Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrering av tispe pga nedstemthet


Recommended Posts

Mila har blitt 2,5 år og har hatt 4 løpetider. Hun har endret adferd i flere måneder etter hver løpetid og jeg har derfor begynt å tenke på om kastrering hadde gjort livet enklere for henne. 

Hun er vanligvis aktiv og omgjengelig med de fleste hunder, men etter løpetidene vil hun ikke leke med andre hunder og kan være ganske hissig. Hun virker også litt nedstemt og tusler rundt når vi går på tur, gjerne 20 meter bak meg. Hun har vært klengete på meg i perioder og i høst var hun i tillegg så stresset at jeg var flere runder hos veterinær (uten funn og det gikk over etter ca. 3 måneder). To-tre måneder før neste løpetid blir hun plutselig seg selv igjen, morsom og sosial. De første gangene tenkte jeg at det bare var sånn hun var blitt, men ser nå at det nok er på grunn av løpetiden. 

Jeg kjenner til ulempene ved kastrering og skulle gjerne latt være, men syns det er synd om hun skal ha det sånn mesteparten av året resten av livet. 

Er det noen som har innspill eller erfaring med dette? 

Er det for tidlig å kastrere nå, burde jeg heller vente en eller to løpetider til og se om det bedrer seg?

-

Eller er det andre ting som bør sjekkes først? 

Endret av Milius
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ei tispe som blei mye verre med andre hunder mange uker før løpetiden. All trening ble 100% glemt og hun blei skikkelig dust. Hun gjorde utfall mot alle andre hunder, noe hun ikke gjorde ellers.  Det var så ille at jeg valgte å kastrere, men det angrer jeg på.. hun fikk en allergisk reaksjon på den indre tråden de hadde brukt, og måtte åpnes en gang til. Det ble veldig mye utgifter og mye ubehag for henne stakkar.. ? 

  • Sad 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Adferden ble absolutt bedre, men desverre så levde hun ikke så veldig lenge etter pga alvorlig spondylose.  

Jeg hadde iallfall prøvd alt mulig tenkelig annet før jeg hadde tatt samme avgjørelsen en gang til. Etter den andre gangen de åpna henne var hun skikkelig sliten og dårlig stakkar.. Hele greia blei bare en veldig vondt erfaring. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ei tispe som ble veldig hormonell rundt og etter løpetid. Hun ble kastrert pga. pyometra, men jeg er ikke i tvil om at hun hadde et mye bedre liv som kastrat. Operasjonen gikk fint og hunden ble mye mer stabil. Eneste bivirkningen hun fikk var at hun gradvis ble litt inkontinent med årene.

Selv har jeg ingen negative erfaringer med kastrering av tisper og får jeg ei slik tispe igjen vil jeg nok kastrere rundt 3 år om hun enda er like påvirket. For slike tisper mener jeg risikoen ved inngrepet er verdt muligheten for et mer stabilt liv uten store svigninger.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at reaksjon på stingene er ikke det første jeg ville vært bekymret for. Så lenge hunden ellers er frisk og mentalt stabil så ville jeg nok kastrert før heller enn senere, hvis det er slik at hunden halve året er stresset, klengete og kranglete pga løpetid og hormoner.

Det eneste er om det finnes noen annen måte å påvirke/behandle hormonene på?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, reaksjon på stingene er jo svært uvanlig. Men det er jo et inngrep som bør vurderes nøye uansett tenker jeg da. Om man ikke har noe annen løsning og hunden har dårlig livskvalitet store deler av tiden pga dette så ville jeg nok gjort det ja. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@jma uff så tragisk ?

Syns dette er så vanskelig å vurdere i og med at det ikke er sikkert det hjelper ?

@simira Det er minst 6 måneder i året, så syns også det er i overkant. Nå et hun ikke helt 100% mentalt så er litt usikker på grunn av det også.

@laikamor Det aner jeg ikke, skal høre med veterinæren om det er noen alternativer her ?

