Gå til innhold
Hundesonen.no

SBT men uten hundeaggresivitet?


QUEST
 Share

Recommended Posts

En i familien har lenge tenkt på å få seg hund og har falt for SBT. Vel og bra men det er flere hunder i familien og alle disse går sammen uten problemer. Jeg er meget skeptisk til å dra på hyttetur f.eks med familiemedlemmer pluss hunder , hvis en SBT skal inngå i flokken.. Jeg ser for meg at det ville bli bare stress, der jeg måtte følge med hundene non-stop, for å se etter tegn på at det kunne smelle. SBT er jo en kraftig og sterk rase og ved et eventuellt sammenstøt, ville jo utgangen være gitt for mine og andre hunder i familien. Altså ikke et scenario jeg frivillig går inn i..

 

Jeg har prøvd å komme på om det kunne være andre raser med mye av de samme egenskapene ( som omtalte familiemedlem har falt for ) som SBT men uten en rimelig påtagende fare for 'smell' med de øvrige hundene, som er av begge kjønn.  Kommer dog ikke på noen sånn umiddelbart , så nå håper jeg andre her kunne ha vettuge forslag? :) 

Glemte å legge til at det må bli en tispe, uansett rase. 

Endret av QUEST
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rasevalget er jo helt opp til vedkommende selv, men selvsagt greit å komme med forslag. Men du må jo beskrive hva det er vedkommende har falt for ved rasen, er det happy-go-lucky gemytt, eksplosiviteten av energi, at det er en glatthåret hund med perfekt str etc?

Endret av Stjerneskinn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Minus størrelsen er Labrador, Dalmatiner og Vorsteh de jeg kommer på som har samme type "jeg elsker mennesker, livet, jeg er aktiv og orker ikke være sur for noe" :) Men selvsagt er de større...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Stjerneskinn skrev:

Rasevalget er jo helt opp til vedkommende selv, men selvsagt greit å komme med forslag. Men du må jo beskrive hva det er vedkommende har falt for ved rasen, er det happy-go-lucky gemytt, eksplosiviteten av energi, at det er en glatthåret hund med perfekt str etc?

Selvsagt må vedkommende bestemme selv men også de ønsker en hund som kan gå sammen med familiens øvrige hunder. Praktisk også hvis det behøves pass av hunden. 

Det er nok mye av det du beskriver der ja. Happy-go- lucky, ukomplisert og er med på det meste av daglige gjøremål. Størrelse og kort pels er nok absolutt et pluss også ja. Et persilleblad vil nok ikke passe innn der , for  å si det slik. De vil nok ha en litt tøffere hund gemyttmessig :) 

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Minus størrelsen er Labrador, Dalmatiner og Vorsteh de jeg kommer på som har samme type "jeg elsker mennesker, livet, jeg er aktiv og orker ikke være sur for noe" :) Men selvsagt er de større...

Størrelsen på de nevnte raser blir nok for stor, ellers var jeg faktisk selv inne på labrador men jeg vet at det blir for stort. 

Selv har jeg vært inne på JRT, som jeg tror ville passet. Minuset her er vel at endel kan ha noe vel stor jaktlyst og kompabiliteten med andre hunder kan vel være noe variabel. Ellers tror jeg at terriergemyttet hadde passet ypperlig der :) En hund med for stor interesse for jakt er ikke ønskelig , særdeles ikke på eventuelle sauer f.eks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at om man eventuelt har disse hundene mye sammen fra staffen er valp, og de andre hundene er trygge, snille hunder med godt språk, så burde det ikke være noe problem. Jeg har jo selv en rase som ofte er samkjønnsaggresiv, men det er mest hanner som ikke går med hanner på samme størrelse, eller at dem ikke liker/har lav terskel for hva de tolererer fra fremmede hunder. Alle mine har gått fint med hunder av motsatt kjønn, og tisper har gått fint med andre snille tisper som dem blir kjent med. Og det finnes helt sikkert oppdrettere med mindre samkjønnsaggresjon på linjene enn andre. 

