Gå til innhold
Hundesonen.no

Polarhunder i andre land


pippin
 Share

Recommended Posts

Jeg følger jo en del kontoer på Instagram osv hvor man får innblikk i andres hundeliv, og ofte lever disse på en andre siden av dammen. Jeg lurer på om noen vet om det er store forskjeller på linjer og - tja hva skal man kalle det - "subarter/individer" i f.eks. USA vs Norge/norden?

Alle i norden er jo veldig på dette med at man skal ha polarhunder i bånd omtrent hele livet, med mindre man har mulighet til å ha de løse på et forsvalig område. I USA (og da mange av disse kontoene også) så er jo bikkjene løse hele tiden omtrent. Eller ofte. Er egentlig litt interessert i å finne ut om de samme rasene på andre kontinenter har de samme utgangspunktene som individene/linjene her i norden? Er det lettere å ha disse hundene løse eller er terskelen for at man bekymrer seg for om bikkja skulle stikki av/løpt etter rådyr osv MYE lavere? Er de blitt avlet slik at de rett og slett ikke har den samme intense jaktdriven vi er vandt til? At det har blitt utvannet rett og slett?

Skjønner jo såklart at det ER en forskjell - det er jo tross alt forsjellige linjer/miljø/avl osv. Men hvor forskjellig er den? De fokuserer jo mye på polare raser som selskapshunder - en slags showvariant føler jeg. Er det bare derfor?

Tenker støtt pg stadig på dette når jeg leser om og ser på disse kontoene osv. Noen som vet/har erfaring?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant spørsmål det der.. Nå kan det jo selvsagt tenkes at svaret ligger i at disse hundene er fra helt andre linjer og annen type avl enn 'våre' og derav mangler det utpregede jaktinstinkt som mange av 'våre' har. 

En annen ting som slo meg ( og nå tenker jeg bare høyt) er om det virkelig er så 'ille' som det ofte fremstilles mtp polarhunder og 'løsdrift'? La meg med en gang si at jeg ikke trekker erfarne folks erfaringer i tvil men jeg kom til å tenke på en 'gammel' afghaner eier jeg snakket med for en del år tilbake. Afghanere blir jo gjerne omtalt som vanskelige å ha løse. Vedkommende sa at dette var sterkt overdrevet, folk fikk beskjed om at 'neei..du kan ikke ha hunden løs, utenom i inngjerdet område' når de kjøpte affe og holdt hunden(e) deretter, uten å sette noe spørsmålstegn ved det. Hen hadde sine som 'vanlige' hunder og nei, de var ikke klistret ved fot som en annen brukshund men fungerte helt greit i 'løsdrift'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja er kanskje svaret.  Jeg har inntrykk  av at det er mer utbredt med "showavl " der enn her. Fortrinnsvis malamute jeg omtaler nå, men jeg har sett mer enn 1 fortelle at de kastrerer tispene sine feks for at de ikke skal slippe å passe på dem i løpetida,  fordi de tar seg en tur i blant. 

På den andre siden er det jo lovlig med steømhalsbånd mange plasser i usa og da er jo problemet ute av verden.. Da kan man jo ha de løse  og under kontroll.  Ellers er det kanskje en holdning som lettere kommer når en rase er utbredt blant "vanlige hundeeiere", sånn for å være litt dømmende ? her er det jo en rase sol fortsatt er mest utbredt blant kjørere som har veldig mange hunder og et litt annet hundehold enn hvermansen,  og nest etter det litt mer spesielt interesserte 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, QUEST said:

Interessant spørsmål det der.. Nå kan det jo selvsagt tenkes at svaret ligger i at disse hundene er fra helt andre linjer og annen type avl enn 'våre' og derav mangler det utpregede jaktinstinkt som mange av 'våre' har. 

En annen ting som slo meg ( og nå tenker jeg bare høyt) er om det virkelig er så 'ille' som det ofte fremstilles mtp polarhunder og 'løsdrift'? La meg med en gang si at jeg ikke trekker erfarne folks erfaringer i tvil men jeg kom til å tenke på en 'gammel' afghaner eier jeg snakket med for en del år tilbake. Afghanere blir jo gjerne omtalt som vanskelige å ha løse. Vedkommende sa at dette var sterkt overdrevet, folk fikk beskjed om at 'neei..du kan ikke ha hunden løs, utenom i inngjerdet område' når de kjøpte affe og holdt hunden(e) deretter, uten å sette noe spørsmålstegn ved det. Hen hadde sine som 'vanlige' hunder og nei, de var ikke klistret ved fot som en annen brukshund men fungerte helt greit i 'løsdrift'.

Er nok mye av det som ligger i forskjellen på avl og bruken av disse rasene her til lands kontra USA.

