Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Mila har blitt 2,5 år og har hatt 4 løpetider. Hun har endret adferd i flere måneder etter hver løpetid og jeg har derfor begynt å tenke på om kastrering hadde gjort livet enklere for henne. 

Hun er vanligvis aktiv og omgjengelig med de fleste hunder, men etter løpetidene vil hun ikke leke med andre hunder og kan være ganske hissig. Hun virker også litt nedstemt og tusler rundt når vi går på tur, gjerne 20 meter bak meg. Hun har vært klengete på meg i perioder og i høst var hun i tillegg så stresset at jeg var flere runder hos veterinær (uten funn og det gikk over etter ca. 3 måneder). To-tre måneder før neste løpetid blir hun plutselig seg selv igjen, morsom og sosial. De første gangene tenkte jeg at det bare var sånn hun var blitt, men ser nå at det nok er på grunn av løpetiden. 

Jeg kjenner til ulempene ved kastrering og skulle gjerne latt være, men syns det er synd om hun skal ha det sånn mesteparten av året resten av livet. 

Er det noen som har innspill eller erfaring med dette? 

Er det for tidlig å kastrere nå, burde jeg heller vente en eller to løpetider til og se om det bedrer seg?

-

Eller er det andre ting som bør sjekkes først? 

Endret av Milius
Skrevet

Jeg hadde ei tispe som blei mye verre med andre hunder mange uker før løpetiden. All trening ble 100% glemt og hun blei skikkelig dust. Hun gjorde utfall mot alle andre hunder, noe hun ikke gjorde ellers.  Det var så ille at jeg valgte å kastrere, men det angrer jeg på.. hun fikk en allergisk reaksjon på den indre tråden de hadde brukt, og måtte åpnes en gang til. Det ble veldig mye utgifter og mye ubehag for henne stakkar.. ? 

  • Sad 1
Skrevet

@jma Det er derfor jeg blir så usikker, for tror ikke det hadde vært verdt det om det skjedde noe sånt ? Men så er jeg redd hun får et litt tristere liv sånn det er nå og. 

Hvordan gikk det med adferdsproblemene etterpå? 

 

Skrevet

Adferden ble absolutt bedre, men desverre så levde hun ikke så veldig lenge etter pga alvorlig spondylose.  

Jeg hadde iallfall prøvd alt mulig tenkelig annet før jeg hadde tatt samme avgjørelsen en gang til. Etter den andre gangen de åpna henne var hun skikkelig sliten og dårlig stakkar.. Hele greia blei bare en veldig vondt erfaring. 

Skrevet

Jeg hadde ei tispe som ble veldig hormonell rundt og etter løpetid. Hun ble kastrert pga. pyometra, men jeg er ikke i tvil om at hun hadde et mye bedre liv som kastrat. Operasjonen gikk fint og hunden ble mye mer stabil. Eneste bivirkningen hun fikk var at hun gradvis ble litt inkontinent med årene.

Selv har jeg ingen negative erfaringer med kastrering av tisper og får jeg ei slik tispe igjen vil jeg nok kastrere rundt 3 år om hun enda er like påvirket. For slike tisper mener jeg risikoen ved inngrepet er verdt muligheten for et mer stabilt liv uten store svigninger.

  • Like 1
Skrevet

Jeg tenker at reaksjon på stingene er ikke det første jeg ville vært bekymret for. Så lenge hunden ellers er frisk og mentalt stabil så ville jeg nok kastrert før heller enn senere, hvis det er slik at hunden halve året er stresset, klengete og kranglete pga løpetid og hormoner.

Det eneste er om det finnes noen annen måte å påvirke/behandle hormonene på?

  • Like 2
Skrevet

Nei, reaksjon på stingene er jo svært uvanlig. Men det er jo et inngrep som bør vurderes nøye uansett tenker jeg da. Om man ikke har noe annen løsning og hunden har dårlig livskvalitet store deler av tiden pga dette så ville jeg nok gjort det ja. 

  • Like 2
Skrevet

Kan galastop ha noe effekt i et slikt tilfelle, eller hjelper det kun mot innbilt svangerskap? Noen som vet? :) Vet ikke hvordan den virker, men tenker at om noe slikt kan ha effekt så er det kanskje verdt å prøve? 

  • Like 1
Skrevet (endret)

@jma uff så tragisk ?

Syns dette er så vanskelig å vurdere i og med at det ikke er sikkert det hjelper ?

@simira Det er minst 6 måneder i året, så syns også det er i overkant. Nå et hun ikke helt 100% mentalt så er litt usikker på grunn av det også.

@laikamor Det aner jeg ikke, skal høre med veterinæren om det er noen alternativer her ?

