Gå til innhold
Hundesonen.no

Polarhunder i andre land


pippin
 Share

Recommended Posts

Jeg følger jo en del kontoer på Instagram osv hvor man får innblikk i andres hundeliv, og ofte lever disse på en andre siden av dammen. Jeg lurer på om noen vet om det er store forskjeller på linjer og - tja hva skal man kalle det - "subarter/individer" i f.eks. USA vs Norge/norden?

Alle i norden er jo veldig på dette med at man skal ha polarhunder i bånd omtrent hele livet, med mindre man har mulighet til å ha de løse på et forsvalig område. I USA (og da mange av disse kontoene også) så er jo bikkjene løse hele tiden omtrent. Eller ofte. Er egentlig litt interessert i å finne ut om de samme rasene på andre kontinenter har de samme utgangspunktene som individene/linjene her i norden? Er det lettere å ha disse hundene løse eller er terskelen for at man bekymrer seg for om bikkja skulle stikki av/løpt etter rådyr osv MYE lavere? Er de blitt avlet slik at de rett og slett ikke har den samme intense jaktdriven vi er vandt til? At det har blitt utvannet rett og slett?

Skjønner jo såklart at det ER en forskjell - det er jo tross alt forsjellige linjer/miljø/avl osv. Men hvor forskjellig er den? De fokuserer jo mye på polare raser som selskapshunder - en slags showvariant føler jeg. Er det bare derfor?

Tenker støtt pg stadig på dette når jeg leser om og ser på disse kontoene osv. Noen som vet/har erfaring?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant spørsmål det der.. Nå kan det jo selvsagt tenkes at svaret ligger i at disse hundene er fra helt andre linjer og annen type avl enn 'våre' og derav mangler det utpregede jaktinstinkt som mange av 'våre' har. 

En annen ting som slo meg ( og nå tenker jeg bare høyt) er om det virkelig er så 'ille' som det ofte fremstilles mtp polarhunder og 'løsdrift'? La meg med en gang si at jeg ikke trekker erfarne folks erfaringer i tvil men jeg kom til å tenke på en 'gammel' afghaner eier jeg snakket med for en del år tilbake. Afghanere blir jo gjerne omtalt som vanskelige å ha løse. Vedkommende sa at dette var sterkt overdrevet, folk fikk beskjed om at 'neei..du kan ikke ha hunden løs, utenom i inngjerdet område' når de kjøpte affe og holdt hunden(e) deretter, uten å sette noe spørsmålstegn ved det. Hen hadde sine som 'vanlige' hunder og nei, de var ikke klistret ved fot som en annen brukshund men fungerte helt greit i 'løsdrift'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja er kanskje svaret.  Jeg har inntrykk  av at det er mer utbredt med "showavl " der enn her. Fortrinnsvis malamute jeg omtaler nå, men jeg har sett mer enn 1 fortelle at de kastrerer tispene sine feks for at de ikke skal slippe å passe på dem i løpetida,  fordi de tar seg en tur i blant. 

På den andre siden er det jo lovlig med steømhalsbånd mange plasser i usa og da er jo problemet ute av verden.. Da kan man jo ha de løse  og under kontroll.  Ellers er det kanskje en holdning som lettere kommer når en rase er utbredt blant "vanlige hundeeiere", sånn for å være litt dømmende ? her er det jo en rase sol fortsatt er mest utbredt blant kjørere som har veldig mange hunder og et litt annet hundehold enn hvermansen,  og nest etter det litt mer spesielt interesserte 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, QUEST said:

Interessant spørsmål det der.. Nå kan det jo selvsagt tenkes at svaret ligger i at disse hundene er fra helt andre linjer og annen type avl enn 'våre' og derav mangler det utpregede jaktinstinkt som mange av 'våre' har. 

En annen ting som slo meg ( og nå tenker jeg bare høyt) er om det virkelig er så 'ille' som det ofte fremstilles mtp polarhunder og 'løsdrift'? La meg med en gang si at jeg ikke trekker erfarne folks erfaringer i tvil men jeg kom til å tenke på en 'gammel' afghaner eier jeg snakket med for en del år tilbake. Afghanere blir jo gjerne omtalt som vanskelige å ha løse. Vedkommende sa at dette var sterkt overdrevet, folk fikk beskjed om at 'neei..du kan ikke ha hunden løs, utenom i inngjerdet område' når de kjøpte affe og holdt hunden(e) deretter, uten å sette noe spørsmålstegn ved det. Hen hadde sine som 'vanlige' hunder og nei, de var ikke klistret ved fot som en annen brukshund men fungerte helt greit i 'løsdrift'.

Er nok mye av det som ligger i forskjellen på avl og bruken av disse rasene her til lands kontra USA.

