Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpegjengen 2019


Mindi
 Share

Recommended Posts

13 uker og full av fanden men jeg er så glad i henne! Og hun er så kul ❤️

Zina, den eldste vi har, har brukt litt tid på og like valpen, hun synes de er litt ekle når de er små, men nå har hun vokst litt og kommet inn i husvarmen ? så nå lekes, styres og de ligger gjerne i en krøll ❤️

IMG_20191112_140813.thumb.jpg.5eca6127d08ea59580b1d54251af239f.jpgIMG_20191111_085312.thumb.jpg.bd01a6bef8196d265fac0ce361010250.jpgIMG_20191109_155018.thumb.jpg.43a8d9b4f677c89b3c640fb6e17afe07.jpg

IMG_20191109_154955.jpg

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 381
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hils på Bror     Meg akkurat nå:   

Nå har jeg hentet henne! ?❤️ Hun virker så utrolig fin!! Vi er dessverre rammet av flystreiken til SAS og kommer oss ikke hjem før 22 i kveld. Får bare være glad vi kommer oss hjem i det hele tatt. Fl

(Bilde stjålet fra oppdretter) Da er det bestemt - hun (nest øverst) er min! ??

Posted Images

18 minutter siden, Artemis skrev:

2019-valpen min veier 36 kg. ? Hva skjedde egentlig? ? 

Nyt valpetiden, for den går altfor fort! ?

Her er det stikk motsatt :D Endelig er den stor nok til ting :D valpetid er tull, de er søte på bilder da :D 2019 valpen her er 6 mnd og på str med tante grusom nå 

DSC06726.JPG

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 hours ago, yurij said:

Her er det stikk motsatt :D Endelig er den stor nok til ting :D valpetid er tull, de er søte på bilder da :D 2019 valpen her er 6 mnd og på str med tante grusom nå 

DSC06726.JPG

 

11 hours ago, jma said:

Jeg synes valpetiden er fin til innlæring, men ellers så synes jeg det er mer stas når dem er ferdig utvokst og vi kan starte treningen for fult ? 

D8E50C62-3DD9-4923-97FA-D5C35FF142A1.thumb.jpeg.6b8e50bc033cb8c83304a236b203627d.jpeg

 

 

 

 

Jo, altså, jeg er egentlig enig og tenker slik selv. Gleder meg til valpen blir stor nok for alle aktivitetene jeg vil drive med osv. Men det søte lille nurket har man jo bare en kort periode. ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sååå valpis hentes på fredag denne uken. Jeg er selvfølgelig godt i gang med å gruble over løsninger og utfordringer. Har en voksen på 3 år fra før som trenger sitt av tur og stimuli - så blir det valpis som krever sitt. Alt er lagt til rette for valpen med tanke på sosialisering og miljøtrening. Det jeg derimot lurer på er hvordan løser dere med voksen & valp feks kveldsturer? Og hovedturer for den saks skyld? Har familie som kan ta med Milo (eldste) på lengre turer noen dager, men ikke hver dag. Tenker at hvis valpis blir med i sekken på tur (og får utforske litt på fire bein på egenhånd når det passer), så er jo valpen ganske kaputt i forhold til å drive med sosialiering og miljøtrening senere/tidligere på dagen - eller? Milo klarer seg også fint med liten tur og mental aktivisering gjennom dagen altså, men tenker mer «in the long run».

Endret av Miloficent
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig i at valpetiden gjør seg best på bilder! For min del har jeg fått en valp som ikke mestrer så godt å være alene så jeg begynner å bli rimelig forfallen selv på det fysiske siden denne dotten ikke krever helt det store og hun begynner fort å ule mens hun er alene! Men vi tar det i hennes tempo og det økes litt hver uke! Gleder meg til denne perioden er over jeg og hun kan bli med på fjellturer og joggeturer ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 hours ago, Miloficent said:

 Tenker at hvis valpis blir med i sekken på tur (og får utforske litt på fire bein på egenhånd når det passer), så er jo valpen ganske kaputt i forhold til å drive med sosialiering og miljøtrening senere/tidligere på dagen - eller?

