Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrering av tispe pga nedstemthet


Recommended Posts

Mila har blitt 2,5 år og har hatt 4 løpetider. Hun har endret adferd i flere måneder etter hver løpetid og jeg har derfor begynt å tenke på om kastrering hadde gjort livet enklere for henne. 

Hun er vanligvis aktiv og omgjengelig med de fleste hunder, men etter løpetidene vil hun ikke leke med andre hunder og kan være ganske hissig. Hun virker også litt nedstemt og tusler rundt når vi går på tur, gjerne 20 meter bak meg. Hun har vært klengete på meg i perioder og i høst var hun i tillegg så stresset at jeg var flere runder hos veterinær (uten funn og det gikk over etter ca. 3 måneder). To-tre måneder før neste løpetid blir hun plutselig seg selv igjen, morsom og sosial. De første gangene tenkte jeg at det bare var sånn hun var blitt, men ser nå at det nok er på grunn av løpetiden. 

Jeg kjenner til ulempene ved kastrering og skulle gjerne latt være, men syns det er synd om hun skal ha det sånn mesteparten av året resten av livet. 

Er det noen som har innspill eller erfaring med dette? 

Er det for tidlig å kastrere nå, burde jeg heller vente en eller to løpetider til og se om det bedrer seg?

-

Eller er det andre ting som bør sjekkes først? 

Endret av Milius
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ei tispe som blei mye verre med andre hunder mange uker før løpetiden. All trening ble 100% glemt og hun blei skikkelig dust. Hun gjorde utfall mot alle andre hunder, noe hun ikke gjorde ellers.  Det var så ille at jeg valgte å kastrere, men det angrer jeg på.. hun fikk en allergisk reaksjon på den indre tråden de hadde brukt, og måtte åpnes en gang til. Det ble veldig mye utgifter og mye ubehag for henne stakkar.. ? 

  • Sad 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Adferden ble absolutt bedre, men desverre så levde hun ikke så veldig lenge etter pga alvorlig spondylose.  

Jeg hadde iallfall prøvd alt mulig tenkelig annet før jeg hadde tatt samme avgjørelsen en gang til. Etter den andre gangen de åpna henne var hun skikkelig sliten og dårlig stakkar.. Hele greia blei bare en veldig vondt erfaring. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ei tispe som ble veldig hormonell rundt og etter løpetid. Hun ble kastrert pga. pyometra, men jeg er ikke i tvil om at hun hadde et mye bedre liv som kastrat. Operasjonen gikk fint og hunden ble mye mer stabil. Eneste bivirkningen hun fikk var at hun gradvis ble litt inkontinent med årene.

Selv har jeg ingen negative erfaringer med kastrering av tisper og får jeg ei slik tispe igjen vil jeg nok kastrere rundt 3 år om hun enda er like påvirket. For slike tisper mener jeg risikoen ved inngrepet er verdt muligheten for et mer stabilt liv uten store svigninger.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at reaksjon på stingene er ikke det første jeg ville vært bekymret for. Så lenge hunden ellers er frisk og mentalt stabil så ville jeg nok kastrert før heller enn senere, hvis det er slik at hunden halve året er stresset, klengete og kranglete pga løpetid og hormoner.

Det eneste er om det finnes noen annen måte å påvirke/behandle hormonene på?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, reaksjon på stingene er jo svært uvanlig. Men det er jo et inngrep som bør vurderes nøye uansett tenker jeg da. Om man ikke har noe annen løsning og hunden har dårlig livskvalitet store deler av tiden pga dette så ville jeg nok gjort det ja. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@jma uff så tragisk ?

Syns dette er så vanskelig å vurdere i og med at det ikke er sikkert det hjelper ?

@simira Det er minst 6 måneder i året, så syns også det er i overkant. Nå et hun ikke helt 100% mentalt så er litt usikker på grunn av det også.

@laikamor Det aner jeg ikke, skal høre med veterinæren om det er noen alternativer her ?

@Tyttebæra Fint å høre ? Har inntrykk av at det stort sett går fint, men de fleste jeg har hørt om har hatt tydeligere og verre problemer (pluss ofte innbilt) enn det Mila har. Det er liksom litt diffust, men er klart forbedring når hun er seg selv igjen. 

