Gå til innhold
Hundesonen.no

Wheaten terrier vs. bedlington terrier?


Milli123
 Share

Recommended Posts

Er i tenkeboks på hunderase, ser etter en røytefri familievennlig/barnevennlig hund med mest mulig av-knapp inne, som kan være alene når vi er på jobb/skole, omgjengelig med andre hunder og folk. Har vært innom mange raser, men foreløpig landet litt på bedlington terrier og wheaten terrier. Mannen liker best utseendet på wheaten, den er litt "tøffere", og det er derfor den som er mest i fokus nå. Men jeg vil ikke velge rase utfra utseende, men utfra hva som passer for oss. (Hunden skal uansett klippes nokså ned.) Samtidig synes jeg de virker nokså like i lynne osv.. Så da lurer jeg på om noen har noen innspill og/eller erfaring med rasene, hva er hovedforskjellene?

 

Endret av Tobiz
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Likheten ligger nok i at begge er terrierraser som kan være litt sære og stri å trene. Når det er sagt så er det stor forskjell på dem. Jeg opplever nok wheaten som langt mer krevende og aktiv i hverdagen, og bedlington som mye "mykere" å ha med å gjøre. Vet ikke hvordan det er for tiden, men har også opplevd en del dårlig mentalitet på wheaten.

Hva slags aktivitet tenker dere at hunden vil få i hverdagen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har Bedlington og kan godt svare på spørsmål hvis det er noe du lurer på.

Kjenner ikke så veldig mange wheaten annet enn gjennom trening osv, og opplever også at Wheaten er mye mer krevende over hele fjøla. Når det er sagt så er Bedlington en ekstremt lite krevende rase, så jeg sier ikke at Wheaten er en krevende rase, bare mye mer krevende enn Bedlis.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Hva slags aktivitet tenker dere at hunden vil få i hverdagen?

I hverdagen blir det turer i boligområde der det er en del hunder og mange barn. Lek/aktivisering i hagen og på tur. Ellers er det en del inn og ut med barn i huset (småskolealder).. Har ingen planer om utstilling eller konkurranser, men generell lydighetstrening. Ønsker en hund som tar livet med ro inne. I helgene blir det mer turer, i skogen og ved sjøen, båt og hytte.

Jeg har skikkelig godfølelsen for bedlington, men mannen stritter litt imot pga utseendet, at den er for lik puddel (typisk menn, eller?..:rofl: ) Og wheaten høres jo også fin ut i lynnet, men er den mer urolig enn bedlington? :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke en nedklippet Bedlington ser ut som en puddel.

Jeg har hatt rasen i mange år nå og har vel bare opplevd en håndfull ganger at noen trodde det var en puddel. Pelstype og farge er veldig forskjellig.

Sånn apropos så tror jeg det er mye lettere å holde en Bedlington kortklipt enn en Wheaten, siden du da bare bruker maskin over hele. Det er virkelig fort gjort.

Fant bilder på nett, omtrent sånn ser min ut:

3CE8E130-98C2-481B-9546-2A0411D89BDB.jpeg

6D2C7CAF-CA4D-4D7A-B159-3A63990B0366.jpeg

0373E77D-BBEB-4D21-970B-C35467EF585F.jpeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tobiz skrev:

Bedlington er mer krøllete og har derfor mer lettstelt pels? Kan man ikke bruke barbermaskin på wheaten?

 

 

Bedlingtonpelsen er noe alvorlig herk *ærlig*. Men de kan maskinklippes over hele, og når pelsen er veldig kort er den lettstelt. I motsetning til puddelpels er den ekstremt myk og tynn, og floker som bare det.

