Gå til innhold
Hundesonen.no

Billig forsikring - høye veterinærutgifter - OK å tigge penger?


tillien
 Share

Recommended Posts

Jeg ble satt i et slags dilemma her om dagen. En person som jeg ellers respekterer høyt postet på facebook at hun hadde startet en innsamlingsaksjon for å dekke veterinærutgifter for en skadet hund. Historien om hunden var både dramatisk og hjerteskjærende. Den hadde vært borte i flere dager og ble til slutt funnet med store sår og bruddskader.

Hunden ble lappet sammen hos veterinær, og det koster selvsagt masse penger. Foruten innleggelse, så var det flere kompliserte operasjoner.

Så kommer vi til innsamlimgsaksjonen. Den ble startet på en Internett-side for slike aksjoner når prisen for behandlingen var bikket 50 000,-. De var selvsagt i en «fortvilt situasjon». Jeg syntes fryktelig synd på den stakkars hunden. Umiddelbart syntes jeg også veldig synd på eierene, og gjorde VISA-kortet klart. Men så dukket argumentet som gjorde meg temmelig paff opp: «Forsikringen dekker bare inntil 10 000,- kroner». Jeg vet hva en 10 000,- kronersforsikring koster sammenlignet med min som dekker 60 000,-. Jeg føler jeg betaler i dyre dommer for å sikre meg mot nøyaktig slike situasjoner. Og jeg ble faktisk smått forbannet. Man har altså, i årevis, valgt den kjipeste forsikringen på markedet til, formodentlig, en av sine aller kjæreste. Når ting så går galt, så forventer man at andre skal ta regninga??!!

Etter å ha undersøkt litt, forsto jeg det slik at hunden fikk den hjelpen den trengte - uavhengig av bidrag (som endte på en plass rundt 15 000,- kroner) . De hadde åpenbart en slags «kredit» hos veterinæren, og måtte evt slite med regninga i etterkant. Men hunden ble tatt vare på. Jeg betalte ikke noe penger selv, og måtte sitte veldig hardt på hendene mine for å ikke si nøyaktig hva jeg mente om alt dette - tanken var at de hadde det jo fælt nok uasnett.

Men når jeg tenker på alt dette i etterkannt, så er det vanskelige problemstillinger som settes opp. Hadde de ikke hatt forsikring i det hele tatt, og hunden var i ferd med å dø uten behandling ... så hadde jeg sikkert bidratt. Hadde de sagt «vi har sovet i timen og hatt altfor billig forsikring» ... så hadde jeg sikkert bidratt. Men det var noe med ordlyden. «Fæle forsikringsselskapet vil ikke dekke mer enn 10 000,- kroner» var det jeg leste. Og det var det som gjorde meg forbannet.

Hva tenker dere om dette? Og hvilket tak har dere for deres forsikring? Har dere evt noen plan for hva dere gjør når taket blir nådd?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Støtter svært skjeldent sånn tigging fordi folk ikke gidder å forsikre hundene sine. Dersom grensa vår blir nådd blir det privat lån, mastercard eller i værste fall forbrukslån. Kunne ikke falt meg inn å be andre betale for at jeg ikke har pengene. Jeg mener at hvis du hverken har forsikring eller buffer så får du jaggu meg ta det på din kappe, ikke tigge. 

 

(men jeg sier ikke at alle kan "skylde seg selv", men de aller fleste som tigger har ikke sikret seg for sånt.)

