Gå til innhold
Hundesonen.no

SBT men uten hundeaggresivitet?


QUEST
 Share

Recommended Posts

En i familien har lenge tenkt på å få seg hund og har falt for SBT. Vel og bra men det er flere hunder i familien og alle disse går sammen uten problemer. Jeg er meget skeptisk til å dra på hyttetur f.eks med familiemedlemmer pluss hunder , hvis en SBT skal inngå i flokken.. Jeg ser for meg at det ville bli bare stress, der jeg måtte følge med hundene non-stop, for å se etter tegn på at det kunne smelle. SBT er jo en kraftig og sterk rase og ved et eventuellt sammenstøt, ville jo utgangen være gitt for mine og andre hunder i familien. Altså ikke et scenario jeg frivillig går inn i..

 

Jeg har prøvd å komme på om det kunne være andre raser med mye av de samme egenskapene ( som omtalte familiemedlem har falt for ) som SBT men uten en rimelig påtagende fare for 'smell' med de øvrige hundene, som er av begge kjønn.  Kommer dog ikke på noen sånn umiddelbart , så nå håper jeg andre her kunne ha vettuge forslag? :) 

Glemte å legge til at det må bli en tispe, uansett rase. 

Endret av QUEST
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rasevalget er jo helt opp til vedkommende selv, men selvsagt greit å komme med forslag. Men du må jo beskrive hva det er vedkommende har falt for ved rasen, er det happy-go-lucky gemytt, eksplosiviteten av energi, at det er en glatthåret hund med perfekt str etc?

Endret av Stjerneskinn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Minus størrelsen er Labrador, Dalmatiner og Vorsteh de jeg kommer på som har samme type "jeg elsker mennesker, livet, jeg er aktiv og orker ikke være sur for noe" :) Men selvsagt er de større...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Stjerneskinn skrev:

Rasevalget er jo helt opp til vedkommende selv, men selvsagt greit å komme med forslag. Men du må jo beskrive hva det er vedkommende har falt for ved rasen, er det happy-go-lucky gemytt, eksplosiviteten av energi, at det er en glatthåret hund med perfekt str etc?

Selvsagt må vedkommende bestemme selv men også de ønsker en hund som kan gå sammen med familiens øvrige hunder. Praktisk også hvis det behøves pass av hunden. 

Det er nok mye av det du beskriver der ja. Happy-go- lucky, ukomplisert og er med på det meste av daglige gjøremål. Størrelse og kort pels er nok absolutt et pluss også ja. Et persilleblad vil nok ikke passe innn der , for  å si det slik. De vil nok ha en litt tøffere hund gemyttmessig :) 

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Minus størrelsen er Labrador, Dalmatiner og Vorsteh de jeg kommer på som har samme type "jeg elsker mennesker, livet, jeg er aktiv og orker ikke være sur for noe" :) Men selvsagt er de større...

Størrelsen på de nevnte raser blir nok for stor, ellers var jeg faktisk selv inne på labrador men jeg vet at det blir for stort. 

Selv har jeg vært inne på JRT, som jeg tror ville passet. Minuset her er vel at endel kan ha noe vel stor jaktlyst og kompabiliteten med andre hunder kan vel være noe variabel. Ellers tror jeg at terriergemyttet hadde passet ypperlig der :) En hund med for stor interesse for jakt er ikke ønskelig , særdeles ikke på eventuelle sauer f.eks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at om man eventuelt har disse hundene mye sammen fra staffen er valp, og de andre hundene er trygge, snille hunder med godt språk, så burde det ikke være noe problem. Jeg har jo selv en rase som ofte er samkjønnsaggresiv, men det er mest hanner som ikke går med hanner på samme størrelse, eller at dem ikke liker/har lav terskel for hva de tolererer fra fremmede hunder. Alle mine har gått fint med hunder av motsatt kjønn, og tisper har gått fint med andre snille tisper som dem blir kjent med. Og det finnes helt sikkert oppdrettere med mindre samkjønnsaggresjon på linjene enn andre. 

