Gå til innhold
Hundesonen.no

SBT men uten hundeaggresivitet?


Recommended Posts

Skrevet (endret)

En i familien har lenge tenkt på å få seg hund og har falt for SBT. Vel og bra men det er flere hunder i familien og alle disse går sammen uten problemer. Jeg er meget skeptisk til å dra på hyttetur f.eks med familiemedlemmer pluss hunder , hvis en SBT skal inngå i flokken.. Jeg ser for meg at det ville bli bare stress, der jeg måtte følge med hundene non-stop, for å se etter tegn på at det kunne smelle. SBT er jo en kraftig og sterk rase og ved et eventuellt sammenstøt, ville jo utgangen være gitt for mine og andre hunder i familien. Altså ikke et scenario jeg frivillig går inn i..

 

Jeg har prøvd å komme på om det kunne være andre raser med mye av de samme egenskapene ( som omtalte familiemedlem har falt for ) som SBT men uten en rimelig påtagende fare for 'smell' med de øvrige hundene, som er av begge kjønn.  Kommer dog ikke på noen sånn umiddelbart , så nå håper jeg andre her kunne ha vettuge forslag? :) 

Glemte å legge til at det må bli en tispe, uansett rase. 

Endret av QUEST
Skrevet (endret)

Rasevalget er jo helt opp til vedkommende selv, men selvsagt greit å komme med forslag. Men du må jo beskrive hva det er vedkommende har falt for ved rasen, er det happy-go-lucky gemytt, eksplosiviteten av energi, at det er en glatthåret hund med perfekt str etc?

Endret av Stjerneskinn
Skrevet

Minus størrelsen er Labrador, Dalmatiner og Vorsteh de jeg kommer på som har samme type "jeg elsker mennesker, livet, jeg er aktiv og orker ikke være sur for noe" :) Men selvsagt er de større...

Skrevet
10 minutter siden, Stjerneskinn skrev:

Rasevalget er jo helt opp til vedkommende selv, men selvsagt greit å komme med forslag. Men du må jo beskrive hva det er vedkommende har falt for ved rasen, er det happy-go-lucky gemytt, eksplosiviteten av energi, at det er en glatthåret hund med perfekt str etc?

Selvsagt må vedkommende bestemme selv men også de ønsker en hund som kan gå sammen med familiens øvrige hunder. Praktisk også hvis det behøves pass av hunden. 

Det er nok mye av det du beskriver der ja. Happy-go- lucky, ukomplisert og er med på det meste av daglige gjøremål. Størrelse og kort pels er nok absolutt et pluss også ja. Et persilleblad vil nok ikke passe innn der , for  å si det slik. De vil nok ha en litt tøffere hund gemyttmessig :) 

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Minus størrelsen er Labrador, Dalmatiner og Vorsteh de jeg kommer på som har samme type "jeg elsker mennesker, livet, jeg er aktiv og orker ikke være sur for noe" :) Men selvsagt er de større...

Størrelsen på de nevnte raser blir nok for stor, ellers var jeg faktisk selv inne på labrador men jeg vet at det blir for stort. 

Selv har jeg vært inne på JRT, som jeg tror ville passet. Minuset her er vel at endel kan ha noe vel stor jaktlyst og kompabiliteten med andre hunder kan vel være noe variabel. Ellers tror jeg at terriergemyttet hadde passet ypperlig der :) En hund med for stor interesse for jakt er ikke ønskelig , særdeles ikke på eventuelle sauer f.eks.

Skrevet

Jeg tenker at om man eventuelt har disse hundene mye sammen fra staffen er valp, og de andre hundene er trygge, snille hunder med godt språk, så burde det ikke være noe problem. Jeg har jo selv en rase som ofte er samkjønnsaggresiv, men det er mest hanner som ikke går med hanner på samme størrelse, eller at dem ikke liker/har lav terskel for hva de tolererer fra fremmede hunder. Alle mine har gått fint med hunder av motsatt kjønn, og tisper har gått fint med andre snille tisper som dem blir kjent med. Og det finnes helt sikkert oppdrettere med mindre samkjønnsaggresjon på linjene enn andre. 

Men om noen av hundene som er i denne flokken allerede feks har bytteforsvar eller kan være ufine/har dårlig språk, så er det kanskje vanskeligere å få det til å fungere.. 