Men om noen av hundene som er i denne flokken allerede feks har bytteforsvar eller kan være ufine/har dårlig språk, så er det kanskje vanskeligere å få det til å fungere.. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, jma skrev:

Jeg tenker at om man eventuelt har disse hundene mye sammen fra staffen er valp, og de andre hundene er trygge, snille hunder med godt språk, så burde det ikke være noe problem. Jeg har jo selv en rase som ofte er samkjønnsaggresiv, men det er mest hanner som ikke går med hanner på samme størrelse, eller at dem ikke liker/har lav terskel for hva de tolererer fra fremmede hunder. Alle mine har gått fint med hunder av motsatt kjønn, og tisper har gått fint med andre snille tisper som dem blir kjent med. Og det finnes helt sikkert oppdrettere med mindre samkjønnsaggresjon på linjene enn andre. 

Men om noen av hundene som er i denne flokken allerede feks har bytteforsvar eller kan være ufine/har dårlig språk, så er det kanskje vanskeligere å få det til å fungere.. 

 

I vår familie er det hunder av begge kjønn, så det vil ikke hjelpe å kjøpe motsatt kjønn. I flokken ( samlet) finnes det både de riktig 'snille og greie' og slike som jeg ikke ville avlet på, uansett rase.. Må være sagt at mange andre nok ikke hadde hatt det minste problem å avle på dem..og overhodet ikke hadde sett noe problem.  Jeg mener dog at hunder skal fungere uproblematisk sammen med andre hunder som er riktig skrudd sammen, uten fare for liv og lemmer. Med det mener jeg selvsagt ikke at man skal kunne stappe alt sammen i en salig røre på et lite område men direkte angrep er ikke tolererbart, så lenge den andre hunden ikke går til angrep. 

Det fungerer her fordi de litt mer ufine ikke blir 'tatt på alvor' , så alt løser seg som regel helt av seg selv, uten inngripen. Dog er jeg slett ikke like sikker på at den slags hadde blitt oversett like greit av potensiellt hundeaggressive hunder. 

Jeg har hatt en basenji ( omplasseringshund) og det fu gerte helt greit i noe over et år, helt til det smalt skikkelig. Når jeg så hvilke skader en så liten og lett hund kan påføre en nesten like stor hund på relativt kort tid, så har jeg ikke det minste lyst å risikere chi'ene f.eks sammen med en større hund jeg ikke føler meg rimelig trygg på. Chi'ene er heite små saker, mye skrik og lite ull riktignok men jeg tviler ikke et øyeblikk på at den 'riktige' hunden hadde tatt det som oppfordring til fight. Utgangen ville jo her være rimelig gitt.

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikkert ikke noe bra forslag men de Pembrokene (corgi) jeg kjenner er utrolig artige hunder. Aktive og robuste på tross av str og bygning. De ser jo ikke like "kule" ut som staffen men alle jeg kjenner lever stort sett løse med kjente og ukjente barn og andre hunder. Mye mere aktive enn man skulle tro. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, yurij skrev:

Sikkert ikke noe bra forslag men de Pembrokene (corgi) jeg kjenner er utrolig artige hunder. Aktive og robuste på tross av str og bygning. De ser jo ikke like "kule" ut som staffen men alle jeg kjenner lever stort sett løse med kjente og ukjente barn og andre hunder. Mye mere aktive enn man skulle tro. 

Hm..hadde jeg helt glemt av, det er jo fine hunder selv om jeg personlig hadde ville hatt litt lengre bein. Ikke dumt forslag det der! :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 hours ago, QUEST said:

Hm..hadde jeg helt glemt av, det er jo fine hunder selv om jeg personlig hadde ville hatt litt lengre bein. Ikke dumt forslag det der! :) 

Hva med noen av de andre terrierne? Parson/jack feks? De finnes vell i korthår også? Kanskje ikke fult så tøffe i utseende som staffen, men kule er de jo, og mer enn tøff nok inni. Aktive,  livlige osv. Fransk bulldog/bostonterrier? Fra en oppdretter som har fokus på gode snuter(det finnes noen av de etterhvert)? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, Rocket said:

Fransk bulldog? Kan i så fall anbefale å ta en kikk på hawbucks i Nederland. Jeg holder et øye med dem for min egen del for fremtiden. :D 
 

OT, men åh! Så mye finere de er med bare litt mer snute og en anelse mer atletisk kropp ?. Tenk om alle oppdrettere, i alle grupper, arbeidet som de der da? 

