Gå til innhold
Hundesonen.no

Mellomstor turkompis/familiehund, førstegangs


Recommended Posts

Skrevet
På 11/30/2020 at 1:54 PM, simira skrev:

Buhund er etter min mening ikke veldig lettlært, selv om det er en forholdsvis enkel hund. I forhold til trådstarters ønsker så røyter den også ganske mye, og kan ha en del lyd. Litt avhengig av hvor viktige de to punktene er synes jeg ikke det er en veldig god match?

 

På 11/30/2020 at 2:08 PM, Wilhelmina skrev:

Min erfaring er at de er ekstremt glad i sin egen stemme ja, det er jo tross alt en spisshund...

De få individene jeg kjenner er ikke spesielt trivelig mot andre hunder heller, men hvor rasetypisk det er aner jeg ikke.

Sånn i forhold til shiba tenkte jeg, så tror jeg i allefall buhund er et bedre valg med tanke på trenbarhet :) Siden de vurderte shiba liksom. Men ja, de har en del lyd, og røyter. 

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Anbefaler deg å sette deg godt inn i pelsstell og utfordringene pelsen kommer til å gi dere når dere ser på pelsstellhunder som f. eks. puddel. Man må være innstilt på å legge ned en del tid og arbeid

Jeg også tenkte mellompuddel. Dem er jo sporty, ganske lettlærte, røyter ikke, hendig størrelse. 

La til endel etterpå , vet ikke om du så det?      Nei, barn bør ikke gå tur med hunden alene, uansett størrelse på egen hund. Av hensyn til både barn og hund . Når det gjelder katten er f

Posted Images

  • 2 months later...
Skrevet

Hvis dere først kikker på pelshunder i den øvre skalaen kan jeg selvsagt anbefale bearded collie. En dumsnill, livsglad hippie av en hund. Litt sans for humor må man ha for å ha beardis. Og de er såpass sosiale at de deltar på alt en familie foretar seg. Men, velger man å ha lang utstillingspels, så blir det mye snøballer, strøsand og lyng i pelsen. Dette gjelder flere pelsraser. Min beardis har jeg fortsatt ikke sett fryse. Er han nybarbert får han på seg ett dekken. Men pelsen blir sånn passe bamselook innen kort tid.

Av de litt mindre mellomstore hundene har du feks engelsk cocker spaniel. Bare vær obs på ressursforsvar. Jeg har skjønt at det er mindre problemer med det i rasen nå. Jeg har møtt flere fine representerer for rasen i fargen blue roan. Jeg har selv hatt en sort en som overhodet passet som familiehund pga høyt ressursforsvar. Dette var på begynnelsen av 00 tallet. Nå i senere tid har jeg møtt mange veldig greie tofargede cockere.

Tibetansk terrier har en del pels, noen kan være litt sære av de få jeg har møtt. fin størrelse. Obs på snøballer og slikt her også. 

Jeg har lite erfaring med spisshunder. Men har møtt noen herlige finsk lapphunder. De har litt lyd som spisshunder flest. Andre spisshunder er japansk spisshund og keeshound. Jeg har aldri møtt noen av dem på ekte. 

En pelsrase som er noe mindre en beardis er schapendoes. Litt høyere energi- og lydnivå ofte. Men veldige glade og sprettene de jeg har møtt. 

 

 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...