Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 135
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Borzoi smil   Sånt blir man møtt med når man kommer hjem  

angående smiling og demping. Mennesker smiler også dempende, vi smiler ikke utelukkende av glede. 

Moderator får bare slette hvis det blir for drøyt  Disse er vel ganske representative:   Og dette synes jeg er spesielt ille fordi hunden viser så tydelig at han ikke trives i

Posted Images

Skrevet

Hvis folk her inne helt ærlig mener at hunden deres smiler som i det mennesklige begrepet "hunden min smiler for å smile, altså for å være hyggelig/uttrykke glede" så er det for meg som om noen sier at jorda er flat og "tro det eller ei men sånn er det bare" :P Forskning sier jo helt tydelig at hunder IKKE smiler, men at de kan ha atferd som minner om smiling enten pga miming og dermed flokktilpasning, eller fordi de indirekte får en leppebakovertrekning ved atferd som relateres til "glede" (tolket som gledesfulle situasjoner av mennesker: f.eks "matmor kommer hjem"). Dette er jo bare flokkatferd som vi tolker som om hunden skulle vært mennesklig. Det er ikke et smil i mennesklig forstand. Det er en ikke-relatert atferd som tolkes av oss som smil. Man kan forsåvidt si at noen hunder som er glade dermed uttrykker det med "ett smil" for rent handlings-sammenhengende er det jo - MEN det er ikke et SMIL ala menneske. Det er bare tilfeldig at det ser sånn ut.

Skrevet
9 timer siden, Kaja skrev:

Det har med saken å gjøre fordi at det diskuteres på en måte som drar med seg "alle" som syns det er morsomt å harmløst menneskeliggjøre hundene. Det handler heller ikke om at de ikke lider noen nød, det handler om at de syns det er greit.

 

Problemet, tror jeg, er at alle sikkert starta på det nivået en gang i tiden, med nisselue en gang i året og noen uskyldige photo shoots, men så eskalerte det. Grensene pushes hele tiden. Tidligere ble man jo fordømt fra alle kanter om man tok på nisselue på juelkortet, men så ble det mer og mer akseptert, og ingen hyler lenger opp om hvor fælt slike enkelthendelser er. Samtidig gikk folk et skritt lenger, og begynte å kle på rare og unødvendige klær i litt flere sammenhenger, og så ble det vanligere og vanligere. Til og med populært, og folk får masse oppmerksomhet på sosiale medier, latter-emojis, hjerter osv. Som igjen inspirerer til å gå enda et skritt lenger, til hundevogner, mating med skje og tåteflasker, og daglige antrekk. 

Selv om nisselua på julekortet er uskyldig og harmløst i seg selv, så blir det problematisk i det lange løp, fordi det pusher grensen for hva som er akseptabelt. Og det ekstreme vil bli mer og og mer vanlig, og man for høyere og høyere toleransegrense for hva som er greit. Eksponering er en mektig kraft. Så selv om jeg isolert sett ikke ser den store krisa med nisselua, så skulle jeg ønske at grensa ble satt hardt og bestemt før den, rett og slett for å stoppe utviklinga som er helt ute av kontroll. Men det blir nok med ønsketenkinga, dessverre...

  • Like 2
Skrevet

Jeg har ikke sett på instagramkontoen som det henvises til her, men jeg synes det virker som en ganske fornuftig person som er glad i hunden sin og ikke lar hunden gjennomgå selv om det er de bildene som menneskeliggjør som "selger" best. 

Det er så ofte videoer og bilder av hunder som demper og som er varme (ikke får puste) etc som menneskeliggjøres. Hovedgrunnen til at jeg synes det er trist er fordi at hunden blir grunnleggende misforstått, og jo mer det deles og likes, jo flere er det som tilegner hunden disse følelsene knyttet til hvordan de ser ut. Ofte kan signalene være et tegn på ubehag, misnøye, at de er plaget med noe, og noen ganger kan det få fatale følger at folk ikke klarer å lese hunden sin. Når man ser hunder som krymper seg og det ligger en nyfødt baby ved siden av og river hunden i øret så får jeg helt vondt inni meg! Er det rart at det ender med biting? 