  • Like 5
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt splittet. 
Personlig tror jeg ikke at jeg kunne laget en innsamling for meg selv. Rett og slett fordi jeg hadde syntes det var skrekkelig flaut. 
Og her kommer splittelsen inn, for jeg synes jevnt over ikke at innsamlinger er en flau greie (kommer litt an på sak). 
Etter å ha vært i ymse hundegrupper på Facebook ser jeg jo at mange ikke har forsikring, og at mange bl.a. presterer å anbefale forsikringsselskaper som har virkelig dårlige vilkår. Ergo tipper jeg at hvermansen ikke leser vilkårene, noe som ofte går bra om hundene deres ikke blir syke eller skadde. Ser at mange er mest opptatt av pris, og man får gjerne det man betaler for...
Jeg betaler ganske mye, fordi jeg har valgt lav egenandel og høy dekning. Jeg sjekka vilkårene hos de to selskapene det sto mellom, og valgte det ene fordi det på daværende tidspunkt hadde bedre vilkår ut fra mine ønsker. Det er utjevnet nå, men det lønner seg neppe å bytte selskap på hunder som har vært forsikra fra valpestadiet. Ser jo noen tydelige forskjeller i vilkårene på hunden jeg har hatt siden hun var valp, og nykommeren som ble forsikra som voksen. 

Jeg har forsikret mine for 60.000,- 
De første hundene mine starta jeg med lavere forsikring på (jeg kunne helt ærlig ikke en skit om hundeforsikring, men etter noen syke hunder har jeg lært...)
Hvis det taket nåes, vet jeg helt ærlig ikke hva jeg gjør, hvis det skulle bli et tema. 
Det kommer an på prognoser, rett og slett. 
Jeg er villig til å strekke meg langt ifht å ta opp lån etc. om prognosene tilsier frisk hund, men der finnes flere ting enn sluttresultatet å ta hensyn til (rehabilitering, hvor lenge hunden eventuelt må holdes i ro m.m.)
Det skal være gjennomførbart, også mentalt, for hunden. 

Jeg synes det er litt rart, og veldig amerikansk, dette med å samle inn penger til alt fra alternativ behandling til hva det nå enn måtte være (finnes jo masser av innsamlinger av varierende art). Jeg liker godt de som treffer flere (sånn som AniCura sin årlige), for da blir det litt mindre personlig. Det føles lettere å gi til et fellesskap enn til enkeltpersoner (utenom venner, men da direkte og ikke gjennom innsamling, helst, tror jeg...)
 

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lov å prøve seg forsåvidt, blir ikke støtt av det, men sjeldent jeg gidder å bidra på sånt. Da skal det være noe helt spesielt og noen jeg kjenner til så jeg vet historien bak. Personlig hadde det ikke falt meg inn å opprette en spleis for å ta vetrinærregninga, de aller fleste har råd til enten en god forsikring eller å ta opp et lån. Sure penger å ta lån på sikkert, men sånn er det nå da om man ikke har sikret seg på annet vis.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bidrar ikke til slike innsamlinger. Når man eier dyr vet man at veterinær er en dyr affære. Så får man gjøre seg opp en mening om hvor mye man er villig til å betale i forsikring, legge av i sparing og hvor grensen går rent økonomisk for hvor mye man kan betale for veterinærbehandling. Jeg har hester, og har en del diagnoser som for meg betyr at hestene blir avlivet. Det gjelder kroniske alvorlige lidelser, beinbrudd og operasjoner på klinikk. Slike vurderinger mener jeg man bør ha gjort på forhånd. Låne fra venner og familie er selvfølgelig greit om det er mulig, men tigge penger fra fremmede? Nope. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det @Ozzy sa☝?Jeg er også veldig skeptisk til om disse historiene er sanne...det er veldig lett å lure folk på den måten tenker jeg. Jeg «sov i timen» når det kom til forsikring. Valgte enkelt å greit å forsikre hunden der jeg hadde alle mine andre forsikringer. Dekning er 30 000 i året. Angrer jeg? Ja. Har jeg lært? Ja. Dersom det en dag skulle skje noe forferdelig som koster mer enn forsikringen dekker så har jeg foreldre jeg kan låne penger av ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har valgt å ha dekning opp til 30 000 i året. Litt fordi det er mange hunder å forsikre i vår husholdning og årspremien blir ganske dyr om jeg øker den til 60K. Jeg har imidlertid laveste egenandel. Til nå har det holdt greit. Den dyreste saken var da ene hunden skadet seg på en lørdag, og det kom på den nette sum av 18500,- som de tok direkteoppgjør på. + noen kontrolltimer, røntgen og greier i etterkant på noen tusenlapper. 