Det er mulig jeg overdrev litt, men min var med på "alt" nærmest fra dag én. 10 uker gammel var hun med på sin første fjelltur - hovedsaklig i sekk, så klart, men hun hadde jo et snev av ADHD og ville løpe tulling hele tiden og syntes det var veldig unødvendig å sitte i ro. Kaputt ble hun aldri, selv om det er godt mulig fikk alt for mye mental stimuli. Uansett tror jeg det skal godt gjøres å "ødelegge" en spaniel med for mye sosialisering, altså :teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg savner definitivt ikke det lille nurket, er så vanvittig glad for at hun er blitt unghund nå. Det er først de siste par ukene at jeg føler meg noenlunde trygg på at jeg kan forlate henne uten at det bare er lurver igjen av tapeten på veggene når jeg kommer tilbake. :lol:?

11 hours ago, Miloficent said:

 Det jeg derimot lurer på er hvordan løser dere med voksen & valp feks kveldsturer? Og hovedturer for den saks skyld? Har familie som kan ta med Milo (eldste) på lengre turer noen dager, men ikke hver dag. Tenker at hvis valpis blir med i sekken på tur (og får utforske litt på fire bein på egenhånd når det passer), så er jo valpen ganske kaputt i forhold til å drive med sosialiering og miljøtrening senere/tidligere på dagen - eller? Milo klarer seg også fint med liten tur og mental aktivisering gjennom dagen altså, men tenker mer «in the long run».

På morgen- og kveldsturene er valpene alltid med, jeg går kun 5-10 minutter morgen og kveld. Utfordringer er egentlig at det tar mye tid å ha en liten bebis med seg. Blir en del bæring, særlig når jeg har dårlig tid.

Mens valpene små blir det mindre intensiv mosjon på de voksne hundene her, det er bare for noen måneder og de takler det helt fint. Hovedaktiviteten deres blir som regel det jeg skal gjøre med valpen. Noen ganger har jeg valpepass, men ikke ofte. På tur sitter valpen i sekken på litt lengre turer, men vi går også en del korte turer for valpens del sånn at den får tumle og undersøke. Ofte leker de voksne hundene mye med valpen så de får inn noe aktivitet der. Ellers får de litt mental stimuli og sånt. Straks valpen kan sitte alene en liten stund i bilen, åpner det seg flere muligheter for å trene de voksne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Wilhelmina skrev:

Det er mulig jeg overdrev litt, men min var med på "alt" nærmest fra dag én. 10 uker gammel var hun med på sin første fjelltur - hovedsaklig i sekk, så klart, men hun hadde jo et snev av ADHD og ville løpe tulling hele tiden og syntes det var veldig unødvendig å sitte i ro. Kaputt ble hun aldri, selv om det er godt mulig fikk alt for mye mental stimuli. Uansett tror jeg det skal godt gjøres å "ødelegge" en spaniel med for mye sosialisering, altså :teehe:

Ja, jeg tenker mer i forhold til valpens behov for søvn og hvile. Også med tanke på overstimulering osv. Men ser ut som det skal gå fint da? Får jo sosialisert seg og fått inn litt miljøtrening når vi er på tur sammen alle tre!

1 time siden, Tyttebæra skrev:

På morgen- og kveldsturene er valpene alltid med, jeg går kun 5-10 minutter morgen og kveld. Utfordringer er egentlig at det tar mye tid å ha en liten bebis med seg. Blir en del bæring, særlig når jeg har dårlig tid.

