Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Håper da ikke det! Blåfargen er en genfeil assosiert med en rekke helseproblemer. Legg dette til alle andre helseproblemer rasen har. Fargen er heller ikke i følge rasestandarden.

Nå har ikke akkurat oppdrettere av fransk bulldog satt helse i forsetet, de har påført en rekke hunder masse lidelse, så det er sikkert noen som tar det enda et knepp videre. Jeg ville aldri handlet hund hos noen slike. 

  • Like 3
  • Thanks 2
Skrevet

Nr 1 blåfarge er ikke en genfeil, det er et normalt friskt fargegen,  akkurat som de andre fargegenene. INGEN fargegen er syke/eller en genfeil, selv om noen av de er mutasjoner. 

Nr 2 det er kun en sykdom som kan knyttes direkte til blåfargen, nemlig color dilution alopecia. 

Nr 3 at en farge ikke er ok iflg en rasestandard betyr ikke så mye om man kjenner bakgrunnen til fargen (er den original men uønsket, eller er den blandet inn fra andre raser) Det skjer oftere og oftere at originale, men (tidligere) uønskede farger blir godkjente ved revidering av standardene og kunnskapen om genetikk blir bedre. 

Skrevet
3 minutter siden, Wilhelmina skrev:

De samme genene som gir dillusjon (utvanning av farge, for å si det enkelt) er også linket til allergi, hudproblemer, samt døv-og blindhet.

http://www.baby-bull.com/farger/meninger_om_fergen_bla.pdf

Øh, du pleier da å ha bedre kilder enn dette??

Det er som sagt kun en eneste sykdom som er direkte linket til blågenet, resten er antagelser og anektoder uten vitenskapelige bevis. Fargegenene er noen av de best kartlagte genene hos hunder, og blå er på ingen måte en "farlig" farge.

Skrevet
12 minutes ago, tulip said:

Øh, du pleier da å ha bedre kilder enn dette??

Det er som sagt kun en eneste sykdom som er direkte linket til blågenet, resten er antagelser og anektoder uten vitenskapelige bevis. Fargegenene er noen av de best kartlagte genene hos hunder, og blå er på ingen måte en "farlig" farge.

Vanskelig å finne gode kilder så lenge det ikke forskes konkret på blåfargen hos fransk bulldogg, så da blir det dessverre bare anekdoter. Synes allikevel ikke bare man skal avfeie dette som antagelser dersom det oppleves som et reelt problem (og det virker det jo som det gjør for en del, i alle fall).

Uansett, blått er ikke bare blått, det finnes flere ulike mutasjoner av D-genet som gir dillsujon, og hos noen raser (bl.a. fransk bulldogg) er noen av disse mutasjonene fremdeles ukjent.

https://www.vgl.ucdavis.edu/services/dog/dilute.php

Skrevet
1 time siden, tulip skrev:

Øh, du pleier da å ha bedre kilder enn dette??

Det er som sagt kun en eneste sykdom som er direkte linket til blågenet, resten er antagelser og anektoder uten vitenskapelige bevis. Fargegenene er noen av de best kartlagte genene hos hunder, og blå er på ingen måte en "farlig" farge.

Har du noen kilder på dine påstander? Du har visst kunnskap vi andre ikke har :) 

Skrevet
19 minutter siden, Wilhelmina skrev:

 

Uansett, blått er ikke bare blått, det finnes flere ulike mutasjoner av D-genet som gir dillsujon, og hos noen raser (bl.a. fransk bulldogg) er noen av disse mutasjonene fremdeles ukjent.

https://www.vgl.ucdavis.edu/services/dog/dilute.php

Blått er blått, det er fortsatt samme genet selv om det har mutasjoner. 

Vi vet at hudproblemer kan knyttes til blå farge. Det har et eget navn.  Vi vet at allergi er arvelig. Helt uavhengig av farge. Vi vet at øyesykdommer kan gi blindhet, og er arvelig. Helt uavhengig av farge. Vi vet at hørsel kan påvirkes av hvitfaktor gener (merle og piebald) helt uavhengig av farge. 

Skrevet
Akkurat nå, Quack skrev:

Har du noen kilder på dine påstander? Du har visst kunnskap vi andre ikke har :) 

Google it, og bruk medisinske databaser for det de er verdt. Utrolig hvor mye kunnskap man kan få derfra. Og jeg er på ingen måte alene om den, vi som gidder å lese det fagfolk skriver lærer fort forskjell på fakta og myter. 

