Gå til innhold
Hundesonen.no

Bivirkninger ved kjemisk (suprelorin) og alder.


Recommended Posts

Noen som har hørt om eller opplevd negative bivirkninger, ut over det som står oppført i felleskatalogen? 

Andre ting enn at de raskere la på seg, røytet mer, ble hunden betydelig mer engstelig?

Og noen som har noen formening om hva minimumsalderen burde være før man tester dette på hannhund?

Tidligere var kjemisk kastrering forbundet med økt forekomst av kreft, det forteller veterinær meg at denne nye typen ikke skal ha, noen formening om det? 

Har også lest en studie som sa at kirurgisk kastrering på hannhunder under 12 mnd øker forekomsten av enkelte type kreftformer, det gjelder muligens kjemisk også da?

Jeg er absolutt ikke for unødvendig kastrering av hunder. Og OM det noen gang gjøres her, noe det ikke er snakk om nå, er det absolutt av hensyn til hunden selv. 

Jeg er hovedsakelig bare nysgjerrig og ønsker å lære mer om dette.

Endret av Stjerneskinn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hours ago, Wilhelmina said:

Vår forrige elghund ble kjemisk kastrert med Suprelorin. Han gikk til å være verdens tryggeste og stødigste hund til å bli en utagerende og ustabil drittbikkje. Heldigvis ble han normal igjen etter at virkningen avtok.

Huff, veldig synd når man må ha det sånn i mange mnd...

3 hours ago, simira said:

Jeg liker heller ikke kastrering som løsning, men har likevel to hunder med vellykket kjemisk og deretter kirurgisk kastrering. Ingen bivirkning utenom det forventede, og at chipene varte ca dobbelt så lenge som oppgitt.

Så fint å høre. ?

Har en «tenåring» i hus som er veldig hormonell for tiden, det er jo forventet at de går inn i en periode der de er litt frustrerte og ekstra interessert i tisper. Har fått én trussel om anmeldelse til MT for dyremishandling fordi han skriker etter tispe foreløpig, men det som kanskje er mest frustrerende for han er at han bryr seg veldig mye om alle mine kroppslukter hele tiden og...

Men håper jo han er i sin mest stormfulle periode nå og at det vil roe seg mye ned naturlig snart. 

Endret av Stjerneskinn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forrige hannhunden her ble kjemisk kastrert pga forstørret prostata, merket ingen bivirkninger på han, han hadde endel redsler fra før, men de merket jeg heller ikke noen forverring av selvom han var kjemisk kastrert, men han var vel rundt 8-9år gammel da det ble satt første gangen da.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjemisk kastrerte hannhunden min med chip. En i utgangspunktet vanvittig trygg og tøff hund, som etter kastrering plutselig ble skuddredd, redd for fyrverkeri, vind i rullegardina, rømte rommet når stuevinduet stod oppe osv. Ble litt skrullete, rett og slett. Han har landet en del igjen nå da, etter 3 år. Ingen problematiske redsler lenger, selv om han fortsatt ikke er like trygg som han var.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Stjerneskinn så vidt jeg har fått med meg så er det ikke bare kastrering av hunder under 1 år som kan øke sjansen for visse krefttyper, men kastrering generelt. Om det er fravær av hormoner som gjør det så vil jeg jo anta at det samme gjelder for kjemisk. Det som kan være forskjell med kjemisk er jo om det er noe i den sprøyta som kan virke kreftfremkallende i tillegg, men det vet jeg ikke noe om, selv om det jo stort sett ikke er positivt å begynne å klusse med naturlige ting. 

Ifht feks benkreft, som er en av de krefttypene man øke sjansen for å få med kastrering, så skal det likevel sies at det er ingen voldsom prosentøkning. Mener vi snakker rundt 1 prosent eller noe. Dog er det vell en dobling ifht om man ikke kastrerer. På den annen side vil kastrering redusere sjansen for prostata kreft ca det samme så det går vell opp i opp, statistisk sett.

Satte chip på en malamute jeg hadde tidligere. Merket ingen endringer på han foruten ønsket effekt ifht tisper med løpetid. Dog har han helt voksen før han fikk chip og en relativt stødig type

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 15.12.2018 at 7:17 PM, Stjerneskinn skrev:

Huff, veldig synd når man må ha det sånn i mange mnd...

Så fint å høre. ?

Har en «tenåring» i hus som er veldig hormonell for tiden, det er jo forventet at de går inn i en periode der de er litt frustrerte og ekstra interessert i tisper. Har fått én trussel om anmeldelse til MT for dyremishandling fordi han skriker etter tispe foreløpig, men det som kanskje er mest frustrerende for han er at han bryr seg veldig mye om alle mine kroppslukter hele tiden og...

Men håper jo han er i sin mest stormfulle periode nå og at det vil roe seg mye ned naturlig snart. 

