Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, håpe noen her kanskje har noen lure innspill å komme med på dette området.

Som noen sikkert vet allerede så har jeg en whippet hannhund på nå snart 3 år (?). Vi flyttet nylig inn i nytt kollektiv med noen kjempetrivelige jenter og en schæfer. Nå legger jeg altså så utrolig godt merke til hvor uforskammet hunden min faktisk er; han mangler totalt respekt for et "NEI" sammenlignet med andre hunder. Det har blitt så mye mer tydelig nå bare, siden jentene som bor her har vært vante med en hund som har respekt for et "nei", og som lar ting være i fred det meste av tiden. Nå er jo min whippet, så en helt annen type hund, men jeg tror likevel han er uforskammet i forhold til hva han har potensiale til mtp oppførsel.

Han stjeler rett foran ansiktet på oss, står på hodet i søpla selv om han vet GODT at det ikke er greit, hopper opp på diverse benker/bord med forbeina, snapper med seg alt spiselig som er i passelig høyde for han, går inn på rommene til de andre jeg bor med og forsyner seg dersom han ser muligheten... Det har ikke vært et problem før siden vi som bodde med han hadde kjent han siden han var liten valp, og var flinke til å sette ting ute av rekkevidde av vane. Selv om han vet at det ikke er lov så gidder han ikke å slutte før vi fysisk kommer nær han, for han har null respekt for streng stemme. Jeg har en sterk mistanke om at det ikke er fordi han ikke forstår, det er fordi han ikke bryr seg. Litt samme oppførsel som en katt, på mange måter. Er det noe man får gjort med sånt?? Jeg vet at det ligger i whippetens natur og ha en litt katteaktig adferd, men jeg nekter å tro at alle whippeter er så forbanna frekke som denne her ?

I tillegg så har han nå funnet sin Gud i schæfer-eieren (og schæferen selv, for den saks skyld). Alt hun tar i blir til gull, og alt godis hun tilbyr spises opp med den største entusiasme. Han gjør hva som helst for ballen hun holder, og han er blitt "bror" til, og tydelig inspirert av, hennes schæfer. Fokuset og arbeidsviljen er helt fantastisk, og han får til masse nytt hele veien med henne. Problemet er at han absolutt ikke har samme drive for meg som han har for henne. Det er som om han blir halvt schæfer selv når han er rundt henne, mens meg gidder han bare å trene med når det passer han.

For meg så føles det litt som om disse to tingene henger sammen på en måte.. Han mangler respekt for meg som "leder" og han mangler driv for å jobbe skikkelig for meg på noe vis. Jeg ser jo at han kan med hun jeg bor med, så her er det hvertfall ikke rasen som er problemet. Hvordan kan jeg få jobbet opp samme motivasjon for samarbeid med meg som han har med henne? Hun gjør garantert masse riktig som jeg bare ikke er klar over, men jeg trenger noen konkrete tips for det ligger visst ikke helt naturlig for meg å motivere hunden på samme måte.

Har noen gode råd eller forslag til noe vi kan prøve for å få endret på ting så tar vi imot med takk!

Skrevet

Altså, jeg ville først pakket vekk "respekt" og "leder" og sett på dette med nye øyne. 

Ja, han bryr seg ikke om du sier nei, fordi vinningen er større enn "straffen". Dessverre kan det være veldig vanskelig å få hunder til å slutte å stjele, fordi det har vist seg at det funker. Så enten må du fjerne det som stjeles kan, eller fjerne hunden. 

Og angående arbeidslysten med deg, ja, det er ofte nytt og gøy og spennende med nye mennesker, til og med det kjedelige tørrforet blir gøy å jobbe for. Derfor ville jeg tatt og bygget opp samarbeidet igjen, med å trene på enkle ting, med nye godbiter og variere mye. Korte gøye økter. Slik at du blir gøy!

Skrevet
16 minutes ago, yoloomg said:

Altså, jeg ville først pakket vekk "respekt" og "leder" og sett på dette med nye øyne. 

Ja, han bryr seg ikke om du sier nei, fordi vinningen er større enn "straffen". Dessverre kan det være veldig vanskelig å få hunder til å slutte å stjele, fordi det har vist seg at det funker. Så enten må du fjerne det som stjeles kan, eller fjerne hunden. 

Og angående arbeidslysten med deg, ja, det er ofte nytt og gøy og spennende med nye mennesker, til og med det kjedelige tørrforet blir gøy å jobbe for. Derfor ville jeg tatt og bygget opp samarbeidet igjen, med å trene på enkle ting, med nye godbiter og variere mye. Korte gøye økter. Slik at du blir gøy!