Endret av Milius
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en sånn som mener at får hunden mindre plager ved å bli kastrert, så kastrer den. (Og jeg blir helt stresset av at folk lar sine hunder slite med hormoner fordi de ikke vil kastrere hunden sin av prinsipp ?)

Jeg kastrerte tispa mi etter første løpetid da hun også ble veldig nedstemt etter løpetiden. Fra å være en aktiv og glad hund så ble hun en deprimert skygge av seg selv. For meg var det ingen vanskelig valg å kastrere henne. 

Resultat; En hund som er alltid jevn i humøret (som en vallak ?). Ingen opp og ned i humør ❤️ Hun har alltid likt å trene og konkurrere. Hun har selvfølgelig aldri fått livmorbetennelse, og heller ingen klumper i juret. Hun er 12,5 år nå ❤️  

Mange tisper er kastrerte, men mange av dem blir kastrert på sine gamle dager pga. problemer med livmor, jur, innbilthet m.m. Min holdning at jeg kunne like godt gjøre det i ung alder enn å vente, og la hunden gå gjennom årevis med plager fordi man ikke liker tanken på en slik operasjon. 

Den største ulempen er at det koster en del, og hunden må gå gjennom en operasjon. Fordelene er mange ?

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke bare fordeler heller. Noen blir inkontinente. Ikke alle blir mer stabile, noen blir mer utrygge. Det å kastrere forebyggende er en uting. Jeg ville heller ikke kastrert en hund etter første løpetid, fordi så mye kan stabilisere seg med alderen. Men når hunden etter flere løpetider har samme problemet så ser jeg ikke problemet med å kastrere nei.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en tispe som har endel hormonelle plager. Men min tispe har løpetid 1 gang i året, så har liksom bare holdt ut.  Grunnen til at jeg ikke har kastrert henne, er utgiften. At det koster veldig mange tusen kroner. Og at det er en stor operasjon.  Jeg ville prøvd medisin for hormonene (galastop kanskje hjelper) . Men om det går ut over hunden i stor grad og deres hundehold ville jeg kastrert.  (og om jeg hadde råd)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, simira said:

Det er ikke bare fordeler heller. Noen blir inkontinente. Ikke alle blir mer stabile, noen blir mer utrygge. Det å kastrere forebyggende er en uting. Jeg ville heller ikke kastrert en hund etter første løpetid, fordi så mye kan stabilisere seg med alderen. Men når hunden etter flere løpetider har samme problemet så ser jeg ikke problemet med å kastrere nei.

Kjenner du selv til tisper som har blitt det grunnet kastering? De tispene jeg kjenner som har blitt kastrert har kun fått utelukkende positiv effekt humør-/gemyttmessig hvertfall, hanner er derimot en annen sak. 

Kjemisk er forøvrig noe det er mulig å teste på tisper i første omgang også.

Endret av Stjerneskinn
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, jma skrev:

Nei, reaksjon på stingene er jo svært uvanlig. Men det er jo et inngrep som bør vurderes nøye uansett tenker jeg da. Om man ikke har noe annen løsning og hunden har dårlig livskvalitet store deler av tiden pga dette så ville jeg nok gjort det ja. 

Min fikk også det, men måtte ikke åpnes på nytt. Rekvalenstiden ble dog ganske mye lengre siden kroppen hennes prøvde å presse ut innerstingene. Såret måtte renses ofte og hunden holdes i ro lengre. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig å sette chip på tisper og, men det er mye større risiko med det på tisper samt veldig avhengig av å settes til rett tid for best mulig virkning. 