Men, i tillegg til den forsikringen, så sparer jeg penger hver måned til veterinærutgifter, slik at skulle vi en dag komme i en situasjon at vi bruker mer enn forsikringen dekker, så kan vi forhåpentligvis bruke de oppsparte pengene til å dekke resten. Det er en kalkulert risiko, og skulle det skje at vi overstiger både dekningen og oppsparte midler, så tar jeg heller opp et lån, eller spør familie i stedet for å starte en spleis. Jeg bidrar veldig sjeldent til slike innsamlinger. Da skal det være noe veldig spesielt og noen jeg kjenner.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Kaisen skrev:

Det @Ozzy sa☝?Jeg er også veldig skeptisk til om disse historiene er sanne...det er veldig lett å lure folk på den måten tenker jeg. Jeg «sov i timen» når det kom til forsikring. Valgte enkelt å greit å forsikre hunden der jeg hadde alle mine andre forsikringer. Dekning er 30 000 i året. Angrer jeg? Ja. Har jeg lært? Ja. Dersom det en dag skulle skje noe forferdelig som koster mer enn forsikringen dekker så har jeg foreldre jeg kan låne penger av ?

For dette "tankeeksperimentet" i denne tråden,så tenker jeg vi får ta utgangspunkt i sanne, bekreftbare historier. Det kunne aldri falt meg inn å sende penger til ubekreftede historier. Egentlig måtte det vel vært bekjente uansett - og det var tilfellet for min del denne gangen. Det er vel ingen som er ved sine fulle fem som ville kastet penger etter ubekreftede historier ... selv om folk går på nigeriasvindel og "I'm mister US Marine and love you very much just need 30 000,- so that I can get to my grandmas funeral before moving to Norway where I will give you unlimited love and lots of healthy kids"-bløffer hvert eneste år :D 

Hvordan er det ... kan man ikke bytte forsikring selv om det har gått noen år? Når det er sagt ... 30 000,- er ikke helt på trynet det. Og all den tid man har en plan i bakhånd - så synes jeg egentlig alt er greit. Så lenge ikke planen er å loppe venner og bekjente for penger i en storstilt spleis.no -aksjon, vel og merke ;)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, tillien skrev:

For dette "tankeeksperimentet" i denne tråden,så tenker jeg vi får ta utgangspunkt i sanne, bekreftbare historier. Det kunne aldri falt meg inn å sende penger til ubekreftede historier. Egentlig måtte det vel vært bekjente uansett - og det var tilfellet for min del denne gangen. Det er vel ingen som er ved sine fulle fem som ville kastet penger etter ubekreftede historier ... selv om folk går på nigeriasvindel og "I'm mister US Marine and love you very much just need 30 000,- so that I can get to my grandmas funeral before moving to Norway where I will give you unlimited love and lots of healthy kids"-bløffer hvert eneste år :D 

Hvordan er det ... kan man ikke bytte forsikring selv om det har gått noen år? Når det er sagt ... 30 000,- er ikke helt på trynet det. Og all den tid man har en plan i bakhånd - så synes jeg egentlig alt er greit. Så lenge ikke planen er å loppe venner og bekjente for penger i en storstilt spleis.no -aksjon, vel og merke ;)

 

Hadde det vært en nær venn eller familiemedlem kunne jeg bidratt med en slant. Men hvis det bare er bekjente, så nei. 

lønner seg ikke for meg å bytte siden hunden har allergi...30 000 er ikke det vetste kanskje, men hvis det skjer en ulykke som ender med operasjon/er så kan jo summen bli betydelig høyere enn det. Heldigvis har ikke vi hatt bruk for forsikringen til noe annet enn allergiutredning og får håpe det fortsetter slik?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er sikkert litt kjip, men støtter ikke sånne aksjoner til privatpersoner. Vurderer det dersom Dyrebeskyttelsen eller noe sånt står bak, men har så langt ikke støttet de heller. 