Jeg vet at mange ikke liker ordet "respekt" når det er snakk om hund siden det har ligget mye negative ladninger i det, men her mener jeg jo at det er nettopp det han mangler? Han respekterer absolutt ikke det å få beskjed om at noe ikke er lov, noe som jo til og med kan være farlig dersom det han får tak i er giftig for han. Og som sagt, jeg er rimelig sikker på at han skjønner meningen, han bare gir f i det. Men ja, jeg lurer på om det er noen som har noen konkrete forslag til hvordan man kan håndheve grenser på en måte som gjør at hunden faktisk forholder seg til de. 

Som sagt så har vi alltid hatt det ryddig tidligere sånn at han ikke har fått stjelt, så det at han har lært det pga at det funker har jeg ikke helt troen på. Han har jo begynt med det av seg selv, mens schæferen vi bor med aldri har gjort noe sånt, så det ligger jo bare i personligheten hans. Men det bør jo være mulig å få han til å skjønne at det faktisk ikke er greit uansett? Hvertfall når han er frekk nok til å stjele mat rett foran øynene på folk. Når han er alene så er han på rommet mitt, så han har ikke muligheten til å forsterke denne stjelinga når jeg ikke er hjemme.

Skrevet
1 time siden, Lerkefuglen skrev:

Jeg vet at mange ikke liker ordet "respekt" når det er snakk om hund siden det har ligget mye negative ladninger i det, men her mener jeg jo at det er nettopp det han mangler? Han respekterer absolutt ikke det å få beskjed om at noe ikke er lov, noe som jo til og med kan være farlig dersom det han får tak i er giftig for han. Og som sagt, jeg er rimelig sikker på at han skjønner meningen, han bare gir f i det. Men ja, jeg lurer på om det er noen som har noen konkrete forslag til hvordan man kan håndheve grenser på en måte som gjør at hunden faktisk forholder seg til de. 

Som sagt så har vi alltid hatt det ryddig tidligere sånn at han ikke har fått stjelt, så det at han har lært det pga at det funker har jeg ikke helt troen på. Han har jo begynt med det av seg selv, mens schæferen vi bor med aldri har gjort noe sånt, så det ligger jo bare i personligheten hans. Men det bør jo være mulig å få han til å skjønne at det faktisk ikke er greit uansett? Hvertfall når han er frekk nok til å stjele mat rett foran øynene på folk. Når han er alene så er han på rommet mitt, så han har ikke muligheten til å forsterke denne stjelinga når jeg ikke er hjemme.

Angående "respekt"; det er jo en grunn til at hunden ikke "respekterer" deg.  Husk på at atferd endrer seg pga konsekvensene.  Og her det åpenbart at du ønsker å endre hundens atferden ikke sant.  Da har du to alternativer, hunden utfører atferder enten for å oppnå noe, eller for å unngå noe. Er konsekvensene positive for hunden, vil det øke sannsynligheten for at hunden gjentar atferden, og motsatt, hvis konsekvensene er negative for hunden, minsker det sjansene for at hunden gjentar atferden.  Så tilbake til deg og hundens manglende "respekt".  Når hunden gjør noe du ikke liker, gir du den noen negative konsekvenser for uønsket atferd?  Hunden må også lære at det finnes negative konsekvenser fra eier når den gjør noe du ikke vil.  

Skrevet

Jeg har en whippet på 12 år, han har vært frekk som fa.. siden jeg fikk han. Lysten på mat er såpass sterk at jeg ikke har fått fjernet det med straff, så jeg måtte pent lære meg å rydde..

Ang treningen; hva om du ber noen filme deg og hunden under ei treningsøkt og deretter kan du sammenligne din stemme, kroppspråk og væremåte med denne personen han samarbeider så godt med? Nøyaktig hva er det han responderer så godt på? 

Skrevet

Hva med typ sladretrening? Hver gang hunden ser på kjøkkenbenken så drysser du mange godbiter på gulvet. Kanskje du kan få den til se på deg hver gang den tenkte å stjele mat og da kan du la det hagle godbiter.

Skrevet
16 timer siden, Lerkefuglen skrev:

Jeg vet at mange ikke liker ordet "respekt" når det er snakk om hund siden det har ligget mye negative ladninger i det, men her mener jeg jo at det er nettopp det han mangler? Han respekterer absolutt ikke det å få beskjed om at noe ikke er lov, noe som jo til og med kan være farlig dersom det han får tak i er giftig for han. Og som sagt, jeg er rimelig sikker på at han skjønner meningen, han bare gir f i det. Men ja, jeg lurer på om det er noen som har noen konkrete forslag til hvordan man kan håndheve grenser på en måte som gjør at hunden faktisk forholder seg til de. 