Uansett, jeg har et par ganger nedgradert Midas til en fjott med parykk og lue, og ja han mislikte det til en viss grad. Likevel synes jeg ikke synd på han, for hvor mange ganger i sitt liv hadde ikke han det gøy på min bekostning? :P Så i løpet av sitt liv fikk han en håndfull poseringsoppdrag han sikkert kunne vært foruten uten at jeg har dårlig samvittighet av den grunn. Forskjellen er at når man kan hunden sin så ser man at demping ikke er skam, og at pesing/overoppheting ikke er smiling. De som omtrent lever for å få likes av idiotiske bilder evner ikke å ta hensyn til hunden, og burde absolutt investert i en dukke istede. Alt skal ikke være så seriøst og det er ikke sånn at alle som av og til har det litt gøy på hundens bekostning er idioter. Problemet oppstår når eier ikke ser at det er på hundens bekostning eller enda værre, driter i det og til stadighet utsetter hunden for plagsomme fotoshooter. Og at disse i tillegg har mange følgere som oppfordrer andre til å se på hund på samme ugunstige måte. 

På det første bildet viser Midas tydelig at han godt kunne vært foruten den Dan Børge parykken, men jeg klarte ikke å dy meg, for likheten var slående og torturen varte i to minutter. Han smiler ikke, han peser av misnøye. 

17800096_10154959713296335_8631694450008022722_n.jpg.44fc1ab817cd757654c05bc5f5eed17a.jpg

 

På dette bildet kunne han ikke brydd seg mindre om den capsen for det vanket pølse og da var alt gått i glemmeboka. 

18814392_10155141282221335_5398039414338522270_n.thumb.jpg.46dfce19c7190485b416337111a8aa98.jpg

 

 

  • Like 1
Skrevet
On 17.4.2018 at 3:47 PM, Ganzie said:

Jeg skjønner hva du mener, jeg ser også mye av det der. Særlig brachy-hunder som er stressa og/eller sliter med å få nok oksygen blir tolket som at de smiler og er såååå lykkelige.
Men hunder kan smile, det er det ingen tvil om. Mammas forrige sheltie var en slik. Hun smilte med tenna på tørk hver gang hun ble glad. Og nei, det var ikke demping eller stress, det var genuin glede.

Valpen jeg har nå smiler på sin måte. 
30709392_1658544720867338_27391938577553
Dårlig bilde, da du nok fort vil hevde at det er varmt, hun er stressa, må avkjøle seg, etc. (forøvrig hadde hun nettopp våkna etter å ha sovnet mens vi grillet, og det var ikke varmt ute heller)
Men sånn er hun inne også, selv om hun har ligget stille i lang tid. Hun setter seg foran meg med det trynet der og vil ha kos eller godbiter:wub:

Signeres! Jeg har ikke noen bilder av Tidi, men hun og gjøre det som du sier din valp gjør det, helt uten at hun på noen måte er varmepåvirket. Skulle virkelig ønske jeg hadde et bilde eller en video av det, men det er ingen tvil om at hun har dette ansiktsutrykket pga glede og det fremstår som et smil. Munnvikene trekkes opp på siden og munnen åpnes litt, men ikke som hun peser. Det kan rett og slett ikke forklares, det må nesten bare sees.

19 hours ago, Kangerlussuaq said:

Hvis folk her inne helt ærlig mener at hunden deres smiler som i det mennesklige begrepet "hunden min smiler for å smile, altså for å være hyggelig/uttrykke glede" så er det for meg som om noen sier at jorda er flat og "tro det eller ei men sånn er det bare" :P Forskning sier jo helt tydelig at hunder IKKE smiler, men at de kan ha atferd som minner om smiling enten pga miming og dermed flokktilpasning, eller fordi de indirekte får en leppebakovertrekning ved atferd som relateres til "glede" (tolket som gledesfulle situasjoner av mennesker: f.eks "matmor kommer hjem"). Dette er jo bare flokkatferd som vi tolker som om hunden skulle vært mennesklig. Det er ikke et smil i mennesklig forstand. Det er en ikke-relatert atferd som tolkes av oss som smil. Man kan forsåvidt si at noen hunder som er glade dermed uttrykker det med "ett smil" for rent handlings-sammenhengende er det jo - MEN det er ikke et SMIL ala menneske. Det er bare tilfeldig at det ser sånn ut.

Jeg forstår ikke helt den nest siste setningen din. Hvis det er bevist at hunder kan ha adferd som minner om smiling som de har lært ved å kopiere oss, og de utøver dette i situasjoner hvor de er glad, hvorfor er ikke det et smil da? Kan ikke hundene ha lært at vi smiler når vi er glad, og derfor gjør de det samme, igjen for å kopiere oss? 