Begge mine er forsikret med max sum 30 000,- pr hund. Har så langt bare hatt småskader på hundene. Overstiger veterinærkostnaden 30 000,- blir det en vurdering som må tas der og da. Hvor stor er skaden, hvor lang rehab må man regne med, er sjansen for permanent skade til stede? Har uansett en grei buffer stående til uforutsette utgifter. 

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 hours ago, tillien said:

Og hvilket tak har dere for deres forsikring? Har dere evt noen plan for hva dere gjør når taket blir nådd?

30.000,- i veterinærutgifter, 6000,- medisin og 6000,- rehabilitering. I tillegg til en buffer på 20.000,-.  Tak på 60.000,- ble såpass mye dyrere at da setter jeg heller av de pengene på egen konto. Så langt har det vist seg å være mest lønnsomt. Utgifter utover det forsikring og buffer dekker hadde jeg tatt opp lån til, evt. avbetaling. En løsning hadde det nok blitt uansett. 

Men en annen ting å tenke på er hva forsikringen faktisk dekker. Forsikrer man hunden etter fylte 4 mnd (i alle fall i Agria) eller den ikke har vært sammenhengende forsikret hele livet dukker det fort opp veldig mange klausuler. HD for eksempel, som er det jeg tar ut mest på, ville jeg ikke ha fått dekket hvis det ikke hadde vært for at frøkna ble forsikret allerede hos oppdretter og det aldri har vært opphold i forsikringen.

  • Like 2
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg responderer aldri på ren tigging men kunne godt ha feks latt noen male huset for betaling om de stod i en sånn situasjon. For eksempel. Eller ryddet snø gjennom vinteren opp innkjørselen. Sjeldent man ser sånt egentlig at noen tilbyr noe tilbake for pengene...

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt blandede følelser. En ting er behandling som har stor sjanse for å lykkes og hunden er ung og har potensiale for mange gode år foran seg. Noe annet er ekstremt kostbar spesialistbehandling av godt voksen hund (har sett spleis for sekssifret beløp for behandling utenlands for hund som nærmer seg halvveis av gjennomsnittlig levealder på rasen), det blir for dårlig cost-benefit for min del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke bidratt til den typen spleiseaksjoner, men dersom en venn henvendte seg til meg direkte og spurte om et lån eller hjelp til å dekke veterinærkostnader i en vanskelig situasjon, så hadde det nok vært annerledes. 

Vi har forsikring opp til kr. 60.000 og egenandel på kr. 1.600 på vår. Dersom ting plutselig skulle overstige det har vi en buffer stående til diverse uforutsette kostnader, og hunden er helt klart en del av det. I tillegg ville det som mange over også sier blitt en vurdering basert på prognose, rehabilitering, alder på hunden etc. Har vurdert å gå ned til dekning opp til kr. 30.000 og sette det vi sparer på forsikring på egen konto til uforutsette kostnader på hunden, men klarer ikke helt å regne det hjem. Men det er jo det som er poenget med forsikring, det lønner seg aldri før det plutselig skjer noe. Så vi betaler for sikkerhets skyld og håper at vi taper penger på det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes slike aksjoner er ren tigging. Alle vet at med dyr følger det utgifter til veterinær, derfor har man buffer eller en forsikring som dekker noen titalls tusen. I verste fall får de ta opp et lån. Kunne kanskje lånt bort en slant hvis det var snakk om venner og helt spesielle omstendigheter, men jeg gir ikke bort penger til privatpersoner av ren veldedighet.