Jeg har aldri sett en maskinklippet Wheaten, innbiller meg at den pelsen stusses med saks. Dessuten har de skjegg som jo også må ha stell.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bedlingtonpels er fullstendig ubrukelig. Det er helt tøysete. Det eneste plusset er at den er myk og god å ta på. Jeg er fersk eier og bruker mye tid på å klippe henne ned til tross for at jeg skreller i vei med maskin. Det er ikke gjort i en fei, for det er så mye kriker og kroker på en liten hundekropp som rett og slett ikke lar seg skrelle sånn fort og gæli. Pluss at hun hater det temmelig hardt selv om vi gjorde alt etter boken med tilvenning og trening. (Jeg begynner å mistenke at hunder som misliker pelsstell ikke nødvendigvis har eiere som tok snarveier, men at pelsstell generelt er en litt småkjip greie. Men det ble litt på siden.) i tillegg til skrelleklipp så må pelsen vedlikeholdes mellom rundene. Floker må børstes, hår må nappes fra inni ørene og rusk og rask må pilles ut. Det tar ikke så lang tid etter kortklipp før det er nødvendig med jevnlig oppmerksomhet på de dustete, men akk så myke, krøllene. Min er bare 11 mnder, så det er lov å håpe at det blir bedre når hun er helt voksen, men jeg belager meg ikke på det for å si det sånn.

Pelsen suger til seg regn og hunden blir våt inn til skinnet på null komma niks = kald hund Vinden blåser rett gjennom, og når kulda kommer så varmer ikke hårene now særlig i det hele tatt heller = kald hund. Jeg har hatt 6 helt korthåra hunder tidligere, men ingen har hatt like store behov for riktig bekledning som denne frøkna. Og i rette omstendigheter i snøvær er jo pelsen regelrett krise. Dette bildet ble tatt etter en ganske kort tur og det tok ikke lang tid før komisk borrelås-pels ble farlig nært dyreplageri. 

Alt det sagt. Jeg hadde valgt tre bedlington før jeg hadde valgt én wheaten. Ikke fordi jeg har noe i mot wheatens, men fordi om alle bedlington er som lille punky Poe, så er jeg usikker på om jeg noen sinne vil ha noe annet igjen. Hun er dritkul. Low maintenance,men ikke kjedelig på noe vis. Hun er full av ramp og spillopper, men på en måte som bare gjør henne sjarmerende og ikke irriterende. Løper raptus som en liten kanin, det er umulig å ikke smile av sikksakk-kula som bare bobler av glede og energi når hun får løøøøpe! Jeg opplever henne ikke som vanskelig å trene i det hele tatt. Tvert om er hun kjempeivrig og supersøt der hun spinner i ring og klaskedekker for ei lita kjøttsmule. Nei, her står det kun på meg selv, jeg har åpenbart blitt en lat eier gjennom årene, og er strålende fornøyd med at hun kommer når hun skal og at vi har det fint sammen. 

Hun er mer til å varsle enn mine tidligere hunder, som riktignok har vært helt stumme, og hun kan bjeffe litt på store hunder. Men hun er grei å avlede så jeg opplever det ikke som et problem. 

Alt i alt så er hun en kjempefin og god liten hund. Utmerket med kids, solid og forutsigbar  mentalitet, og masse masse sjarm. Hun har sklidd rett inn i heimen og familien her med den største selvfølgelighet. Jeg tror ikke noen av oss kunne sett for oss livet uten henne. Poe er bare lett og kul og grei. Så får jeg bare banne og sverte over pelsen, for det gjør jeg virkelig. Det er mer jobb med pelsen enn jeg trodde. Jeg steller oftere enn jeg trodde og det krever mer (og dyrt) utstyr enn jeg trodde. 

Personlig syntes jeg bedlingtons var, helt ærlig, direkte stygge før Poe kom. Hun er 100% et kjøp basert på fornuft og funksjon, ikke lyst eller romantikk. Jeg synes fortsatt ikke de er spesielt fine når de klippes så snålt og teit. Men min Poe? Hun er aldeles bedårende skal jeg si deg! Så jeg tror du trygt kan si til din mann at hunder har en tendens til å bli pene når man bare får blitt glad i de. Eller sånn som for min egen del, så synes jeg det er sykt mye sjarm i en småstygg hund.

Og nei, det er ikke typisk mann vel. Min kunne iallfall ikke brydd seg mindre om at han syntes rasen var temmelig grell, så lenge han faktisk tålte den. Nå synes han hun er riktig så søt, og jeg synes de er skrekkelig søte begge to må jeg innrømme. Kombinasjonen av stor, skjeggete og tatovert muskelmann som går og småprater med en bitteliten grå ulldott på 6 kilo er, om jeg kan si det, aldri feil :heart: 

332E80D5-41FC-47F0-BC91-3197D1D6CFE7.jpeg

01703DEC-5A7D-4AD9-9D3F-55F613041382.jpeg

  • Like 7
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare understreke viktigheten av det @Mari skriver: pelsen tåler så å si ikke vann overhodet. Dette bildet illustrerer det veldig godt. Pelsen blir rett og slett borte når den blir våt. Dette er ikke en outdoor type hund, da må man i så fall ha med full bekledning og varmepose og regndress osv.