Skrevet
Akkurat nå, tulip skrev:

Google it, og bruk medisinske databaser for det de er verdt. Utrolig hvor mye kunnskap man kan få derfra. Og jeg er på ingen måte alene om den, vi som gidder å lese det fagfolk skriver lærer fort forskjell på fakta og myter. 

Jeg har helt ærlig ikke satt meg inn i det så veldig, ettersom jeg ikke har vurdert en blå hund. Det jeg har hørt er at de hundene som er blå, kan være mer utsatt for sykdommer. Siden du tydeligvis har kunnskap jeg ikke har, spør jeg deg om å dele den sånn at jeg kan lære. Google er absolutt ikke pålitelig bestandig, og det finnes dårlig forskning. 

Jeg må lure litt på tonen din, du vet jo ingenting om meg eller hvorvidt jeg leser forskning eller ikke, og hvor mye kunnskap jeg har. Du risikerer bare at folk ikke tar det du sier seriøst fordi du fremstår som et kverulerende troll - sorry ??‍♀️

Skrevet
5 hours ago, tulip said:

Nr 1 blåfarge er ikke en genfeil, det er et normalt friskt fargegen,  akkurat som de andre fargegenene. INGEN fargegen er syke/eller en genfeil, selv om noen av de er mutasjoner. 

Nr 2 det er kun en sykdom som kan knyttes direkte til blåfargen, nemlig color dilution alopecia. 

Nr 3 at en farge ikke er ok iflg en rasestandard betyr ikke så mye om man kjenner bakgrunnen til fargen (er den original men uønsket, eller er den blandet inn fra andre raser) Det skjer oftere og oftere at originale, men (tidligere) uønskede farger blir godkjente ved revidering av standardene og kunnskapen om genetikk blir bedre. 

1. Det er ikke et normalt fargegen. Det skyldes en mutasjon i MLPH-genet som påvirker funksjonen til melanophilin - et protein som skal reparere og transportere celler med melanin i. Et protein som grunnet DNA ikke virker som det skal er per definisjon en genfeil. https://www.animalgenetics.us/canine/canine-color/DLocus.asp

2. Er ikke det en sykdom for mye? 

3. Dersom, hvis... I mens velger altså noen å innsnevre genpoolen drastisk, med de helsemessige ulemper det uunngåelig vil få, for å få "rett" farge på de allerede syke hundene sine.

 

  • Like 2
Skrevet
På 8/26/2019 at 10:22 AM, tulip skrev:

Nr 1 blåfarge er ikke en genfeil, det er et normalt friskt fargegen,  akkurat som de andre fargegenene. INGEN fargegen er syke/eller en genfeil, selv om noen av de er mutasjoner. 

Nr 2 det er kun en sykdom som kan knyttes direkte til blåfargen, nemlig color dilution alopecia. 

Nr 3 at en farge ikke er ok iflg en rasestandard betyr ikke så mye om man kjenner bakgrunnen til fargen (er den original men uønsket, eller er den blandet inn fra andre raser) Det skjer oftere og oftere at originale, men (tidligere) uønskede farger blir godkjente ved revidering av standardene og kunnskapen om genetikk blir bedre. 

Og der ga du oss svaret på hvorfor det er så mye elendighet på endel raser, RASEBLINDHET!!!

  • Like 1
  • Thanks 1
Skrevet

Denne og denne var noe av det "ferskere" jeg klarte å finne på forskningsfronten. Og ja, det er foreløpig "kun" colour dilution alopecia  som går igjen som assosierte sykdommer, ser det ut til. Så kan man jo selv velge om man er komfortabel med det eller ikke. Ut ifra hva jeg leste kan det utvikle seg til en særs lite hyggelig sykom, ihvertfall.

(Jeg tror artiklene er bak en betalingsmur, hvis noen har lyst på pdf kan de sende meg en melding.)

  • Thanks 1
Skrevet
På 8/26/2019 at 1:45 PM, tulip skrev:

Google it, og bruk medisinske databaser for det de er verdt. Utrolig hvor mye kunnskap man kan få derfra. Og jeg er på ingen måte alene om den, vi som gidder å lese det fagfolk skriver lærer fort forskjell på fakta og myter. 

Er det ikke litt for lettvindt å be folk «google it» når du sitter på bevisbyrden? :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...