Gå til innhold
Hundesonen.no

SBT men uten hundeaggresivitet?


Recommended Posts

Skrevet (endret)

En i familien har lenge tenkt på å få seg hund og har falt for SBT. Vel og bra men det er flere hunder i familien og alle disse går sammen uten problemer. Jeg er meget skeptisk til å dra på hyttetur f.eks med familiemedlemmer pluss hunder , hvis en SBT skal inngå i flokken.. Jeg ser for meg at det ville bli bare stress, der jeg måtte følge med hundene non-stop, for å se etter tegn på at det kunne smelle. SBT er jo en kraftig og sterk rase og ved et eventuellt sammenstøt, ville jo utgangen være gitt for mine og andre hunder i familien. Altså ikke et scenario jeg frivillig går inn i..

 

Jeg har prøvd å komme på om det kunne være andre raser med mye av de samme egenskapene ( som omtalte familiemedlem har falt for ) som SBT men uten en rimelig påtagende fare for 'smell' med de øvrige hundene, som er av begge kjønn.  Kommer dog ikke på noen sånn umiddelbart , så nå håper jeg andre her kunne ha vettuge forslag? :) 

Glemte å legge til at det må bli en tispe, uansett rase. 

Endret av QUEST
Skrevet (endret)

Rasevalget er jo helt opp til vedkommende selv, men selvsagt greit å komme med forslag. Men du må jo beskrive hva det er vedkommende har falt for ved rasen, er det happy-go-lucky gemytt, eksplosiviteten av energi, at det er en glatthåret hund med perfekt str etc?

Endret av Stjerneskinn
Skrevet

Minus størrelsen er Labrador, Dalmatiner og Vorsteh de jeg kommer på som har samme type "jeg elsker mennesker, livet, jeg er aktiv og orker ikke være sur for noe" :) Men selvsagt er de større...

Skrevet
10 minutter siden, Stjerneskinn skrev:

Rasevalget er jo helt opp til vedkommende selv, men selvsagt greit å komme med forslag. Men du må jo beskrive hva det er vedkommende har falt for ved rasen, er det happy-go-lucky gemytt, eksplosiviteten av energi, at det er en glatthåret hund med perfekt str etc?

Selvsagt må vedkommende bestemme selv men også de ønsker en hund som kan gå sammen med familiens øvrige hunder. Praktisk også hvis det behøves pass av hunden. 

Det er nok mye av det du beskriver der ja. Happy-go- lucky, ukomplisert og er med på det meste av daglige gjøremål. Størrelse og kort pels er nok absolutt et pluss også ja. Et persilleblad vil nok ikke passe innn der , for  å si det slik. De vil nok ha en litt tøffere hund gemyttmessig :) 

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Minus størrelsen er Labrador, Dalmatiner og Vorsteh de jeg kommer på som har samme type "jeg elsker mennesker, livet, jeg er aktiv og orker ikke være sur for noe" :) Men selvsagt er de større...

Størrelsen på de nevnte raser blir nok for stor, ellers var jeg faktisk selv inne på labrador men jeg vet at det blir for stort. 

Selv har jeg vært inne på JRT, som jeg tror ville passet. Minuset her er vel at endel kan ha noe vel stor jaktlyst og kompabiliteten med andre hunder kan vel være noe variabel. Ellers tror jeg at terriergemyttet hadde passet ypperlig der :) En hund med for stor interesse for jakt er ikke ønskelig , særdeles ikke på eventuelle sauer f.eks.

Skrevet

Jeg tenker at om man eventuelt har disse hundene mye sammen fra staffen er valp, og de andre hundene er trygge, snille hunder med godt språk, så burde det ikke være noe problem. Jeg har jo selv en rase som ofte er samkjønnsaggresiv, men det er mest hanner som ikke går med hanner på samme størrelse, eller at dem ikke liker/har lav terskel for hva de tolererer fra fremmede hunder. Alle mine har gått fint med hunder av motsatt kjønn, og tisper har gått fint med andre snille tisper som dem blir kjent med. Og det finnes helt sikkert oppdrettere med mindre samkjønnsaggresjon på linjene enn andre. 

Men om noen av hundene som er i denne flokken allerede feks har bytteforsvar eller kan være ufine/har dårlig språk, så er det kanskje vanskeligere å få det til å fungere.. 