@Tyttebæra Fint å høre ? Har inntrykk av at det stort sett går fint, men de fleste jeg har hørt om har hatt tydeligere og verre problemer (pluss ofte innbilt) enn det Mila har. Det er liksom litt diffust, men er klart forbedring når hun er seg selv igjen. 

Endret av Milius
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en sånn som mener at får hunden mindre plager ved å bli kastrert, så kastrer den. (Og jeg blir helt stresset av at folk lar sine hunder slite med hormoner fordi de ikke vil kastrere hunden sin av prinsipp ?)

Jeg kastrerte tispa mi etter første løpetid da hun også ble veldig nedstemt etter løpetiden. Fra å være en aktiv og glad hund så ble hun en deprimert skygge av seg selv. For meg var det ingen vanskelig valg å kastrere henne. 

Resultat; En hund som er alltid jevn i humøret (som en vallak ?). Ingen opp og ned i humør ❤️ Hun har alltid likt å trene og konkurrere. Hun har selvfølgelig aldri fått livmorbetennelse, og heller ingen klumper i juret. Hun er 12,5 år nå ❤️  

Mange tisper er kastrerte, men mange av dem blir kastrert på sine gamle dager pga. problemer med livmor, jur, innbilthet m.m. Min holdning at jeg kunne like godt gjøre det i ung alder enn å vente, og la hunden gå gjennom årevis med plager fordi man ikke liker tanken på en slik operasjon. 

Den største ulempen er at det koster en del, og hunden må gå gjennom en operasjon. Fordelene er mange ?

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke bare fordeler heller. Noen blir inkontinente. Ikke alle blir mer stabile, noen blir mer utrygge. Det å kastrere forebyggende er en uting. Jeg ville heller ikke kastrert en hund etter første løpetid, fordi så mye kan stabilisere seg med alderen. Men når hunden etter flere løpetider har samme problemet så ser jeg ikke problemet med å kastrere nei.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en tispe som har endel hormonelle plager. Men min tispe har løpetid 1 gang i året, så har liksom bare holdt ut.  Grunnen til at jeg ikke har kastrert henne, er utgiften. At det koster veldig mange tusen kroner. Og at det er en stor operasjon.  Jeg ville prøvd medisin for hormonene (galastop kanskje hjelper) . Men om det går ut over hunden i stor grad og deres hundehold ville jeg kastrert.  (og om jeg hadde råd)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, simira said:

Det er ikke bare fordeler heller. Noen blir inkontinente. Ikke alle blir mer stabile, noen blir mer utrygge. Det å kastrere forebyggende er en uting. Jeg ville heller ikke kastrert en hund etter første løpetid, fordi så mye kan stabilisere seg med alderen. Men når hunden etter flere løpetider har samme problemet så ser jeg ikke problemet med å kastrere nei.

Kjenner du selv til tisper som har blitt det grunnet kastering? De tispene jeg kjenner som har blitt kastrert har kun fått utelukkende positiv effekt humør-/gemyttmessig hvertfall, hanner er derimot en annen sak. 

Kjemisk er forøvrig noe det er mulig å teste på tisper i første omgang også.

Endret av Stjerneskinn
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, jma skrev:

Nei, reaksjon på stingene er jo svært uvanlig. Men det er jo et inngrep som bør vurderes nøye uansett tenker jeg da. Om man ikke har noe annen løsning og hunden har dårlig livskvalitet store deler av tiden pga dette så ville jeg nok gjort det ja. 

Min fikk også det, men måtte ikke åpnes på nytt. Rekvalenstiden ble dog ganske mye lengre siden kroppen hennes prøvde å presse ut innerstingene. Såret måtte renses ofte og hunden holdes i ro lengre. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig å sette chip på tisper og, men det er mye større risiko med det på tisper samt veldig avhengig av å settes til rett tid for best mulig virkning. 

