggresjon på raser som er disponert for det, uansett hva mange hevder.. En hundeaggressiv hund er ikke noen trivelig familiehund, uansett hvor barnevennlig den enn må være.. En slik hund legger veldig mange begrensninger på hundeholdet.

Endret av QUEST
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

La til endel etterpå , vet ikke om du så det?  :) 
 

Nei, barn bør ikke gå tur med hunden alene, uansett størrelse på egen hund. Av hensyn til både barn og hund .

Når det gjelder katten er fristelsen til å jakte på katten mye større, hvis katten er av den typen som satser på å springe forbi/ fra hunden. Ser på egne katter at den som er ‘cool’ og går sakte forbi hundene /ikke flytter seg, ikke er spennende som ‘jaktobjekt’ mens de andre som satser på å løpe forbi/ unna er straks mer fristende..

 

Ja personlig så tenker jeg at støvsuging er undervurdert som pelsarbeid..☺️ Har begge sortene( røyte og røytefri pels) og det er betraktelig mer arbeid med røytefri pels etter mitt syn. 
 

Ut fra det du skriver høres det ut som et vanlig aktivitetsniva om man kan si noe slikt ? Styr unna utpregede gjeter/ brukshundraser dog. 

Jeg tenker jeg er mye bedre til å støvsuge enn til å være puddelfrisør! .-)

Ja, skal styre unna de mest aktive rasene. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Vekker denne tråden til liv igjen, siden vi nå har ventet et god stund på valp(lapphund). Jeg er ikke utålmodig, jeg er villig til å vente på riktig valp. Nå har de to oppdretterne jeg har hatt kontakt med hatt to "tomme" parringer(ikke blitt drektig), og en parring som ga 3 valper, der de skulle ha valpene selv...

Jeg har derfor vurdert andre hunderaser som kan passe for oss. Den japanske Shiba Inu ser ut til å treffe oss ganske godt. Leser den kan være mer stri, litt "som en katt", men likevel vennlig og lærevillig. 

I tillegg tar jeg en revurdering av de rasene vi tidligere har vært innom. 

Noen som har erfaringer med Shiba Inu? Hva ligger de på i pris? Ventetid?  

Endret av Ulvemamma
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan lese mye om shiba her på forumet, særlig i innleggene til @SandyEyeCandy, som vel ikke er aktiv lengre.

Men jeg vet ikke helt om det er et godt alternativ for dere, da ville jeg nok heller sett på svensk lapphund, eller puddel som ble vurdert lengre opp her. Shibaen er nok lettlært på sine premisser, men ikke nødvendigvis på det du vil de skal lære. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, simira skrev:

Du kan lese mye om shiba her på forumet, særlig i innleggene til @SandyEyeCandy, som vel ikke er aktiv lengre.

Men jeg vet ikke helt om det er et godt alternativ for dere, da ville jeg nok heller sett på svensk lapphund, eller puddel som ble vurdert lengre opp her. Shibaen er nok lettlært på sine premisser, men ikke nødvendigvis på det du vil de skal lære. ;)

Takk, høres ut som ungene mine ? og katta.  

 

  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 11/20/2020 at 12:48 PM, Ulvemamma skrev:

Vekker denne tråden til liv igjen, siden vi nå har ventet et god stund på valp(lapphund). Jeg er ikke utålmodig, jeg er villig til å vente på riktig valp. Nå har de to oppdretterne jeg har hatt kontakt med hatt to "tomme" parringer(ikke blitt drektig), og en parring som ga 3 valper, der de skulle ha valpene selv...

Jeg har derfor vurdert andre hunderaser som kan passe for oss. Den japanske Shiba Inu ser ut til å treffe oss ganske godt. Leser den kan være mer stri, litt "som en katt", men likevel vennlig og lærevillig. 

I tillegg tar jeg en revurdering av de rasene vi tidligere har vært innom. 

Noen som har erfaringer med Shiba Inu? Hva ligger de på i pris? Ventetid?  

 Endel samkjønnsaggressjon på Shibaen er mitt inntrykk, så det er ikke den rette rasen om man vil ha en hund som går overens med andre. Og det er ikke en rase jeg ville beskrevet som lettlært, de er vel heller en av rasene som holder til i andre enden av spekteret, de er sta og selvstendige med en hel del egne meninger om ting slik jeg oppfatter dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil igjen foreslå buhund :) Eller eventuelt lundehund? Eller kanskje en prosjekthund fra lundehundprosjektet? Det er krysninger mellom lundehunder og enten buhund, islandsk fårehund eller norbottenspets. 

 

Shibaer er veeldig sære... Ville ikke valgt de som en typisk familiehund. De er vakre, men virkelig for spesielt interesserte. Og jeg har ikke inntrykk av at de går godt sammen med andre hunder. 

Endret av Orca
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ikke en retriever? De klaffer på alt du nevner, unntatt røyting og størrelse. Men utenom det, så er det jo full klaff! Vil du ha vennlig og lærevillig, så er retriever et godt valg. Jeg har en Labrador på 8 år, og nå også en valp på 4 mnd. Jeg har også tidligere anbefalt min rase til andre, men ikke til folk de ikke passer for. Hos deg tror jeg en retriever hadde passet veldig godt inn!

