Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpegjengen 2019


Mindi
 Share

Recommended Posts

13 uker og full av fanden men jeg er så glad i henne! Og hun er så kul ❤️

Zina, den eldste vi har, har brukt litt tid på og like valpen, hun synes de er litt ekle når de er små, men nå har hun vokst litt og kommet inn i husvarmen ? så nå lekes, styres og de ligger gjerne i en krøll ❤️

IMG_20191112_140813.thumb.jpg.5eca6127d08ea59580b1d54251af239f.jpgIMG_20191111_085312.thumb.jpg.bd01a6bef8196d265fac0ce361010250.jpgIMG_20191109_155018.thumb.jpg.43a8d9b4f677c89b3c640fb6e17afe07.jpg

IMG_20191109_154955.jpg

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 381
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hils på Bror     Meg akkurat nå:   

Nå har jeg hentet henne! ?❤️ Hun virker så utrolig fin!! Vi er dessverre rammet av flystreiken til SAS og kommer oss ikke hjem før 22 i kveld. Får bare være glad vi kommer oss hjem i det hele tatt. Fl

(Bilde stjålet fra oppdretter) Da er det bestemt - hun (nest øverst) er min! ??

Posted Images

18 minutter siden, Artemis skrev:

2019-valpen min veier 36 kg. ? Hva skjedde egentlig? ? 

Nyt valpetiden, for den går altfor fort! ?

Her er det stikk motsatt :D Endelig er den stor nok til ting :D valpetid er tull, de er søte på bilder da :D 2019 valpen her er 6 mnd og på str med tante grusom nå 

DSC06726.JPG

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 hours ago, yurij said:

Her er det stikk motsatt :D Endelig er den stor nok til ting :D valpetid er tull, de er søte på bilder da :D 2019 valpen her er 6 mnd og på str med tante grusom nå 

DSC06726.JPG

 

11 hours ago, jma said:

Jeg synes valpetiden er fin til innlæring, men ellers så synes jeg det er mer stas når dem er ferdig utvokst og vi kan starte treningen for fult ? 

D8E50C62-3DD9-4923-97FA-D5C35FF142A1.thumb.jpeg.6b8e50bc033cb8c83304a236b203627d.jpeg

 

 

 

 

Jo, altså, jeg er egentlig enig og tenker slik selv. Gleder meg til valpen blir stor nok for alle aktivitetene jeg vil drive med osv. Men det søte lille nurket har man jo bare en kort periode. ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sååå valpis hentes på fredag denne uken. Jeg er selvfølgelig godt i gang med å gruble over løsninger og utfordringer. Har en voksen på 3 år fra før som trenger sitt av tur og stimuli - så blir det valpis som krever sitt. Alt er lagt til rette for valpen med tanke på sosialisering og miljøtrening. Det jeg derimot lurer på er hvordan løser dere med voksen & valp feks kveldsturer? Og hovedturer for den saks skyld? Har familie som kan ta med Milo (eldste) på lengre turer noen dager, men ikke hver dag. Tenker at hvis valpis blir med i sekken på tur (og får utforske litt på fire bein på egenhånd når det passer), så er jo valpen ganske kaputt i forhold til å drive med sosialiering og miljøtrening senere/tidligere på dagen - eller? Milo klarer seg også fint med liten tur og mental aktivisering gjennom dagen altså, men tenker mer «in the long run».

Endret av Miloficent
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig i at valpetiden gjør seg best på bilder! For min del har jeg fått en valp som ikke mestrer så godt å være alene så jeg begynner å bli rimelig forfallen selv på det fysiske siden denne dotten ikke krever helt det store og hun begynner fort å ule mens hun er alene! Men vi tar det i hennes tempo og det økes litt hver uke! Gleder meg til denne perioden er over jeg og hun kan bli med på fjellturer og joggeturer ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 hours ago, Miloficent said:

 Tenker at hvis valpis blir med i sekken på tur (og får utforske litt på fire bein på egenhånd når det passer), så er jo valpen ganske kaputt i forhold til å drive med sosialiering og miljøtrening senere/tidligere på dagen - eller?

