Jump to content
Hundesonen.no

Er det virkelig SÅ stor forskjell på tispe og hannhund?


Jerait
 Share

Recommended Posts

Har begynt å «drømme» om hund nr to om noen år, og vurderer schæfer som rase.

Har en 3,5 år boxer hannhund per i dag, og to barn (8år og 1år). Googlet litt og kom over denne beskrivelsen av kjønnsforskjellene på schäferhund på en oppdretters hjemmeside.

Er dette den gjengse holdningen til oppdrettere/eiere av rasen? 

Er det noen som kjenner seg igjen, eller eventuelt ikke kjenner seg igjen i dette?

 

 

 

 

Skulle du imidlertid fremdeles ønske hann bør følgende forutsetninger være oppfylt: 
1. Du har hatt Schäferhund før, og har drevet aktivt og vet hva som skal til. Barna har gjerne begynt å bli tenåringer (eller nærmer seg), og kanskje til og med på tur ut av hjemmet. 
2. Dere har ikke barn - og har ikke til hensikt å skaffe dette de 4-5 første årene. Dere har masser av tid til å følge opp hunden i klubb og med evt konkurransevirksomhet. Hannhund er da absolutt det rette valget - men en kan selvsagt også velge tispe om en ønsker det.
3. Du er "singel".
At ikke alle skal velge hann kan begrunnes på mange måter. Iallefall for vårt oppdrett så ønsker vi å bevare rasetypiske driftsegenskaper for at hundene skal ha størst mulig potensial brukshundmessig. Slike hunder kan tidvis være mektige for ykundige - det vi kaller for "mye hund". En hannhund har langt flere vanskelige perioder som kan være svært utfordrende for de som ikke har tid eller er bundet opp med mye annet (eksempelvis små barn). De som skaffer seg hund, og velger hann møter oftest veggen når hunden runder året - og særlig om en ikke til da har hatt en godt gjennomtenkt plan for hundeholdet og vært under opplæring i klubb. Barna har gjerne styrt mye med valpen med for ykynidig eller uten oppsyn. Ting som virket sjarmerende når valpen var små utvikler seg til et problem. Når hunden således da er i puberteten kommer alltids telefonene til oss. Det er gjennomgående ALLTID de som har valgt å være profeter i eget hus, og som nærmest har trodd at dette skulle løse seg på egenhånd.
Jeg får aldri understreket viktigheten med det å se ansvaret i det å anskaffe seg hund. Den nye loven fordrer også at de som skaffer seg hund er sitt ansvar bevisst og gjør sitt til for å gjøre hundens sosial veltilpasset og lydig. Dette er en plikt vi er pålagt med love og opplagt en riktig norm. En sosialt veltilpasset hund med en god "leder" er alltid lydig og rolig i alle situasjoner - og aktiv når den blir oppfordret. 
Jeg er selv av den oppfatning at hanner er de mest elegante å se på når de blir voksne, de er mer robuste og stort sett så kommer en lengst med hanner. De har derimot perioder hvor de i en familiesituasjon vil forsøke å klatre på rangstigen; alltid med barn og fruen i hus. Den har også perioder hvor den vil kjekke seg med andre hannhunder (rundt 2 års alderen). Det synes helt klart at mannfolk har et helt annet håndlag med hanner, og kanskje også fra naturens side ansett som naturlige ledere av hundene. En tispe derimot er mer rolig hele livet. Oftest opplever folk at en tispe blir voksen nærmest over natten når de er rundt 18 måneder. Dette kan i enkelte kull variere svært mye. 
Parolen er derfor: Ikke skaff deg mer jobb enn du makter over