  • Like 3
Skrevet
22 minutes ago, MegaMarie said:

Jeg forstår ikke helt den nest siste setningen din. Hvis det er bevist at hunder kan ha adferd som minner om smiling som de har lært ved å kopiere oss, og de utøver dette i situasjoner hvor de er glad, hvorfor er ikke det et smil da? Kan ikke hundene ha lært at vi smiler når vi er glad, og derfor gjør de det samme, igjen for å kopiere oss? 

Fordi vi menneskliggjør det. Fordi vi ser noe som ligner på et smil hos mennesker, også kaller vi det det. Akkurat som når vi ser to streker og en lang strek så er det et smil. Vi elsker å se smil/ansikter overalt. Derfor folk elsker mops - fordi de er så flattryna at de delvis ser menneskebabyaktig ut.

http://www.thisisinsider.com/why-dog-looks-human-science-2018-3

Quote

There are years of research to suggest human brains recognize certain animals' faces as "cute" or "human-like" in a phenomenon dubbed "baby schema." Basically, humans see certain facial features in animals (e.g. big eyes, round cheeks) that we typically associate with baby humans. Our brains associate human baby features with cuteness, and thus, we project these qualities onto pets, including cats and dogs.

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24847305

Vi leter desperat etter ting som minner om oss selv, og i prosessen kaller vi hunders atferd for "en gest av lykke". At en hund mimer oss, betyr ikke nødvendigvis at den ER lykkelig. En hund som mimer vil f.eks kunne ha lært at mennesker har mye tenner på tørk når de kommer hjem, altså bør jeg også ha tenner på tørk. At den tilfeldigvis er lykkelig samtidig fordi eier kommer hjem, betyr ikke at det vi tolker som et "smil" er et tegn på lykke. Det er en tilfeldig medpassasjer i øyeblikket av kommunikasjon som skjer mellom hund og eier. Hunder er hundedyr, ikke primater.

Skrevet
20 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Hvis folk her inne helt ærlig mener at hunden deres smiler som i det mennesklige begrepet "hunden min smiler for å smile, altså for å være hyggelig/uttrykke glede" så er det for meg som om noen sier at jorda er flat og "tro det eller ei men sånn er det bare" :P Forskning sier jo helt tydelig at hunder IKKE smiler, men at de kan ha atferd som minner om smiling enten pga miming og dermed flokktilpasning, eller fordi de indirekte får en leppebakovertrekning ved atferd som relateres til "glede" (tolket som gledesfulle situasjoner av mennesker: f.eks "matmor kommer hjem"). Dette er jo bare flokkatferd som vi tolker som om hunden skulle vært mennesklig. Det er ikke et smil i mennesklig forstand. Det er en ikke-relatert atferd som tolkes av oss som smil. Man kan forsåvidt si at noen hunder som er glade dermed uttrykker det med "ett smil" for rent handlings-sammenhengende er det jo - MEN det er ikke et SMIL ala menneske. Det er bare tilfeldig at det ser sånn ut.

Hvordan ville du beskrevet grunnen til at  mennesker smiler ? Sånn i motsetning til hos hunder hvor det skyldes flokktilpasning og at leppene trekkes bakover når de uttrykker glede ? 

Hvis alle andre mener en ting og du en annen så kan det faktisk hende at du bør revurdere om du har rett...

 

  • Like 5
Skrevet
Just now, Mud said:

Hvis alle andre mener en ting og du en annen så kan det faktisk hende at du bør revurdere om du har rett...

"alle andre" har til nå kommet med anekdotiske "hunden min smiler fordi det er sånn", mens jeg har kommet med utallige vitenskaplige linker som sier det motsatte. Det er ikke mitt problem at et par deltakere i denne tråden ikke har lyst å lese de og ikke har lyst å innse at hunden deres ikke smiler til de for å uttrykke glede :) 

Skrevet
Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

"alle andre" har til nå kommet med anekdotiske "hunden min smiler fordi det er sånn", mens jeg har kommet med utallige vitenskaplige linker som sier det motsatte. Det er ikke mitt problem at et par deltakere i denne tråden ikke har lyst å lese de og ikke har lyst å innse at hunden deres ikke smiler til de for å uttrykke glede :) 

Har du lest linkene du la ut selv ? Eller forstått de ? De motbeviser overhodet ikke at hunder smiler som en del av det sosiale samspillet med mennesker. Tvert i mot. 

