Gå til innhold
Hundesonen.no

Når raser deles i show og bruksavl


Meg
 Share

Recommended Posts

Synes stadig flere hunderaser som har et opprinnelig bruksområde blir delt i en showvariant (som kanskje brukes litt til sitt opprinnelige formål, men der egenskapene ikke vektlegges i avl) og en bruksvariant (der er det det "inni hodet" som gjelder).  For min egen rase lurer jeg snart på om løpet er kjørt

 Er det noen gang mulig å snu trenden? Har delinga begynt så ender det til slutt opp med en versjon som du ser på utstilling, og en til bruk - og om du skulle finne på å stille den brukbare på utstilling, så er du fornøyd med gul? Hva gikk galt?

Endret av Meg
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er synd. 
Mest fordi utstillingsvariantene ofte avles mye tyngre, kraftigere, mer pelset og... mitt inntrykk, mer ukritisk ifht helse. 
Sier ikke at bruksutgavene nødvendigvis er mye friskere, men målet der ser ut til å ha sammenheng med nettopp brukbare hunder, kontra "bare" pene. Samtidig er det kanskje en tanke jeg bør legge helt vekk, da min definisjon av en seriøs oppdretter også innebærer de som avler utstillingshunder (men jeg vil da kalle det selskapshunder, sånn egentlig).

Om det kan snus? Kanskje? 
Spørs bare om de som bruker hundene vil ha innblanding av utstillingsvariantene og omvendt. 
 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Shokata said:

Jeg synes det er synd. 
Mest fordi utstillingsvariantene ofte avles mye tyngre, kraftigere, mer pelset og... mitt inntrykk, mer ukritisk ifht helse. 
Sier ikke at bruksutgavene nødvendigvis er mye friskere, men målet der ser ut til å ha sammenheng med nettopp brukbare hunder, kontra "bare" pene. Samtidig er det kanskje en tanke jeg bør legge helt vekk, da min definisjon av en seriøs oppdretter også innebærer de som avler utstillingshunder (men jeg vil da kalle det selskapshunder, sånn egentlig).

Om det kan snus? Kanskje? 
Spørs bare om de som bruker hundene vil ha innblanding av utstillingsvariantene og omvendt. 
 

 

i følge han genetikeren på NMBU er det lettere å avle frem godt eksteriør enn bruksegenskaper, pga det siste er mer sammensatt enn det første.  hm. 

Endret av Meg
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, Meg skrev:

i følge han genetikeren på NMBU er det lettere å avle frem godt eksteriør enn bruksegenskaper, pga det siste er mer sammensatt enn det første.  hm. 

Høres ikke feil ut. 
Skulle egentlig likt å vite om det var mulig å slå sammen variantene av diverse raser, og fremdeles kunne selge dem til "folk flest". 
For det er der skoen trykker, tror jeg... At det er marked for mange raser, som egentlig blir litt i overkant mye å håndtere som ren familiehund.  Så da fjerner man det som er slitsomt, og i samme slengen endres utseendet. 
Kan ta feil :) 


 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo samme rase som @Meg og jeg tror ikke løpet er kjørt for vår rase. Dette mener jeg fordi det i dag er langt mer moderate hunder, eksteriørmessig, som blir storvinnere på utstillinger enn det var for en del år siden. Nå er vi heller ikke der at de fleste med bruksvarianten er storfornøyd med en good, de fleste vil helst ha minst VG og gjerne mer (av de som stiller ut på spesialen osv). Det er ganske mange som blander linjer, og ikke bare her i Skandinavia hvor hovedtyngden av hundene fortsatt er er brukslinjer selv om det som synes mest på utstillinger er hunder av andre linjer.   Jeg tror kanskje aldri "de moderate" som både er pene og som jobber vil utgjøre hovedtyngden av rasen, men jeg tror heller ikke de vil forsvinne helt. Håper jeg har rett :) 
Jeg liker virkelig ikke polariseringen, men må bare innfinne meg med at det er store og sterke krefter på hver sin side som mener de har den enste rette vinklingen på rasen. 