(Har dessverre ingen gode forslag, så sniker meg stille ut igjen av tråden!) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje dansk-svensk gårdshund? De er litt mildere i gemyttet enn jack'en. Går stort sett overens med det meste. Vår er en litt usikker type, men det er aldri han som starter bråk. Han velger helst å trekke seg så langt det er mulig. Han er en litt stor gutt for rasen og har et ganske kraftig hode. Kan jo ikke si han ligner på en staff rent utseendemessig sånn sett, men mer enn en del smalere typer hvert fall. Greit å være obs på at de liker lyden av sin egen stemme (dette kan nok begrenses en del når de er små da), og kan ha en del jaktinstinkt. Det er en forholdsvis frisk rase, ettersom jeg har forstått det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Malamuten skrev:

AåHva med noen av de andre terrierne? Parson/jack feks? De finnes vell i korthår også? Kanskje ikke fult så tøffe i utseende som staffen, men kule er de jo, og mer enn tøff nok inni. Aktive,  livlige osv. Fransk bulldog/bostonterrier? Fra en oppdretter som har fokus på gode snuter(det finnes noen av de etterhvert)? 

Jeg tenkte faktisk også på fransk bulldog med en gang, selv om man antakelig må lete med lykt og lupe etter en med nogenlunde godkjent helse.

JRT eller andre terriere ville jeg gått helt bort fra hvis det er viktig at hunden skal gå overens med de andre. Kjøper man tispe er sjansen større for at det går bra, men generelt vil det alltid være en større  sjans for at det kan smelle med en terrier enn med noen utenfor gruppe 3.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DSG har jeg vært inne på tanken på men har veldig lite erfaring med rasen selv. Syns jeg har sett litt rundtomkring at gemyttet kan være noe variabelt? Som i usikre hunder? Utseendet er nok ikke det aller viktigste for hvalpespekulantene her men det enkle litt 'tar hva som kommer på strak arm' gemyttet på SBT'ene de har truffet :) Ikke for stor og helst relativt korthåret ( dvs ikke lang pels eller pelstellkrevende rase). 

Fransk bulldog , bostonterrier og andre kortsnuter kommer jeg aldri til å anbefale , heller tvert om! Var jeg motstander av mer eller mindre brachy raser før jeg fikk chi selv, så ble jeg ikke noe mindre motstander av slike raser etter.. Hører man at hunden puster under normale forhold, så skal den ikke avles på, punkt slutt! Det er dyreplageri, annen beskrivelse er ren bortforklaring. Jeg ønsker  totalforbud på avl på slike raser, ikke om 10 år men her og nå. Raseentusiastene har vist gang på gang at de har liten eller ingen vilje til forandring eller evne til å forstå hva de utsetter de stakkars dyrene for. Chi er forresten en rase som absolutt burde komme i et sterkt kritisk søkelys, her er det MYE elendig helse ute og går. 

Ups..ble vist litt engasjert og havnet litt utenfor tema her gitt..  Men kom gjerne med flere innspill, dog ingen brachyraser takk :) 

 

Jeg er jo klar over at terriere kan være noe variable mtp omgjengelighet med andre hunder , så det vil være litt sjansespill i så måte. Ellers tror jeg at det man litt enkelt kan kalle 'terriergemytt' ville passet dem utmerket. :) Har veldig sansen for det selv, det er akkurat usikkerheten mtp omgjengeligheten som har stoppet meg så langt. 

@mushi; tror du podengo small kunne vært noe for dem? :) 

Endret av QUEST
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok litt variabelt, selv om de fleste dsg jeg har truffet de siste årene (stort sett på rallystevner) har vært fine hunder. Og tross fryktaggresjon hos min så er han veldig miljøsterk, ikke noe problem å dra ham halve Europa rundt på bilferie med overnatting ymse ulike steder (inkl lugar på danskebåten).

