Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Omplasseringshund - kanskje. Selv om jeg egentlig ikke synes noe om å selge levende vesener på Finn som om det skulle vært en sofa. Valp - aldri i livet. På min rase er etterspørselen etter valper så vanvittig stor at jeg automatisk tenker at det må være noe veldig galt et sted hvis man har behov for å annonsere der.

Endret av Wilhelmina
Skrevet

Fant hunden min på Finn. Hun var en voksen omplasseringshund. Det var via en organisasjon som annonserte på Finn. 

Skrevet

Finn er vel ikke verre enn andre steder  - det er forarbeidet til den som kjøper som avgjør uansett. Ræl får man tak i overalt, selv på NKK sin kjopehund.no annonseres det valper som ikke følger klubbenes anbefalinger.

  • Like 17
  • Thanks 2
Skrevet

Min gamle ble i tilegg til på hjemmeside annonser på finn som valp. Oppdretter som hadde sitt 1 kull og ikke var kjent. Viste seg å være en oppdretter som hadde gjort alt riktig mtp helsesjekk av foreldre, sosialisering av valper osv. Endte med en fantastisk hund :) 

  • Like 2
Skrevet

Fant valp på finn. Super oppdretter, super hund. Rasen min er ikke så vanlig og det var flere som hadde kull samtidig på det tidspunktet hunden min ble født. Har ikke sett at hun har trengt det på senere kull. Synes ikke det er useriøst å legge ut annonse der.

  • Like 4
Skrevet

Det er da mange seriøse oppdrettere som også annonserer på Finn? Ser ikke noen grunn til å ikke kjøpe hunder som er annonsert der, ut fra de samme forutsetningene som alltid ellers (raseklubbens anbefalinger, helse, registrert, eller i tilfelle omplasserings/blandingshund bakgrunn, tidligere eier, referanse fra hundetrener, veterinær e.l.).

  • Like 13
Skrevet

På min rase er det ihvertfall sånn at også de seriøse oppdretterne annonserer kullene sine på Finn.no, i tillegg til egne hjemmesider og raseklubbens side.

  • Like 3
Skrevet (endret)

Jeg publiserte mitt første kull på FINN.no, da før de var født fordi jeg var pissnervøs for å ikke få kjøpere. Det var jo mildt sagt en ikke-problemstilling. Det er visst relativt vanlig å shoppe gjeterhund, da trente hunder, på FINN, så tok sats på at noen kanskje så valpeannonsen også. 

Kullet fulgte både raseklubbens retningslinjer og mer til mtp. helsetester og meritter, det ble spesifisert hvilke kjøpere jeg ønsket relativt stramt. Om jeg er en seriøs oppdretter er jo en vurderingssak, da jeg ikke har gård og sau selv, men jeg ‘kjøpte hund av meg selv’ i hvertfall ;) 

Endret av maysofie
  • Like 2
Skrevet

Vi fant vår valp via raseklubbens sider, men jeg mener at kullet også ble annonsert på finn. Hadde ikke hatt noen betenkeligheter med å finne valp på finn, så lenge oppdretter oppfylte mine kriterier. Og det hadde vi jo sjekket opp uansett hvor vi kom over kullet - på nett eller via bekjente eller raseklubben.

Skrevet

Man kjøper jo strengt tatt ikke valpen/hunden på finn.no. Man kjøper den hos oppdretter. Som kan, av en eller annen grunn, ha funnet ut at det er supert å annonsere på finn. Og det er det jo - generelt sett.

Så kan man sikkert spekulere i om gode oppdrettere trenger å annonsere på finn, og om det er den beste plassen for å effektivt finne gode valpekjøpere. En ting er sikkert - det kan nok generere en del «støy» med mengder med useriøse henvendelser. Men jeg klarer ikke å se at det skal være noen diskvalifikasjonsgrunn at oppdretteren har valgt finn. Noen er for eksempel kanskje i startgropa for oppdrettet sitt og bare velger den annonseringskanalen de er vant med. Hva vet jeg. Det blir urimelig å legge for mye i det, synes jeg. Man må uansett gjøre hjemmeleksa si som valpekjøper.