 

Skrevet
Akkurat nå, jma skrev:

Jeg tenker at om man eventuelt har disse hundene mye sammen fra staffen er valp, og de andre hundene er trygge, snille hunder med godt språk, så burde det ikke være noe problem. Jeg har jo selv en rase som ofte er samkjønnsaggresiv, men det er mest hanner som ikke går med hanner på samme størrelse, eller at dem ikke liker/har lav terskel for hva de tolererer fra fremmede hunder. Alle mine har gått fint med hunder av motsatt kjønn, og tisper har gått fint med andre snille tisper som dem blir kjent med. Og det finnes helt sikkert oppdrettere med mindre samkjønnsaggresjon på linjene enn andre. 

Men om noen av hundene som er i denne flokken allerede feks har bytteforsvar eller kan være ufine/har dårlig språk, så er det kanskje vanskeligere å få det til å fungere.. 

 

I vår familie er det hunder av begge kjønn, så det vil ikke hjelpe å kjøpe motsatt kjønn. I flokken ( samlet) finnes det både de riktig 'snille og greie' og slike som jeg ikke ville avlet på, uansett rase.. Må være sagt at mange andre nok ikke hadde hatt det minste problem å avle på dem..og overhodet ikke hadde sett noe problem.  Jeg mener dog at hunder skal fungere uproblematisk sammen med andre hunder som er riktig skrudd sammen, uten fare for liv og lemmer. Med det mener jeg selvsagt ikke at man skal kunne stappe alt sammen i en salig røre på et lite område men direkte angrep er ikke tolererbart, så lenge den andre hunden ikke går til angrep. 

Det fungerer her fordi de litt mer ufine ikke blir 'tatt på alvor' , så alt løser seg som regel helt av seg selv, uten inngripen. Dog er jeg slett ikke like sikker på at den slags hadde blitt oversett like greit av potensiellt hundeaggressive hunder. 

Jeg har hatt en basenji ( omplasseringshund) og det fu gerte helt greit i noe over et år, helt til det smalt skikkelig. Når jeg så hvilke skader en så liten og lett hund kan påføre en nesten like stor hund på relativt kort tid, så har jeg ikke det minste lyst å risikere chi'ene f.eks sammen med en større hund jeg ikke føler meg rimelig trygg på. Chi'ene er heite små saker, mye skrik og lite ull riktignok men jeg tviler ikke et øyeblikk på at den 'riktige' hunden hadde tatt det som oppfordring til fight. Utgangen ville jo her være rimelig gitt.

 

 

 

Skrevet

Sikkert ikke noe bra forslag men de Pembrokene (corgi) jeg kjenner er utrolig artige hunder. Aktive og robuste på tross av str og bygning. De ser jo ikke like "kule" ut som staffen men alle jeg kjenner lever stort sett løse med kjente og ukjente barn og andre hunder. Mye mere aktive enn man skulle tro. 

Skrevet
Akkurat nå, yurij skrev:

Sikkert ikke noe bra forslag men de Pembrokene (corgi) jeg kjenner er utrolig artige hunder. Aktive og robuste på tross av str og bygning. De ser jo ikke like "kule" ut som staffen men alle jeg kjenner lever stort sett løse med kjente og ukjente barn og andre hunder. Mye mere aktive enn man skulle tro. 

Hm..hadde jeg helt glemt av, det er jo fine hunder selv om jeg personlig hadde ville hatt litt lengre bein. Ikke dumt forslag det der! :) 

Skrevet
10 hours ago, QUEST said:

Hm..hadde jeg helt glemt av, det er jo fine hunder selv om jeg personlig hadde ville hatt litt lengre bein. Ikke dumt forslag det der! :) 

Hva med noen av de andre terrierne? Parson/jack feks? De finnes vell i korthår også? Kanskje ikke fult så tøffe i utseende som staffen, men kule er de jo, og mer enn tøff nok inni. Aktive,  livlige osv. Fransk bulldog/bostonterrier? Fra en oppdretter som har fokus på gode snuter(det finnes noen av de etterhvert)? 