Link to comment
Share on other sites

:lol: eh, nei. Det der virker mer som en lite kunnskapsrik unnskyldning for å avle mindre bra..Forskjell kan det være, men det går mest på kjønnsdrift, adferd mot andre hunder osv. Hos tisper har man jo løpetid som kan være et hinder ifht konkurranse, Ikke alle sporter man får starte med løp, ihvertfall ikke i alle klasser. Utover det vil jeg si hannhund vs tispe stort slett handler om smak og behag, evt  om praktiske hensyn ifht andre hunder som finnes i familien/omgangskretsen for at alt skal gå så smooth som mulig. Og ifht det greiene over her, om noe så synes jeg kvinnfolk ofte går bedre over ens med litt harde, egenrådige hannhunder fordi de ikke bare prøver å kue dem, men heller motivere og jobbe sammen. Ja, veldig kategorisk, og det er selvsagt ikke rett så sort hvitt, men av alle jeg kjenner i hundemiljøet så er det flere kvinnfolk som er opptatt av å trene moderne og positivt, ikke nødvendigvis utelukkende positivt, men likevel hyggelig trening som ikke handler om å kue hunden, passe på rangen osv enn mannfolk. Men klart, en hund, uansett kjønn, som er oppdratt med hard hånd og underkuing jevnt, gjerne kanskje litt urettferdig og med for høye og urealistiske krav slik at det blir masse konflikt og dårlig læring og ikke noe stort ønske  å jobbe sammen osv, ja de kanskje kan virke enda mer atale til kvinnfolk( helst da ikke hundevante eller de med litt forsiktig fremtoning) rett og slett fordi de her ikke ser den samme fysiske styrken eller trusselen som de er vant til og dermed ikke gidder, fordi de aldri har vært noe annet . Men selv disse vil fint kunne lære å jobbe for belønningen og lære å like å samarbeide og styres med negativ straff osv for å sette grenser.. Hunder skiller lett på folk og får forskjellige forventninger alt ettersom.

Om jeg skal komme med en generell betraktning på forskjell mellom tisse og hannhund (selv om det varierer mellom raser og individ) så er det hannhunder kan være mer slitsomme i puberteten(dog trenger det over hodet ikke å ha noe med atal drittoppførsel å gjøre, bare mer stress/fluer i hodet/hormoner).

Hannhunder kan være mer stabile og enkle å ha med å gjøre, iallefall når de er ferdige med puberteten. Dog ikke voldsomt stor forskjell som regel. Normale tisper fungerer og stort sett som vanlig selv om de har løpetid eller innbilt svangerskap. Unntakene får problemer, men der har man jo tilsvarende med overhormonelle hannhunder og.

Begge kjønn har "løpetid", tisper har løpetid og hannhunder opplever det, hver sin smak hva man synes er greiest å leve med.

Med hannhunder får man gjerne litt mer fokus på markering og spennende lukter, men igjen, hos de fleste, normale er jo ikke dette noe problematisk, men smak og behag. Mange tisper som markerer en del også, spesielt ifbm løpetid, men det blir sjeldent like mye som mange hannhunder. 

Ifht andre hunder, hannhunder er ofte litt lettere å fyre opp, men slossing blir ofte ikke veldig alvorlig. Tisper kan ofte tåle litt mer før de bryr seg, men om det først smeller så kan det bli mye verre. Verre skader og eller mer langsint slik at de legger denne hunden de har bråket med for hat og husker på det, mens hannhunder i mange tilfeller kan riste det av seg lettere å være venner igjen når ting har roet seg. Men det med samkjønnsaggresjon, alvorlighetsgrad og utagering osv er veldig raseavhengig. 

Størrelse, ofte blir hannhundene større så om det er avgjørende så kan det ene kjønnet ha fordel over det andre.

Og ville forøvrig ikke vurdert å kjøpe hund fra dette oppdretter om det er noe du vurderer.. Dette lukter veldig av oppdrett som er mindre bra som i tillegg skylder på valpekjøpere om det er noe galt med hunden. Og det er ikke noe kult å være valpekjøper hos slike. For selv om man gjør alt rett så er det mye som kan følge med i pakken fra fødselen av og komme til syne likevel. 

Edited by Malamuten
  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Stemmer overhodet ikke med min rase i alle fall, og heller ikke de schäferhundene jeg har vært med tidligere. Har aldri eid en selv men har passet flere individer og bodd med en (riktignok tispe) i over 3 år (eid av studievenninne). Men joda, hanner er litt større, litt sterkere og kan være litt mer å håndtere i puberteten. Men det er ikke sånn at alle tisper er "mildere", langt derifra. 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Det varierer vel litt på rase hvor stor forskjellen er. Nå har jeg ikke mye erfaring med schæfere, men generelt sett har jeg inntrykk av at hannene kan være en noe større håndfull, særlig i ung alder, med mer vokt og sterke meninger om andre hunder. Det er vel en av de rasene hvor jeg tenker det er størst forskjell på kjønnene, ut fra de jeg har møtt. Men jeg ville definitivt ikke kjøpt fra oppdretter over, og synes nok det er å trekke det vel langt, ja.