  • Like 7
Skrevet

Finn er for meg ikke noe verre sted å annonsere enn facebook. 
Om etterspørselen er større enn det som produseres, så kan man sikkert lene seg tilbake og gløtte på ventelista, men sånn er det ikke for alle raser. Det tar også tid å bygge anerkjennelse :) 
I enkelte raser slipper nok oppdrettere å annonsere, men mange er nødt til det. 
Og da velger man jo å annonsere der man treffer kjøpere (noe annet hadde vært utrolig tåpelig).
Jeg har ingen problemer med å kjøpe hund som er annonsert på Finn. 
Det har jeg gjort senest i august...

 

Skrevet

Jeg har ingen problemer med å kjøpe hund på Finn. Jeg fant Teo'n min der jeg og kunne ikke vært mer fornøyd med hunden :) Ikke alle som annonserer på Finn, er useriøse :)

Skrevet (endret)

Jeg skjønner ikke at det skal være en greie en gang. Jeg har pr nå ikke kjøpt hund fra finn, men jeg er nå stadig innom å ser hva som ligger der. Finn.no er jo bare et annonseringsmarked, en plass man kan finne det man er på utkikk etter. Finner man noe interessant så sjekker man videre i dybde ang linjer, helse osv. og kjøper valpen/hunden om man liker den på samme kriterier som man ellers ville kjøpt hund på. Hunden kjøpes jo tross alt ikke på finn, den kjøpes av eier/oppdretter.

Jeg har stort sett rimelig høye krav til hundekjøp og jeg vet hva jeg vil ha. Jeg er også en stor rasenerd og bruker mye tid på å sjekke oppdrettere, linjer og aktuelle kull i hele verden, konstant. Også når jeg ikke er på valpejakt, så jeg vet stort sett både hvilke oppdrettere og hvilke linjer jeg vil ha avkom fra når tiden kommer. I nåværende rase er det vell strengt tatt også lite sannsynlig å finne noe kull på finn over hodet, fint lite sannsynlig å finne omplasseringshunder også, men skulle det nå dukke opp ett kull som er spennende eller en fin omplasseringshund så hadde jeg vurdert de på lik linje med de jeg blir gjort oppmerksom på via andre medier. Om vi noen gang kommer dit at det blir aktuelt med kull her så kommer nok det mest sannsynlig til å havne på finn også, med mindre jeg som fersk oppdretter med en rase som potensielt får veldig store kull mot formodning flommer over av interesserte valpekjøpere, men det er vell igrunn ikke så veldig sannsynlig.

Vet av mange seriøse innen div raser som  bruker finn.no, både for å markedsføre et kull som enda ikke er født, valper som er født hvor de ikke har nok avklarte kjøp, litt eldre valper som ikke er solgt eller som har kommet tilbake eller unge/voksne omplasseringer. Og tilsvarende så vet jeg av mange useriøse som jeg aldri hadde kjøpt valp fra samme hva som selger som varmt hvetebrød, fordi de er kjent for et eller annet, og aldri trenger å annonsere. Nei, at enkelte har behov for å annonnsere på finn.no, av hvilken som helst grunn, er ikke noe mindre kvalitetsstempel enn at andre ikke trenger å annonsere på finn.no Kanskje det til og med er så enkelt som at de vil treffe en annen type folk en fanatikerne fra rasegruppene ;) 

Endret av Malamuten
  • Like 5
Skrevet

Ser ingen problemer med å kjøpe hund via Finn. Spiller ingen rolle for meg hvor den annonseres. På min rase er det veldig mange kull som ikke annonseres i det hele tatt (kanskje annet enn "valper selges, ring **** ?). Ville mye heller gjerne ha dem på Finn og/eller kjøp og salg-sider på Facebook, så det er lettere å finne og vurdere. Jeg har på varsler på min rase på Finn og følger med hele tiden, selv om jeg ikke skal ha ny valp.

  • Like 1
Skrevet

Ser ikke noe problem med å kjøpe hund som er annonsert på Finn. Som selger drimot tror jeg jeg ville være betenkt .. Får man mye mildest talt merkelig henvendelser fra andre fora, så ser jeg for meg at finnannonset genererer  adskillig flere.. 

Skrevet

Finn er jo bare et sted å annonsere, hva man gjør med henvendelser styres jo helt selv? Skjønner ikke problemet. 

Omplasserte selv en hund via finnannonse for noen år siden. Fikk ekstremt mange henvendelser, men det var relativt lett å sile ut useriøse, så jeg kunne gjerne gjort det samme igjen ved behov. 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...