 

Skrevet
Akkurat nå, jma skrev:

Jeg tenker at om man eventuelt har disse hundene mye sammen fra staffen er valp, og de andre hundene er trygge, snille hunder med godt språk, så burde det ikke være noe problem. Jeg har jo selv en rase som ofte er samkjønnsaggresiv, men det er mest hanner som ikke går med hanner på samme størrelse, eller at dem ikke liker/har lav terskel for hva de tolererer fra fremmede hunder. Alle mine har gått fint med hunder av motsatt kjønn, og tisper har gått fint med andre snille tisper som dem blir kjent med. Og det finnes helt sikkert oppdrettere med mindre samkjønnsaggresjon på linjene enn andre. 

Men om noen av hundene som er i denne flokken allerede feks har bytteforsvar eller kan være ufine/har dårlig språk, så er det kanskje vanskeligere å få det til å fungere.. 

 

I vår familie er det hunder av begge kjønn, så det vil ikke hjelpe å kjøpe motsatt kjønn. I flokken ( samlet) finnes det både de riktig 'snille og greie' og slike som jeg ikke ville avlet på, uansett rase.. Må være sagt at mange andre nok ikke hadde hatt det minste problem å avle på dem..og overhodet ikke hadde sett noe problem.  Jeg mener dog at hunder skal fungere uproblematisk sammen med andre hunder som er riktig skrudd sammen, uten fare for liv og lemmer. Med det mener jeg selvsagt ikke at man skal kunne stappe alt sammen i en salig røre på et lite område men direkte angrep er ikke tolererbart, så lenge den andre hunden ikke går til angrep. 

Det fungerer her fordi de litt mer ufine ikke blir 'tatt på alvor' , så alt løser seg som regel helt av seg selv, uten inngripen. Dog er jeg slett ikke like sikker på at den slags hadde blitt oversett like greit av potensiellt hundeaggressive hunder. 

Jeg har hatt en basenji ( omplasseringshund) og det fu gerte helt greit i noe over et år, helt til det smalt skikkelig. Når jeg så hvilke skader en så liten og lett hund kan påføre en nesten like stor hund på relativt kort tid, så har jeg ikke det minste lyst å risikere chi'ene f.eks sammen med en større hund jeg ikke føler meg rimelig trygg på. Chi'ene er heite små saker, mye skrik og lite ull riktignok men jeg tviler ikke et øyeblikk på at den 'riktige' hunden hadde tatt det som oppfordring til fight. Utgangen ville jo her være rimelig gitt.

 

 

 

Skrevet

Sikkert ikke noe bra forslag men de Pembrokene (corgi) jeg kjenner er utrolig artige hunder. Aktive og robuste på tross av str og bygning. De ser jo ikke like "kule" ut som staffen men alle jeg kjenner lever stort sett løse med kjente og ukjente barn og andre hunder. Mye mere aktive enn man skulle tro. 

Skrevet
Akkurat nå, yurij skrev:

Sikkert ikke noe bra forslag men de Pembrokene (corgi) jeg kjenner er utrolig artige hunder. Aktive og robuste på tross av str og bygning. De ser jo ikke like "kule" ut som staffen men alle jeg kjenner lever stort sett løse med kjente og ukjente barn og andre hunder. Mye mere aktive enn man skulle tro. 

Hm..hadde jeg helt glemt av, det er jo fine hunder selv om jeg personlig hadde ville hatt litt lengre bein. Ikke dumt forslag det der! :) 

Skrevet
10 hours ago, QUEST said:

Hm..hadde jeg helt glemt av, det er jo fine hunder selv om jeg personlig hadde ville hatt litt lengre bein. Ikke dumt forslag det der! :) 

Hva med noen av de andre terrierne? Parson/jack feks? De finnes vell i korthår også? Kanskje ikke fult så tøffe i utseende som staffen, men kule er de jo, og mer enn tøff nok inni. Aktive,  livlige osv. Fransk bulldog/bostonterrier? Fra en oppdretter som har fokus på gode snuter(det finnes noen av de etterhvert)? 