@Tyttebæra Fint å høre ? Har inntrykk av at det stort sett går fint, men de fleste jeg har hørt om har hatt tydeligere og verre problemer (pluss ofte innbilt) enn det Mila har. Det er liksom litt diffust, men er klart forbedring når hun er seg selv igjen. 

Endret av Milius
Skrevet

Jeg er en sånn som mener at får hunden mindre plager ved å bli kastrert, så kastrer den. (Og jeg blir helt stresset av at folk lar sine hunder slite med hormoner fordi de ikke vil kastrere hunden sin av prinsipp ?)

Jeg kastrerte tispa mi etter første løpetid da hun også ble veldig nedstemt etter løpetiden. Fra å være en aktiv og glad hund så ble hun en deprimert skygge av seg selv. For meg var det ingen vanskelig valg å kastrere henne. 

Resultat; En hund som er alltid jevn i humøret (som en vallak ?). Ingen opp og ned i humør ❤️ Hun har alltid likt å trene og konkurrere. Hun har selvfølgelig aldri fått livmorbetennelse, og heller ingen klumper i juret. Hun er 12,5 år nå ❤️  

Mange tisper er kastrerte, men mange av dem blir kastrert på sine gamle dager pga. problemer med livmor, jur, innbilthet m.m. Min holdning at jeg kunne like godt gjøre det i ung alder enn å vente, og la hunden gå gjennom årevis med plager fordi man ikke liker tanken på en slik operasjon. 

Den største ulempen er at det koster en del, og hunden må gå gjennom en operasjon. Fordelene er mange ?

 

  • Like 3
Skrevet

Det er ikke bare fordeler heller. Noen blir inkontinente. Ikke alle blir mer stabile, noen blir mer utrygge. Det å kastrere forebyggende er en uting. Jeg ville heller ikke kastrert en hund etter første løpetid, fordi så mye kan stabilisere seg med alderen. Men når hunden etter flere løpetider har samme problemet så ser jeg ikke problemet med å kastrere nei.

  • Like 6
Skrevet

Jeg har en tispe som har endel hormonelle plager. Men min tispe har løpetid 1 gang i året, så har liksom bare holdt ut.  Grunnen til at jeg ikke har kastrert henne, er utgiften. At det koster veldig mange tusen kroner. Og at det er en stor operasjon.  Jeg ville prøvd medisin for hormonene (galastop kanskje hjelper) . Men om det går ut over hunden i stor grad og deres hundehold ville jeg kastrert.  (og om jeg hadde råd)

  • Like 2
Skrevet (endret)
4 hours ago, simira said:

Det er ikke bare fordeler heller. Noen blir inkontinente. Ikke alle blir mer stabile, noen blir mer utrygge. Det å kastrere forebyggende er en uting. Jeg ville heller ikke kastrert en hund etter første løpetid, fordi så mye kan stabilisere seg med alderen. Men når hunden etter flere løpetider har samme problemet så ser jeg ikke problemet med å kastrere nei.

Kjenner du selv til tisper som har blitt det grunnet kastering? De tispene jeg kjenner som har blitt kastrert har kun fått utelukkende positiv effekt humør-/gemyttmessig hvertfall, hanner er derimot en annen sak. 

Kjemisk er forøvrig noe det er mulig å teste på tisper i første omgang også.

Endret av Stjerneskinn
  • Like 2
Skrevet
7 timer siden, jma skrev:

Nei, reaksjon på stingene er jo svært uvanlig. Men det er jo et inngrep som bør vurderes nøye uansett tenker jeg da. Om man ikke har noe annen løsning og hunden har dårlig livskvalitet store deler av tiden pga dette så ville jeg nok gjort det ja. 

Min fikk også det, men måtte ikke åpnes på nytt. Rekvalenstiden ble dog ganske mye lengre siden kroppen hennes prøvde å presse ut innerstingene. Såret måtte renses ofte og hunden holdes i ro lengre. 

  • Like 1
Skrevet

Det er mulig å sette chip på tisper og, men det er mye større risiko med det på tisper samt veldig avhengig av å settes til rett tid for best mulig virkning. 

Hunden kan nok eldre seg enda, selv om det ikke er noen garanti, men om det er ønskelig å se an litt til så kan man gi galastop når problemene kommer til syne og blir for ille. Da er det par-tre dager så er det over. 

  • Like 1
Skrevet

Takk for svar alle sammen! 

Da har jeg litt å tenke på fremover?Første mulighet for operasjon er i april så hvis det er mulig å prøve medisiner kan det kanskje være en idé for å kjøpe meg litt tid. 