Les på nytt du. 

Skrevet

Jeg ser problematikken som du påpeker @Kangerlussuaq, men samtidig så mener også jeg at hundene faktisk smiler. Ja det er vi mennesker som kaller det et smil, men hvis leppene trekkes bakover når de uttrykker glede og de faktisk er glade, hvorfor ikke kalle det et smil selv om ordet smil er funnet opp av oss mennesker..?

Hadde en Engelsk Setter som smilte slik som dalmatineren over her m.f, ved å trekke opp leppene. Har også møtt en islands fårehund som gjorde det. 

  • Like 2
  • Thanks 1
Skrevet
4 timer siden, Midas skrev:

Jeg har ikke sett på instagramkontoen som det henvises til her, men jeg synes det virker som en ganske fornuftig person som er glad i hunden sin og ikke lar hunden gjennomgå selv om det er de bildene som menneskeliggjør som "selger" best. 

Det er så ofte videoer og bilder av hunder som demper og som er varme (ikke får puste) etc som menneskeliggjøres. Hovedgrunnen til at jeg synes det er trist er fordi at hunden blir grunnleggende misforstått, og jo mer det deles og likes, jo flere er det som tilegner hunden disse følelsene knyttet til hvordan de ser ut. Ofte kan signalene være et tegn på ubehag, misnøye, at de er plaget med noe, og noen ganger kan det få fatale følger at folk ikke klarer å lese hunden sin. Når man ser hunder som krymper seg og det ligger en nyfødt baby ved siden av og river hunden i øret så får jeg helt vondt inni meg! Er det rart at det ender med biting? 

Uansett, jeg har et par ganger nedgradert Midas til en fjott med parykk og lue, og ja han mislikte det til en viss grad. Likevel synes jeg ikke synd på han, for hvor mange ganger i sitt liv hadde ikke han det gøy på min bekostning? :P Så i løpet av sitt liv fikk han en håndfull poseringsoppdrag han sikkert kunne vært foruten uten at jeg har dårlig samvittighet av den grunn. Forskjellen er at når man kan hunden sin så ser man at demping ikke er skam, og at pesing/overoppheting ikke er smiling. De som omtrent lever for å få likes av idiotiske bilder evner ikke å ta hensyn til hunden, og burde absolutt investert i en dukke istede. Alt skal ikke være så seriøst og det er ikke sånn at alle som av og til har det litt gøy på hundens bekostning er idioter. Problemet oppstår når eier ikke ser at det er på hundens bekostning eller enda værre, driter i det og til stadighet utsetter hunden for plagsomme fotoshooter. Og at disse i tillegg har mange følgere som oppfordrer andre til å se på hund på samme ugunstige måte. 

På det første bildet viser Midas tydelig at han godt kunne vært foruten den Dan Børge parykken, men jeg klarte ikke å dy meg, for likheten var slående og torturen varte i to minutter. Han smiler ikke, han peser av misnøye. 

17800096_10154959713296335_8631694450008022722_n.jpg.44fc1ab817cd757654c05bc5f5eed17a.jpg

 

På dette bildet kunne han ikke brydd seg mindre om den capsen for det vanket pølse og da var alt gått i glemmeboka. 

18814392_10155141282221335_5398039414338522270_n.thumb.jpg.46dfce19c7190485b416337111a8aa98.jpg

 

 

Veldig enig i det du skriver. To minutter med parykk (veldig stilig, btw :P) eller en caps på hodet er jo ikke farlig, eller skader hunden på noe vis. Jeg hadde på Ayla en smokingvest da hun var brudepike, og helt ærlig vet jeg ikke hvem av oss som var mest ukomfortabel med det, men ingen av oss syntes det var spesielt stas. Har lova henne at hun aldri må gjøre det igjen. Men hun tok jo ingen skade av å ha det kjipt et kvarter-20 minutter. 

Problemet oppstår, føler jeg, når slike nokså uskyldige ting fører til at folk blir inspirerte, og skal overgå. Og så er dansen i gang. For kun spesielt hundeinteresserte ser at Dan Børge her er ukomfortabel, de ser bare en hund som tilsynelatende gliser, jeg også. Og dermed tenker de at dette synes hunder er kjempestas, og så gjør det det samme, eller enda mer, med det voffedyret de selv har. Så jeg tenker at om man morer seg litt på dyras bekostning i sin egen private sfære, og gjør det tydelig av det er nettopp det man gjør, så er det ok, dog ikke noe man bør gjøre hver uke. Men når det deles med verden, så blir det til en ikke bare positiv greie, men en greie som skaffer oppmerksomhet og masse venner, noe mennesker generelt gjerne gjør litt ekstra for å få.