Skrevet

Fransk bulldog? Kan i så fall anbefale å ta en kikk på hawbucks i Nederland. Jeg holder et øye med dem for min egen del for fremtiden. :D 
 

  • Like 1
Skrevet
4 hours ago, Rocket said:

Fransk bulldog? Kan i så fall anbefale å ta en kikk på hawbucks i Nederland. Jeg holder et øye med dem for min egen del for fremtiden. :D 
 

OT, men åh! Så mye finere de er med bare litt mer snute og en anelse mer atletisk kropp ?. Tenk om alle oppdrettere, i alle grupper, arbeidet som de der da? 

(Har dessverre ingen gode forslag, så sniker meg stille ut igjen av tråden!) 

  • Like 1
Skrevet

Dansk svensk gårdshund? Hvis det er viktig at hunden skal kunne fungere med andre hunder, så ville jeg holdt meg unna alle terriere, egentlig. 

  • Like 3
Skrevet

Kanskje dansk-svensk gårdshund? De er litt mildere i gemyttet enn jack'en. Går stort sett overens med det meste. Vår er en litt usikker type, men det er aldri han som starter bråk. Han velger helst å trekke seg så langt det er mulig. Han er en litt stor gutt for rasen og har et ganske kraftig hode. Kan jo ikke si han ligner på en staff rent utseendemessig sånn sett, men mer enn en del smalere typer hvert fall. Greit å være obs på at de liker lyden av sin egen stemme (dette kan nok begrenses en del når de er små da), og kan ha en del jaktinstinkt. Det er en forholdsvis frisk rase, ettersom jeg har forstått det. 

Skrevet
8 timer siden, Malamuten skrev:

AåHva med noen av de andre terrierne? Parson/jack feks? De finnes vell i korthår også? Kanskje ikke fult så tøffe i utseende som staffen, men kule er de jo, og mer enn tøff nok inni. Aktive,  livlige osv. Fransk bulldog/bostonterrier? Fra en oppdretter som har fokus på gode snuter(det finnes noen av de etterhvert)? 

Jeg tenkte faktisk også på fransk bulldog med en gang, selv om man antakelig må lete med lykt og lupe etter en med nogenlunde godkjent helse.

JRT eller andre terriere ville jeg gått helt bort fra hvis det er viktig at hunden skal gå overens med de andre. Kjøper man tispe er sjansen større for at det går bra, men generelt vil det alltid være en større  sjans for at det kan smelle med en terrier enn med noen utenfor gruppe 3.

Skrevet (endret)

DSG har jeg vært inne på tanken på men har veldig lite erfaring med rasen selv. Syns jeg har sett litt rundtomkring at gemyttet kan være noe variabelt? Som i usikre hunder? Utseendet er nok ikke det aller viktigste for hvalpespekulantene her men det enkle litt 'tar hva som kommer på strak arm' gemyttet på SBT'ene de har truffet :) Ikke for stor og helst relativt korthåret ( dvs ikke lang pels eller pelstellkrevende rase). 

Fransk bulldog , bostonterrier og andre kortsnuter kommer jeg aldri til å anbefale , heller tvert om! Var jeg motstander av mer eller mindre brachy raser før jeg fikk chi selv, så ble jeg ikke noe mindre motstander av slike raser etter.. Hører man at hunden puster under normale forhold, så skal den ikke avles på, punkt slutt! Det er dyreplageri, annen beskrivelse er ren bortforklaring. Jeg ønsker  totalforbud på avl på slike raser, ikke om 10 år men her og nå. Raseentusiastene har vist gang på gang at de har liten eller ingen vilje til forandring eller evne til å forstå hva de utsetter de stakkars dyrene for. Chi er forresten en rase som absolutt burde komme i et sterkt kritisk søkelys, her er det MYE elendig helse ute og går. 

Ups..ble vist litt engasjert og havnet litt utenfor tema her gitt..  Men kom gjerne med flere innspill, dog ingen brachyraser takk :) 

 

Jeg er jo klar over at terriere kan være noe variable mtp omgjengelighet med andre hunder , så det vil være litt sjansespill i så måte. Ellers tror jeg at det man litt enkelt kan kalle 'terriergemytt' ville passet dem utmerket. :) Har veldig sansen for det selv, det er akkurat usikkerheten mtp omgjengeligheten som har stoppet meg så langt. 

@mushi; tror du podengo small kunne vært noe for dem? :) 

Endret av QUEST
Skrevet

Det er nok litt variabelt, selv om de fleste dsg jeg har truffet de siste årene (stort sett på rallystevner) har vært fine hunder. Og tross fryktaggresjon hos min så er han veldig miljøsterk, ikke noe problem å dra ham halve Europa rundt på bilferie med overnatting ymse ulike steder (inkl lugar på danskebåten).