Link to comment
Share on other sites

:lol: Konklusjonen er at man må være ungkar med store lederegenskaper uten interesse for frue eller barn for å eie schæfer hannhund. Herlighet, er det rart det blir mye dårlige hunder innen rasen med den kunnskapen og innstillingene der? 

 

  • Haha 5
Link to comment
Share on other sites

2 hours ago, simira said:

Det varierer vel litt på rase hvor stor forskjellen er. Nå har jeg ikke mye erfaring med schæfere, men generelt sett har jeg inntrykk av at hannene kan være en noe større håndfull, særlig i ung alder, med mer vokt og sterke meninger om andre hunder. Det er vel en av de rasene hvor jeg tenker det er størst forskjell på kjønnene, ut fra de jeg har møtt. Men jeg ville definitivt ikke kjøpt fra oppdretter over, og synes nok det er å trekke det vel langt, ja.

Finnes det schæfere som ikke har meninger om andre hunder? :P Neida, joda.. Satt litt på spissen, men ja. Og er det mer vokt de har eller er det mer fremtreden usikkerhet(pga hormoner feks) som fører til at man må bjeffe på folk/ting/hunder?  Det er ihvertfall langt mellom schæferhunder med mye tyngde og pondus for tiden. Ihvertfall blant de gjengse hundene rundt om. Og vokt i seg selv er jo ikke problematisk over hodet om hunden er trygg. Da vil du jo ikke merke noe til det i de aller fleste situasjoner. 

  • Like 4
Link to comment
Share on other sites

Jeg synes ikke dette hørtes så dumt ut. Nå kjenner jeg ikke schæfer så veldig godt, men visse raser kan være mer "vanskelig" enn andre  og trenger mer erfaring. Jeg forstår godt både det med barn og det med grensesetting, at det trekkes frem.  Og det er oftes damer som sliter mest i forhold til dette og kan være litt "soft". Menn har en naturlig autoritet, og jeg ser at mine hunder responderer på en annen måte med min mann enn meg selv.
Jeg har alltid hørt at nybegynnere anbefales tisper, fordi de oftes er litt enklere på flere området. Testosteron er ikke bare bare til tider.  Men når det er sagt, så er det tispene jeg har hatt som har vært "værst", med tanke på bitching og styr. Også har jeg opplevd en god del testing fra dem også ,men godt mulig det går raskere over enn hos hanner, som vil ha en lengere modningsperiode. Og så er de større og sterkere, det er lurt å ta det med i betraktningen. Jeg opplevde ikke annonsen som oppdretter av dårlige hunder, men en oppdretter som vil sikre seg og vil ha eiere som har tenkt igjennom dette.

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

Jeg tror helt ærlig ikke at man bør være "pusemyk" med alt av hunder. 
Og med det mener jeg ikke at de skal denges, men at man er beinhard i grensesettinga (som i; stå på krava).
Det ligger ikke naturlig for alle.
Fort gjort å forklare seg klønete (bare se på meg her nå) :P 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

2 hours ago, Shokata said:

Jeg tror helt ærlig ikke at man bør være "pusemyk" med alt av hunder. 
Og med det mener jeg ikke at de skal denges, men at man er beinhard i grensesettinga (som i; stå på krava).
Det ligger ikke naturlig for alle.
Fort gjort å forklare seg klønete (bare se på meg her nå) :P 

Nei, men det er faktisk ikke avhengig av kjønn hverken på hund eller menneske? og altså ærlig talt, har dere sett hvordan mange mannfolk er mot hunder og barn?? kjøper ikke helt at det er kvinnfolka som er softest der altså, jevnt over. Og normale hunder uansett rase har ingen problemer med at folk på rettferdig vis står på krav og setter grenser. Til og med å blit korrigert med på tåler de innenfor rimelighetens grenser. Det er når man begynner å bli dominerende og forsøke å kontrolere situasjonen med makt, kraftig kroppsspråk, langvarig straff etc at man kan få svar og da er det klart at fremtoning og kanskje også ren fysisk styrke er avgjørende. 