Jeg er ikke helt uskyldig når det kommer til å more meg på dyrs bekostning selv. Jeg ler meg fullstendig dum av katter som er på vei ut av narkose, når de er helt svingstang. Jeg synes det er ustyrtelig morsomt å se dem velte rundt, fæl som jeg er. Og det hender jeg morer meg med å sette en myk hårstrikk eller binde fast (løst, altså) en fjær i halen til kattene, for det er veldig gøy å så dem veive rundt og prøve og forstå hva i svarte som skjedde :P Altså, jeg er litt grusom, jeg og, men dette er kun for egen underholdning, jeg deler ikke bilder eller videoer av det på nettet, fordi jeg vet at alt for mange sliter med konseptet "moderasjon". Flere hadde sikkert tenkt at jo bedre man satte strikken eller fjæra fast, jo lenger varte moroa, men den SKAL ramle fort av, for sikkerhetens skyld. Det er dog ikke noe moro i å gjøre sånt med Ayla, for hun finner seg bare i det :P

Skrevet
1 hour ago, Sofie & Aska said:

Jeg ser problematikken som du påpeker @Kangerlussuaq, men samtidig så mener også jeg at hundene faktisk smiler. Ja det er vi mennesker som kaller det et smil, men hvis leppene trekkes bakover når de uttrykker glede og de faktisk er glade, hvorfor ikke kalle det et smil selv om ordet smil er funnet opp av oss mennesker..?

Poenget for meg er at smil er definert ut av primat-kommunikasjon, og dermed er det bare en tilfeldighet at hunder skaper en evt. mimikk ut av en situasjon. Det er ikke smil som i primaters kommunikative betydning, det er en herming, en tilfeldig reaksjon til stimuli. Det er ikke et smil slik mennesker smiler. At man kaller det smil har man lov til, men jeg vil da være uenig i at det er atferden smil. Det er en atferd som tilfeldigvis kan se ut som det vi mennesker kaller et smil. For meg er det en vesentlig forskjell, selv om det kanskje for andre er "godt nok" at en hundeatferd til forveksling kan se ut som et smil, og at man derfor kaller det et smil. Da smiler også søppelbøtta på bildet ovenfor til oss. For meg er det feil å si fordi det er en tilfeldig arrangering som ser ut som det vi mennesker kaller smil. Søppelbøtta føler ikke at den er glad og tenker "jeg er glad nå må jeg smile". Det gjør ikke hunder heller i mitt hode, selv om kommunikasjonen fra en hund til forveksling kan se ut som et smil :)  Akkurat som søppelbøtta til forveksling kan se ut som et smil. Man kan også kalle det smil, men det er egentlig ikke det. Og det medfølger mye drit av at vi absolutt skal forespeile hunder som smilende, særlig de som sliter med å puste og "smiler bredt" i sine desperate forsøk på å få litt mer oksygen ned halsen... :(

@Mud kan du linke til hvor det er det står at "dogs smile like we humans smile because they are happy and this is a normal dog behavior"?

Skrevet
5 hours ago, Kangerlussuaq said:

Fordi vi menneskliggjør det. Fordi vi ser noe som ligner på et smil hos mennesker, også kaller vi det det. Akkurat som når vi ser to streker og en lang strek så er det et smil. Vi elsker å se smil/ansikter overalt. Derfor folk elsker mops - fordi de er så flattryna at de delvis ser menneskebabyaktig ut.

http://www.thisisinsider.com/why-dog-looks-human-science-2018-3

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24847305

Vi leter desperat etter ting som minner om oss selv, og i prosessen kaller vi hunders atferd for "en gest av lykke". At en hund mimer oss, betyr ikke nødvendigvis at den ER lykkelig. En hund som mimer vil f.eks kunne ha lært at mennesker har mye tenner på tørk når de kommer hjem, altså bør jeg også ha tenner på tørk. At den tilfeldigvis er lykkelig samtidig fordi eier kommer hjem, betyr ikke at det vi tolker som et "smil" er et tegn på lykke. Det er en tilfeldig medpassasjer i øyeblikket av kommunikasjon som skjer mellom hund og eier. Hunder er hundedyr, ikke primater.

