Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp meg å tenke utafor boksen


Red Merle
 Share

Recommended Posts

Jatzy er 10 år. Det blir ikke noen ny hund før hun ikke er i blandt oss mer. Noe som enten er flere år til (krysser alt for det) , eller kort tid til. Hun er 10 år og helsen er foreløpig bra.

Men som dere vet, jeg elsker forberedelser og forarbeid, kikke på div raser osv. 

Helst skulle jeg hatt en ny Aussie, men jeg tror ikke det er så lurt med to barn + jobb. Selvom ungene selvsagt vil være større og eldre når tiden for valp er inne... 

Jeg må tenke litt utafor boksen. Jeg trener ikke aktivt hund lenger, har ingen store mål med hundeholdet annet at jeg trives godt med å ha hund i livet. Utstilling er vel den eneste aktiviteten utenom det vanlige (tur, fysisk/psykisk stimuli) jeg kunne tenke meg å fortsette å drive med.

-Jeg kunne tenke meg en hund av mindre størrelse type 50cm og ned.

-Pelsstell er ikke så relevant, men en evt pelsrase kommer til å rakes ned om den ikke stilles ut. Har det meste av utstyr på plass sånn sett.

-Mannen vil ha noe som ikke røyter, jeg bryr meg ikke, for vi støvsuger ofte uansett.

-Den må ha et middels? aktivitets nivå, like å være med når det gjelder, slappe av når det ikke skjer noe. Stressfantomer og dorskinger passer ikke for meg.

- Ja jeg vet, sosialisering og oppdragelse, den må likevel være av en sosial og familie vennlig rase.

- Ikke utprega gneldre bikkje, men må gjerne ha litt vakt i seg.

- God helse, har hatt kvota mi med syke hunder.

- Uaktuelt med skviste fjes, doodlegreier, coccapuff and shit like that...

Noen forslag ?

Hunden blir primært et familiemedlem som vil få være med på de tingene det er forsvarlig at en hund kan være med på. Tur og psykisk stimuli hver dag er vi vandt til... Men ut i skauen for å gå spor eller opp på hundeklubben for å trene er jeg, desværre, litt ferdig med. Mistet gnisten da jeg mistet Yoshi. Men gnisten kan jo komme tilbake en dag...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Må si meg enig her. Ekstrem kjønnskdrift er ikke noe man bare 'oppdrar bort', når hunden er så gira at du ikke engang når inn til den, så er det ikke bare snakk om oppdragelse, så langt der i fra. En

Du er en smule i overkant positiv, om jeg skal si det slik..  'Elsker alt og alle'..veeel..det anser jeg ikke som rasetypisk, en noe mer laidback holdning og  liten interesse for fremmede anser jeg so

Er det "fri oppdragelse" du leser når det som står er "ekstrem kjønnsdrift"? Uavhengig av oppdragelse så er det slitsomt nok å måtte styre med. Det at hunden vil jokke og tisse på alt er slitsomt, sel

Posted Images

Cocker spaniel og amerikansk cocker(noe jeg egentlig aldri drar frem) ? Riktig nok nøye med oppdrettet mtp helse og utfordringer, men RAS har tatt tak i mye, nor som har ført til bedring hos rasen.

Cirka 40 cm høy, litt avhengig av kjønn, så av mindre rase. Noe pelsstell avhengig av hvor mye man klipper på den engelske, en god del på amerikaneren om man ikke klipper den ned. Nedklipt amerikaner røyter omtrent ingenting.

Liker å være med på det som skjer, om det være seg sofasliting en dag eller fjelltur den neste, den engelske er hakket mer samarbeidsvillig da amerikaneren er noe egen og sær. Vokst opp med spanieler på mange måter selv, elsket hvordan de var med meg som liten - og de er kjent for å være fine i familier, selv om det ikke er så mange av de lengre... Vakt scorer de nok litt dårlig på, men de kan si ifra om det kommer noen seint på kvelden osv.

Begge har hatt noe helseutfordringer, selv om ganske mye har bedret seg. Amerikaneren kan ha noe "skvist" ansikt, men de skal ikke ha det på noen måte som plager dem. Begge raser skal man være nøye på øyne, ører og også til en viss grad HD, AD og patellaluksasjon, men gode oppdrettere sjekker :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Nathalie98 said:

Cocker spaniel og amerikansk cocker(noe jeg egentlig aldri drar frem) ?