Mens valpene små blir det mindre intensiv mosjon på de voksne hundene her, det er bare for noen måneder og de takler det helt fint. Hovedaktiviteten deres blir som regel det jeg skal gjøre med valpen. Noen ganger har jeg valpepass, men ikke ofte. På tur sitter valpen i sekken på litt lengre turer, men vi går også en del korte turer for valpens del sånn at den får tumle og undersøke. Ofte leker de voksne hundene mye med valpen så de får inn noe aktivitet der. Ellers får de litt mental stimuli og sånt. Straks valpen kan sitte alene en liten stund i bilen, åpner det seg flere muligheter for å trene de voksne.

Da ser det ut som jeg trygt kan ta med valpis på kvelds/morgentur her og, vi går heller ikke de lengste turene da. Vil prøve å ta med meg valpen en del ut alene uten han eldste, sånn at han får bli trygg på ting i eget tempo og ikke «lene» seg på den voksne? Men klart de blir med ut sammen og altså! Milo er bare ikke alltid det beste forbilde, f.eks. når vi skal trene på ro ute og sammen med andre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lille Nora har vært her 5 dager nå. Hun er helt nydelig, såå søt! Og hun og Lotta går fantastisk godt overens! Leker og herjer, og ofte skulle man trodd det var Lotta som var baby og ikke omvendt :P  Nora er mye roligere enn det Lotta var som valp. Og jeg merker stor forskjell på denne tiden fra da Lotta var liten. Da Lotta var liten var jeg hjemme med masteroppgaven, og var dritstressa på grunn av den, og jeg bodde i 3.etasje. Og da jeg fikk Lotta hadde jeg Dixie som da var 13 år, og overhodet ikke noe glad i eller veldig snill med valper. Husker det var et slit å løpe opp og ned trappene, og inne måtte jeg konstant holde henne vekke fra Dixie. Jeg var såå stresset fordi jeg ikke fikk gjort noe på masteroppgaven de første 2 mnd, og klarte ikke nyte tida.

Nå bor jeg sånn at jeg kan gå rett ut i en inngjerdet hage bare 3 trappetrinn ned fra leiligheten, Lotta liker valper, og jeg har ikke noe skolearbeid. Derimot har jeg fast jobb, og fri i to uker og pass fram til over jul - Så det jeg stresser med nå, er alenetrening, hvordan jeg skal gjøre det. Er virkelig helt i villrede. Jeg ser at det potensielt kan gå fort om jeg lar henne være sammen med Lotta, jeg har prøvd noen ganger å gå ut døren mens hun er med Lotta, det bryr hun seg ikke om. Men jeg vil jo heller ikke at hun skal bli avhengig av å være med noen alene hjemme.

Jeg er litt usikker på om jeg skal prioritere med en gang å lære henne å være alene uten Lotta, eller om jeg skal la henne ha støtte i Lotta den første tiden, sånn at jeg fort kommer meg tilbake til normal jobbhverdag, og trene alenetrening ved siden av og la det ta så lang tid det trenger, feks å gå separate tisseturer på kvelden, og jobbe mer med det i helgene. Noen som har innspill eller erfaring?

Samtidig har jeg en valpegrind, som jeg etter planen tenker skal være henne sted når hun er alene fram til hun er ferdig med å bite på alt og har roet seg litt mer, fram til hun kan være løs alene sammen med Lotta. Hun protesterer med en gang hun blir satt i grinda og kan holde på lenge og sutre og hyle, og prøve å hoppe ut - er det faktisk bare å fortsette å vente henne ut til hun er stille, og så vil hun akspetere det etterhvert? Jeg har vært synlig alle gangene. Har ikke tatt henne ut før hun er stille. Hvor lenge bør hun egentlig være stille før hun får komme ut? Noen sekunder? Eller så lenge at hun har gitt opp og lagt seg til å sove?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så er lille Atlas kommet hjem❤️ Han virker som en herlig liten tass og har tatt livet på strak pote disse to dagene her. Har møtt eldstehunden Milo idag! Det gikk kjempefint, selvom Milo lurte fælt på hva den lille greia der gjorde her hjemme. Ser absolutt muligheter for et godt vennskap mellom de to - så herlig! 
 