Har ikke hatt forsikring på mine på mange år da jeg har hatt en stor buffer i bakhånd å ta av. Med de små fikk jeg aldri brukt forsikringen mens jeg hadde den, all behandling ble alltid under den faste egenandelen. :rolleyes: Kommer derimot til å forsikre neste pga. lav inntekt i årene framover, mest for å ha litt ekstra å gå på hvis uhellet er ute. Kommer til å velge 30 000,- med rimeligste egenandel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Wilhelmina skrev:

30.000,- i veterinærutgifter, 6000,- medisin og 6000,- rehabilitering. I tillegg til en buffer på 20.000,-.  Tak på 60.000,- ble såpass mye dyrere at da setter jeg heller av de pengene på egen konto. Så langt har det vist seg å være mest lønnsomt. Utgifter utover det forsikring og buffer dekker hadde jeg tatt opp lån til, evt. avbetaling. En løsning hadde det nok blitt uansett. 

Men en annen ting å tenke på er hva forsikringen faktisk dekker. Forsikrer man hunden etter fylte 4 mnd (i alle fall i Agria) eller den ikke har vært sammenhengende forsikret hele livet dukker det fort opp veldig mange klausuler. HD for eksempel, som er det jeg tar ut mest på, ville jeg ikke ha fått dekket hvis det ikke hadde vært for at frøkna ble forsikret allerede hos oppdretter og det aldri har vært opphold i forsikringen.

Nå har agria usedvanlig mange klausuler, og det er dyrt, kjenner jeg er veldig fornøyd med å bytte bort fra agria. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var to grunner til at jeg omplasserte Uno da jeg ble singel. Den ene var at han ikke ville trives med å være alene mens jeg var på jobb, det andre nettopp det at jeg ikke kom til å ha den økonomiske bufferen jeg burde ha. Å være hundeløs er tomt, mørkt og endeløst stille, men jeg kommer likevel til å være hundeløs til jeg vet jeg har økonomi til å ta en eventuell skadesmell. Så fra meg får de ikke en krone...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

28 minutes ago, julnil said:

Hvor dyrt kan en hundeforsikring egentlig være??

har 60k på vet på min, samt død på kjøpesum. Koster bare 340 i måneden

Dyrt kommer an på øyet som ser, men på ulvehunden med god dekning var det dr**dyrt. Slik ca en tusenlapp i måneden på ham. Og da dekte det ingenting når jeg måtte avlive ham fordi jeg bestemte at nok var nok og ikke ville prøve medisinering først. Det var ikke dyrevernmessig nok for dem, men absolutt for hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

50 minutter siden, julnil skrev:

Hvor dyrt kan en hundeforsikring egentlig være??

har 60k på vet på min, samt død på kjøpesum. Koster bare 340 i måneden

Full dekning, men laveste egenandel på schäfer koster 13 336,- i året, altså ca. 1100,- i mnd. hos Agria. Det synes jeg er veldig dyrt, så jeg har valgt en billigere forsikring. Nå betaler jeg ca. 1000,- i mnd. for alle tre. Whippetene er betydelig billigere å forsikre, og setter heller av ekstra på buffer.

Endret av Sprettballen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 hours ago, julnil said:

Hvor dyrt kan en hundeforsikring egentlig være??

har 60k på vet på min, samt død på kjøpesum. Koster bare 340 i måneden

Er dette en ren veterinærforsikring da, eller har du dekning for medisin og rehab også? For min del er det rehab-delen jeg har tatt ut klart mest på, så den kunne godt hatt et litt høyere tak enn 6000,- i året...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Wilhelmina skrev:

Er dette en ren veterinærforsikring da, eller har du dekning for medisin og rehab også? For min del er det rehab-delen jeg har tatt ut klart mest på, så den kunne godt hatt et litt høyere tak enn 6000,- i året...