Men for min betyr det at han hater å gå ut i regnvær og tar svære omveier rundt enhver sølepytt, så det passer meg bra ?.

 

001DF75B-568D-456E-BEAD-5B386A12F181.jpeg

Endret av Woola
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, ja @woola pelsen blir faktisk borte, det er helt sant. De blir nakenhunder i dusjen og noe mer patetisk enn det uttrykket finner man vel knapt ? sønnen min sier hun blir til en rotte ?

Forresten TS, en kald eller våt bedlington er en miserabel bedlington (vi elsker generaliseringer, sant ?). Jeg gjetter at wheatens er mer hardføre der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode svar om bedlington, @Mari og @Woola. Hundene deres høres jo utrolig greie ut, sånn jeg ser for meg rasen, godt lynne, gode med barn osv.:) MEN jeg blir rimelig usikker når jeg leser det dere skriver om pelsen.. Visste jo at det er pelsarbeid, men SÅ ille liksom? Verre enn med puddel for eksempel? Puddelen er mer hardfør, ser jeg for meg, pelsmessig? Det virker nesten som bedlington bare bør holde seg innendørs.. Vi liker mye sofakos, vi altså, men er jo også tanken å gå turer, leke ute, hytteliv osv... Hvordan løser dere det? To timers stell av pelsen etter utetid liksom?  :P:icon_confused: Hva slags dekken/klær trenger man?

Hva med wheaten, noen som har flere innspill på den? Ev. andre forslag til hunderase? Grunnen til røytefri er at sønnen vår er allergisk mot katt, og jeg tenker at røytefri hund minsker ev. risiko for å utvikle hundeallergi? Noen som har erfaring på den biten? Mange spørsmål her nå, men..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker også på bedliss som evnt neste hund. Men har null erfaring med pelsstell. Er litt avskrekkende synes jeg, hvis det krever veldig mye tid. ( tenker også på å da barbere ned) Må vel kanskje ha gått kurs da ..

Men fryser de mer enn mynder? Er vant til å kle på og ta hensyn, og det finnes jo så utrolig mye bra klær til enhver anledning, så tenker at den biten ikke er så vanskelig. De har jo kropp som minnner om myndekropp også.  Men hvis de klumper på seg snø  i pelsen så blir de jo kaldere av den grunn, da må man kanskje bruke heldekkende dress?

Ellers synes jeg beskrivelsene høres veldig bra ut. Wheaten virker mer terrier type på en måte. Litt mer stri og sånn. Har møtt noen, og de virker jo allsidige og aktive.  Men de også krever jo litt pelstell.

Endret av Djervekvinnen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tobiz skrev:

Hva med wheaten, noen som har flere innspill på den? Ev. andre forslag til hunderase? Grunnen til røytefri er at sønnen vår er allergisk mot katt, og jeg tenker at røytefri hund minsker ev. risiko for å utvikle hundeallergi? Noen som har erfaring på den biten? Mange spørsmål her nå, men..

Nei, det er ingen lavere risiko for å utvikle allergi om man velger en røytefri rase, de er ikke noe mer allergivennlige enn noen andre raser. Allergi er individuelt, en person kan tåle en rase godt, mens neste person reagerer ekstremt på samme rasen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er vant med helt kortkorthåra hunder, har null erfaring med, og er ikke glad i pelsstell i det hele tatt, så dere får se det i lys av det. Men jeg bruker ikke to timer etter tur nei ? Poe har et normalt aktivt liv, vi bor rett ved skog og bruker den mye. Føler jeg småplukker på den pelsen hele tiden og det er kanskje det som er lurt. Kammer litt, børster litt, napper fra ører (de har seriøst hår som vokser laaaangt der inne), klipper litt med saks. Det blir jo en vane å gå gjennom kroppen jevnlig. Full klipp tar vi hver andre  måned kanskje, så hun holdes kort. Jeg måtte kjøpe en egen maskin til poter for å klippe på og mellom tær med saks føltes som risikosport og selv om jeg følte jeg var kjempenøye ble det tover der. ?‍♀️ nå har jeg sånn bitteliten maskin som jeg bruker på poter og i fjes og på ørene. Det tar allikevel lang tid, sikkert en time pr pote eller noe. Kanskje jeg bare er skikkelig dårlig på pelsstell, hva vet jeg? Det kan godt være. Det tar ikke lang til å klippe på flatene på kroppen, men jeg fikler endel med bein, armhuler, tissen og rumpa og sånt. Det er liksom ikke bare å høvle i vei på en måte.