Når det gjelder å ha disse løse mener jeg et ikke finnes noe fasitsvar men man BØR ha i tankene at jaktinstintet til disse hundene er mer utbredt enn andre raser nettopp fordi de ikke er blitt "utavlet" som selskapshunder. Men det er så store individuelle forskjeller at det er umulig å vite før man har hunden. Men, vil man ha løshund er ikke polarhunder det første  man burde set etter. Ta utgangspunkt i at skaffer man seg en polarhund så ikke regn med at du kan holde den som en BC... Gjelder vel spesielt ikke SH, GH og AM vil jeg tro iom at disse er renrasede så sjansen for å få utvasket jaktinnstinkt er vesentlig mindre. AH har jo mye rart i seg så der kan man være "heldigere". Begge mine har kunnet gå løse.

58 minutes ago, Malamuten said:

Nja er kanskje svaret.  Jeg har inntrykk  av at det er mer utbredt med "showavl " der enn her. Fortrinnsvis malamute jeg omtaler nå, men jeg har sett mer enn 1 fortelle at de kastrerer tispene sine feks for at de ikke skal slippe å passe på dem i løpetida,  fordi de tar seg en tur i blant. 

På den andre siden er det jo lovlig med steømhalsbånd mange plasser i usa og da er jo problemet ute av verden.. Da kan man jo ha de løse  og under kontroll.  Ellers er det kanskje en holdning som lettere kommer når en rase er utbredt blant "vanlige hundeeiere", sånn for å være litt dømmende ? her er det jo en rase sol fortsatt er mest utbredt blant kjørere som har veldig mange hunder og et litt annet hundehold enn hvermansen,  og nest etter det litt mer spesielt interesserte 

De jeg har sett og fulgt bruker heldigvis ikke strømhalsbånd, men har hunder som er rolige og chille - pluss at de tusler rundt på tur som ingenting. Løse. Ellers tror jeg nok du har ganske så rett ja! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutter siden, pippin skrev:

Når det gjelder å ha disse løse mener jeg et ikke finnes noe fasitsvar men man BØR ha i tankene at jaktinstintet til disse hundene er mer utbredt enn andre raser nettopp fordi de ikke er blitt "utavlet" som selskapshunder. Men det er så store individuelle forskjeller at det er umulig å vite før man har hunden. Men, vil man ha løshund er ikke polarhunder det første  man burde set etter. Ta utgangspunkt i at skaffer man seg en polarhund så ikke regn med at du kan holde den som en BC... Gjelder vel spesielt ikke SH, GH og AM vil jeg tro iom at disse er renrasede så sjansen for å få utvasket jaktinnstinkt er vesentlig mindre. AH har jo mye rart i seg så der kan man være "heldigere". Begge mine har kunnet gå løse.

Ja, jeg er jo klar over det og det er jo grunnen til at det ikke blir SH eller AH her, selv om særlig SH og endel AH'er er noe av det flotteste som finnes i hundevei.. Jeg har ikke noe som helst ønske om å risikere at en eller flere av mine hunder skal figurere på forsiden av lokalavisa.. :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok mye kultur også. "USA" er jo så mangt, og det er nok stor forskjell på huskyhold midt i New York og ute på landsbygda i Minnesota. Og de har et helt annet forhold til både ville og tamme dyr der, og ikke minst dette med løse hunder/andre hunder. Så ser man bilder at av de tusler rundt, de tar nok neppe bilder når bikkja beinflyr etter et eller annet hjortedyr.

@MalamutenHvordan får man faktisk bedre kontroll av å bruke strømhalsbånd? Er straffen kraftig nok til at de faktisk kommer på innkalling da altså?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutes ago, simira said:

Det er nok mye kultur også. "USA" er jo så mangt, og det er nok stor forskjell på huskyhold midt i New York og ute på landsbygda i Minnesota. Og de har et helt annet forhold til både ville og tamme dyr der, og ikke minst dette med løse hunder/andre hunder. Så ser man bilder at av de tusler rundt, de tar nok neppe bilder når bikkja beinflyr etter et eller annet hjortedyr.

@MalamutenHvordan får man faktisk bedre kontroll av å bruke strømhalsbånd? Er straffen kraftig nok til at de faktisk kommer på innkalling da altså?

Det er ingen problem å stoppe en polarhund med et strømhalsbånd nei,  kan ikke  se for meg at man trenger å nærme seg maks styrke heller . Dog kan man ikke nødvendigvis forvente at de stopper uten å få støt  neste gang også. 

Edit;  og når de får korreksjonen og intensiteten blir lavere så kommer de sikkert tuslende på en gang.