Hunden kan nok eldre seg enda, selv om det ikke er noen garanti, men om det er ønskelig å se an litt til så kan man gi galastop når problemene kommer til syne og blir for ille. Da er det par-tre dager så er det over. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min var veldig stresset rett før løpetid, under løpetida, etter løpetida og når hun hadde innbilt. Hun er en veldig forsiktig, litt usikker hund og alt ble så veldig forsterket at det var umulig å jobbe med. Hun hadde 1-2 mnd mellom hver løpetid jeg fikk tilbake hunden min og så var det på igjen. Jeg så det an i 4 løpetider, men da regna jeg med at det var sånn ting kom til å være at jeg kastrerte henne. Jeg har virkelig ikke angret, hun er mye roligere, selv om hun har sin personlighet og fortsatt er litt usikker, så har vi kunnet trene og vi har kommet så langt når hun slipper å bli så påvirket av hormoner og har fått kontinuitet i ting. Ulempen jeg har merket er dårligere pelskvalitet, mer sult og behov for færre kalorier, men det er absolutt ikke noe problem. Inkontinens er det jo økt risiko for etterhvert og enkelt kreftformer visstnok, men hun har det så mye bedre nå at jeg ikke er i tvil om at jeg ville gjort det igjen. 

Endret av Piglet
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått flere tisper kastrert , noen pga at de gikk "i koma" etter løpetid, andre pga betennelse. Felles for alle: Mye mer stabilt og godt humør, ble litt barnslige , og lettere å trene siden vi slapp den mentale berg-og dalbana. Ulemper: Desperat matlyst og dårligere pelskvalitet. Stusser ikke på å gjøre det igjen, hvis det blir nødvendig. Tispene mine var i alderen 5-7 år.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en tispe jeg valgte å kastrere. Hun virket rett og slett deprimert under og etter løpetid. Hun ville ikke leke, ikke løpe. Bare tusla rundt som om hun var ti år. I tillegg slet jeg med at andre hannhunder var ekstremt på henne hele året, som om hun hadde løpetid. Hun hadde også innbilt svangerskap med melk i pattene etter hver løpetid. Hun ble kastrert, alt forløp fint og i ettertid har hun fått en ny ungdom og hannhunder bryr seg ikke om henne lenger. 

Hun fikk forøvrig galastop etter siste ordinære løpetid pga. innbilt. Førte til at hun fikk 3 tette løpetider etter hverandre i etterkant. Måtte utsette kastreringen 3 ganger pga det :P 

RED: ang. endringer i ettertid utenom humøret: ikke noe vektøkning, får samme mengde mat som før, både hun og den andre whippeten min får høyenergi fôr. Dette er en whippet, så hun er jo korthåret, så ingen pelsendringer.

Endret av Sprettballen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 3/16/2019 at 10:36 PM, Stjerneskinn said:

Kjenner du selv til tisper som har blitt det grunnet kastering? De tispene jeg kjenner som har blitt kastrert har kun fått utelukkende positiv effekt humør-/gemyttmessig hvertfall, hanner er derimot en annen sak. 

Kjemisk er forøvrig noe det er mulig å teste på tisper i første omgang også.

Ikke direkte grunnet kastrering, men jeg kjente for eksempel en pinschertispe som ble avlivet etter økt usikkerhet (hun var redd fra før, men ble verre), mener å huske at hun bet noen.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Ikke direkte grunnet kastrering, men jeg kjente for eksempel en pinschertispe som ble avlivet etter økt usikkerhet (hun var redd fra før, men ble verre), mener å huske at hun bet noen.

 

Man fjerner jo alt av kjønnshormoner, og progesteron har jo bl.a. en beroligende effekt, så det kan jo hos noen virke negativt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Piglet said:

Man fjerner jo alt av kjønnshormoner, og progesteron har jo bl.a. en beroligende effekt, så det kan jo hos noen virke negativt. 