Det er mulig jeg overdrev litt, men min var med på "alt" nærmest fra dag én. 10 uker gammel var hun med på sin første fjelltur - hovedsaklig i sekk, så klart, men hun hadde jo et snev av ADHD og ville løpe tulling hele tiden og syntes det var veldig unødvendig å sitte i ro. Kaputt ble hun aldri, selv om det er godt mulig fikk alt for mye mental stimuli. Uansett tror jeg det skal godt gjøres å "ødelegge" en spaniel med for mye sosialisering, altså :teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg savner definitivt ikke det lille nurket, er så vanvittig glad for at hun er blitt unghund nå. Det er først de siste par ukene at jeg føler meg noenlunde trygg på at jeg kan forlate henne uten at det bare er lurver igjen av tapeten på veggene når jeg kommer tilbake. :lol:?

11 hours ago, Miloficent said:

 Det jeg derimot lurer på er hvordan løser dere med voksen & valp feks kveldsturer? Og hovedturer for den saks skyld? Har familie som kan ta med Milo (eldste) på lengre turer noen dager, men ikke hver dag. Tenker at hvis valpis blir med i sekken på tur (og får utforske litt på fire bein på egenhånd når det passer), så er jo valpen ganske kaputt i forhold til å drive med sosialiering og miljøtrening senere/tidligere på dagen - eller? Milo klarer seg også fint med liten tur og mental aktivisering gjennom dagen altså, men tenker mer «in the long run».

På morgen- og kveldsturene er valpene alltid med, jeg går kun 5-10 minutter morgen og kveld. Utfordringer er egentlig at det tar mye tid å ha en liten bebis med seg. Blir en del bæring, særlig når jeg har dårlig tid.

Mens valpene små blir det mindre intensiv mosjon på de voksne hundene her, det er bare for noen måneder og de takler det helt fint. Hovedaktiviteten deres blir som regel det jeg skal gjøre med valpen. Noen ganger har jeg valpepass, men ikke ofte. På tur sitter valpen i sekken på litt lengre turer, men vi går også en del korte turer for valpens del sånn at den får tumle og undersøke. Ofte leker de voksne hundene mye med valpen så de får inn noe aktivitet der. Ellers får de litt mental stimuli og sånt. Straks valpen kan sitte alene en liten stund i bilen, åpner det seg flere muligheter for å trene de voksne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Wilhelmina skrev:

Det er mulig jeg overdrev litt, men min var med på "alt" nærmest fra dag én. 10 uker gammel var hun med på sin første fjelltur - hovedsaklig i sekk, så klart, men hun hadde jo et snev av ADHD og ville løpe tulling hele tiden og syntes det var veldig unødvendig å sitte i ro. Kaputt ble hun aldri, selv om det er godt mulig fikk alt for mye mental stimuli. Uansett tror jeg det skal godt gjøres å "ødelegge" en spaniel med for mye sosialisering, altså :teehe:

Ja, jeg tenker mer i forhold til valpens behov for søvn og hvile. Også med tanke på overstimulering osv. Men ser ut som det skal gå fint da? Får jo sosialisert seg og fått inn litt miljøtrening når vi er på tur sammen alle tre!

1 time siden, Tyttebæra skrev:

På morgen- og kveldsturene er valpene alltid med, jeg går kun 5-10 minutter morgen og kveld. Utfordringer er egentlig at det tar mye tid å ha en liten bebis med seg. Blir en del bæring, særlig når jeg har dårlig tid.