Endret av Malamuten
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det kommer til malamute ihvertfall, så er nok hundene her i Skandinavia generelt litt "mer" enn de er i USA. Mange av hundene vi har her blir avlet for sledebruk og turbruk, og vi fremelsker trekkegenskaper, noe som ofte fører med seg mer jakt. Amerikanerne mener jo at mye av de hundene vi har her er helt feil. De er for lette, små, for bruksavla rett og slett. At det jeg har sett og hørt fra amerikanske hunder, er generelt roligere og "daffere", men det er jo forskjeller der også. Jeg er nok ganske sikker på at det er nok av jaktinstingt og driftige hunder der borte også. Flere av de aktive malamuteeiere jeg kjenner til der borte, har hundene i bånd, som her.

Ellers må jeg jo si at en feit og utrent hund som ikke er vant med annet enn å tursle i parker, antakelig kan bli litt passiv. Vi ser jo det her i landet også. I tillegg tror jeg nok at det er endel hunder som jager, og at eierne likevel slipper de løs. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må jo innrømme at bare da vi bodde i England så slapp jeg ofte Odin løs på gården der jeg jobbet, og han jaget vet et tilfelle hjort (uten sjanse i havet til å ta de igjen). Det er jo ikke båndtvang der, og selv om man ikke skal la hundene jage eller plage ville dyr så har jeg inntrykk av at de er mye mer avslappet på det der enn her i Norge. Men så er viltet også veldig mye mindre utsatt med tanke på klimaet, der er det jo toukers-vintere stort sett (på den sørlige halvdelen ihvertfall). Og, siden vi er vant med båndtvang fra Norge og bakgrunnen for det, så var jeg rimelig nøye på å ha kontroll, særlig om våren. Men igjen altså, helt andre holdninger bare der.

Endret av simira
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 hours ago, pippin said:

Jeg følger jo en del kontoer på Instagram osv hvor man får innblikk i andres hundeliv, og ofte lever disse på en andre siden av dammen. Jeg lurer på om noen vet om det er store forskjeller på linjer og - tja hva skal man kalle det - "subarter/individer" i f.eks. USA vs Norge/norden?

Alle i norden er jo veldig på dette med at man skal ha polarhunder i bånd omtrent hele livet, med mindre man har mulighet til å ha de løse på et forsvalig område. I USA (og da mange av disse kontoene også) så er jo bikkjene løse hele tiden omtrent. Eller ofte. Er egentlig litt interessert i å finne ut om de samme rasene på andre kontinenter har de samme utgangspunktene som individene/linjene her i norden? Er det lettere å ha disse hundene løse eller er terskelen for at man bekymrer seg for om bikkja skulle stikki av/løpt etter rådyr osv MYE lavere? Er de blitt avlet slik at de rett og slett ikke har den samme intense jaktdriven vi er vandt til? At det har blitt utvannet rett og slett?

Skjønner jo såklart at det ER en forskjell - det er jo tross alt forsjellige linjer/miljø/avl osv. Men hvor forskjellig er den? De fokuserer jo mye på polare raser som selskapshunder - en slags showvariant føler jeg. Er det bare derfor?

Tenker støtt pg stadig på dette når jeg leser om og ser på disse kontoene osv. Noen som vet/har erfaring?

Jeg synes støtt og stadig jeg leser på (internasjonale) siberian husky grupper på facebook om hunder som har blitt skutt fordi de jagde sau, pålagt omplassert pga jaget høner, hund katt e.l, eller feilaktig skutt fordi noen trodde det var en coyote (!) eller ulv og  de var i nærheten av husdyr... Og så leser jeg ofte om hunder som er skadet eller drept pga påkjørsel. 

 

Om man bor midt i en storby er det jo ikke allverdens vilt eller husdyr i området. så da er det vel enklere å ha dem løs. jeg tror ikke jaktinstinktet nødvendigvis er mindre utpreget selv om hunden er avlet for utseende i stedet for bruk

Endret av Meg
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er også en annen faktor inni bildet, en stor andel av hundene i USA er fra det de kaller back yard breeders, og de har jo litt ymse av fokus. Stort sett er dette hunder som hverken egner seg til det ene eller det andre og i tillegg er de relativt ofte ikke registrert i AKC (men kanskje en annen organisasjon som ikke nødvendigvis er noe særlig anerkjent andre steder i verden). Så har man jo det faktum at de fleste er kastrerte, gjerne i ung alder. Og selv om de skulle være aldri så mye av selskapslinjer så blir de ofte heller ikke aktivisert som en gjennomsnittlig norsk polarhund (tenker ikke på de som trener til løp her, men familiehundene rundt om) og det kan jo også være årsak til at de ikke løper så langt? 

Men jeg hører da også om "ups huskyen min drepte alle hønene til naboen" osv, seinest tidligere i uka var det en som fikke alle egne høner drept av egen siberian som kom seg på feil sted til feil tid. Disse er riktignok i Europa, men flere av dem er direkteimorter fra USA.

Av seriøst oppdrettede siberians så har vi samme linjer i USA og Skandinavia, men litt ulik fordeling i hvilke linjer som er mest utbredt er det nok. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...