Som sagt så har vi alltid hatt det ryddig tidligere sånn at han ikke har fått stjelt, så det at han har lært det pga at det funker har jeg ikke helt troen på. Han har jo begynt med det av seg selv, mens schæferen vi bor med aldri har gjort noe sånt, så det ligger jo bare i personligheten hans. Men det bør jo være mulig å få han til å skjønne at det faktisk ikke er greit uansett? Hvertfall når han er frekk nok til å stjele mat rett foran øynene på folk. Når han er alene så er han på rommet mitt, så han har ikke muligheten til å forsterke denne stjelinga når jeg ikke er hjemme.

Nei han mangler ikke respekt, hunder vet ikke hva respekt er. De ser stort sett bare på konsekvensene av det de gjør og personene forbundet med det. Belønningen for å stjele er så mye større og gøyere og bedre enn at du sier "NEI", derfor bryr hunden seg ikke. Så det som kan virke er også det som jeg ikke vil anbefale, la straffen være "verre" enn belønningen. Altså, du kan ta hunden din skikkelig hardt i det den stjeler og se om den vil stjele igjen. Problemet med dette er 1) du ødelegger forholdet dere i mellom, du blir enda kjipere for iblant straffer du 2) det kan virke når du ser på og følger med men meg en gang du snur deg så stjeler den. 

Ja, han kan jo ha funnet ut selv at det lukter mat og mat er godt så da spiser vi det. Og HVER gang han får stjelt så forsterkes det. 

  • Like 1
Skrevet (endret)
Just now, yoloomg said:

Problemet med dette er 1) du ødelegger forholdet dere i mellom, du blir enda kjipere for iblant straffer du 2) det kan virke når du ser på og følger med men meg en gang du snur deg så stjeler den.

Og 3) Ofte viser det seg at hunder over tid habitueres på straff, så du risikerer å gradvis måtte øke intensiteten på straffen for å få ønsket effekt. Noe som selvsagt ikke er greit, eller lovlig for den saks skyld.

Endret av Wilhelmina
  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Og 3) Ofte viser det seg at hunder over tid habitueres på straff, så du risikerer å gradvis måtte øke intensiteten på straffen for å få ønsket effekt. Noe som selvsagt ikke er greit, eller lovlig for den saks skyld.

Takk, dette kom jeg ikke på i farta, men det er jo egentlig det som er noe av det viktige. 

Skrevet
18 hours ago, spot said:

Angående "respekt"; det er jo en grunn til at hunden ikke "respekterer" deg.  Husk på at atferd endrer seg pga konsekvensene.  Og her det åpenbart at du ønsker å endre hundens atferden ikke sant.  Da har du to alternativer, hunden utfører atferder enten for å oppnå noe, eller for å unngå noe. Er konsekvensene positive for hunden, vil det øke sannsynligheten for at hunden gjentar atferden, og motsatt, hvis konsekvensene er negative for hunden, minsker det sjansene for at hunden gjentar atferden.  Så tilbake til deg og hundens manglende "respekt".  Når hunden gjør noe du ikke liker, gir du den noen negative konsekvenser for uønsket atferd?  Hunden må også lære at det finnes negative konsekvenser fra eier når den gjør noe du ikke vil.  

Han får jo negative konsekvenser som i kjeft og beskjed om at det ikke er greit, men han tar ikke det så tungt kan man si. Så da lurer jeg på hva man gir som konsekvens til en hund som egentlig ikke bryr seg noe særlig om at han får kjeft. Det eneste jeg egentlig kan tenke meg da som ville gitt mer inntrykk er jo å bli fysisk med han, men jeg vet ikke helt hvor innafor det er for som noen sier her så ser jeg for meg at det egentlig ikke kommer til å gjøre inntrykk det heller, annet enn at han begynner å synes at jeg er skikkelig kjip. 

Ny tanke idag, men er det noen som har noen ideer til å rett å slett lære inn en ny "nei"-kommando på en god måte? Altså en klar og tydelig måte som gjør at han kobler at om han lar det være så kommer det noe bedre, sånn at den kommandoen kan brukes i mange situasjoner. Han er litt kjip på det der med at når vi trener/lærer noe og han er i humør til det så kan han ALT, men i en hverdagssituasjon når man faktisk skal bruke sånne kommandoer så gidder han ikke skru på hodet... Så føler at jeg må bli klarere i forventningene jeg har og konsekvensene han får, men jeg synes det er skikkelig vanskelig.

Ang. treninga ellers så var vi akkurat en tur i parken og han hadde tidenes beste fokus på meg, så det var veldig kjekt ? Så det kan jo selvfølgelig være at jeg bare må unngå "konkurranse" om fokuset hans med hun vi bor med en stund og la egoet mitt få en sjanse til å komme seg ?