Da ville jeg heller gått for engelsk springer, den havner vel akkurat innafor mtp. størrelse. Mitt inntrykk er at den har betydelig bedre gemytt enn cockerne og generelt god helse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil foreslå tibetansk terrier. Min var en litt usikker en, men med litt research på oppdretter (noe vi ikke gjorde) er det enkelt å få en trygg valp. De er glimrende familiehunder som er med på alt eller ingenting, bare de får være med flokken sin. Noe bjeffing kan det bli, noen oppdrettere har mer fokus på det enn andre. Det kan trenes på, men de er jo opprinnelig varslere og gjetere så man får det aldri helt bort. Passe store, god helse, myke og vennlige. Noe separasjonsangst er det, de trives best med dere eller med selskap av andre hunder. Pelsstell er det mye av, men de er like fine nedklipt. Røyter ikke. Får du lyst til å trene noe etterhvert er de med på det, gjør du ikke er de fornøyd med lek i hagen og familieliv.

Edit: Selv om min ikke var det mest stødige eksemplaret av rasen er det ingen rase jeg heller vil ha igjen selv...

Endret av Pixie
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Storpuddel (tispe) eller mellompuddel vil jeg si passer kriteriene dine bra. Jeg opplever dem som ukompliserte, intelligente hunder med litt drive, men samtidig ikke noen voldsomme behov utover gjennomsnittet. Bortsett fra pelsstellet da, men der kan du jo bare ta barbermaskinen fatt som du skriver. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres ut som om whippet kan passe. De er middels aktive - elsker sofaen, men blir gjerne med på tur. (Om det ikke regner da?) Whippeten vår elsker godbiter, og takket være det, er hun fin å trene. Hun vi hadde før derimot var ikke noe godbit-interessert og ble kun brukt til tur og kos. Så det er nok litt forskjellig, hvordan de er treningsmessig. En ting har de felles; det finnes ingen bedre belønning enn å løpe runde på runde på et jorde??

De er kjempefine som familiehund? Har et fantastisk gemytt og elsker alt og alle. Ingen av de vi har/har hatt, har bjeffet noe særlig. Hun vi har nå, bjeffer kun når hun vil ha mat? Vaktinnstinkt finnes det ikke noe av i dem, men litt jaktinstinkt kan det være i noen.

Røyting er ikke noe problem. Kan jo så klart falle av noen korte hårstrå nå og da, men aldri noe mye? Da sier det seg kanskje selv at pelsstellet heller ikke er noe problem. Finnes egt ikke pelsstell på rasen? Pelsen er glatt som silke, så gjørme og slikt sklir av i løpet av minutter. Litt flaut å si det, men jeg tror ikke vi har bada henne på et år? Finnes ingen utstillingsfrisyre siden pelsen ikke blir noe lang.

Det er sjeldent tispene blir noe høyere enn 48 cm. Standardhøyden er 44-47 for tisper. Vil du ha noe enda mindre kan du vurdere italiensk mynde, men det blir for spinkelt for min smak.

Whippeten har generelt ei veldig god helse? Mange kan nok være litt energiske i valpetiden, men vår blei forvandla til en sofagris i 2-årsalderen?? Hun har hatt et valpekull, og valpene var ganske hypre men denne bryteren ble slått av rundt to årsalderen. Bare husk å ikke snu ryggen til middagen?

Mor og datter❤️:

76FF8C56-6EAA-49E3-8F55-BA53DCB55F21.png

Endret av Sina
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Springer blir for stor... Etter hva jeg har sett på raseklubben sin side så er også hudproblemer og øreproblemer vanlig på springer, cokcer og amerikaner. At det kan unngåes ved jevnlig stell er jo en ting..

Storpuddel blir vel også for stort mtp at vi tenker å ha hannhund. Mellom puddel der i mot... Men så var det dette med utstilling og pelsstell. Kjedelig å ta seg vann over hodet, og ende med en skrella bikkje og null næring til utstillings interessen. Men egenskapene veier selvsagt høyere, enn utseendet på hunden. Noen som kan fortelle litt om helsebildet til denne rasen ?