 

@Djervekvinnen er det ikke dårlig avl da om hannhunder er testobomber og slikt må forventes?

Før i tiden så var det jo langt mer vanlig å trene med straff og maktkamper, da var det kanskje en viss sannhet at tisper var enklere. I noen tilfeller. Ellers er det jo størrelse selvsagt, også er det jo det faktum at på en del raser så er det hannhundene som kan slite med å være omgjengelig med andre hunder, mens tispene ofte er enklere. (men ikke alltid). Det er ikke fordi hannhund er såå annerledes enn tispe.

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

34 minutes ago, Malamuten said:

@DjervekvinnenNei, men det er faktisk ikke avhengig av kjønn hverken på hund eller menneske? og altså ærlig talt, har dere sett hvordan mange mannfolk er mot hunder og barn?? kjøper ikke helt at det er kvinnfolka som er softest der altså, jevnt over. [...]

 

Så enig! De mest bortskjemte hundene jeg vet om bor hos menn. :lol: Har inntrykk av at mange menn kanskje ikke er så store tilhengere som kvinner av de oppdragelsesmetodene som er på moten nå, men til gjengeld lar de bikkjene få være hunder. De har ikke samme behov for å "herske" og kontrollere hundene hele tiden, de lar dem få gjøre ting som hunder gjør og har glede av. De har litt et "kompisforhold" til hundene sine, der mange damer har et "eierforhold".

Når det gjelder hannhund/tispe-debatten beror den veldig på hvor hormonelle individene er. Ei overhormonell tispe er ikke så mye mer hyggelig å ha med å gjøre enn en overhormonell hannhund.

Min erfaring er overhode ikke at tisper trenger å være noe mildere i hodet enn hannhunder, det tror jeg er mer individuelle forskjeller enn kjønnsforskjeller. Joda, hannhunder vil jo kunne tøffe seg mot andre hannhunder, de vil jo være interessert i damer som lukter godt og i puberteten har de ofte en periode der de er helt løk i huet. De er ganske forutsigbare og nesten litt "enkle" sånn. At man vet at man får dette i en hannhund, betyr ikke at man får en greiere hund i ei tispe. Tisper har gjerne mer meninger, går ikke alltid overens med verken hanner eller tisper og kan være motiverte av mye forskjellig som hannhunder ikke gidder å bruke tid på.

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Jeg vet nå ikke helt om jeg snakker forbi noen her nå, men hvis hunden (av litt størrelse og tyngde) har fluer i hodet, og vil noe, mer enn eier/kompis vil, så er det nok en fordel å enten ha en naturlig autoritet på plass (fremdeles ikke snakk om å være ubehagelig fysisk), eller veie nok til å fungere som anker, eller være sterk nok (og ha god nok teknikk) til å holde igjen fluehjernen :) 

Jeg snakka igrunn ikke om kjønn da jeg nevnte dette med å ikke være pusete mot alle hunder...

 

Er forøvrig enig i at tisper kan være en håndfull, og at hannhund-tispe-valg er en smakssak. 
Jeg kan godt like andres hannhunder, men det kunne ikke ramla meg inn å skaffe en selv. 

Link to comment
Share on other sites

Jeg har bare erfaring meg egen rase. Jeg har hatt ei tispe som hadde sterk "pms" ganske lenge før hver eneste løpetid. Altså, hun blei mye verre mot andre hunder i bånd, det var plutselig ingen hjemme når vi prøvde å trene. Det var helt håpløst! Merka veldig stor forksjell på henne. Tispe nummer to var også litt mer grinete under løpetiden men ikke på langt nær så ille. Når det kommer til hannene,  det jeg irriterte meg over med han første var evig behov for å markere, og han hadde veldig sterk kjønnsdrift. Men neste hannen er ikke like ille på markering og heller ikke fult så ille på kjønnsdrifta. Jeg føler at hannene er litt hardere,  men også mer stabile i lynnet. Tispene er litt mykere, men også mer grinete og ustabile i humøer ved løpetid. Rett og slett mer bitchy. Men det er sikkert forksjell fra rase til rase :) 

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


×
×
  • Create New...