Som sagt så hadde jeg valgt bedlington igjen og igjen selv om jeg synes pelsen er styrete. Jeg digger hunden min og stortrives med henne. Skal innrømme at jeg var litt fordomsfull og trodde hun kom til å være døll og kjedelig, men synes ikke hun er det i det hele tatt. Masse sprett og moro i henne, men allikevel utrolig takknemlig å ha i hus altså. Verdt pelsen, absolutt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ble bedlington på oss pga mannens allergi. Men vi forsikret og oss først og prøvde å møte så mange som mulig før vi kjøpte valp. Vi var og besøkte to og sørger for at mannen stappa trynet godt inn i pelsen, koste og klødde seg i øyene etterpå. Det er helt riktig det som blir sagt, det er ingen garantier med allergi. Vår erfaring er også at han reagerer mindre på hunder som blir råforet, men det er sikkert veldig individuelt. Han har ikke reagert på noen bedlingtons heldigvis. 

Klær ja. Hun har regndekken, hun har heldress og hun har to forskjellige vinterdekken. Heldressen brukes alene eller under vinterdress når det er veldig kaldt. Hun burde hatt potesokker til de kaldeste dagene, men det har jeg ikke fått surra meg til å ordne. For jeg som er vant med å knapt bruke klær på hundene mine så er det jo mye. Er man vant til mynde og andre frossenpinner så er det neppe en stor overgang.

Vi holder på å flytte nå og det er helt unntakstilstand med oppussing, pakking og tidspress. Jeg stresser som en tulling for å bli ferdig med alt, mens Poe derimot er temmelig chill ? Jeg tror ikke det er noe automatikk med en unghund altså. 

178D8179-1358-4B8C-AA89-0C4B72EEE704.jpeg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig forskjellige raser. Slik jeg oppfatter det kan bedlis sammenliknes mer med whippet, mens wheaten er en skikkelig terrier på godt og vondt (med temperament).

Jeg kjenner ingen bedlis godt, så kan ikke uttale meg så mye om de, men har fått et godt inntrykk av de jeg har møtt, dog må man tåle litt varsling (det sagt sier jeg ikke at de er noe mer bråkete enn mange andre raser, terriere generelt er ikke lydløse).

Personlig tenker jeg at man ikke skaffer seg en wheaten med mindre man har en plan om en rimelig aktiv livsstil sammen med sin hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å forvirre dere enda mer, har dere sett på tibetansk terrier? Den havner på mange måter midt mellom wheaten og bedlis!

Størrelsesmessig 10-12 kg/ ca 40 cm høy, veldig familievennlig og fleksibel med tanke på aktivitetsnivå. Vil mest av alt bare få være med familien sin. Også røytefri såkalt allergivennlig rase, kan fint holdes kortklippet. De er ikke egentlig en terrier, altså har de ikke terriergemyttet men er mykere, kan fint gå løs når man har fått trent inn innkalling. De har nok mer hardfør pels enn bedlington kortklippet, siden de har underull som holder dem varm. De kan være virkelig pirajaer som valper og pelsen er svært krevende rundt pelsbytte fra valp til voksen, men når de blir to-tre år gamle har de roet seg mye. Google kortklippet tibetansk terrier, se noen youtubevideoer og sjekk på nttk.no om det er noen oppdrettere i nærheten av dere, de er oftest veldig behjelpelige med å la dere får treffe både valper og voksne hund for å teste eventuell allergi. Jeg reagerer selv på noen hunderaser men ikke på tibetaner, med mindre jeg virkelig har fått nesa full av hundehår under pelsstell. Men husk at pelsen drar med seg masse rart inn som også kan bidra til allergi, f.ek.s pollen.