Interessant. Har ikke tenkt på at det er en kjent bivirkning at tisper kan bli mer nervøse av kastrering (slik som hanner). Å 

Just now, simira said:

Ikke direkte grunnet kastrering, men jeg kjente for eksempel en pinschertispe som ble avlivet etter økt usikkerhet (hun var redd fra før, men ble verre), mener å huske at hun bet noen.

 

Skjønner, det var jo trist. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Stjerneskinn skrev:

Interessant. Har ikke tenkt på at det er en kjent bivirkning at tisper kan bli mer nervøse av kastrering (slik som hanner). Å 

Jeg vil tro at det som oftest gir seg utslag i at de blir mer barnslige. Min ble som hun var i den rolige perioden mellom innbilt og neste løpetid. 

Endret av Piglet
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Finner ikke noe om noen grupper i området på nett, så lurer på om noen er interesserte i å starte en og leie hall sammen i vinterhalvåret?  
    • Lurer på hvor det ble av alle hundeparkeringsboksene. Er det noen som vet om butikker som fortsatt har sånne? Vi bruker ikke bur hjemme og trenger trene på det, samt at det er kjekt å kunne handle mat med hunden når den mestrer situasjonen. 
    • Jeg kjenner kun til engelsk setter, og synes noen ganger de er litt vel myke/milde. Så ville vært nøye på å finne en oppdretter som avler på trygge fine hunder. Tror nok fysisk mosjon er viktigere enn mental trening for en engelsk setter 😊 
    • Narsisistens smørbrødliste over hvordan skape avhengighet i new supply fungerer som bare det så langt. Vi er vel og merke fortsatt i innledende love bombing fase, men jeg har allerede vært avvisende og ikke svart på meldinger, og forlatt ham for å prate med andre så han hører det gjennom den stengte døren, noe som sender ham inn i en emosjonell berg og dalbane, og han vil bare være sammen med meg hele tiden. Truly toxic behaviors jeg har kommet unna med i dag, uten å bli forlatt til fordel for en annen, fordi han nå er så emosjonelt avhengig av meg allerede: Bading. Vasket til og med barten og skjegget med sjampo Tørking med håndkle Føning (!) Skamklipp med maskin  Potesokker  Greit, han protesterte litt mens det stod på og jeg skal innrømme det ble love bombet med K9 Nom Noms. Vi er for tidlig i toxic relationship prosessen til å bare kjøre på med den typen mishandling uten å tilsløre at det er hva det er ennå, men soon.. Har allerede begynt å tøye strikken litt. Bedt om sitt ved døren og så ikke belønnet med godis, bare en "kom da!". Bedt om stå, fortsatt med rygge uten godis mellom. Hvis en koker frosken sakte, så legger den ikke merke til at love bombingen sklir over i ren og skjær utnytting. Jeg er høy på dopamin av å ha fått ham til å: Sitt - dekk - stå (eller pølse-bacon-ost, som det heter for å snakke et språk han forstår) Spin og twirl Åttetall mellom beina  Utgangsstilling høyre og venstre  Sitte i front  Sitte på stedet hvil mellom beina Touch snute i hånd  Rygge Ligge på ryggen  Sitte bamse  Danse med muttern Gi labb(er) High five  Riste på hodet: "Neeei" Sitt-bli med dobbeltkommando håndsignal fordi jeg klebber ting til iblant ved å ville for fort frem Fra sitt frem til target pad Jeg har ikke lagt noen plan for å trene øvelser så jeg får tilfredsstilt min indre kontrollsyke. Det haster ikke å ha et repertoar av underholdningstriks, men det var så ****** kaldt ute, vi måtte gjøre noe inne. ..og Ede er helt med, lykkelig uvitende om hvordan han vil bli kokt sakte av en manipulativ Maskot som tenker at han uten å selv legge merke til prosessen vil måtte gjøre alt det der og mye mer uten en eneste godbit underveis.   Edit: Shit, nei, jeg er ikke helt profesjonell på dette. Det ser ut som det straffer seg ved at han allerede har begynt å snoke gjennom sakene mine. Han åpnet nettopp en skuff og begynte syte fordi han fant masse ubrukte godbitposer oppi der. —HVEM er det lageret der tiltenkt, liksom? Hva var det jeg gjorde da jeg stappet en sånn pose i lomma og forlot ham hjemme alene i nesten et minutt uten å svare på meldinger? Han får bare tro meg på at de er til ham og bare ham fordi jeg elsker ham og bare ham. 