Skrevet

Jeg tenker dette ikke handler så mye om respekt og lederskap, som hva hunden har lært og ikke. Som flere her sier, hva han har lært lønner seg. Omvendtlokking, sladretrening, kontakt er fine verktøy her. Det går helt fint an å lære hunden å oppføre seg ved hjelp av negativ straff heller enn positiv/ubehag. Men det er ekstremt mye lettere å gjøre det fra valpe- og unghundstadiet med en førerorientert hund, enn en voksen selvstendig hund i et etablert hundehold.

Skrevet

Jeg har også en liten tyv hjemme og rydder bort alt som kan stjeles. Men om hun skulle få tak i noe så har hun lært at det er lurt å bytte tilbake mot noe bedre (godbiter) og slipper raskt, men det hadde nok ikke fungert på mat for ingenting er bedre enn mat :sleep:.

Jeg kan også enkelt få henne til å la vær å stjele noe i forkant, men dette fungerer jo bare når man er der og følger med så syns ikke det er noen god løsning i hverdagen.

Tror jeg heller ville trent opp kollektivet i rydding ?

Skrevet
Just now, Milius said:

Jeg har også en liten tyv hjemme og rydder bort alt som kan stjeles. Men om hun skulle få tak i noe så har hun lært at det er lurt å bytte tilbake mot noe bedre (godbiter) og slipper raskt, men det hadde nok ikke fungert på mat for ingenting er bedre enn mat :sleep:.

Samme her. Og den kampen gidder jeg faktisk ikke å ta, så her er det rydding som gjelder ;) Men min er jo så liten, så det meste kan veldig lett settes utenfor rekkevidde :teehe:

  • Like 1
Skrevet (endret)

Du kan jo iaf trene masse på impulskontroll. Feks å holde en godbit i hånda. Når hunden prøver å ta den lukker du igjen handa. Om han ser på deg og klarer å holde seg unna godbiten når du har handa fremme kan du gi godbiten. Og da ville jeg brukt nei eller et annet ord når han prøver å ta godbiten. 
Hvis du lager en høy ekkel lyd i det han stjeler da, tror du det kan funke? Trener dere noe lydighet eller lignende? Vet at det ikke akkurat er super lett med mynder, men det er jo en veldig fin måte å få bedre samarbeid med hunden og mer kontroll. Man trenger jo ikke å gjøre det så komplisert. Og om dere gjør det så sørg for at du bruker en belønning med høy verdi for hunden. Test ut om det er ball, drakamp eller mat som er mest motiverende, og husk at hunden skal leke med deg og ikke alene. ? 
 

Endret av jma
  • Like 1
Skrevet
3 timer siden, Lerkefuglen skrev:

Han får jo negative konsekvenser som i kjeft og beskjed om at det ikke er greit, men han tar ikke det så tungt kan man si. Så da lurer jeg på hva man gir som konsekvens til en hund som egentlig ikke bryr seg noe særlig om at han får kjeft. Det eneste jeg egentlig kan tenke meg da som ville gitt mer inntrykk er jo å bli fysisk med han, men jeg vet ikke helt hvor innafor det er for som noen sier her så ser jeg for meg at det egentlig ikke kommer til å gjøre inntrykk det heller, annet enn at han begynner å synes at jeg er skikkelig kjip. 

Ny tanke idag, men er det noen som har noen ideer til å rett å slett lære inn en ny "nei"-kommando på en god måte? Altså en klar og tydelig måte som gjør at han kobler at om han lar det være så kommer det noe bedre, sånn at den kommandoen kan brukes i mange situasjoner. Han er litt kjip på det der med at når vi trener/lærer noe og han er i humør til det så kan han ALT, men i en hverdagssituasjon når man faktisk skal bruke sånne kommandoer så gidder han ikke skru på hodet... Så føler at jeg må bli klarere i forventningene jeg har og konsekvensene han får, men jeg synes det er skikkelig vanskelig.

Ang. treninga ellers så var vi akkurat en tur i parken og han hadde tidenes beste fokus på meg, så det var veldig kjekt ? Så det kan jo selvfølgelig være at jeg bare må unngå "konkurranse" om fokuset hans med hun vi bor med en stund og la egoet mitt få en sjanse til å komme seg ?

Når det gjelder hva som virker, enten det er belønning eller straff, så er det jo hver enkelt hund som bestemmer det.  Ikke vi.  Det vi kan gjøre er å observere, og analysere i ettertid om vi har fått mer eller mindre atferd, og dermed evt justere våre tiltak hvis vi ikke har oppnådd det vi ønsker.  Og alt handler om læring ?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...