Når det gjelder å ha disse løse mener jeg et ikke finnes noe fasitsvar men man BØR ha i tankene at jaktinstintet til disse hundene er mer utbredt enn andre raser nettopp fordi de ikke er blitt "utavlet" som selskapshunder. Men det er så store individuelle forskjeller at det er umulig å vite før man har hunden. Men, vil man ha løshund er ikke polarhunder det første  man burde set etter. Ta utgangspunkt i at skaffer man seg en polarhund så ikke regn med at du kan holde den som en BC... Gjelder vel spesielt ikke SH, GH og AM vil jeg tro iom at disse er renrasede så sjansen for å få utvasket jaktinnstinkt er vesentlig mindre. AH har jo mye rart i seg så der kan man være "heldigere". Begge mine har kunnet gå løse.

58 minutes ago, Malamuten said:

Nja er kanskje svaret.  Jeg har inntrykk  av at det er mer utbredt med "showavl " der enn her. Fortrinnsvis malamute jeg omtaler nå, men jeg har sett mer enn 1 fortelle at de kastrerer tispene sine feks for at de ikke skal slippe å passe på dem i løpetida,  fordi de tar seg en tur i blant. 

På den andre siden er det jo lovlig med steømhalsbånd mange plasser i usa og da er jo problemet ute av verden.. Da kan man jo ha de løse  og under kontroll.  Ellers er det kanskje en holdning som lettere kommer når en rase er utbredt blant "vanlige hundeeiere", sånn for å være litt dømmende ? her er det jo en rase sol fortsatt er mest utbredt blant kjørere som har veldig mange hunder og et litt annet hundehold enn hvermansen,  og nest etter det litt mer spesielt interesserte 

De jeg har sett og fulgt bruker heldigvis ikke strømhalsbånd, men har hunder som er rolige og chille - pluss at de tusler rundt på tur som ingenting. Løse. Ellers tror jeg nok du har ganske så rett ja! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutter siden, pippin skrev:

Når det gjelder å ha disse løse mener jeg et ikke finnes noe fasitsvar men man BØR ha i tankene at jaktinstintet til disse hundene er mer utbredt enn andre raser nettopp fordi de ikke er blitt "utavlet" som selskapshunder. Men det er så store individuelle forskjeller at det er umulig å vite før man har hunden. Men, vil man ha løshund er ikke polarhunder det første  man burde set etter. Ta utgangspunkt i at skaffer man seg en polarhund så ikke regn med at du kan holde den som en BC... Gjelder vel spesielt ikke SH, GH og AM vil jeg tro iom at disse er renrasede så sjansen for å få utvasket jaktinnstinkt er vesentlig mindre. AH har jo mye rart i seg så der kan man være "heldigere". Begge mine har kunnet gå løse.

Ja, jeg er jo klar over det og det er jo grunnen til at det ikke blir SH eller AH her, selv om særlig SH og endel AH'er er noe av det flotteste som finnes i hundevei.. Jeg har ikke noe som helst ønske om å risikere at en eller flere av mine hunder skal figurere på forsiden av lokalavisa.. :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok mye kultur også. "USA" er jo så mangt, og det er nok stor forskjell på huskyhold midt i New York og ute på landsbygda i Minnesota. Og de har et helt annet forhold til både ville og tamme dyr der, og ikke minst dette med løse hunder/andre hunder. Så ser man bilder at av de tusler rundt, de tar nok neppe bilder når bikkja beinflyr etter et eller annet hjortedyr.

@MalamutenHvordan får man faktisk bedre kontroll av å bruke strømhalsbånd? Er straffen kraftig nok til at de faktisk kommer på innkalling da altså?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutes ago, simira said:

Det er nok mye kultur også. "USA" er jo så mangt, og det er nok stor forskjell på huskyhold midt i New York og ute på landsbygda i Minnesota. Og de har et helt annet forhold til både ville og tamme dyr der, og ikke minst dette med løse hunder/andre hunder. Så ser man bilder at av de tusler rundt, de tar nok neppe bilder når bikkja beinflyr etter et eller annet hjortedyr.

@MalamutenHvordan får man faktisk bedre kontroll av å bruke strømhalsbånd? Er straffen kraftig nok til at de faktisk kommer på innkalling da altså?

Det er ingen problem å stoppe en polarhund med et strømhalsbånd nei,  kan ikke  se for meg at man trenger å nærme seg maks styrke heller . Dog kan man ikke nødvendigvis forvente at de stopper uten å få støt  neste gang også. 

Edit;  og når de får korreksjonen og intensiteten blir lavere så kommer de sikkert tuslende på en gang.