Oki, jeg tror jeg forstår deg nå.

Og jeg har hele tiden forstått poenget ditt med at det synd folk elsker å se bilder av usunne raser som har et ansikt som gjør at de ser ut som de smiler, når de ikke gjør det. Heldigvis har de fleste som her i tråden forteller om sine hunder som smiler eller "smiler", ikke usunne raser. Jeg syns det må være lov å syntes det er søtt, koselig, what ever at sin egen hund av en sunn hunderase smiler eller "smiler". 

Skrevet

Jeg tror alle her er enige i at hunder ikke smiler på AKKURAT samme måte som oss - med samme betydning. Og vi er alle enige om at hunder som sliter og misforståes av folk som ikke vet at flatnesa hunder faktisk ikke SMILER når de holder på å dævve av varme osv er dumt. Jeg tror vi her inne er over hvermansen når det gjelder kompetanse på hund, å forstå seg på hundens kroppspråk og intensjoner med den. Vi VET nok at hunder ikke bruker smilet på samme måte som oss, men å kalle en spade for en slikkepott må da være lov når det (for oss her inne) er uskyldig menneskeliggjøring. Jeg synes det burde være lov å si at hunden en har smiler når man kan kommer hjem (fordi den er glad for å se oss - noe som er sant. Om det smilet er en reaksjon, miming, en tilfeldig medpassasjer eller ett resultat av gleden i seg selv spiller vel ingen rolle i den sammenhengen - FOR OSS HER INNE). Jeg ser ikke problemet med å kalle dette et smil.

  • Like 7
Skrevet

Så er jo spørsmålet (uten at jeg har undersøkt hvordan det faktisk fungerer), smiler vi mennesker fordi vi mimer våre foreldre eller er det automatikk at vi smiler? Babyer f.eks. hvorfor smiler en baby? Er det fordi den har sett foreldrene smile til den utallige ganger, eller kommer det av seg selv om en del av utviklingen? 

  • Like 1
Skrevet (endret)
På 16.4.2018 at 11:20 PM, QUEST skrev:

Jeg er vel tilbøyelig til å tro at hunder 'smiler' av dempende grunner, all demping behøver ikke å  være markant og 'overtydelig'. Hvis det er så at hunder smiler av ren glede, så burde de jo som sagt også smile i situasjoner som er gledelige? Som nevnt ovenfor bl.a ved utsikten til tur eller å få noe ekstra godt. 

Jeg syns dette høres rimelig ut. Hadde en hund som smilte om hun ble veldig glad. Hun kunne gjerne også sette seg ned å tisse en skvett i samme situasjoner eller evt legge seg på rygg.

Situasjonen det gjaldt var utelukkende når noen hun var glad i kom hjem, særlig om hun ikke hadde sett dem på en god stund. Jeg opplevde det som at hun hovedsakelig dempet seg selv.

Hun ble ekstremt glad i den situasjonen, nesten manisk, og dempet den mega girede adferden sin ved å smile, legge seg på siden i korte øyeblikk, eller tisse en skvett dersom folk f.eks hadde vært vekke en uke på ferie. 

 

Ellers er jeg veldig enig med hva @pippin skriver over :)

Endret av Elisabeth00
Skrevet

Hva mener dere dette er da? Dårlig video, har en til som er mye mer tydelig, men der ligger det fullt av klær på gulvet, så lite lyst til å poste. Han smilte alltid sånn her når jeg sa navnet hans eller sa vi skulle gå på tur (hoppet rundt samtidig). Han kom også løpende mot meg "smilende" da jeg kom hjem. 

  • Like 1
Skrevet
8 hours ago, Sprettballen said:

Så er jo spørsmålet (uten at jeg har undersøkt hvordan det faktisk fungerer), smiler vi mennesker fordi vi mimer våre foreldre eller er det automatikk at vi smiler? Babyer f.eks. hvorfor smiler en baby? Er det fordi den har sett foreldrene smile til den utallige ganger, eller kommer det av seg selv om en del av utviklingen? 

