Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase skal man velge? Kom med forslag..


FredrikF
 Share

Recommended Posts

Jeg spør her i håp om å få litt hjelp/innspill til hvilken rase vi bør kikke på. 

Vi er en familie på 4, (far 34, mor 35, barn 5&9år) + katt 5år. Vi har aldri før hatt hund, men jeg (far) er vokst opp med hund. 

Tiden passer for hund, både jobb og privat, så letingen etter den perfekte rasen er igang. 
Ønsket er en mellomstor hund, litt sånn som Jack russel, cocker spaniel el. Størrelsen er fin der fordi den tar ikke så mye plass i bil og på tur. Vi skal ha en hund som kan være med oss på tur i alle årstider, både snaufjell og sko, sommer og vinter, fotballcup og bading. I uke dagene skal den kunne trenes opp til å være noe alene hjemme, med være med mye på jobb da det er andre hunder der. 
Jeg ønsker en hund som man kan ha gående rundt uten bånd å ikke være redd for at skal stikke av, selvfølgelig skal båndtvang følges, men i sommer lånte vi en beagle, det var bånd hund. 
Har som sagt kikket mye på Jack, men også DSG og Podengo, men er dette familie hunder til å ha med på tur? Møtte en samojed? i helgen, den bare gravde seg ned i snøen å hadde det helt topp, det gjør ikke en DSG. 

Hvilken rase ville dere her inne anbefalt til en familie som ønsker seg en hund som kan passe litt til alt? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En dsg kan nok passe fint. Den er litt mykere enn jack russel, selv om dere uansett må være nøye på oppdretter at de har stødige, trygge hunder. Det kan være en del jakt i dsg, og selv om de fleste holder seg i nærheten så er det vanskelig å få god nok innkalling på dem til at de kan gå løse "overalt".

Hvis dere vil ha hunder som lettere holder seg i nærheten er det nok bedre å se på selskapshunder, gjeterhunder eller jakthundtyper som er avlet for å samarbeide med fører. Cocker spaniel er jo et klassisk eksempel, og jeg synes rasen har blitt mye bedre de siste årene. Det er en del pelsstell, og om vinteren må de ofte kles på for å unngå snøballer i pelsen. Men veldig fine familiehunder som godt kan passe til det du beskriver.

Om dere tåler litt bjeffing så kan kanskje sheltie (shetland sheepdog) eller finsk lapphund være gode alternativer? Sheltien er mer førerorientert og lettere å trene, mens lapphunden kanskje er litt mer robust, men også mer selvstendig.

Noen andre enkle familiehunder er bichon frisé/havanaise. Cavalier er også fine, men mye sykdom så da ville jeg nok heller valgt cocker eller springer spaniel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har omtrent samme ønskeliste som dere når det kommer til hund. I tillegg til rasene du nevner har vi kikket nærmere på puddel, cavalier og welsh terrier. Har nå dvergschnauzer og de kan også passe godt til listen deres. Mange andre  terrier som Norfolk og Cairn kan kanskje også være aktuelle? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, puddel burde selvfølgelig vært med. Når det gjelder terriere og schnauzere så har de ofte en del jakt, og er ikke nødvendigvis så enkle å ha løse. De er også ofte vanskeligere/særere å trene generelt sett. Om man liker typen og er klar for det så absolutt, men ikke noe om man vil "safe" på enkel familiehund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere en hundeklubb i nærheten dere kan ta kontakt med? Der vil dere få muligheten til og kanskje møte opp, og snakke med forskjellige hundeeiere, De lokale dyrlegekontorene kan kanskje også sette opp en samtale om dere spør? ?

 

Det er jo viktig og finne ut hva dere vil ha i en hund, vil dere ha en hund som er lagd for og jobbe eller vil dere ha en hund som tar livet litt mer med ro? Stor og liten, mye eller lite pelsstell ?

Samme med om man ønsker og ha en hund som kan være løs, så er det jo veldig individuelt, og det kan jo ofte kreve endel jobb med hunden, samme når den skal være med på ting, så må det jo vennes til ?

Jeg er jo veldig glad i korthåret Collie, de er allsidige og blir gjerne med på tur, samtidig som de kan ta det rolig. Våre blir gjerne med på alt, og to av dem elsker mennesker og barn over alt på jord, mens den siste helst ikke vil ha noe med mennesker og barn og gjøre annet enn oss i huset. ? 

 

Jo flere raser du oppsøker/hilser på, jo fler muligheter vil du se på hva du liker og ikke, om dere er i nærheten av Bodø må dere gjerne komme innom og hilse på våre Kortiser. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/12/2019 at 8:45 AM, Avani skrev:

Jeg tenker at en Nuffe(Newfoundlandshund) eller Landseer kan være midt i blinken, robuste rolige hunder. Kan for det meste gå løse og vil jeg tro.

Expand  

Uh, du leste det med størrelseskravet, ikke sant? Hvis ikke er det jo en god del flere aktuelle raser ja. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
  • 1 month later...

Takk for gode svar alle sammen! 
Desember, jul og mye jobb fikk meg til å glemme å følge opp tilbakemeldinger her, men kan nå melde at det blir Podengo ? Minste typen i kort/glatthåret versjon! Nå er det bare å finne navn, noe som har visst seg å være vanskeligere enn å finne navn til barna våre ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/10/2019 at 9:00 PM, simira skrev:

Ja, puddel burde selvfølgelig vært med. Når det gjelder terriere og schnauzere så har de ofte en del jakt, og er ikke nødvendigvis så enkle å ha løse. De er også ofte vanskeligere/særere å trene generelt sett. Om man liker typen og er klar for det så absolutt, men ikke noe om man vil "safe" på enkel familiehund.

Expand  

Tror nok at terriere har mer jakt enn schnauzer generelt sett, selvom instinkter hos hund er veldig individuelt. Schnauzeren min har stukket av en eneste gang på 6,5år. Holder seg alltid i nærheten, veldig grei hund å ha løs. Det er ikke en hund jeg vil anbefale om man ikke tåler bjeffing, vokting og pelsstell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/25/2020 at 11:51 PM, Seibbo skrev:

Så spennende! Hvilket oppdrett kommer den fra? Tispe eller hannhund? ?

Expand  

Hannhund fra Elisabeth Lærum, Kennel Lulubelle i Andebu ? Var i kontakt med andre også, men bor i Tønsberg så det føltes veldig riktig å velge fra henne for å kunne ha muligheten til å få ta litt del i valpe tiden ? Foreldrene er flotte hunder så vi gleder oss veldig til reisen videre! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...