Mens valpene små blir det mindre intensiv mosjon på de voksne hundene her, det er bare for noen måneder og de takler det helt fint. Hovedaktiviteten deres blir som regel det jeg skal gjøre med valpen. Noen ganger har jeg valpepass, men ikke ofte. På tur sitter valpen i sekken på litt lengre turer, men vi går også en del korte turer for valpens del sånn at den får tumle og undersøke. Ofte leker de voksne hundene mye med valpen så de får inn noe aktivitet der. Ellers får de litt mental stimuli og sånt. Straks valpen kan sitte alene en liten stund i bilen, åpner det seg flere muligheter for å trene de voksne.

Da ser det ut som jeg trygt kan ta med valpis på kvelds/morgentur her og, vi går heller ikke de lengste turene da. Vil prøve å ta med meg valpen en del ut alene uten han eldste, sånn at han får bli trygg på ting i eget tempo og ikke «lene» seg på den voksne? Men klart de blir med ut sammen og altså! Milo er bare ikke alltid det beste forbilde, f.eks. når vi skal trene på ro ute og sammen med andre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lille Nora har vært her 5 dager nå. Hun er helt nydelig, såå søt! Og hun og Lotta går fantastisk godt overens! Leker og herjer, og ofte skulle man trodd det var Lotta som var baby og ikke omvendt :P  Nora er mye roligere enn det Lotta var som valp. Og jeg merker stor forskjell på denne tiden fra da Lotta var liten. Da Lotta var liten var jeg hjemme med masteroppgaven, og var dritstressa på grunn av den, og jeg bodde i 3.etasje. Og da jeg fikk Lotta hadde jeg Dixie som da var 13 år, og overhodet ikke noe glad i eller veldig snill med valper. Husker det var et slit å løpe opp og ned trappene, og inne måtte jeg konstant holde henne vekke fra Dixie. Jeg var såå stresset fordi jeg ikke fikk gjort noe på masteroppgaven de første 2 mnd, og klarte ikke nyte tida.

Nå bor jeg sånn at jeg kan gå rett ut i en inngjerdet hage bare 3 trappetrinn ned fra leiligheten, Lotta liker valper, og jeg har ikke noe skolearbeid. Derimot har jeg fast jobb, og fri i to uker og pass fram til over jul - Så det jeg stresser med nå, er alenetrening, hvordan jeg skal gjøre det. Er virkelig helt i villrede. Jeg ser at det potensielt kan gå fort om jeg lar henne være sammen med Lotta, jeg har prøvd noen ganger å gå ut døren mens hun er med Lotta, det bryr hun seg ikke om. Men jeg vil jo heller ikke at hun skal bli avhengig av å være med noen alene hjemme.

Jeg er litt usikker på om jeg skal prioritere med en gang å lære henne å være alene uten Lotta, eller om jeg skal la henne ha støtte i Lotta den første tiden, sånn at jeg fort kommer meg tilbake til normal jobbhverdag, og trene alenetrening ved siden av og la det ta så lang tid det trenger, feks å gå separate tisseturer på kvelden, og jobbe mer med det i helgene. Noen som har innspill eller erfaring?

Samtidig har jeg en valpegrind, som jeg etter planen tenker skal være henne sted når hun er alene fram til hun er ferdig med å bite på alt og har roet seg litt mer, fram til hun kan være løs alene sammen med Lotta. Hun protesterer med en gang hun blir satt i grinda og kan holde på lenge og sutre og hyle, og prøve å hoppe ut - er det faktisk bare å fortsette å vente henne ut til hun er stille, og så vil hun akspetere det etterhvert? Jeg har vært synlig alle gangene. Har ikke tatt henne ut før hun er stille. Hvor lenge bør hun egentlig være stille før hun får komme ut? Noen sekunder? Eller så lenge at hun har gitt opp og lagt seg til å sove?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så er lille Atlas kommet hjem❤️ Han virker som en herlig liten tass og har tatt livet på strak pote disse to dagene her. Har møtt eldstehunden Milo idag! Det gikk kjempefint, selvom Milo lurte fælt på hva den lille greia der gjorde her hjemme. Ser absolutt muligheter for et godt vennskap mellom de to - så herlig! 
 

