Gå til innhold
Hundesonen.no

Bivirkninger ved kjemisk (suprelorin) og alder.


Recommended Posts

Noen som har hørt om eller opplevd negative bivirkninger, ut over det som står oppført i felleskatalogen? 

Andre ting enn at de raskere la på seg, røytet mer, ble hunden betydelig mer engstelig?

Og noen som har noen formening om hva minimumsalderen burde være før man tester dette på hannhund?

Tidligere var kjemisk kastrering forbundet med økt forekomst av kreft, det forteller veterinær meg at denne nye typen ikke skal ha, noen formening om det? 

Har også lest en studie som sa at kirurgisk kastrering på hannhunder under 12 mnd øker forekomsten av enkelte type kreftformer, det gjelder muligens kjemisk også da?

Jeg er absolutt ikke for unødvendig kastrering av hunder. Og OM det noen gang gjøres her, noe det ikke er snakk om nå, er det absolutt av hensyn til hunden selv. 

Jeg er hovedsakelig bare nysgjerrig og ønsker å lære mer om dette.

Endret av Stjerneskinn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hours ago, Wilhelmina said:

Vår forrige elghund ble kjemisk kastrert med Suprelorin. Han gikk til å være verdens tryggeste og stødigste hund til å bli en utagerende og ustabil drittbikkje. Heldigvis ble han normal igjen etter at virkningen avtok.

Huff, veldig synd når man må ha det sånn i mange mnd...

3 hours ago, simira said:

Jeg liker heller ikke kastrering som løsning, men har likevel to hunder med vellykket kjemisk og deretter kirurgisk kastrering. Ingen bivirkning utenom det forventede, og at chipene varte ca dobbelt så lenge som oppgitt.

Så fint å høre. ?

Har en «tenåring» i hus som er veldig hormonell for tiden, det er jo forventet at de går inn i en periode der de er litt frustrerte og ekstra interessert i tisper. Har fått én trussel om anmeldelse til MT for dyremishandling fordi han skriker etter tispe foreløpig, men det som kanskje er mest frustrerende for han er at han bryr seg veldig mye om alle mine kroppslukter hele tiden og...

Men håper jo han er i sin mest stormfulle periode nå og at det vil roe seg mye ned naturlig snart. 

Endret av Stjerneskinn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forrige hannhunden her ble kjemisk kastrert pga forstørret prostata, merket ingen bivirkninger på han, han hadde endel redsler fra før, men de merket jeg heller ikke noen forverring av selvom han var kjemisk kastrert, men han var vel rundt 8-9år gammel da det ble satt første gangen da.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjemisk kastrerte hannhunden min med chip. En i utgangspunktet vanvittig trygg og tøff hund, som etter kastrering plutselig ble skuddredd, redd for fyrverkeri, vind i rullegardina, rømte rommet når stuevinduet stod oppe osv. Ble litt skrullete, rett og slett. Han har landet en del igjen nå da, etter 3 år. Ingen problematiske redsler lenger, selv om han fortsatt ikke er like trygg som han var.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Stjerneskinn så vidt jeg har fått med meg så er det ikke bare kastrering av hunder under 1 år som kan øke sjansen for visse krefttyper, men kastrering generelt. Om det er fravær av hormoner som gjør det så vil jeg jo anta at det samme gjelder for kjemisk. Det som kan være forskjell med kjemisk er jo om det er noe i den sprøyta som kan virke kreftfremkallende i tillegg, men det vet jeg ikke noe om, selv om det jo stort sett ikke er positivt å begynne å klusse med naturlige ting. 

Ifht feks benkreft, som er en av de krefttypene man øke sjansen for å få med kastrering, så skal det likevel sies at det er ingen voldsom prosentøkning. Mener vi snakker rundt 1 prosent eller noe. Dog er det vell en dobling ifht om man ikke kastrerer. På den annen side vil kastrering redusere sjansen for prostata kreft ca det samme så det går vell opp i opp, statistisk sett.

Satte chip på en malamute jeg hadde tidligere. Merket ingen endringer på han foruten ønsket effekt ifht tisper med løpetid. Dog har han helt voksen før han fikk chip og en relativt stødig type

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 15.12.2018 at 7:17 PM, Stjerneskinn skrev:

Huff, veldig synd når man må ha det sånn i mange mnd...

Så fint å høre. ?

Har en «tenåring» i hus som er veldig hormonell for tiden, det er jo forventet at de går inn i en periode der de er litt frustrerte og ekstra interessert i tisper. Har fått én trussel om anmeldelse til MT for dyremishandling fordi han skriker etter tispe foreløpig, men det som kanskje er mest frustrerende for han er at han bryr seg veldig mye om alle mine kroppslukter hele tiden og...

Men håper jo han er i sin mest stormfulle periode nå og at det vil roe seg mye ned naturlig snart. 