Den store trusselen for de fleste raser, tror jeg, er de som avler for andre ting enn å ha konkrete mål med rasen sin. Dvs de avler to "søte hunder som veterinæren har sagt er friske" type stil. Og disse er det mange av. En annen uheldig vinkling er penger.   Disse tar sjelden særlig hensyn til eksteriør, bruk eller helse i et videre perspektiv.  


Når det kommer til helse så er nok problemene jevnt fordelt i min rase, men de av linjer man ser oftest på utstillinger har gjerne en bedre historikk på testing der det går an å teste. Hunder har jo langt mer helse enn hva som kan avdekkes i noen helsetester.   Dessuten har begge retninger som er like langt fra opphavet i hver sin retning, og ingen av delene er bra. 

Retrievere f.eks. er raser med svært åpne standarder slik at nesten alt er greit og det slik sett er rom for store typeforskjeller som kan ansees å være "korrekt". Dette gjelder mange av de britiske rasene. 

Schäfer er jo en rase som har en veldig detaljert standard, så her skulle det jo ikke være like mye rom for tolkning som hos enkelte andre raser. Problemet er er kanskje at selve standarden har endret seg noe i retning mer ekstreme hunder? Jeg vet ikke nok om standardens utvikling (eller mangel av utvikling) hos schäfer til å vite svaret. 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Snøfrost skrev:

Schäfer er jo en rase som har en veldig detaljert standard, så her skulle det jo ikke være like mye rom for tolkning som hos enkelte andre raser. Problemet er er kanskje at selve standarden har endret seg noe i retning mer ekstreme hunder? Jeg vet ikke nok om standardens utvikling (eller mangel av utvikling) hos schäfer til å vite svaret. 
 

Jeg vet ikke så mye om utviklingen av standarden til rasen, men de som driver med brukslinjer stiller ikke ut hundene mer enn de må, og ingen forventer noe særlig bedre enn blått på disse hundene når de stilles. Det man vet, er at det i hovedsak er den tyske schäferhundklubben som har lagt lista for hva som skal vinne på utstilling opp igjennom tidene og over tid har utstillingsschäferen utviklet seg til å se ut som den gjør i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Apropos nesten ingenting så så jeg en flott schæfer MED bakpart her i England for et par dager siden.

Det er utrolig synd dette som skjer med flere raser, og det burde ikke være nødvendig. Men er nok en naturlig konsekvens av etterspørsel etter raser som folk egentlig ikke tenker å bruke noe særlig, og da ikke ønsker de opprinnelige egenskapene. Bare trist. Selv om det da hadde vært mye mindre av en god del raser, hvis de ikke hadde blitt "avlet ned" så hvermannsen kan ha dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan jo snues,  selvsagt,  men om det kommer til å skje? Tvilsomt. Det er for mye som er galt og for lite interesse for å endre det. Heldigvis finnes det mange pene og rasetypiske brukslinjer også,  selv om de ikke nødvendigvis får bra premie på utstilling. Kjipt kanskje,  men det kunne vært verre .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På affene krysser de racing og utstillingshunder det tror jeg er en sunn variant ihvertfall når det engang er som det er. Vet ikke hvordan det er med andre om de holder seg strikt til ene varianten? Endel greyhounds også som løper coursing er krysning av racing/ utstillingslinjer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, yurij said:

På affene krysser de racing og utstillingshunder det tror jeg er en sunn variant ihvertfall når det engang er som det er. Vet ikke hvordan det er med andre om de holder seg strikt til ene varianten? Endel greyhounds også som løper coursing er krysning av racing/ utstillingslinjer. 

Affe = affenpinscher :P (du kan tro jeg ble litt forvirret når @Tøfflus postet bilde av "de fiiine affene").