Jeg har også en Cane Corso på 12 år, og har hatt to schæfere tidligere. Så jeg har gått fra vakt/vokt til en mer omgjengelig rase. Jeg ville ikke ha spisshundraser pga at de bjeffer mye, og ikke er så lettlærte. 

Golden og Labrador er lettlærte, de har lite/ingen aggresjon (hverken mot folk eller andre hunder), de er ikke territorielle, de kan være med på alle turer uten at pels blir et problem (Labrador), de holder seg i nærheten når de er løse på tur. de kan fint være med på overnatting ute. De stortrives med vinter, og tåler kulde. Om sommeren elsker de å svømme, og være med på turer som eller i året. De er så allsidige, det er det beste med retrieverne. Men de krever jo aktivitet fra eier. De må ha trening, tur og hjernetrim. 

Tidligere så syntes jeg at retrievere var kjedelige, særlig Labradorer. Det har jeg fått et annet syn på. De er morsomme, jeg ler hver dag av hva de gjør, og jeg blir sjarmert hver eneste dag av de.  De har masse humor og personlighet.

Det var derfor vi fikk en ny Labrador nå. Når vi skulle ha valp nå, så kunne vi ikke se for oss en rase som vi ville være mer fornøyd med enn denne. Så da ble det en ny labbevalp. Jeg hadde tenkt på flere mindre raser, men endte opp med at Labradoren fortsatt var den som passer oss best. Selv om han blir stor og vil røyte mye, så vil jeg heller ha det enn en annen rase som jeg kanskje ikke blir like fornøyd med. 

Vi valgte først Labrador fordi den rasen passet best inn i vårt liv, og sammen med den hunden vi hadde fra før. Det var ikke sånn at vi VILLE ha labrador (for det var egentlig NEI), men det var den som passet best i forhold til hva vi ønsket av hunden når det gjaldt instinkter, og personlighet, samt lite pelsstell, og kunne gå lange turer. Og allsidighet, og lite problematikk i forhold til andre hunder, folk, og lite territorial.

Så nå har jeg to Labradorer, og kan vanskelig se for meg en annen rase som passer bedre. Jeg liker at de er lettlærte, og jeg liker at de ikke stresser, og at de ikke bjeffer. Jeg liker at de er rolige inne, og aktive ute, og jeg liker at de er så allsidige som de er. Og at det er helt greit å ta de med på alt uten å måtte tenke på hva som kan skje hvis hunden ser ditt og datt. Det må jeg tenke på med min Cane Corso på 12 år. 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 7/17/2020 at 11:03 AM, Orca said:

Hva med buhund? De har pels som tåler all slags vær, grei størrelse, og helt herlig temperament, sosiale og vennlige. Ulempene slik jeg ser det er at de kan bjeffe en del, og at de ikke nødvendigvis kan gå løse. En venninne har en som aldri kan være løs pga ekstremt jaktinstinkt, men ellers er hun en fantastisk herlig hund. Hun sliter med utagering på sykler og andre hunder, men vet vet ikke om det er rasetypisk, jeg tror egentlig ikke det. Hun er eller verdens søteste og mest kosete hunden. Veldig snill med andre hunder. Det er også et par i hudneklubben jeg trener i, en dame som har to stykker hun trener både lydigeht og rallylydighet med, og de virker morsomme og trenbare! Tenker siden du nevnte shiba. De er ganske like i størrelse som shiba, bare overhodet ikke så sære som shibaer er. Ville i allefall sjekket ut rasen :) Aner ikke hvordan de er med katt, men det går det sikkert an å spørre eierne om.

Jeg og tenkte buhund! Føler den passer perfekt :D

De har god pels, tåler vinter bra, krever ikke alt for mye mosjon, har noe jaktinstinkt, men jeg oppfatter de som en mer lett trent hund som kan læres å være løs på tur vs mange av de andre gruppe 5 hundene. Ikke er den for stor og ikke for liten. Det blir en del røyting da, men de røyter stort sett bare i sesonger. Hvis du vil ha en hund som har pels som tåler kulde, så må du nesten tåle røyting og. Så her er det om å velge hva som er viktigst for deg. En hund med en naturlig pels som tåler kulden og en natt ute, eller en hund som røyter lite?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Buhund er etter min mening ikke veldig lettlært, selv om det er en forholdsvis enkel hund. I forhold til trådstarters ønsker så røyter den også ganske mye, og kan ha en del lyd. Litt avhengig av hvor viktige de to punktene er synes jeg ikke det er en veldig god match?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, simira said:

Buhund er etter min mening ikke veldig lettlært, selv om det er en forholdsvis enkel hund. I forhold til trådstarters ønsker så røyter den også ganske mye, og kan ha en del lyd. Litt avhengig av hvor viktige de to punktene er synes jeg ikke det er en veldig god match?

Min erfaring er at de er ekstremt glad i sin egen stemme ja, det er jo tross alt en spisshund...

De få individene jeg kjenner er ikke spesielt trivelig mot andre hunder heller, men hvor rasetypisk det er aner jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...