Tibetansk terrier kikker jeg faktisk litt på, kjenner til ei som hadde en, veldig trivelig hund. Men opplevde den som litt veik, men så er man jo vandt til 'rett fram samma hva jeg støter på Aussie'...

Whippet er veldig interessant. Men de virker utfordrende å ha løse ? Ikke et stort problem, i det dagelige.. Men jeg foretrekker at hunden kan være løs på hytta uten å stikke (det er ikke husdyr der, men campingplass noen hundre meter unna).

Italiener er uaktuelt.

 

Ellers har jeg stussa på bichon havanes, buhund, dsg, bichon frise, kinesisk nakenhund... Veldig rart å sitte å se særiøst på raser som ikke er gruppe 1:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Red Merle skrev:

 

 

Ellers har jeg stussa på bichon havanes, buhund, dsg, bichon frise, kinesisk nakenhund... Veldig rart å sitte å se særiøst på raser som ikke er gruppe 1:P

Vurderer du såpass små hunder kan jeg nok driste meg til å hive inn podengo portugues. Smart og kvikk. Utholdende på tur. Funker til lydighet, lurecousing, utstilling og sofakos. Ikke møtt en enda som ikke elsker unger. Bare å komme hit for å hilse på. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I valpetiden stakk Whippeten vår av en del, men det skjer aldri nå. De gangene hun stakk av var hun ikke borte lenger enn 5 minutt. Jeg husker ikke hvordan det var med vår første whippet siden jeg kun var rundt 5 år da. Hun vi har nå har vi ofte løs og er aldri lenger enn 100 m unna? Kan hende dette er et unntak, men vi har hvertfall ikke noen problemer med at hun stikker av... Er jo lurt å ha de en del løse på tur som valper, slik at de venner seg til å holde seg i nærheten. En ting jeg glemte å nevne i stad; De fryser lett, og må ha ekstra fyring om du bor oppe i Nord-Norge?? Her vi bor er det vinter meste av året og vår ligger for det meste på ei dyne foran peisen og koser seg❤️

Du nevnte dsg? Tanta mi har to slike - mor og datter. Vi trener ofte sammen. De er ekstremt energiske, men det kan kanskje ha litt med at tanta mi trener dem 2-3 timer daglig... Vet ikke om det passer veldig bra for deg om du ønsket en rase med middels aktivitetsnivå, men ellers er de veldig fine?

Endret av Sina
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Shokata said:

Kan pinscher være noe å se nærmere på? 
http://www.norskpinscherklubb.no/pinscher.html

Nå har ikke jeg mye erfaring med rasen enda, men synes kanskje det virker som om rasen generelt er litt mer krevende enn hva TS er ute etter, spesielt hannene (som jeg har blitt forberedt på at virkelig kan bli en håndfull i unghundstiden hvertfall, men slik er det jo med mange raser ?). Kjent for å ha veldig stor radius også. 

Jeg synes mellompuddel er et godt forslag. En rase jeg selv var innom tanken på da jeg virkelig har sansen for pudler (spesielt de to største variantene). De er generelt kvikke, førerorienterte, lettlærte og lekne, og selv om de kan ha en del energi og de fortjener en normalt aktiv og innholdsrik hverdag, slettes ikke noen veldig krevende rase på noen måte. Går jo evt an å stille ut litt, uten å ha hunden i full utstillingskondisjon hele tiden. ?

La til: Siden du har vært innom tanken på DSG, Red Merle, kan du jo sjekke ut brasiliansk terrier også. 

Endret av Stjerneskinn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke jeg noen gang har møtt en podengo så vi hilser gjerne på din @mushi! Kan ingenting om denne rasen så fortell fortell!

Bor to pinchere oppi gata her, veldig bjeffete hunder hat jeg fått intrykk av. Litt sånn dobermann bare i mindre format. Vil tro en slik hund blir litt voldsomt.

Brasiliansk terrier, er ikke noe terrier person men skal ta en titt.  