Veterinær på 60k, livsforsikring på kjøpesum, medisin for 6k

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har forsikring på 30 000, bruksverdiforsikring og livsforsikring på kjøpesummen. Fast egenandel på 500kr. Fikk lære at det fort ble dyrt, da forrige hund ble syk og vi ikke hadde forsikring på mer enn 15 000, som var standarbeløpet hos vårt forsikringselskap. :icon_redface: Måtte sende inn helseattest for å få 30 000 i vetrinærforsikring. Betaler 3700 året for en toller.. noe jeg har fått inntrykk av at er ganske billig med tanke på egenandelen. Er forsikring hos JBF som er for familie og ansatte i jernbaneverket :innocent:

Edit: Også sparer jeg selvfølelig penger som kan dekke vetutgifter utover 30 000 om det skulle være nødvendig :) 

Endret av litchi
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 14.12.2018 at 9:09 PM, julnil skrev:

Hvor dyrt kan en hundeforsikring egentlig være??

har 60k på vet på min, samt død på kjøpesum. Koster bare 340 i måneden

Hvilket selskap?

 

Jeg har bidratt til ett sånt tilfelle, og det var litt spesielt. Det gjaldt en person som har hjulpet mange andre hundeeiere i fortvilte situasjoner og som har forsikret hundene sine, og likevel havnet i en vanskelig situasjon. Som regel så bidrar jeg ikke. Jeg leste for ikke lenge siden en tråd på en hundeside på fb hvor det ble klaget over prisforskjeller hos veterinærer og at både veterinærer og forsikringsselskaper tar seg for mye betalt. Hvis man ikke har råd til å ha forsikring eller betale de utgiftene det koster hos veterinær så bør man ikke kjøpe seg hund mener jeg. Det er en utgift, og det kan være uforutsigbart. Jeg har en dekning på 30K nå med lav egenandel. Hvis ulykken skulle være ute og summen oversteg 30K så ordner det seg. Hunden skal hverken lide eller bøte med livet på grunn av veterinærutgifter. Så hvis man virkelig er i krise og har tatt alle forhåndsregler og likevel havner i en situasjon der man ikke kommer lenger synes jeg det er greit å be om hjelp, men de fleste har avbetalingsalternativ og man kan løse dette selv, til tross for at det blir en kostbar affære. Det er enda verre når folk spør om hjelp før de har hjulpet hunden. At hunden lider mens eier venter på at andre skal sponse nok til at behandlingen kan gjennomføres. Det er krise. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutter siden, Midas skrev:

Hvilket selskap?

 

Jeg har bidratt til ett sånt tilfelle, og det var litt spesielt. Det gjaldt en person som har hjulpet mange andre hundeeiere i fortvilte situasjoner og som har forsikret hundene sine, og likevel havnet i en vanskelig situasjon. Som regel så bidrar jeg ikke. Jeg leste for ikke lenge siden en tråd på en hundeside på fb hvor det ble klaget over prisforskjeller hos veterinærer og at både veterinærer og forsikringsselskaper tar seg for mye betalt. Hvis man ikke har råd til å ha forsikring eller betale de utgiftene det koster hos veterinær så bør man ikke kjøpe seg hund mener jeg. Det er en utgift, og det kan være uforutsigbart. Jeg har en dekning på 30K nå med lav egenandel. Hvis ulykken skulle være ute og summen oversteg 30K så ordner det seg. Hunden skal hverken lide eller bøte med livet på grunn av veterinærutgifter. Så hvis man virkelig er i krise og har tatt alle forhåndsregler og likevel havner i en situasjon der man ikke kommer lenger synes jeg det er greit å be om hjelp, men de fleste har avbetalingsalternativ og man kan løse dette selv, til tross for at det blir en kostbar affære. Det er enda verre når folk spør om hjelp før de har hjulpet hunden. At hunden lider mens eier venter på at andre skal sponse nok til at behandlingen kan gjennomføres. Det er krise. 

Agria

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...