Vi valgte tibetaner pga allergi, men også her fordi mannen ikke ville engang vurdere puddel. Tibetansk terrier var "hund nok" til at det ble godkjent?

Edit: bildet i denne artikkelen er et godt eksempel på en type "puppy cut" som gir god beskyttelse vinterstid, sommerstid kan man godt klippe ned enda mer. https://www.viivilla.se/djurliv/den-tibetanska-terriern-en-akta-sallskapshund-och-van/

Endret av Pixie
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Pixie skrev:

Bare for å forvirre dere enda mer, har dere sett på tibetansk terrier? Den havner på mange måter midt mellom wheaten og bedlis! 

Har lest litt om den ja, men skal absolutt sjekke ut mer! Hvordan er den ift å være alene hjemme?

Fortell gjerne mer, all info er god info!?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tobiz skrev:

Har lest litt om den ja, men skal absolutt sjekke ut mer! Hvordan er den ift å være alene hjemme?

Fortell gjerne mer, all info er god info!?

Siden den er så sosial og knyttet til familien sin, er det ikke en hund som trives med å være alene en arbeidsdag på jevnlig basis. De kan helt fint trenes til å være komfortable med å være alene fire-fem timer om gangen, men det er en grunn til at mange velger å ha to tibetanere. Det var hovedgrunnen til at jeg omplasserte min egen da jeg ble singel, fordi jeg ikke ville la ham være alene så mye som han hadde vært nødt til. Så jeg fant en familie der han kunne bli med far på jobb, der trives han veldig godt sammen med deres 12 år gamle yngste sønn. Det er nok også enklere med en voksen, trygg hund enn min som var en litt usikker unghund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde wheatenterrier i 10 år, og for oss var det et veldig godt valg. Vi så etter en middels stor allergivennlig hund, som var robust mentalt og kunne være med overalt, etter å ha hatt et nervevrak av en sheltie noen år tidligere. Vi hadde et hus med mye liv og røre, med barn på 8 og 12 år, og kompiser som kom og gikk, barneselskap og fotballturneringer, og i det hele tatt mye styr og ståk. Og vår Mira taklet dette på strak arm, og var glad i alle mennesker - store og små, menn og damer, med og uten hatt og skjegg og hjelm og alt annet som kan være skummelt. Det gikk til og med ei stålampe i gulvet like ved siden av henne en gang, uten at hun syntes det var noe å stresse seg opp over. Hun var god venn med katten og ble "mamma" for vår nåværende storpuddel da vi fikk den som valp (i den grad at storpuddelen nå går av hengslene av glede når vi nå treffer wheatenterriere, ukjente som kjente).

Mira kunne være hjemme en hel arbeidsdag uten problemer, og var faktisk bortimot helt lydløs. Det kunne gå dager og uker mellom hvert boff. Hun kunne gå løs, stakk ikke av om ei dør skulle stå åpen og kom på innkalling, og jeg ante ikke da hvor mye gull dette var verdt  - det måtte en storpuddel med et helt sykt jaktinstinkt til før jeg lærte meg å sette pris på det. Hun var veldig rolig og fin inne, og heller ikke krevende med tanke på tur og aktivisering. Hun fikk en daglig tur på ca 1 time, og det var stort sett det hele. Hun tålte godt vær og vind og det virket ikke som det brydde henne noe å bli våt og kald. Og veldig glad i å trekke på ski. En liten barsking som tålte mye.

Vi forsøkte oss litt på agility og lydighet, men det var ingen stor suksess. Mira var ikke spesielt utholdende med trening, og gikk fort lei, og så var vel heller ikke treneren akkurat verdens mest iherdige.

Det eneste som manglet på en perfekt hund var at hun kunne være skikkelig grinete og aggresiv mot fremmede tisper, og et par hun kjente også, der kjemien aldri stemte. Jeg vet ikke om hun ville ha sloss på alvor, for vi passet på, men jeg gikk alltid med den uroen, og det var ikke noe gøy. En annen ganske negativ ting var pelsstellet, men det er jo mer smak og behag - noen liker det. Men det var grunnen til at vi gikk for storpuddel som hund nr 2, som med sin stålullpels faktisk er mye enklere å stelle enn den myke wheatenpelsen som tover seg for et godt ord.