Har desverre et dårlig intrykk av helsen til corgi rasene. Var jo en på sonen her som fikk den ene sjuke etter den andre. Husker dog ikke hvem det var..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DSG vil jeg anbefale deg å kikke nærmere på. De er jo varslere, men hvis man er litt nøye, heldig, og ikke lar de løpe rundt og varsle i hagen hele dagen fra de er små så er det ikke sikkert de bjeffer i det hele tatt. Dvergpinscheren er jo en vanvittig kul hund, men de er ikke nødvendigvis så "runde" mentalt. Der er DSG en mer jovial hund synes jeg :) Hvis jeg skulle hatt en lite attåt hund nå så hadde det blitt en engelsk cocker eller en whippet! Cockern kan jo være en riktig så god arbeidshund og :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, Red Merle skrev:

Tror ikke jeg noen gang har møtt en podengo så vi hilser gjerne på din @mushi! Kan ingenting om denne rasen så fortell fortell!

 

Ikke sånn veldig mye å skrive, du må nesten hilse på egentlig. De kan være en håndfull for nybegynnere, men du som har hatt hund før vil takle det som oppstår på strak arm. Jeg ser potensialet i min til å bli en liten terrorist hvis man lar han bestemme ting selv. ? Jeg digger hunden! Han funker til alt. Min er ca 6 kg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom det er viktig for deg at risikoen for sykdom er så liten som mulig i den neste rasen du velger, så se etter raser med tilstrekkelig stor genpool. Det vil i praksis si raser som har åpen stambok (der det tillates innkryssing eller innmønstring). Og det vil mer eller mindre utelukke alle raser som har hatt lukket stambok de siste 80-100 årene. Som betyr de fleste av dagens (renrasede) raser dessverre.

I Finland gjorde de en undersøkelse for noen år siden der de tok for seg alle de nasjonale rasene + noen andre raser som "kontrollraser" og tok blodprøver av x antall individer for å se hvor stor den genetiske variasjonen var (= antallet haplotyper). De rasene som var desidert vinnerne, med størst genetisk bredde og derfor også automatisk med mindre risiko for rase-spesifikke defekter og genetiske sykdommer/autoimmune problemer, var lapsk vallhund (og tildels finsk lapphund), og jack russell terrier. Fellesnevneren for disse rasene er at de har åpen stambok (og for jack russel'en at den inntil nylig har hatt "åpen stambok" -dvs ikke så lenge vært innlemmet som godkjent rase i FCI-systemet).

Men PS: Selv en lapsk vallhund eller en jack russell kan bli syk eller ende opp med å lide av en arvelig sykdom: Det finnes rett og slett ingen garantier for en 100% frisk hund; kun evt en statistisk lavere risiko. Er en syk hund fullstendig uaktuelt; ikke kjøp hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, Red Merle skrev:

Whippet er veldig interessant. Men de virker utfordrende å ha løse ? Ikke et stort problem, i det dagelige.. Men jeg foretrekker at hunden kan være løs på hytta uten å stikke (det er ikke husdyr der, men campingplass noen hundre meter unna).

Så og seie alle eg veit som har Whippet, kan ha dei lause utan problem med at dei stikker. Men dei har jo, som mange andre rasar, eit jaktinstinkt som kan slå ut om man ikkje er litt obs.

Etnahund, veldig lik på Whippet føler eg. Men kanskje litt meir førerorientert? Ei potet som fint kan gå i frå late dagar under eit pledd i sofakroken, til lange fjellturar. Likar å få brukt seg både fysisk og mentalt, elskar å få springe laus og herje rundt.
Krever ingen pelsstell, men dei røytar og pelsen er bortimot usynleg sidan den er så kort. Minuset er at det er stikkhår, og dei er vonde når dei sitter som ei flis i foten og klør(!) når dei har surrar seg inn i bh'n :teehe:

Dei har eit voldsomt jaktinstinkt, men dyret her har fortsatt til gode og stikke av. Ho har gått laus i frå dag 1, og held seg alltid i nærleiken. 
Ingen gneldrebikkje, men varslar når det kjem folk. Men det er vel ein treningssak.
Bør ha dekken på kalde vinterdagar og kraftige regnværsdagar. Dyret her meinar også det er på grensa til dyremishandling og gå turar i surt drittvær, ho er liksom ikkje så vanntett :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippeten vil garantert løpe etter om det dukker opp et dyr på hytten. Men det er synsjakt, så de vil ikke legge ut på søk etter byttedyr slik andre jakthunder gjør. Er mer ut av syne, ut av sinn. Radiusen er som regel relativt liten.