Hunden kan nok eldre seg enda, selv om det ikke er noen garanti, men om det er ønskelig å se an litt til så kan man gi galastop når problemene kommer til syne og blir for ille. Da er det par-tre dager så er det over. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min var veldig stresset rett før løpetid, under løpetida, etter løpetida og når hun hadde innbilt. Hun er en veldig forsiktig, litt usikker hund og alt ble så veldig forsterket at det var umulig å jobbe med. Hun hadde 1-2 mnd mellom hver løpetid jeg fikk tilbake hunden min og så var det på igjen. Jeg så det an i 4 løpetider, men da regna jeg med at det var sånn ting kom til å være at jeg kastrerte henne. Jeg har virkelig ikke angret, hun er mye roligere, selv om hun har sin personlighet og fortsatt er litt usikker, så har vi kunnet trene og vi har kommet så langt når hun slipper å bli så påvirket av hormoner og har fått kontinuitet i ting. Ulempen jeg har merket er dårligere pelskvalitet, mer sult og behov for færre kalorier, men det er absolutt ikke noe problem. Inkontinens er det jo økt risiko for etterhvert og enkelt kreftformer visstnok, men hun har det så mye bedre nå at jeg ikke er i tvil om at jeg ville gjort det igjen. 

Endret av Piglet
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått flere tisper kastrert , noen pga at de gikk "i koma" etter løpetid, andre pga betennelse. Felles for alle: Mye mer stabilt og godt humør, ble litt barnslige , og lettere å trene siden vi slapp den mentale berg-og dalbana. Ulemper: Desperat matlyst og dårligere pelskvalitet. Stusser ikke på å gjøre det igjen, hvis det blir nødvendig. Tispene mine var i alderen 5-7 år.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en tispe jeg valgte å kastrere. Hun virket rett og slett deprimert under og etter løpetid. Hun ville ikke leke, ikke løpe. Bare tusla rundt som om hun var ti år. I tillegg slet jeg med at andre hannhunder var ekstremt på henne hele året, som om hun hadde løpetid. Hun hadde også innbilt svangerskap med melk i pattene etter hver løpetid. Hun ble kastrert, alt forløp fint og i ettertid har hun fått en ny ungdom og hannhunder bryr seg ikke om henne lenger. 

Hun fikk forøvrig galastop etter siste ordinære løpetid pga. innbilt. Førte til at hun fikk 3 tette løpetider etter hverandre i etterkant. Måtte utsette kastreringen 3 ganger pga det :P 

RED: ang. endringer i ettertid utenom humøret: ikke noe vektøkning, får samme mengde mat som før, både hun og den andre whippeten min får høyenergi fôr. Dette er en whippet, så hun er jo korthåret, så ingen pelsendringer.

Endret av Sprettballen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 3/16/2019 at 10:36 PM, Stjerneskinn said:

Kjenner du selv til tisper som har blitt det grunnet kastering? De tispene jeg kjenner som har blitt kastrert har kun fått utelukkende positiv effekt humør-/gemyttmessig hvertfall, hanner er derimot en annen sak. 

Kjemisk er forøvrig noe det er mulig å teste på tisper i første omgang også.

Ikke direkte grunnet kastrering, men jeg kjente for eksempel en pinschertispe som ble avlivet etter økt usikkerhet (hun var redd fra før, men ble verre), mener å huske at hun bet noen.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Ikke direkte grunnet kastrering, men jeg kjente for eksempel en pinschertispe som ble avlivet etter økt usikkerhet (hun var redd fra før, men ble verre), mener å huske at hun bet noen.

 

Man fjerner jo alt av kjønnshormoner, og progesteron har jo bl.a. en beroligende effekt, så det kan jo hos noen virke negativt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Piglet said:

Man fjerner jo alt av kjønnshormoner, og progesteron har jo bl.a. en beroligende effekt, så det kan jo hos noen virke negativt. 

Interessant. Har ikke tenkt på at det er en kjent bivirkning at tisper kan bli mer nervøse av kastrering (slik som hanner). Å 

Just now, simira said:

Ikke direkte grunnet kastrering, men jeg kjente for eksempel en pinschertispe som ble avlivet etter økt usikkerhet (hun var redd fra før, men ble verre), mener å huske at hun bet noen.

 

Skjønner, det var jo trist. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Stjerneskinn skrev:

Interessant. Har ikke tenkt på at det er en kjent bivirkning at tisper kan bli mer nervøse av kastrering (slik som hanner). Å 

Jeg vil tro at det som oftest gir seg utslag i at de blir mer barnslige. Min ble som hun var i den rolige perioden mellom innbilt og neste løpetid. 

Endret av Piglet
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...