  • Like 1
  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det med  å gjøre alle hundene til tur/familehunder er en ting, mens showavl er en annen og bruksavl er en tredje. Når bruksegenskaper ikke vektlegges, vannes de ut. Sånn er det. Og det er trist. Uavhengig av om det er "pet" eller "show" de avles for. 

ellers måtte jeg også lese et par ganger - affe på lure coursing, oi! Tenkte jeg :)

 

 

 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker det er vanskelig å snu det. De som sitter i hver sin leir mener sikkert at sin versjon av rasen er den rette. De på bruks mener at de har fått frem en rase som kan brukes til det formålet rasen var ment for, mens de på utstillingssiden mener de har den versjonen av rasen som er mest lik slik den skal se ut. 

For min del virker det som at det på showsiden er blitt for mye overdrivelser, ting som sikkert står i standarden, men som er blitt dratt ut av proporsjoner. Som @Snøfrost sier, så er det ikke moderat lenger. Det er jo ikke få raser som har fått helt enorme pelsmengder de siste årene. Raser som egentlig skal kunne brukes til jakt. Det er jo umulig lenger slik de er pelset. Her tenker jeg at dommerne og hvordan de bedømmer har mye å si. Folk kommer til å avle videre på det som vinner på utstilling, og hvis det er den med mest pels som vinner, vel da avles det videre på masse pels. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mitt rasemiljø er de to ulike gruppene veldig delt og uenige, så det tror jeg er vanskelig å snu. Heldgvis er det noen som velger å gå motstrømt og blande de to variantene (da først og fremst show oppdrettere som blader coursing/løp inn) og det må jeg bare appludere. Kanskje, hvis resultatet blir bra, så vil flere velge å gjøre dette. Det vil tiden vise. Uansett er det slik at den ene gruppa er kun opptatt av løpsegenskaper, og den andre gruppa vil ha show vinnere. Og da blir hundene deretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, MegaMarie skrev:

Jeg tenker det er vanskelig å snu det. De som sitter i hver sin leir mener sikkert at sin versjon av rasen er den rette. De på bruks mener at de har fått frem en rase som kan brukes til det formålet rasen var ment for, mens de på utstillingssiden mener de har den versjonen av rasen som er mest lik slik den skal se ut. 

For min del virker det som at det på showsiden er blitt for mye overdrivelser, ting som sikkert står i standarden, men som er blitt dratt ut av proporsjoner. Som @Snøfrost sier, så er det ikke moderat lenger. Det er jo ikke få raser som har fått helt enorme pelsmengder de siste årene. Raser som egentlig skal kunne brukes til jakt. Det er jo umulig lenger slik de er pelset. Her tenker jeg at dommerne og hvordan de bedømmer har mye å si. Folk kommer til å avle videre på det som vinner på utstilling, og hvis det er den med mest pels som vinner, vel da avles det videre på masse pels. 

Helt enig! Og jeg må ærlig innrømme at jeg synes hunder fra brukslinjene i alle raser (uten unntak) er mye penere enn showlinjene :icon_confused: Jeg kan aldri se fordelen bak disse overdrivelsene av enkelte trekk. Det er ikke funksjonelt og det ser alt for ofte ikke friskt ut heller. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror aldri det har vært noen mulighet for at de ulike miljøene skal enes. De bruker hundene for forskjellig, og showoppdretterne er ikke interessert i å bruke hundene sine. Vet om flere klubber der mange ønsker å få fram korrekte hunder både med tanke på egenskaper og eksteriør, men showfolket saboterer dem. Det er for mange som er fornøyd med selskapshundene sine og er livredde for å måtte gjøre noe med dem uttover å løpe venstresvinger for å avle på dem.

Utstilling er mer en konkurranse enn et avlsverktøy. Mange kjøper hund for å hevde seg på utstilling og det ødelegger for alle raser når folk skaffer dem kun for å stille ut. Ikke bare har man gått bort fra egenskapene til rasen, eksteriøret samsvarer ikke lenger med rasens funksjon. Der er litt latterlig at for å oppnå et bruks- eller jakt-championat må man stille en bruksavlet hund på et arrangement som forherliger hunder med et eksteriør som hemmer dem i praktisk arbeid.