Jeg har mine løse både på min søster sin gård og på hytten. I tillegg er de løse nesten daglig, enten på fellesarealene her eller i skogen. 

Ville anbefalt å treffe et par eksemplarer først og se om du klaffer med væremåten deres. Puddel er kanskje noe nærmere aussie mtp å være happy go lucky.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Elisabeth00 skrev:

Whippeten vil garantert løpe etter om det dukker opp et dyr på hytten. Men det er synsjakt, så de vil ikke legge ut på søk etter byttedyr slik andre jakthunder gjør. Er mer ut av syne, ut av sinn. Radiusen er som regel relativt liten.

Mja, jeg har hatt to og kjenner flere som kan stikke på ferske spor av vilt, men gir seg fort dersom de ikke ser noe relativt kjapt. Ser de noe stikker de ja og kan bli borte ei stund også.

Jeg vil anbefale å treffe hunder av rasene du ser for deg. Det som for noen kan bli sett på som en sjarmerende egenskap kan hos andre være rota til stor frustrasjon :P. Jeg kommer aldri til å ha whippet igjen feks, mens andre elsker dem.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Tonje said:

Mja, jeg har hatt to og kjenner flere som kan stikke på ferske spor av vilt, men gir seg fort dersom de ikke ser noe relativt kjapt. Ser de noe stikker de ja og kan bli borte ei stund også.

Jeg vil anbefale å treffe hunder av rasene du ser for deg. Det som for noen kan bli sett på som en sjarmerende egenskap kan hos andre være rota til stor frustrasjon :P. Jeg kommer aldri til å ha whippet igjen feks, mens andre elsker dem.

Jeg kjenner også whippets uten jakt instinkt, men det er ikke normalen. Det er alltid individer som vil vike fra gjennomsnittet. :)

Veldig enig i det siste der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ikke de andre rasene, men vil gjerne skrive litt om whippeten siden den likevel ble nevnt :) 

Mange whippeter er ganske store om dagen, så her gjelder det å følge med på linjer og foreldre, jeg har hatt flaks med hannhund som kom på 51cm og 2 tisper på 46cm, og er relativt små innenfor dagens whippeter. De er veldig behagelige og rolige, og knapt merkbar inne frem til det banker på døra eller skjer noe ute på gårdsplassen, da har 2 av de en del vokt i seg, mens yngste knapt lager lyd i det hele tatt. Jaktlyst finnes det i alle 3, men 2 av de kan brytes av, og jeg har 1 som kan finne på å spore litt (denne er forøvrig på vei til å bli ettersøkshund). Men de er ganske enkle å ha løs selv med mye jaktinstinkt, da de jakter med synet, og er ikke alltid så flinke til å følge med :P Ang førerorienterte, så syns jeg de er det, men merker de må ha forståelse for det de driver med, da øker motivasjonen hos dem betraktelig! Det var først etter jeg begynte å pirke og terpe i agility og rally at de fikk opp farta og ble klin gærne :P 

Mine har ingen problem med verken vinter eller regnvær, vi er mye på telttur i drittvær uten en eneste klage fra dem! Så de tåler en del, men klart; de setter pris på noe dekken da :) 

Whippser røyter! Men ikke like mye som pointern min altså, men du må nok belage deg på litt hår på gulvet og slikt ja :P Og ang helse så er jeg drit fornøyd med dem, de har generel god helse. Noe kan jo oppstå, man er jo aldri garantert. Min eldste er en ulykkesfugl og fått en del skader opp igjennom, men det er ikke noe på helsen hennes sånn sett så. Men ho er mye tøffere enn de andre 2 whippsene mine! Enkelte mener ho ikke eier nerver sånn sett, både mentalt og fysisk :P 

Og ja, de er matvrak uten like! Mine kan jobbe mye for bare en tørrfor kule! 

 

Lykke til i valget! :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...