Men om noen av hundene som er i denne flokken allerede feks har bytteforsvar eller kan være ufine/har dårlig språk, så er det kanskje vanskeligere å få det til å fungere.. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, jma skrev:

Jeg tenker at om man eventuelt har disse hundene mye sammen fra staffen er valp, og de andre hundene er trygge, snille hunder med godt språk, så burde det ikke være noe problem. Jeg har jo selv en rase som ofte er samkjønnsaggresiv, men det er mest hanner som ikke går med hanner på samme størrelse, eller at dem ikke liker/har lav terskel for hva de tolererer fra fremmede hunder. Alle mine har gått fint med hunder av motsatt kjønn, og tisper har gått fint med andre snille tisper som dem blir kjent med. Og det finnes helt sikkert oppdrettere med mindre samkjønnsaggresjon på linjene enn andre. 

Men om noen av hundene som er i denne flokken allerede feks har bytteforsvar eller kan være ufine/har dårlig språk, så er det kanskje vanskeligere å få det til å fungere.. 

 

I vår familie er det hunder av begge kjønn, så det vil ikke hjelpe å kjøpe motsatt kjønn. I flokken ( samlet) finnes det både de riktig 'snille og greie' og slike som jeg ikke ville avlet på, uansett rase.. Må være sagt at mange andre nok ikke hadde hatt det minste problem å avle på dem..og overhodet ikke hadde sett noe problem.  Jeg mener dog at hunder skal fungere uproblematisk sammen med andre hunder som er riktig skrudd sammen, uten fare for liv og lemmer. Med det mener jeg selvsagt ikke at man skal kunne stappe alt sammen i en salig røre på et lite område men direkte angrep er ikke tolererbart, så lenge den andre hunden ikke går til angrep. 

Det fungerer her fordi de litt mer ufine ikke blir 'tatt på alvor' , så alt løser seg som regel helt av seg selv, uten inngripen. Dog er jeg slett ikke like sikker på at den slags hadde blitt oversett like greit av potensiellt hundeaggressive hunder. 

Jeg har hatt en basenji ( omplasseringshund) og det fu gerte helt greit i noe over et år, helt til det smalt skikkelig. Når jeg så hvilke skader en så liten og lett hund kan påføre en nesten like stor hund på relativt kort tid, så har jeg ikke det minste lyst å risikere chi'ene f.eks sammen med en større hund jeg ikke føler meg rimelig trygg på. Chi'ene er heite små saker, mye skrik og lite ull riktignok men jeg tviler ikke et øyeblikk på at den 'riktige' hunden hadde tatt det som oppfordring til fight. Utgangen ville jo her være rimelig gitt.

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikkert ikke noe bra forslag men de Pembrokene (corgi) jeg kjenner er utrolig artige hunder. Aktive og robuste på tross av str og bygning. De ser jo ikke like "kule" ut som staffen men alle jeg kjenner lever stort sett løse med kjente og ukjente barn og andre hunder. Mye mere aktive enn man skulle tro. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, yurij skrev:

Sikkert ikke noe bra forslag men de Pembrokene (corgi) jeg kjenner er utrolig artige hunder. Aktive og robuste på tross av str og bygning. De ser jo ikke like "kule" ut som staffen men alle jeg kjenner lever stort sett løse med kjente og ukjente barn og andre hunder. Mye mere aktive enn man skulle tro. 

Hm..hadde jeg helt glemt av, det er jo fine hunder selv om jeg personlig hadde ville hatt litt lengre bein. Ikke dumt forslag det der! :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 hours ago, QUEST said:

Hm..hadde jeg helt glemt av, det er jo fine hunder selv om jeg personlig hadde ville hatt litt lengre bein. Ikke dumt forslag det der! :) 

Hva med noen av de andre terrierne? Parson/jack feks? De finnes vell i korthår også? Kanskje ikke fult så tøffe i utseende som staffen, men kule er de jo, og mer enn tøff nok inni. Aktive,  livlige osv. Fransk bulldog/bostonterrier? Fra en oppdretter som har fokus på gode snuter(det finnes noen av de etterhvert)? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, Rocket said:

Fransk bulldog? Kan i så fall anbefale å ta en kikk på hawbucks i Nederland. Jeg holder et øye med dem for min egen del for fremtiden. :D 
 

OT, men åh! Så mye finere de er med bare litt mer snute og en anelse mer atletisk kropp ?. Tenk om alle oppdrettere, i alle grupper, arbeidet som de der da? 