Får håpe det roer seg, men utrolig frustrerende når hannene er sånn. Damir var rett og slett uspiselig i tenåra, jeg kunne nesten ikke være i samme rom som han når jeg hadde mensen uten at han ble ekstremt ekkel. Helt forferdelig.. Men så plutselig slo det av en bryter, og han roet seg betraktelig. Nå bor han med tispe og ingen av de settes bort når hun løper, han takler det helt fint :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Midas ble kjemisk kastrert en gang. Han ble en helt annen hund, overlappet av at han ble syk så ble han aldri seg selv igjen. Nå vet jeg ikke helt hva som var hva, men raskt etter superlion så ble han mer usikker på andre hunder, noe som førte med seg at han gikk litt i forsvar når vi passerte hunder på tur. Ingen voldsom utagering, men sånn var han ikke før. At han ble totalt «død», trøtt, konstant sulten, stygg pels, la på seg og alt det der som er vanlige bivirkninger ble han mer varslete inne og mer på vakt ute pga usikkerhet på seg selv. Jeg merket at han følte en utrygghet som han ikke hadde før. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Stjerneskinn skrev:

@julnil Ikke noe mer redsler/mindre mot som du kan merke heller? Kan jeg spørre hva grunnen er til at du setter chip gang på gang istedenfor å kirurgisk kastrere?

Nei, hunden er den samme, bare uten innemarkering og overfokus på nabotispa. Ikke redd mennesker, dyr, gjenstander, lyder, lukter etc. 

setter inn chip pga dårlig langsiktig planlegging ?

Endret av julnil
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde en test med kjemisk som varte i ett år ca, for å få en pekepinn på om hunden responderte bra på det.  Og siden effekten ble så bra, så sa dyrlegen at vi da kunne kastrere kirurgisk. De sa til meg ihvertfall at det var uheldig å gå på kjemisk over lengere tid, da var det bedre å kastrere kirurgisk.  Så jeg tok bare en chip på han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Djervekvinnen@Wilhelmina

Hvorfor er det uheldig sa de, grunnet svinginger av hormoner? Suprelorin skal ikke være kreftfremkallende i seg selv hvertfall som den chipen det var vanlig å sette tidligere (med den var det veldig strengt å ikke sette flere grunnet økt kreftfare). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Stjerneskinn said:

 

Hvorfor er det uheldig sa de, grunnet svinginger av hormoner? Suprelorin skal ikke være kreftfremkallende i seg selv hvertfall som den chipen det var vanlig å sette tidligere (med den var det veldig strengt å ikke sette flere grunnet økt kreftfare). 

Jeg tror ikke vi fikk noen begrunnelse, kan ikke huske at det ble sagt noe om kreft i hvert fall. Det vi fikk beskjed om var at dette ikke var noen permanent løsning, og at det som hovedregel kun ble satt én chip men aldri mer enn to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Isak ble kjemisk kastrert en periode som unghund da han tok helt av og trodde alt med puls og pels hadde løpetid. Han ble mer var på lyder i den perioden og bjeffet lettere enn ellers. Hatt en hannhund som ble kirurgisk kastrert pga forstørret prostata, og han ble redd lyder (raketter, torden) osv og fikk seperasjonsangst etter han ble kastrert. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, julnil skrev:

Tror nok mer det er ubekreftede utsagn og en form for "myte" at det gir økt kreftfare.

Er ikke listet som en bivirkning, og er heller ikke advart mot gjentatt bruk

Den forskningen som er gjort på kirurgisk kastrering viser til økt kreftfare, men vet ikke om det blir det samme med chip. Det endrer jo hormonnivået betraktelig, så det er ikke umulig. Det skal ikke mange prosents økning til før det blir mer sannsynlig å få kreft. Om du har røkt en pakke om dagen i 30 år, har du kanskje bare 3% større sjanse for å utvikle lungekreft enn hvis du ikke hadde gjort det, likevel er lungekreft veldig mye mer vanlig hos røykere enn hos andre. 

De som selger chipen vil nok unngå å liste kreft som bivirkning så langt det lar seg gjøre, så om det kan sås litt tvil om hvorvidt det er en bivirkning har de nok gjort det, og da trenger de ikke liste det opp. Det er veldig vanskelig å faktisk bevise at det kommer av chipen, ettersom hunden kan få det flere år etter at chipen ble satt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, yoloomg skrev:

Kupper tråden litt; noen som vet om chippen må ha gått ut før kirurgisk kastrering? Må testiklene ha fått tilbake sin opprinnelige størrelse?

Har hatt 3 runder med chip nå og innsett at det å være kastrert er det aller beste for hundens og mitt velbehag, så tenker å gjøre det kirurgisk.

Jeg fikk til svar fra dyrlegen min nå i høst om at chippen må ha gått ut før man kunne gjøre en kirurgisk kastrering.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, yoloomg skrev:

Kupper tråden litt; noen som vet om chippen må ha gått ut før kirurgisk kastrering? Må testiklene ha fått tilbake sin opprinnelige størrelse?

Har hatt 3 runder med chip nå og innsett at det å være kastrert er det aller beste for hundens og mitt velbehag, så tenker å gjøre det kirurgisk.

Jeg kirurgisk kastrerte min hannhund halvveis i chippens varighet. Veterinæren sa det ikke spilte noen rolle. 

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, yoloomg skrev:

Kupper tråden litt; noen som vet om chippen må ha gått ut før kirurgisk kastrering? Må testiklene ha fått tilbake sin opprinnelige størrelse?

Har hatt 3 runder med chip nå og innsett at det å være kastrert er det aller beste for hundens og mitt velbehag, så tenker å gjøre det kirurgisk.

Jeg kastrert min hund kirurgisk før chippen hadde sluttet å virke. Veterinæren sa at det kunne være en fordel. Mindre blødninger ?

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...