Jeg er forøvrig litt trøtt og sliten etter lange kjørerturer begge dager, det er Atlas også. Så nå skal vi bare bruke dagene fremover på å bli trygg på omgivelser her inne og ute i hagen. Så tar vi alt i hans tempo☺️ Han dilter allerede etter storebror rundt omkring og syns (heldigvis) jeg er dødskul når han blir ropt på! Tankekjøret går i hodet nå mtp sosialisering og miljøtreningsperioden, men trøster meg med at jeg har goood tid??

D6815FE4-B321-4503-B3E0-42BD0A5440AA.jpeg

31234B30-A427-4D58-AABE-3E46E1C95CE1.jpeg

F4C8346E-9BFC-4692-AD8E-EE53DC14EF4D.jpeg

D4B28E96-C397-45D0-AF30-057A147F0956.jpeg

  • Like 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg hadde eldstehunden Milo som valp så var det bare en liten lekeøkt så var han slått ut i flere timer. Det er derimot verre med Atlas? Fikk et tips om hvis han får helt raptus å bare holde han fast (ikke hardt på noen måte) - det gjorde jeg, og nå ligger han å sover. Men har sikkert vært en overload i hjernen hans da vi har både vært i skogen, på valpetreff og lang biltur I guess. 
 

Han er forferdelig søt da?24798AC6-E6DB-4172-ADEF-972BE755F64B.thumb.jpeg.43f25bb91fe073f3a0638a5ff6ba5591.jpeg

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Miloficent skrev:

Når jeg hadde eldstehunden Milo som valp så var det bare en liten lekeøkt så var han slått ut i flere timer. Det er derimot verre med Atlas? Fikk et tips om hvis han får helt raptus å bare holde han fast (ikke hardt på noen måte) - det gjorde jeg, og nå ligger han å sover. Men har sikkert vært en overload i hjernen hans da vi har både vært i skogen, på valpetreff og lang biltur I guess. 
 

Han er forferdelig søt da?24798AC6-E6DB-4172-ADEF-972BE755F64B.thumb.jpeg.43f25bb91fe073f3a0638a5ff6ba5591.jpeg

Jeg vil bare nevnte at sånn tvangsroing tror jeg er gull verdt!! Jeg gjorde ikke det med min forrige hund og hun hadde store problemer med å roe seg ned. Når hunden var rundt året fikk jeg tips om tvangsroing og det hjalp noen ganger, men det tok kjempe lang tid før hun «ga seg». Skulle gjerne begynt da hun var valp! 
 

Han er veldig søt ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

39 minutter siden, HeleneFS skrev:

Jeg vil bare nevnte at sånn tvangsroing tror jeg er gull verdt!! Jeg gjorde ikke det med min forrige hund og hun hadde store problemer med å roe seg ned. Når hunden var rundt året fikk jeg tips om tvangsroing og det hjalp noen ganger, men det tok kjempe lang tid før hun «ga seg». Skulle gjerne begynt da hun var valp! 
 

Han er veldig søt ?

Ja er nok absolutt lettest når de er valp! Gjorde heller ikke dette på han eldste i hus - angrer på det men ingen sa det til meg. Atlas gir jo opp utrolig fort nå når vi har gjort det et par ganger. Så når han er rolig slipper jeg han bare. Funker også gull når han skal ligge/stå på bord, han er jo pelsstellrase så har mye fokus på ro. Håper det gir uttelling! Og takk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Miloficent said:

Hvor aktive var deres valper i 8-12 ukers alder? Begynner å lure på om fôret hans er tilsatt noe flybensin:teehe:

Min løp og løp og løp og løp rundt i hagen, frem og tilbake og i ring, så lenge jeg lot henne holde på. Jeg var helt sikker på at hun hadde alvorlig grad ADHD :teehe:

  • Haha 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...