Endret av Malamuten
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det kommer til malamute ihvertfall, så er nok hundene her i Skandinavia generelt litt "mer" enn de er i USA. Mange av hundene vi har her blir avlet for sledebruk og turbruk, og vi fremelsker trekkegenskaper, noe som ofte fører med seg mer jakt. Amerikanerne mener jo at mye av de hundene vi har her er helt feil. De er for lette, små, for bruksavla rett og slett. At det jeg har sett og hørt fra amerikanske hunder, er generelt roligere og "daffere", men det er jo forskjeller der også. Jeg er nok ganske sikker på at det er nok av jaktinstingt og driftige hunder der borte også. Flere av de aktive malamuteeiere jeg kjenner til der borte, har hundene i bånd, som her.

Ellers må jeg jo si at en feit og utrent hund som ikke er vant med annet enn å tursle i parker, antakelig kan bli litt passiv. Vi ser jo det her i landet også. I tillegg tror jeg nok at det er endel hunder som jager, og at eierne likevel slipper de løs. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må jo innrømme at bare da vi bodde i England så slapp jeg ofte Odin løs på gården der jeg jobbet, og han jaget vet et tilfelle hjort (uten sjanse i havet til å ta de igjen). Det er jo ikke båndtvang der, og selv om man ikke skal la hundene jage eller plage ville dyr så har jeg inntrykk av at de er mye mer avslappet på det der enn her i Norge. Men så er viltet også veldig mye mindre utsatt med tanke på klimaet, der er det jo toukers-vintere stort sett (på den sørlige halvdelen ihvertfall). Og, siden vi er vant med båndtvang fra Norge og bakgrunnen for det, så var jeg rimelig nøye på å ha kontroll, særlig om våren. Men igjen altså, helt andre holdninger bare der.

Endret av simira
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 hours ago, pippin said:

Jeg følger jo en del kontoer på Instagram osv hvor man får innblikk i andres hundeliv, og ofte lever disse på en andre siden av dammen. Jeg lurer på om noen vet om det er store forskjeller på linjer og - tja hva skal man kalle det - "subarter/individer" i f.eks. USA vs Norge/norden?

Alle i norden er jo veldig på dette med at man skal ha polarhunder i bånd omtrent hele livet, med mindre man har mulighet til å ha de løse på et forsvalig område. I USA (og da mange av disse kontoene også) så er jo bikkjene løse hele tiden omtrent. Eller ofte. Er egentlig litt interessert i å finne ut om de samme rasene på andre kontinenter har de samme utgangspunktene som individene/linjene her i norden? Er det lettere å ha disse hundene løse eller er terskelen for at man bekymrer seg for om bikkja skulle stikki av/løpt etter rådyr osv MYE lavere? Er de blitt avlet slik at de rett og slett ikke har den samme intense jaktdriven vi er vandt til? At det har blitt utvannet rett og slett?

Skjønner jo såklart at det ER en forskjell - det er jo tross alt forsjellige linjer/miljø/avl osv. Men hvor forskjellig er den? De fokuserer jo mye på polare raser som selskapshunder - en slags showvariant føler jeg. Er det bare derfor?

Tenker støtt pg stadig på dette når jeg leser om og ser på disse kontoene osv. Noen som vet/har erfaring?

Jeg synes støtt og stadig jeg leser på (internasjonale) siberian husky grupper på facebook om hunder som har blitt skutt fordi de jagde sau, pålagt omplassert pga jaget høner, hund katt e.l, eller feilaktig skutt fordi noen trodde det var en coyote (!) eller ulv og  de var i nærheten av husdyr... Og så leser jeg ofte om hunder som er skadet eller drept pga påkjørsel. 

 

Om man bor midt i en storby er det jo ikke allverdens vilt eller husdyr i området. så da er det vel enklere å ha dem løs. jeg tror ikke jaktinstinktet nødvendigvis er mindre utpreget selv om hunden er avlet for utseende i stedet for bruk

Endret av Meg
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er også en annen faktor inni bildet, en stor andel av hundene i USA er fra det de kaller back yard breeders, og de har jo litt ymse av fokus. Stort sett er dette hunder som hverken egner seg til det ene eller det andre og i tillegg er de relativt ofte ikke registrert i AKC (men kanskje en annen organisasjon som ikke nødvendigvis er noe særlig anerkjent andre steder i verden). Så har man jo det faktum at de fleste er kastrerte, gjerne i ung alder. Og selv om de skulle være aldri så mye av selskapslinjer så blir de ofte heller ikke aktivisert som en gjennomsnittlig norsk polarhund (tenker ikke på de som trener til løp her, men familiehundene rundt om) og det kan jo også være årsak til at de ikke løper så langt? 

Men jeg hører da også om "ups huskyen min drepte alle hønene til naboen" osv, seinest tidligere i uka var det en som fikke alle egne høner drept av egen siberian som kom seg på feil sted til feil tid. Disse er riktignok i Europa, men flere av dem er direkteimorter fra USA.

Av seriøst oppdrettede siberians så har vi samme linjer i USA og Skandinavia, men litt ulik fordeling i hvilke linjer som er mest utbredt er det nok. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...