Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Noen som har hørt om eller opplevd negative bivirkninger, ut over det som står oppført i felleskatalogen? 

Andre ting enn at de raskere la på seg, røytet mer, ble hunden betydelig mer engstelig?

Og noen som har noen formening om hva minimumsalderen burde være før man tester dette på hannhund?

Tidligere var kjemisk kastrering forbundet med økt forekomst av kreft, det forteller veterinær meg at denne nye typen ikke skal ha, noen formening om det? 

Har også lest en studie som sa at kirurgisk kastrering på hannhunder under 12 mnd øker forekomsten av enkelte type kreftformer, det gjelder muligens kjemisk også da?

Jeg er absolutt ikke for unødvendig kastrering av hunder. Og OM det noen gang gjøres her, noe det ikke er snakk om nå, er det absolutt av hensyn til hunden selv. 

Jeg er hovedsakelig bare nysgjerrig og ønsker å lære mer om dette.

Endret av Stjerneskinn
Skrevet

Vår forrige elghund ble kjemisk kastrert med Suprelorin. Han gikk til å være verdens tryggeste og stødigste hund til å bli en utagerende og ustabil drittbikkje. Heldigvis ble han normal igjen etter at virkningen avtok.

Skrevet

Jeg liker heller ikke kastrering som løsning, men har likevel to hunder med vellykket kjemisk og deretter kirurgisk kastrering. Ingen bivirkning utenom det forventede, og at chipene varte ca dobbelt så lenge som oppgitt.

Skrevet (endret)
3 hours ago, Wilhelmina said:

Vår forrige elghund ble kjemisk kastrert med Suprelorin. Han gikk til å være verdens tryggeste og stødigste hund til å bli en utagerende og ustabil drittbikkje. Heldigvis ble han normal igjen etter at virkningen avtok.

Huff, veldig synd når man må ha det sånn i mange mnd...

3 hours ago, simira said:

Jeg liker heller ikke kastrering som løsning, men har likevel to hunder med vellykket kjemisk og deretter kirurgisk kastrering. Ingen bivirkning utenom det forventede, og at chipene varte ca dobbelt så lenge som oppgitt.

Så fint å høre. ?

Har en «tenåring» i hus som er veldig hormonell for tiden, det er jo forventet at de går inn i en periode der de er litt frustrerte og ekstra interessert i tisper. Har fått én trussel om anmeldelse til MT for dyremishandling fordi han skriker etter tispe foreløpig, men det som kanskje er mest frustrerende for han er at han bryr seg veldig mye om alle mine kroppslukter hele tiden og...

Men håper jo han er i sin mest stormfulle periode nå og at det vil roe seg mye ned naturlig snart. 

Endret av Stjerneskinn
Skrevet

Forrige hannhunden her ble kjemisk kastrert pga forstørret prostata, merket ingen bivirkninger på han, han hadde endel redsler fra før, men de merket jeg heller ikke noen forverring av selvom han var kjemisk kastrert, men han var vel rundt 8-9år gammel da det ble satt første gangen da.

  • Like 1
Skrevet

Har brukt kjemisk i 6 år nå på vår hund, merker ingen negativ effekt.

chipene varer omtrent dobbelt så lenge som oppgitt, så har brukt 6mnd frem til nå, som har vart i 12 mnd. Sist satte vi inn en 12mnd-chip, den har nå vart i 1,5 år

Skrevet

Kjemisk kastrerte hannhunden min med chip. En i utgangspunktet vanvittig trygg og tøff hund, som etter kastrering plutselig ble skuddredd, redd for fyrverkeri, vind i rullegardina, rømte rommet når stuevinduet stod oppe osv. Ble litt skrullete, rett og slett. Han har landet en del igjen nå da, etter 3 år. Ingen problematiske redsler lenger, selv om han fortsatt ikke er like trygg som han var.

Skrevet

@Stjerneskinn så vidt jeg har fått med meg så er det ikke bare kastrering av hunder under 1 år som kan øke sjansen for visse krefttyper, men kastrering generelt. Om det er fravær av hormoner som gjør det så vil jeg jo anta at det samme gjelder for kjemisk. Det som kan være forskjell med kjemisk er jo om det er noe i den sprøyta som kan virke kreftfremkallende i tillegg, men det vet jeg ikke noe om, selv om det jo stort sett ikke er positivt å begynne å klusse med naturlige ting. 