Får håpe det roer seg, men utrolig frustrerende når hannene er sånn. Damir var rett og slett uspiselig i tenåra, jeg kunne nesten ikke være i samme rom som han når jeg hadde mensen uten at han ble ekstremt ekkel. Helt forferdelig.. Men så plutselig slo det av en bryter, og han roet seg betraktelig. Nå bor han med tispe og ingen av de settes bort når hun løper, han takler det helt fint :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Midas ble kjemisk kastrert en gang. Han ble en helt annen hund, overlappet av at han ble syk så ble han aldri seg selv igjen. Nå vet jeg ikke helt hva som var hva, men raskt etter superlion så ble han mer usikker på andre hunder, noe som førte med seg at han gikk litt i forsvar når vi passerte hunder på tur. Ingen voldsom utagering, men sånn var han ikke før. At han ble totalt «død», trøtt, konstant sulten, stygg pels, la på seg og alt det der som er vanlige bivirkninger ble han mer varslete inne og mer på vakt ute pga usikkerhet på seg selv. Jeg merket at han følte en utrygghet som han ikke hadde før. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Stjerneskinn skrev:

@julnil Ikke noe mer redsler/mindre mot som du kan merke heller? Kan jeg spørre hva grunnen er til at du setter chip gang på gang istedenfor å kirurgisk kastrere?

Nei, hunden er den samme, bare uten innemarkering og overfokus på nabotispa. Ikke redd mennesker, dyr, gjenstander, lyder, lukter etc. 

setter inn chip pga dårlig langsiktig planlegging ?

Endret av julnil
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde en test med kjemisk som varte i ett år ca, for å få en pekepinn på om hunden responderte bra på det.  Og siden effekten ble så bra, så sa dyrlegen at vi da kunne kastrere kirurgisk. De sa til meg ihvertfall at det var uheldig å gå på kjemisk over lengere tid, da var det bedre å kastrere kirurgisk.  Så jeg tok bare en chip på han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Djervekvinnen@Wilhelmina

Hvorfor er det uheldig sa de, grunnet svinginger av hormoner? Suprelorin skal ikke være kreftfremkallende i seg selv hvertfall som den chipen det var vanlig å sette tidligere (med den var det veldig strengt å ikke sette flere grunnet økt kreftfare). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Stjerneskinn said:

 

Hvorfor er det uheldig sa de, grunnet svinginger av hormoner? Suprelorin skal ikke være kreftfremkallende i seg selv hvertfall som den chipen det var vanlig å sette tidligere (med den var det veldig strengt å ikke sette flere grunnet økt kreftfare). 

Jeg tror ikke vi fikk noen begrunnelse, kan ikke huske at det ble sagt noe om kreft i hvert fall. Det vi fikk beskjed om var at dette ikke var noen permanent løsning, og at det som hovedregel kun ble satt én chip men aldri mer enn to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Isak ble kjemisk kastrert en periode som unghund da han tok helt av og trodde alt med puls og pels hadde løpetid. Han ble mer var på lyder i den perioden og bjeffet lettere enn ellers. Hatt en hannhund som ble kirurgisk kastrert pga forstørret prostata, og han ble redd lyder (raketter, torden) osv og fikk seperasjonsangst etter han ble kastrert. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, julnil skrev:

Tror nok mer det er ubekreftede utsagn og en form for "myte" at det gir økt kreftfare.

Er ikke listet som en bivirkning, og er heller ikke advart mot gjentatt bruk

Den forskningen som er gjort på kirurgisk kastrering viser til økt kreftfare, men vet ikke om det blir det samme med chip. Det endrer jo hormonnivået betraktelig, så det er ikke umulig. Det skal ikke mange prosents økning til før det blir mer sannsynlig å få kreft. Om du har røkt en pakke om dagen i 30 år, har du kanskje bare 3% større sjanse for å utvikle lungekreft enn hvis du ikke hadde gjort det, likevel er lungekreft veldig mye mer vanlig hos røykere enn hos andre. 

De som selger chipen vil nok unngå å liste kreft som bivirkning så langt det lar seg gjøre, så om det kan sås litt tvil om hvorvidt det er en bivirkning har de nok gjort det, og da trenger de ikke liste det opp. Det er veldig vanskelig å faktisk bevise at det kommer av chipen, ettersom hunden kan få det flere år etter at chipen ble satt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, yoloomg skrev:

Kupper tråden litt; noen som vet om chippen må ha gått ut før kirurgisk kastrering? Må testiklene ha fått tilbake sin opprinnelige størrelse?

Har hatt 3 runder med chip nå og innsett at det å være kastrert er det aller beste for hundens og mitt velbehag, så tenker å gjøre det kirurgisk.

Jeg fikk til svar fra dyrlegen min nå i høst om at chippen må ha gått ut før man kunne gjøre en kirurgisk kastrering.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, yoloomg skrev:

Kupper tråden litt; noen som vet om chippen må ha gått ut før kirurgisk kastrering? Må testiklene ha fått tilbake sin opprinnelige størrelse?

Har hatt 3 runder med chip nå og innsett at det å være kastrert er det aller beste for hundens og mitt velbehag, så tenker å gjøre det kirurgisk.

Jeg kirurgisk kastrerte min hannhund halvveis i chippens varighet. Veterinæren sa det ikke spilte noen rolle. 

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, yoloomg skrev:

Kupper tråden litt; noen som vet om chippen må ha gått ut før kirurgisk kastrering? Må testiklene ha fått tilbake sin opprinnelige størrelse?

Har hatt 3 runder med chip nå og innsett at det å være kastrert er det aller beste for hundens og mitt velbehag, så tenker å gjøre det kirurgisk.

Jeg kastrert min hund kirurgisk før chippen hadde sluttet å virke. Veterinæren sa at det kunne være en fordel. Mindre blødninger ?

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...