Jeg tror det er enklere å finne gode dsg enn både stb og podengo, det er vel litt ymse på sistnevnte også (selv om vi traff en råfin en her om dagen!).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk etter å ha møtt en del podengos nå er at det er enkle hunder.  Noen kan være litt nervøse. De har en del jakt, men de fleste kan gå løse når det ikke er båndtvang, dog noen med line på slep. Lite bøll på utstillinger, de går godt med barn og andre hunder. Min er veldig "på" når han leker og kan være litt råtten. Ikke alle som liker det. Jeg tror min er av den mer krevende typen (som jeg også har forsterket selv) og krever en del aktivisering i forhold til størrelsen, jeg vil tippe de er på nivå med en jrt - men mer lettlært. Supre til agility. Det er ikke en veldig homogen rase så det er lurt å sjekke linjer og foreldre. De har fortsatt åpne stambøker i Portugal. Frisk rase! 

Jeg har kjent flere straffer og synes ikke de ligner i gemytt eller oppførsel annet enn at begge elsker mennesker. De er veldig glad i familien og kan oppfattes som et litt intenst plaster av folk som kommer på besøk ? Sjarmerer alle. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er en del tisper av både PRT og JRT som omplasseres grunnet samkjønnsaggresjon. Rasene har også en energisk og pågående væremåte, noe som kan skape krøll med andre hunder. Om staff utgår grunnet omgjengelighet burde disse også gjøre det.

DSG er et godt alternativ. Alle jeg har møtt, med unntak av en, har vært ukompliserte og glade hunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, QUEST skrev:

Hører man at hunden puster under normale forhold, så skal den ikke avles på, punkt slutt! Det er dyreplageri, annen beskrivelse er ren bortforklaring.

Da burde vel teknisk sett SBT utelukkes også, for de individene jeg har kjent har både gryntet, prompet og snorket under helt normale forhold.:innocent:

Hva med Manchester Terrier? Kunne det vært en rase å se nærmere på? Hvis jeg skulle hatt en terrier måtte det bli en sånn. 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Brasiliansk terrier kan være verdt å sjekke ut om terrier ikke er utelukket, skal ikke være blant de heftigste terrierene dette. Maiyenia avler de gjerne litt større/kraftigere enn en del andre, da blir de griselekre etter min mening, Snow f.eks: http://titoemte.wixsite.com/kennelmaienya/copy-of-lukas Vet hun venter 2 kull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 22. juli 2018 at 3:30 PM, Misky skrev:

Da burde vel teknisk sett SBT utelukkes også, for de individene jeg har kjent har både gryntet, prompet og snorket under helt normale forhold.:innocent:

Hva med Manchester Terrier? Kunne det vært en rase å se nærmere på? Hvis jeg skulle hatt en terrier måtte det bli en sånn. 

 

 

Det har du fullstendig rett i.. Da jeg ble litt 'nærmere kjent' med ett par individer av rasen, så ble jeg forskrekket over å høre at de pruster og peser som andre kortsnuteraser og det selv uten særlig anstrengelse av noe slag. Ennå en rase man burde satt søkelys på tydeligvis. 

Jeg tror ikke manchester ville vært noe for dem :) Glemte muligens å si at manglende jaktlyst og ikke minst manglende 'varslingsfuksjon' i noe større grad er viktig. Mao en hund som ikke føler behov for å gi beskjed hver gang noen passerer forbi hagegjerdet :) 

På 22. juli 2018 at 6:43 PM, Stjerneskinn skrev:

Brasiliansk terrier kan være verdt å sjekke ut om terrier ikke er utelukket, skal ikke være blant de heftigste terrierene dette. Maiyenia avler de gjerne litt større/kraftigere enn en del andre, da blir de griselekre etter min mening, Snow f.eks: http://titoemte.wixsite.com/kennelmaienya/copy-of-lukas Vet hun venter 2 kull.

Interessant men jeg vil ikke anbefale dem en rase som er helt ukjent, om du forstår ? :) Mao en rase som er så liten antallsmessig her i Norge ennå, at det er vanskelig å få noe bilde av hva man kan forvente seg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis de ikke vil ha varsling så kan de utelukke både dsg og brasse, selv om jeg ellers tenker de kan være gode alternativer. Brassen er rett og slett den brasilianske "varianten" av dsg, men nok litt mer terrier mtp jaktlyst og egenhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...