(Har dessverre ingen gode forslag, så sniker meg stille ut igjen av tråden!) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje dansk-svensk gårdshund? De er litt mildere i gemyttet enn jack'en. Går stort sett overens med det meste. Vår er en litt usikker type, men det er aldri han som starter bråk. Han velger helst å trekke seg så langt det er mulig. Han er en litt stor gutt for rasen og har et ganske kraftig hode. Kan jo ikke si han ligner på en staff rent utseendemessig sånn sett, men mer enn en del smalere typer hvert fall. Greit å være obs på at de liker lyden av sin egen stemme (dette kan nok begrenses en del når de er små da), og kan ha en del jaktinstinkt. Det er en forholdsvis frisk rase, ettersom jeg har forstått det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Malamuten skrev:

AåHva med noen av de andre terrierne? Parson/jack feks? De finnes vell i korthår også? Kanskje ikke fult så tøffe i utseende som staffen, men kule er de jo, og mer enn tøff nok inni. Aktive,  livlige osv. Fransk bulldog/bostonterrier? Fra en oppdretter som har fokus på gode snuter(det finnes noen av de etterhvert)? 

Jeg tenkte faktisk også på fransk bulldog med en gang, selv om man antakelig må lete med lykt og lupe etter en med nogenlunde godkjent helse.

JRT eller andre terriere ville jeg gått helt bort fra hvis det er viktig at hunden skal gå overens med de andre. Kjøper man tispe er sjansen større for at det går bra, men generelt vil det alltid være en større  sjans for at det kan smelle med en terrier enn med noen utenfor gruppe 3.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DSG har jeg vært inne på tanken på men har veldig lite erfaring med rasen selv. Syns jeg har sett litt rundtomkring at gemyttet kan være noe variabelt? Som i usikre hunder? Utseendet er nok ikke det aller viktigste for hvalpespekulantene her men det enkle litt 'tar hva som kommer på strak arm' gemyttet på SBT'ene de har truffet :) Ikke for stor og helst relativt korthåret ( dvs ikke lang pels eller pelstellkrevende rase). 

Fransk bulldog , bostonterrier og andre kortsnuter kommer jeg aldri til å anbefale , heller tvert om! Var jeg motstander av mer eller mindre brachy raser før jeg fikk chi selv, så ble jeg ikke noe mindre motstander av slike raser etter.. Hører man at hunden puster under normale forhold, så skal den ikke avles på, punkt slutt! Det er dyreplageri, annen beskrivelse er ren bortforklaring. Jeg ønsker  totalforbud på avl på slike raser, ikke om 10 år men her og nå. Raseentusiastene har vist gang på gang at de har liten eller ingen vilje til forandring eller evne til å forstå hva de utsetter de stakkars dyrene for. Chi er forresten en rase som absolutt burde komme i et sterkt kritisk søkelys, her er det MYE elendig helse ute og går. 

Ups..ble vist litt engasjert og havnet litt utenfor tema her gitt..  Men kom gjerne med flere innspill, dog ingen brachyraser takk :) 

 

Jeg er jo klar over at terriere kan være noe variable mtp omgjengelighet med andre hunder , så det vil være litt sjansespill i så måte. Ellers tror jeg at det man litt enkelt kan kalle 'terriergemytt' ville passet dem utmerket. :) Har veldig sansen for det selv, det er akkurat usikkerheten mtp omgjengeligheten som har stoppet meg så langt. 

@mushi; tror du podengo small kunne vært noe for dem? :) 

Endret av QUEST
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok litt variabelt, selv om de fleste dsg jeg har truffet de siste årene (stort sett på rallystevner) har vært fine hunder. Og tross fryktaggresjon hos min så er han veldig miljøsterk, ikke noe problem å dra ham halve Europa rundt på bilferie med overnatting ymse ulike steder (inkl lugar på danskebåten).