https://www.scientificamerican.com/article/how-did-the-smile-become-a-friendly-gesture-in-humans/

etc etc... Mennesker er primater, og mennesker har et ansikt som er spesifikt designet gjennom evolusjonen til å formidle usedvanlig store mengder "nonverbal" informasjon gjennom små muskelsammentrekninger rundt øyne, munn og ansikt. Hunder er ikke mennesker, mennesker er ikke hunder. Å sammenlikne kommunikasjonsmetodene er poengløst og lite matnyttig. Det er vitenskaplig bevist at hunder stammer fra ulv som var usedvanlig gode til å lese menneskers kommunikasjon, og dermed har de utviklet seg parallelt med vår kommunikasjon. De forstår øyenkontakt med oss, og kan tildels utføre mimikk av våre handlinger. Personlig synes jeg det skader forholdet menneske-hund om man forsøker å beskrive hunders atferd ut fra en annen arts grunnleggende kommunikasjon, sogar en art som er fundamentalt fysiologisk oppbygget ifht et menneske. Men om noen blir mer lykkelig av å tro at hunden deres smiler fordi den "vil smile til deg" så er det vel bare å tro på det. Whatever floats your boat :P  Som sagt: for meg er det som å hevde at jorda er rundt fordi vi ser jo ikke kurvingen av jorden om vi titter på horisonten. Det ser jo ut som jorda er flat, altså er den flat. Selv om noe ser ut som noe, betyr ikke at det er det samme :) 

Guest vivere
Skrevet (endret)
9 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

https://www.scientificamerican.com/article/how-did-the-smile-become-a-friendly-gesture-in-humans/

 Det er vitenskaplig bevist at hunder stammer fra ulv som var usedvanlig gode til å lese menneskers kommunikasjon, og dermed har de utviklet seg parallelt med vår kommunikasjon.

Nei, det er ikke vitenskapelig bevist at hunder stammer fra ulv. Det er en hypotese. En annen hypotese er at hunder og ulv har samme opphav men har utviklet seg forskjellig. Teorier om hvor hunden oppsto og hvordan den har blitt "menneskets beste venn" er også usikre og avhengig av hvem man spør. Ingenting er bevist, Kanger.

Endret av vivere
Skrevet
On 21.4.2018 at 1:27 AM, vivere said:

Nei, det er ikke vitenskapelig bevist at hunder stammer fra ulv. Det er en hypotese. En annen hypotese er at hunder og ulv har samme opphav men har utviklet seg forskjellig. Teorier om hvor hunden oppsto og hvordan den har blitt "menneskets beste venn" er også usikre og avhengig av hvem man spør. Ingenting er bevist, Kanger.

Definisjonsspørsmålet her er: hva er i ordbruken "ulv" i denne sammenhengen? For meg er det et ulvedyr. Ikke ulv som i europeisk ulv. Dermed ordlyden "ulv som var flink til å tilpasse seg menneskers liv". Herunder ligger det en tydelig differensiering mot dagens ulv som overhodet ikke lar seg enkelt temme, selv ved tidlig sosialisering.

 

Guest vivere
Skrevet
Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Definisjonsspørsmålet her er: hva er i ordbruken "ulv" i denne sammenhengen? For meg er det et ulvedyr. Ikke ulv som i europeisk ulv.

Jeg diskuterer ikke varianter av ulv, men ulv generelt. Nei det er ikke bevist, slik du hevder, at hunder nedstammer fra ulv. Heller ikke er det bevist hvordan hunder har tilknyttet seg mennesker. Hypoteser, teorier, antakelser om hundens opphav og tilknytning til mennesket er det mange av, men ingen ting er bevist eller kan bevises.

Skrevet
On 21.4.2018 at 9:58 AM, vivere said:

Jeg diskuterer ikke varianter av ulv, men ulv generelt. Nei det er ikke bevist, slik du hevder, at hunder nedstammer fra ulv. Heller ikke er det bevist hvordan hunder har tilknyttet seg mennesker. Hypoteser, teorier, antakelser om hundens opphav og tilknytning til mennesket er det mange av, men ingen ting er bevist eller kan bevises.

Jeg beklager erbødigst om det var et overgrep på ditt livssyn at jeg brukte begrepet bevist i en debatt som handler om virale bilder av hunder som menneskliggjøres til å se ut som små barn. Var ikke klar over at vi egentlig var på en høyere vitenskaplig korrekt linje hvor begrepet "det finnes overveiende bevis for" skal brukes framfor bevist. I min forståelse av verden er det slik at hunder nedstammer fra en ulve(liknende) stamme som var flinkere enn andre til å tilpasse seg mennesker, og det er det verdenssynet jeg går ut i fra :)  Om du mener hund stammer fra primater og at de kan smile må du gjerne informere mer om det.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...