Skrevet (endret)

Min var veldig stresset rett før løpetid, under løpetida, etter løpetida og når hun hadde innbilt. Hun er en veldig forsiktig, litt usikker hund og alt ble så veldig forsterket at det var umulig å jobbe med. Hun hadde 1-2 mnd mellom hver løpetid jeg fikk tilbake hunden min og så var det på igjen. Jeg så det an i 4 løpetider, men da regna jeg med at det var sånn ting kom til å være at jeg kastrerte henne. Jeg har virkelig ikke angret, hun er mye roligere, selv om hun har sin personlighet og fortsatt er litt usikker, så har vi kunnet trene og vi har kommet så langt når hun slipper å bli så påvirket av hormoner og har fått kontinuitet i ting. Ulempen jeg har merket er dårligere pelskvalitet, mer sult og behov for færre kalorier, men det er absolutt ikke noe problem. Inkontinens er det jo økt risiko for etterhvert og enkelt kreftformer visstnok, men hun har det så mye bedre nå at jeg ikke er i tvil om at jeg ville gjort det igjen. 

Endret av Piglet
  • Like 1
Skrevet

Jeg har fått flere tisper kastrert , noen pga at de gikk "i koma" etter løpetid, andre pga betennelse. Felles for alle: Mye mer stabilt og godt humør, ble litt barnslige , og lettere å trene siden vi slapp den mentale berg-og dalbana. Ulemper: Desperat matlyst og dårligere pelskvalitet. Stusser ikke på å gjøre det igjen, hvis det blir nødvendig. Tispene mine var i alderen 5-7 år.

  • Like 1
Skrevet (endret)

Jeg har en tispe jeg valgte å kastrere. Hun virket rett og slett deprimert under og etter løpetid. Hun ville ikke leke, ikke løpe. Bare tusla rundt som om hun var ti år. I tillegg slet jeg med at andre hannhunder var ekstremt på henne hele året, som om hun hadde løpetid. Hun hadde også innbilt svangerskap med melk i pattene etter hver løpetid. Hun ble kastrert, alt forløp fint og i ettertid har hun fått en ny ungdom og hannhunder bryr seg ikke om henne lenger. 

Hun fikk forøvrig galastop etter siste ordinære løpetid pga. innbilt. Førte til at hun fikk 3 tette løpetider etter hverandre i etterkant. Måtte utsette kastreringen 3 ganger pga det :P 

RED: ang. endringer i ettertid utenom humøret: ikke noe vektøkning, får samme mengde mat som før, både hun og den andre whippeten min får høyenergi fôr. Dette er en whippet, så hun er jo korthåret, så ingen pelsendringer.

Endret av Sprettballen
Skrevet
On 3/16/2019 at 10:36 PM, Stjerneskinn said:

Kjenner du selv til tisper som har blitt det grunnet kastering? De tispene jeg kjenner som har blitt kastrert har kun fått utelukkende positiv effekt humør-/gemyttmessig hvertfall, hanner er derimot en annen sak. 

Kjemisk er forøvrig noe det er mulig å teste på tisper i første omgang også.

Ikke direkte grunnet kastrering, men jeg kjente for eksempel en pinschertispe som ble avlivet etter økt usikkerhet (hun var redd fra før, men ble verre), mener å huske at hun bet noen.

 

Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

Ikke direkte grunnet kastrering, men jeg kjente for eksempel en pinschertispe som ble avlivet etter økt usikkerhet (hun var redd fra før, men ble verre), mener å huske at hun bet noen.

 

Man fjerner jo alt av kjønnshormoner, og progesteron har jo bl.a. en beroligende effekt, så det kan jo hos noen virke negativt. 

Skrevet
Just now, Piglet said:

Man fjerner jo alt av kjønnshormoner, og progesteron har jo bl.a. en beroligende effekt, så det kan jo hos noen virke negativt. 

Interessant. Har ikke tenkt på at det er en kjent bivirkning at tisper kan bli mer nervøse av kastrering (slik som hanner). Å 

Just now, simira said:

Ikke direkte grunnet kastrering, men jeg kjente for eksempel en pinschertispe som ble avlivet etter økt usikkerhet (hun var redd fra før, men ble verre), mener å huske at hun bet noen.

 

Skjønner, det var jo trist. 

Skrevet (endret)
3 timer siden, Stjerneskinn skrev:

Interessant. Har ikke tenkt på at det er en kjent bivirkning at tisper kan bli mer nervøse av kastrering (slik som hanner). Å 

Jeg vil tro at det som oftest gir seg utslag i at de blir mer barnslige. Min ble som hun var i den rolige perioden mellom innbilt og neste løpetid. 

Endret av Piglet

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...