Jeg tror det er enklere å finne gode dsg enn både stb og podengo, det er vel litt ymse på sistnevnte også (selv om vi traff en råfin en her om dagen!).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk etter å ha møtt en del podengos nå er at det er enkle hunder.  Noen kan være litt nervøse. De har en del jakt, men de fleste kan gå løse når det ikke er båndtvang, dog noen med line på slep. Lite bøll på utstillinger, de går godt med barn og andre hunder. Min er veldig "på" når han leker og kan være litt råtten. Ikke alle som liker det. Jeg tror min er av den mer krevende typen (som jeg også har forsterket selv) og krever en del aktivisering i forhold til størrelsen, jeg vil tippe de er på nivå med en jrt - men mer lettlært. Supre til agility. Det er ikke en veldig homogen rase så det er lurt å sjekke linjer og foreldre. De har fortsatt åpne stambøker i Portugal. Frisk rase! 

Jeg har kjent flere straffer og synes ikke de ligner i gemytt eller oppførsel annet enn at begge elsker mennesker. De er veldig glad i familien og kan oppfattes som et litt intenst plaster av folk som kommer på besøk ? Sjarmerer alle. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er en del tisper av både PRT og JRT som omplasseres grunnet samkjønnsaggresjon. Rasene har også en energisk og pågående væremåte, noe som kan skape krøll med andre hunder. Om staff utgår grunnet omgjengelighet burde disse også gjøre det.

DSG er et godt alternativ. Alle jeg har møtt, med unntak av en, har vært ukompliserte og glade hunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, QUEST skrev:

Hører man at hunden puster under normale forhold, så skal den ikke avles på, punkt slutt! Det er dyreplageri, annen beskrivelse er ren bortforklaring.

Da burde vel teknisk sett SBT utelukkes også, for de individene jeg har kjent har både gryntet, prompet og snorket under helt normale forhold.:innocent:

Hva med Manchester Terrier? Kunne det vært en rase å se nærmere på? Hvis jeg skulle hatt en terrier måtte det bli en sånn. 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Brasiliansk terrier kan være verdt å sjekke ut om terrier ikke er utelukket, skal ikke være blant de heftigste terrierene dette. Maiyenia avler de gjerne litt større/kraftigere enn en del andre, da blir de griselekre etter min mening, Snow f.eks: http://titoemte.wixsite.com/kennelmaienya/copy-of-lukas Vet hun venter 2 kull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 22. juli 2018 at 3:30 PM, Misky skrev:

Da burde vel teknisk sett SBT utelukkes også, for de individene jeg har kjent har både gryntet, prompet og snorket under helt normale forhold.:innocent:

Hva med Manchester Terrier? Kunne det vært en rase å se nærmere på? Hvis jeg skulle hatt en terrier måtte det bli en sånn. 

 

 

Det har du fullstendig rett i.. Da jeg ble litt 'nærmere kjent' med ett par individer av rasen, så ble jeg forskrekket over å høre at de pruster og peser som andre kortsnuteraser og det selv uten særlig anstrengelse av noe slag. Ennå en rase man burde satt søkelys på tydeligvis. 

Jeg tror ikke manchester ville vært noe for dem :) Glemte muligens å si at manglende jaktlyst og ikke minst manglende 'varslingsfuksjon' i noe større grad er viktig. Mao en hund som ikke føler behov for å gi beskjed hver gang noen passerer forbi hagegjerdet :) 

På 22. juli 2018 at 6:43 PM, Stjerneskinn skrev:

Brasiliansk terrier kan være verdt å sjekke ut om terrier ikke er utelukket, skal ikke være blant de heftigste terrierene dette. Maiyenia avler de gjerne litt større/kraftigere enn en del andre, da blir de griselekre etter min mening, Snow f.eks: http://titoemte.wixsite.com/kennelmaienya/copy-of-lukas Vet hun venter 2 kull.

Interessant men jeg vil ikke anbefale dem en rase som er helt ukjent, om du forstår ? :) Mao en rase som er så liten antallsmessig her i Norge ennå, at det er vanskelig å få noe bilde av hva man kan forvente seg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis de ikke vil ha varsling så kan de utelukke både dsg og brasse, selv om jeg ellers tenker de kan være gode alternativer. Brassen er rett og slett den brasilianske "varianten" av dsg, men nok litt mer terrier mtp jaktlyst og egenhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...