Ifht feks benkreft, som er en av de krefttypene man øke sjansen for å få med kastrering, så skal det likevel sies at det er ingen voldsom prosentøkning. Mener vi snakker rundt 1 prosent eller noe. Dog er det vell en dobling ifht om man ikke kastrerer. På den annen side vil kastrering redusere sjansen for prostata kreft ca det samme så det går vell opp i opp, statistisk sett.

Satte chip på en malamute jeg hadde tidligere. Merket ingen endringer på han foruten ønsket effekt ifht tisper med løpetid. Dog har han helt voksen før han fikk chip og en relativt stødig type

Skrevet
På 15.12.2018 at 7:17 PM, Stjerneskinn skrev:

Huff, veldig synd når man må ha det sånn i mange mnd...

Så fint å høre. ?

Har en «tenåring» i hus som er veldig hormonell for tiden, det er jo forventet at de går inn i en periode der de er litt frustrerte og ekstra interessert i tisper. Har fått én trussel om anmeldelse til MT for dyremishandling fordi han skriker etter tispe foreløpig, men det som kanskje er mest frustrerende for han er at han bryr seg veldig mye om alle mine kroppslukter hele tiden og...

Men håper jo han er i sin mest stormfulle periode nå og at det vil roe seg mye ned naturlig snart. 

Får håpe det roer seg, men utrolig frustrerende når hannene er sånn. Damir var rett og slett uspiselig i tenåra, jeg kunne nesten ikke være i samme rom som han når jeg hadde mensen uten at han ble ekstremt ekkel. Helt forferdelig.. Men så plutselig slo det av en bryter, og han roet seg betraktelig. Nå bor han med tispe og ingen av de settes bort når hun løper, han takler det helt fint :)

Skrevet

Midas ble kjemisk kastrert en gang. Han ble en helt annen hund, overlappet av at han ble syk så ble han aldri seg selv igjen. Nå vet jeg ikke helt hva som var hva, men raskt etter superlion så ble han mer usikker på andre hunder, noe som førte med seg at han gikk litt i forsvar når vi passerte hunder på tur. Ingen voldsom utagering, men sånn var han ikke før. At han ble totalt «død», trøtt, konstant sulten, stygg pels, la på seg og alt det der som er vanlige bivirkninger ble han mer varslete inne og mer på vakt ute pga usikkerhet på seg selv. Jeg merket at han følte en utrygghet som han ikke hadde før. 

Skrevet (endret)
5 timer siden, Stjerneskinn skrev:

@julnil Ikke noe mer redsler/mindre mot som du kan merke heller? Kan jeg spørre hva grunnen er til at du setter chip gang på gang istedenfor å kirurgisk kastrere?

Nei, hunden er den samme, bare uten innemarkering og overfokus på nabotispa. Ikke redd mennesker, dyr, gjenstander, lyder, lukter etc. 

setter inn chip pga dårlig langsiktig planlegging ?

Endret av julnil
Skrevet
On 16.12.2018 at 2:08 AM, julnil said:

Har brukt kjemisk i 6 år nå på vår hund, merker ingen negativ effekt.

Jøss. Her fikk vi beskjed om at 1 år var maks, etter det ville ikke veterinæren sette inn flere chipper (ikke at det var aktuelt uansett da).

Skrevet

Hadde en test med kjemisk som varte i ett år ca, for å få en pekepinn på om hunden responderte bra på det.  Og siden effekten ble så bra, så sa dyrlegen at vi da kunne kastrere kirurgisk. De sa til meg ihvertfall at det var uheldig å gå på kjemisk over lengere tid, da var det bedre å kastrere kirurgisk.  Så jeg tok bare en chip på han.

Skrevet
1 hour ago, Stjerneskinn said:

 

Hvorfor er det uheldig sa de, grunnet svinginger av hormoner? Suprelorin skal ikke være kreftfremkallende i seg selv hvertfall som den chipen det var vanlig å sette tidligere (med den var det veldig strengt å ikke sette flere grunnet økt kreftfare). 