Skrevet

Fransk bulldog? Kan i så fall anbefale å ta en kikk på hawbucks i Nederland. Jeg holder et øye med dem for min egen del for fremtiden. :D 
 

  • Like 1
Skrevet
4 hours ago, Rocket said:

Fransk bulldog? Kan i så fall anbefale å ta en kikk på hawbucks i Nederland. Jeg holder et øye med dem for min egen del for fremtiden. :D 
 

OT, men åh! Så mye finere de er med bare litt mer snute og en anelse mer atletisk kropp ?. Tenk om alle oppdrettere, i alle grupper, arbeidet som de der da? 

(Har dessverre ingen gode forslag, så sniker meg stille ut igjen av tråden!) 

  • Like 1
Skrevet

Dansk svensk gårdshund? Hvis det er viktig at hunden skal kunne fungere med andre hunder, så ville jeg holdt meg unna alle terriere, egentlig. 

  • Like 3
Skrevet

Kanskje dansk-svensk gårdshund? De er litt mildere i gemyttet enn jack'en. Går stort sett overens med det meste. Vår er en litt usikker type, men det er aldri han som starter bråk. Han velger helst å trekke seg så langt det er mulig. Han er en litt stor gutt for rasen og har et ganske kraftig hode. Kan jo ikke si han ligner på en staff rent utseendemessig sånn sett, men mer enn en del smalere typer hvert fall. Greit å være obs på at de liker lyden av sin egen stemme (dette kan nok begrenses en del når de er små da), og kan ha en del jaktinstinkt. Det er en forholdsvis frisk rase, ettersom jeg har forstått det. 

Skrevet
8 timer siden, Malamuten skrev:

AåHva med noen av de andre terrierne? Parson/jack feks? De finnes vell i korthår også? Kanskje ikke fult så tøffe i utseende som staffen, men kule er de jo, og mer enn tøff nok inni. Aktive,  livlige osv. Fransk bulldog/bostonterrier? Fra en oppdretter som har fokus på gode snuter(det finnes noen av de etterhvert)? 

Jeg tenkte faktisk også på fransk bulldog med en gang, selv om man antakelig må lete med lykt og lupe etter en med nogenlunde godkjent helse.

JRT eller andre terriere ville jeg gått helt bort fra hvis det er viktig at hunden skal gå overens med de andre. Kjøper man tispe er sjansen større for at det går bra, men generelt vil det alltid være en større  sjans for at det kan smelle med en terrier enn med noen utenfor gruppe 3.

Skrevet (endret)

DSG har jeg vært inne på tanken på men har veldig lite erfaring med rasen selv. Syns jeg har sett litt rundtomkring at gemyttet kan være noe variabelt? Som i usikre hunder? Utseendet er nok ikke det aller viktigste for hvalpespekulantene her men det enkle litt 'tar hva som kommer på strak arm' gemyttet på SBT'ene de har truffet :) Ikke for stor og helst relativt korthåret ( dvs ikke lang pels eller pelstellkrevende rase). 

Fransk bulldog , bostonterrier og andre kortsnuter kommer jeg aldri til å anbefale , heller tvert om! Var jeg motstander av mer eller mindre brachy raser før jeg fikk chi selv, så ble jeg ikke noe mindre motstander av slike raser etter.. Hører man at hunden puster under normale forhold, så skal den ikke avles på, punkt slutt! Det er dyreplageri, annen beskrivelse er ren bortforklaring. Jeg ønsker  totalforbud på avl på slike raser, ikke om 10 år men her og nå. Raseentusiastene har vist gang på gang at de har liten eller ingen vilje til forandring eller evne til å forstå hva de utsetter de stakkars dyrene for. Chi er forresten en rase som absolutt burde komme i et sterkt kritisk søkelys, her er det MYE elendig helse ute og går. 

Ups..ble vist litt engasjert og havnet litt utenfor tema her gitt..  Men kom gjerne med flere innspill, dog ingen brachyraser takk :) 

 

Jeg er jo klar over at terriere kan være noe variable mtp omgjengelighet med andre hunder , så det vil være litt sjansespill i så måte. Ellers tror jeg at det man litt enkelt kan kalle 'terriergemytt' ville passet dem utmerket. :) Har veldig sansen for det selv, det er akkurat usikkerheten mtp omgjengeligheten som har stoppet meg så langt. 

@mushi; tror du podengo small kunne vært noe for dem? :) 

Endret av QUEST
Skrevet

Det er nok litt variabelt, selv om de fleste dsg jeg har truffet de siste årene (stort sett på rallystevner) har vært fine hunder. Og tross fryktaggresjon hos min så er han veldig miljøsterk, ikke noe problem å dra ham halve Europa rundt på bilferie med overnatting ymse ulike steder (inkl lugar på danskebåten).