Jeg tror det er enklere å finne gode dsg enn både stb og podengo, det er vel litt ymse på sistnevnte også (selv om vi traff en råfin en her om dagen!).

Skrevet

Mitt inntrykk etter å ha møtt en del podengos nå er at det er enkle hunder.  Noen kan være litt nervøse. De har en del jakt, men de fleste kan gå løse når det ikke er båndtvang, dog noen med line på slep. Lite bøll på utstillinger, de går godt med barn og andre hunder. Min er veldig "på" når han leker og kan være litt råtten. Ikke alle som liker det. Jeg tror min er av den mer krevende typen (som jeg også har forsterket selv) og krever en del aktivisering i forhold til størrelsen, jeg vil tippe de er på nivå med en jrt - men mer lettlært. Supre til agility. Det er ikke en veldig homogen rase så det er lurt å sjekke linjer og foreldre. De har fortsatt åpne stambøker i Portugal. Frisk rase! 

Jeg har kjent flere straffer og synes ikke de ligner i gemytt eller oppførsel annet enn at begge elsker mennesker. De er veldig glad i familien og kan oppfattes som et litt intenst plaster av folk som kommer på besøk ? Sjarmerer alle. 

Skrevet

Er en del tisper av både PRT og JRT som omplasseres grunnet samkjønnsaggresjon. Rasene har også en energisk og pågående væremåte, noe som kan skape krøll med andre hunder. Om staff utgår grunnet omgjengelighet burde disse også gjøre det.

DSG er et godt alternativ. Alle jeg har møtt, med unntak av en, har vært ukompliserte og glade hunder.

  • Like 1
Skrevet
2 timer siden, QUEST skrev:

Hører man at hunden puster under normale forhold, så skal den ikke avles på, punkt slutt! Det er dyreplageri, annen beskrivelse er ren bortforklaring.

Da burde vel teknisk sett SBT utelukkes også, for de individene jeg har kjent har både gryntet, prompet og snorket under helt normale forhold.:innocent:

Hva med Manchester Terrier? Kunne det vært en rase å se nærmere på? Hvis jeg skulle hatt en terrier måtte det bli en sånn. 

 

 

Skrevet
På 22. juli 2018 at 3:30 PM, Misky skrev:

Da burde vel teknisk sett SBT utelukkes også, for de individene jeg har kjent har både gryntet, prompet og snorket under helt normale forhold.:innocent:

Hva med Manchester Terrier? Kunne det vært en rase å se nærmere på? Hvis jeg skulle hatt en terrier måtte det bli en sånn. 

 

 

Det har du fullstendig rett i.. Da jeg ble litt 'nærmere kjent' med ett par individer av rasen, så ble jeg forskrekket over å høre at de pruster og peser som andre kortsnuteraser og det selv uten særlig anstrengelse av noe slag. Ennå en rase man burde satt søkelys på tydeligvis. 

Jeg tror ikke manchester ville vært noe for dem :) Glemte muligens å si at manglende jaktlyst og ikke minst manglende 'varslingsfuksjon' i noe større grad er viktig. Mao en hund som ikke føler behov for å gi beskjed hver gang noen passerer forbi hagegjerdet :) 

På 22. juli 2018 at 6:43 PM, Stjerneskinn skrev:

Brasiliansk terrier kan være verdt å sjekke ut om terrier ikke er utelukket, skal ikke være blant de heftigste terrierene dette. Maiyenia avler de gjerne litt større/kraftigere enn en del andre, da blir de griselekre etter min mening, Snow f.eks: http://titoemte.wixsite.com/kennelmaienya/copy-of-lukas Vet hun venter 2 kull.

Interessant men jeg vil ikke anbefale dem en rase som er helt ukjent, om du forstår ? :) Mao en rase som er så liten antallsmessig her i Norge ennå, at det er vanskelig å få noe bilde av hva man kan forvente seg. 

Skrevet

Hvis de ikke vil ha varsling så kan de utelukke både dsg og brasse, selv om jeg ellers tenker de kan være gode alternativer. Brassen er rett og slett den brasilianske "varianten" av dsg, men nok litt mer terrier mtp jaktlyst og egenhet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...