Jeg tror ikke vi fikk noen begrunnelse, kan ikke huske at det ble sagt noe om kreft i hvert fall. Det vi fikk beskjed om var at dette ikke var noen permanent løsning, og at det som hovedregel kun ble satt én chip men aldri mer enn to.

Skrevet

Isak ble kjemisk kastrert en periode som unghund da han tok helt av og trodde alt med puls og pels hadde løpetid. Han ble mer var på lyder i den perioden og bjeffet lettere enn ellers. Hatt en hannhund som ble kirurgisk kastrert pga forstørret prostata, og han ble redd lyder (raketter, torden) osv og fikk seperasjonsangst etter han ble kastrert. 

Skrevet

Kupper tråden litt; noen som vet om chippen må ha gått ut før kirurgisk kastrering? Må testiklene ha fått tilbake sin opprinnelige størrelse?

Har hatt 3 runder med chip nå og innsett at det å være kastrert er det aller beste for hundens og mitt velbehag, så tenker å gjøre det kirurgisk.

Skrevet
17 timer siden, julnil skrev:

Tror nok mer det er ubekreftede utsagn og en form for "myte" at det gir økt kreftfare.

Er ikke listet som en bivirkning, og er heller ikke advart mot gjentatt bruk

Den forskningen som er gjort på kirurgisk kastrering viser til økt kreftfare, men vet ikke om det blir det samme med chip. Det endrer jo hormonnivået betraktelig, så det er ikke umulig. Det skal ikke mange prosents økning til før det blir mer sannsynlig å få kreft. Om du har røkt en pakke om dagen i 30 år, har du kanskje bare 3% større sjanse for å utvikle lungekreft enn hvis du ikke hadde gjort det, likevel er lungekreft veldig mye mer vanlig hos røykere enn hos andre. 

De som selger chipen vil nok unngå å liste kreft som bivirkning så langt det lar seg gjøre, så om det kan sås litt tvil om hvorvidt det er en bivirkning har de nok gjort det, og da trenger de ikke liste det opp. Det er veldig vanskelig å faktisk bevise at det kommer av chipen, ettersom hunden kan få det flere år etter at chipen ble satt.

Skrevet
2 timer siden, yoloomg skrev:

Kupper tråden litt; noen som vet om chippen må ha gått ut før kirurgisk kastrering? Må testiklene ha fått tilbake sin opprinnelige størrelse?

Har hatt 3 runder med chip nå og innsett at det å være kastrert er det aller beste for hundens og mitt velbehag, så tenker å gjøre det kirurgisk.

Jeg fikk til svar fra dyrlegen min nå i høst om at chippen må ha gått ut før man kunne gjøre en kirurgisk kastrering.

  • Thanks 1
Skrevet
7 timer siden, yoloomg skrev:

Kupper tråden litt; noen som vet om chippen må ha gått ut før kirurgisk kastrering? Må testiklene ha fått tilbake sin opprinnelige størrelse?

Har hatt 3 runder med chip nå og innsett at det å være kastrert er det aller beste for hundens og mitt velbehag, så tenker å gjøre det kirurgisk.

Jeg kirurgisk kastrerte min hannhund halvveis i chippens varighet. Veterinæren sa det ikke spilte noen rolle. 

  • Thanks 1
Skrevet

Jeg mener jeg fikk samme svar som @SD. Selv tenkte jeg at det ville være en fordel å kastrere når chipen er aktiv. Men mulig det er enklere å operere når testiklene er større?

  • Thanks 1
Skrevet
8 timer siden, yoloomg skrev:

Kupper tråden litt; noen som vet om chippen må ha gått ut før kirurgisk kastrering? Må testiklene ha fått tilbake sin opprinnelige størrelse?

Har hatt 3 runder med chip nå og innsett at det å være kastrert er det aller beste for hundens og mitt velbehag, så tenker å gjøre det kirurgisk.

Jeg kastrert min hund kirurgisk før chippen hadde sluttet å virke. Veterinæren sa at det kunne være en fordel. Mindre blødninger ?

  • Thanks 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...