Jeg tror det er enklere å finne gode dsg enn både stb og podengo, det er vel litt ymse på sistnevnte også (selv om vi traff en råfin en her om dagen!).

Skrevet

Mitt inntrykk etter å ha møtt en del podengos nå er at det er enkle hunder.  Noen kan være litt nervøse. De har en del jakt, men de fleste kan gå løse når det ikke er båndtvang, dog noen med line på slep. Lite bøll på utstillinger, de går godt med barn og andre hunder. Min er veldig "på" når han leker og kan være litt råtten. Ikke alle som liker det. Jeg tror min er av den mer krevende typen (som jeg også har forsterket selv) og krever en del aktivisering i forhold til størrelsen, jeg vil tippe de er på nivå med en jrt - men mer lettlært. Supre til agility. Det er ikke en veldig homogen rase så det er lurt å sjekke linjer og foreldre. De har fortsatt åpne stambøker i Portugal. Frisk rase! 

Jeg har kjent flere straffer og synes ikke de ligner i gemytt eller oppførsel annet enn at begge elsker mennesker. De er veldig glad i familien og kan oppfattes som et litt intenst plaster av folk som kommer på besøk ? Sjarmerer alle. 

Skrevet

Er en del tisper av både PRT og JRT som omplasseres grunnet samkjønnsaggresjon. Rasene har også en energisk og pågående væremåte, noe som kan skape krøll med andre hunder. Om staff utgår grunnet omgjengelighet burde disse også gjøre det.

DSG er et godt alternativ. Alle jeg har møtt, med unntak av en, har vært ukompliserte og glade hunder.

  • Like 1
Skrevet
2 timer siden, QUEST skrev:

Hører man at hunden puster under normale forhold, så skal den ikke avles på, punkt slutt! Det er dyreplageri, annen beskrivelse er ren bortforklaring.

Da burde vel teknisk sett SBT utelukkes også, for de individene jeg har kjent har både gryntet, prompet og snorket under helt normale forhold.:innocent:

Hva med Manchester Terrier? Kunne det vært en rase å se nærmere på? Hvis jeg skulle hatt en terrier måtte det bli en sånn. 

 

 

Skrevet
På 22. juli 2018 at 3:30 PM, Misky skrev:

Da burde vel teknisk sett SBT utelukkes også, for de individene jeg har kjent har både gryntet, prompet og snorket under helt normale forhold.:innocent:

Hva med Manchester Terrier? Kunne det vært en rase å se nærmere på? Hvis jeg skulle hatt en terrier måtte det bli en sånn. 

 

 

Det har du fullstendig rett i.. Da jeg ble litt 'nærmere kjent' med ett par individer av rasen, så ble jeg forskrekket over å høre at de pruster og peser som andre kortsnuteraser og det selv uten særlig anstrengelse av noe slag. Ennå en rase man burde satt søkelys på tydeligvis. 

Jeg tror ikke manchester ville vært noe for dem :) Glemte muligens å si at manglende jaktlyst og ikke minst manglende 'varslingsfuksjon' i noe større grad er viktig. Mao en hund som ikke føler behov for å gi beskjed hver gang noen passerer forbi hagegjerdet :) 

På 22. juli 2018 at 6:43 PM, Stjerneskinn skrev:

Brasiliansk terrier kan være verdt å sjekke ut om terrier ikke er utelukket, skal ikke være blant de heftigste terrierene dette. Maiyenia avler de gjerne litt større/kraftigere enn en del andre, da blir de griselekre etter min mening, Snow f.eks: http://titoemte.wixsite.com/kennelmaienya/copy-of-lukas Vet hun venter 2 kull.

Interessant men jeg vil ikke anbefale dem en rase som er helt ukjent, om du forstår ? :) Mao en rase som er så liten antallsmessig her i Norge ennå, at det er vanskelig å få noe bilde av hva man kan forvente seg. 

Skrevet

Hvis de ikke vil ha varsling så kan de utelukke både dsg og brasse, selv om jeg ellers tenker de kan være gode alternativer. Brassen er rett og slett den brasilianske "varianten" av dsg, men nok litt mer terrier mtp jaktlyst og egenhet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...