Bortsett fra samkjønnsaggresjonen syns jeg wheatenen var en enkel hund, både som valp og voksen. Mulig jeg har blitt litt vel myk om hjertet nå etter å ha bladd gjennom gamle bilder, men hun var virkelig ikke spesielt stri og i alle fall ikke bjeffete. De andre wheatenterrierene jeg kjenner til virker også ganske lik den vi hadde,  men det kan sikkert være store variasjoner innen rasen. Jeg synes for øvrig både bedlington og tibetansk terrier virker som flotte hunder som jeg kunne tenke meg å prøve en gang.

2013_12_06-1.JPG

2011_04_22-23.JPG

2012_08_05-14.JPG

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar og innspill!?

Det å kunne være alene hjemme er viktig, vi er alle på jobb og skole på dagtid. Så da utgår kanskje tibetansk terrier?..

Din wheaten høres jo topp ut @Vita Vet du om det med samkjønnsaggresjon er vanlig for wheaten? Vi har en tispe i nær familie som vi tidvis er mye med.. 

Hvor mye mer og tidkrevende er pelsstellet på wheaten ift storpuddel? 

Ikke mange oppdrettere av wheaten, ser det ut til? Noen anbefalinger? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutes ago, Tobiz said:

Tusen takk for svar og innspill!?

Det å kunne være alene hjemme er viktig, vi er alle på jobb og skole på dagtid. Så da utgår kanskje tibetansk terrier?..

Din wheaten høres jo topp ut @Vita Vet du om det med samkjønnsaggresjon er vanlig for wheaten? Vi har en tispe i nær familie som vi tidvis er mye med.. 

Hvor mye mer og tidkrevende er pelsstellet på wheaten ift storpuddel? 

Ikke mange oppdrettere av wheaten, ser det ut til? Noen anbefalinger? 

Min utheving: 

Kjenner ikke til pelsstellet på puddel... Men på wheaten, valper må stort sett børstes hver eneste dag. Når voksenpelsen begynner å komme, får du en periode der du har børstet ut en floke, og laget to nye i prosessen. Som voksne holder det som regel med børsting en gang i uken, forutsatt at pelsen ikke blir for lang. Lang pels= oftere børsting. Skjegget bør vaskes jevnlig, det blir fort lukt. Ellers en tur i dusjen en gang i måneden ca. Angående klipping, det varierer etter hvor fort pelsen vokser, og hvor ofte du vil børste. Regn med ca annenhver måned, er du heldig kan det gå lenger tid. Dette gjelder den amerikanske typen pels. Får du en med irsk pels vil pelsstellet være lettere. 

Har forøvrig ikke inntrykk av at samkjønnsaggresivitet er vanlig, men de kan ha sterke meninger om hvordan andre hunder får lov til å oppføre seg. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Tobiz skrev:

Tusen takk for svar og innspill!?

Det å kunne være alene hjemme er viktig, vi er alle på jobb og skole på dagtid. Så da utgår kanskje tibetansk terrier?..

Din wheaten høres jo topp ut @Vita Vet du om det med samkjønnsaggresjon er vanlig for wheaten? Vi har en tispe i nær familie som vi tidvis er mye med.. 

Hvor mye mer og tidkrevende er pelsstellet på wheaten ift storpuddel? 

Ikke mange oppdrettere av wheaten, ser det ut til? Noen anbefalinger? 

Om dere tenker å kjøpe valp er det uansett rase ikke gitt at den kan lære seg å være alene over sommerferien f.eks., det er mange valper/unghunder som trenger MYE trening for å bli komfortabel med å være alene en arbeidsdag. Så det er kanskje verdt å tenke over om dere evt. kan ta inn en voksen hund i første omgang, eller i det minste se til at det fins alternativer i form av hundepass, dagpark eller om dere har noen som kan komme innom og slippe hunden ut for å gå på do i det minste. Det kan ta mange måneder før hunden er ok med å være alene 8 timer hver dag, selv om man trener på det fra starten. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...