Jeg er forøvrig litt trøtt og sliten etter lange kjørerturer begge dager, det er Atlas også. Så nå skal vi bare bruke dagene fremover på å bli trygg på omgivelser her inne og ute i hagen. Så tar vi alt i hans tempo☺️ Han dilter allerede etter storebror rundt omkring og syns (heldigvis) jeg er dødskul når han blir ropt på! Tankekjøret går i hodet nå mtp sosialisering og miljøtreningsperioden, men trøster meg med at jeg har goood tid??

D6815FE4-B321-4503-B3E0-42BD0A5440AA.jpeg

31234B30-A427-4D58-AABE-3E46E1C95CE1.jpeg

F4C8346E-9BFC-4692-AD8E-EE53DC14EF4D.jpeg

D4B28E96-C397-45D0-AF30-057A147F0956.jpeg

  • Like 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg hadde eldstehunden Milo som valp så var det bare en liten lekeøkt så var han slått ut i flere timer. Det er derimot verre med Atlas? Fikk et tips om hvis han får helt raptus å bare holde han fast (ikke hardt på noen måte) - det gjorde jeg, og nå ligger han å sover. Men har sikkert vært en overload i hjernen hans da vi har både vært i skogen, på valpetreff og lang biltur I guess. 
 

Han er forferdelig søt da?24798AC6-E6DB-4172-ADEF-972BE755F64B.thumb.jpeg.43f25bb91fe073f3a0638a5ff6ba5591.jpeg

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Miloficent skrev:

Når jeg hadde eldstehunden Milo som valp så var det bare en liten lekeøkt så var han slått ut i flere timer. Det er derimot verre med Atlas? Fikk et tips om hvis han får helt raptus å bare holde han fast (ikke hardt på noen måte) - det gjorde jeg, og nå ligger han å sover. Men har sikkert vært en overload i hjernen hans da vi har både vært i skogen, på valpetreff og lang biltur I guess. 
 

Han er forferdelig søt da?24798AC6-E6DB-4172-ADEF-972BE755F64B.thumb.jpeg.43f25bb91fe073f3a0638a5ff6ba5591.jpeg

Jeg vil bare nevnte at sånn tvangsroing tror jeg er gull verdt!! Jeg gjorde ikke det med min forrige hund og hun hadde store problemer med å roe seg ned. Når hunden var rundt året fikk jeg tips om tvangsroing og det hjalp noen ganger, men det tok kjempe lang tid før hun «ga seg». Skulle gjerne begynt da hun var valp! 
 

Han er veldig søt ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

39 minutter siden, HeleneFS skrev:

Jeg vil bare nevnte at sånn tvangsroing tror jeg er gull verdt!! Jeg gjorde ikke det med min forrige hund og hun hadde store problemer med å roe seg ned. Når hunden var rundt året fikk jeg tips om tvangsroing og det hjalp noen ganger, men det tok kjempe lang tid før hun «ga seg». Skulle gjerne begynt da hun var valp! 
 

Han er veldig søt ?

Ja er nok absolutt lettest når de er valp! Gjorde heller ikke dette på han eldste i hus - angrer på det men ingen sa det til meg. Atlas gir jo opp utrolig fort nå når vi har gjort det et par ganger. Så når han er rolig slipper jeg han bare. Funker også gull når han skal ligge/stå på bord, han er jo pelsstellrase så har mye fokus på ro. Håper det gir uttelling! Og takk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Miloficent said:

Hvor aktive var deres valper i 8-12 ukers alder? Begynner å lure på om fôret hans er tilsatt noe flybensin:teehe:

Min løp og løp og løp og løp rundt i hagen, frem og tilbake og i ring, så lenge jeg lot henne holde på. Jeg var helt sikker på at hun hadde alvorlig grad ADHD :teehe:

  • Haha 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...