    • Fikk endelig blitt kjent med lukten av alkoholkonsum i går. Busser og gater med feststemte brisne i godt humør. De aller fleste ignorerte ham. Noen vekslet noen ord på avstand. Mange flørtet i forbipassering. Ingen tok på ham. På den ene bussen var vi heldige og fikk 10 minutter selskap av tre glade brisne som selv hadde hunder de pratet om, mellom å henvende seg til Ede i passende intervaller for å fortelle ham at han er en søtnos, mens han satt rolig på fanget mitt i grei høyde og var inkludert i den midlertidige flokken.  Folk har blitt utrolig flinke til å ikke nævle på fremmede hunder. Det var verre å ha valp før, da de aller fleste ville ta på og gi førerne større utfordringer ved å lære valpen at det lønner seg å hoppe opp på folk, for da blir de skikkelig glade og kosemose - helt til valpen blir stor sånn som blandingshunden Bamse, og dømt til døden ved giftsprøyte for å gjøre hva alle belønnet Bamse for da han var liten: å hoppe opp på for å receive much love og gjøre en forbipasserende veldig glad.  Kanskje det hjelper at Ede er såpass stor valp. Han kan lett se ut som en voksen schnoodle-cockadoodle blanding om en ikke ser labbene og de klumsete bevegelsene. Folk som ser at det er en valp har kanskje nok peiling til å vite hvor dumt det er å trene ham til å forvente å bli fysisk med tilfeldige fremmede på gata. Kanskje er det også mutterns alder og mer seriøse holdninger som gjør det. Ser antakelig mer myndig og mindre approachable ut enn før. Vibber noe annet nå enn som yngre og mer sosial vimsevirre fjolle med mindre kunnskap og uten noen plan med sosialiseringen. Klar forbedring.  Råd fra instruktøren Ede er mindre fornøyd med at vi betaler for å veilede muttern om hvordan gjennomskue og outsmarte ham, det var å redusere mengden godis som bestikkelser. Jeg er fæl til å holde ham passiv og gi illusjonen av veloppdragen med godis. Han trenger lære å slappe av uten. Det rådet var vanskelig for muttern å følge opp på fulle busser og gater med folk tett i tett og ikke en eneste kommando for oppgaver han kan få fokusere på fremfor godbiten i mutterns hånd. Eksempelvis da dørene åpnet seg på den ene forholdsvis sparsomt befolkede bussen vi skulle av, og det var en to meters dyp, tett vegg av folk rett utenfor, på byens travleste holdeplass. Ede er typen som instinktivt ønsker ta inn og vurdere situasjoner før han tar beslutninger. Det er unaturlig for ham å bare følge muttern på blind tillit og valse rett inn i alt uten å se an ting først - og så valse uti på tillit til at mutterns lederskap er beste løsning. Han er tøff, men han er glup også.  Å ha valp som blir sittende midt i døråpningen mens tjue stk vil inn der, det går ikke, så å gå av bussen på egne poter er nå en arbeidsoppgave han har lært at det lønner seg med sitt-ned-aksjon mot. Å stoppe igjen, for å analysere og sniffe hender, bukselommer og mer og mindre edle private deler på fremmede, midt inni en ganske tett masse av mennesker i kaotisk bevegelsesmønster, det har han lært er måten å få muttern til å småpanisk fiske det beste hu har å by på ut av "In case of emergency"-lomma og la ham gomle på det mens vi navigerer ut av kaoset.  Hvem som trener hvem er altså et spørsmål om synsvinkel.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...