På jakt/brukssiden har hundene de egenskapene som rasen skal ha, men et godt hode betyr ikke nødvendigvis en like god kropp. Mange jakt- og brukshunder ser knapt ut som rasen de skal være, og flere er ikke spesielt godt konstruert for et langt liv i arbeid.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dagen hvor bøndene drasser med seg bikkjene sine for å få høre om den er pen eller ei etter en standard satt av de som ikke var delaktig i rasens opprinnelse kommer trolig aldri - ei heller tror jeg utstillingsfolket noen gang kommer til å se fornuften i en allsidig og effektiv gjeterhund, og den hårfine og fokuserte avlen som må til får å få disse utrolige arbeidsredskapene.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er tapt for alltid. Og jeg tror de  vil gå lenger og lenger fra hverandre så lenge det er det ekstreme dommerne setter fram på utstilling- og ikke det moderate som er korrekt for Aussiens del. Det er jo ingen vits  bruke penger på å delta engang, for om det ikke er spesialdommere med bakgrunn fra ASCA (Amerikanske aussie klubben) så blir man hivd på hue og ræva ut med gult/grønt- og kanskje også spørsmål om man er sikker på at bikkja er reinrasa :P

Temperamentet avles mildere, man vil ha vekk  gjeterinstinktet og vokten, og ha enkle aktive familiehunder, og ikke tøffe bruks/gjeterhunder.

På gjetersiden skal de ha hunder som med større og større letthet klarer prøvene som  er laget for BC sine egenskaper, og i utstillingsringen er det masse fluff, stamme og flashy bevegelser som gjelder.

Jeg synes forskjellen blir større og større for hvert år- i begge retninger- og i mine øyne er begge deler like feil.

  • Sad 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer bare til å bli mer delt fremover. Folk har ikke tid til hunder med drifter lengre, er så greit når det holder å lufte de 15 minutter i løpet av dagen.

Showhundene blir likere og likere. Høyere, lengre i ryggen, mer pels og flashy sidebevegelser som ikke er godt for noe. Stadig vekk får man kritikk for godt muskulerte hunder (eller "godt muskulert" på hunder ribbet for muskler), og dette passer jo mange rikitg så bra, da de jo kun har de 15 minuttene daglig til hund disponibelt. Men prestere når det gjelder skal de. Haff.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mumle Mu skrev:

Kommer bare til å bli mer delt fremover. Folk har ikke tid til hunder med drifter lengre, er så greit når det holder å lufte de 15 minutter i løpet av dagen.

Showhundene blir likere og likere. Høyere, lengre i ryggen, mer pels og flashy sidebevegelser som ikke er godt for noe. Stadig vekk får man kritikk for godt muskulerte hunder (eller "godt muskulert" på hunder ribbet for muskler), og dette passer jo mange rikitg så bra, da de jo kun har de 15 minuttene daglig til hund disponibelt. Men prestere når det gjelder skal de. Haff.

Det er jo bare å se på rasetråder her inne. Man ønsker en mellomstor hund som skal brukes til lydighet, agility, trekk, men ikke trekker i båndet. Samtidig skal den ikke være så krevende og kunne gå løs uten problemer. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Mumle Mu skrev:

Kommer bare til å bli mer delt fremover. Folk har ikke tid til hunder med drifter lengre, er så greit når det holder å lufte de 15 minutter i løpet av dagen.

Showhundene blir likere og likere. Høyere, lengre i ryggen, mer pels og flashy sidebevegelser som ikke er godt for noe. Stadig vekk får man kritikk for godt muskulerte hunder (eller "godt muskulert" på hunder ribbet for muskler), og dette passer jo mange rikitg så bra, da de jo kun har de 15 minuttene daglig til hund disponibelt. Men prestere når det gjelder skal de. Haff.

Jeg synes mange av dem blir stuttjukke jeg... men avhenger så klart av rase... 

Tror dessverre deling blir mer og mer vanlig. Bare se hvor vanskelig det er å få beholde brukskrav for cert og championat på de fleste raser. Folk har ikke tid og behov for krevende hunder - og det er jo en ærlig sak, problemet er når de vil ha en rase som er krevende åkke som... 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...