Jump to content
Hundesonen.no

Tispe eller hannhund når man skal konkurrere?


Recommended Posts

Føler egentlig jeg har god kontroll på tispe vs hannhund-debatten, men når vi i tillegg skal konkurrere vil jo det også påvirke avgjørelsen. 

Det blir antageligvis valp til sommeren men jeg klarer søren ikke lande ang kjønn... 

Dere som konkurrerer i hundesport, hva føler dere er fordelene og ulempene ved deres kjønn? Hva vil dere helst ha? 

Link to post
Share on other sites
  • Replies 57
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg foretrekker hannhunder, også når det gjelder trening og konkurranse ? Dette tullet med løpetid hele året er mer unntaket enn regelen og jeg kjenner flere tisper som fungerer dårlig før, under OG e

hvorfor?  er da vitterlig flere her som snakker mer enn fint om hannhunder og at de gjerne vil ha bare hanner.  Selv om noen av oss da ikke vil det så sier jonfortsatt tråden klart og tydelig at noen

Aldri mer hannhund  

Jeg foretrekker tispe i hverdagen og ifht konkurranse .  Men i rik så er det lite restriksjoner ifht å få lov til å starte og evt utfordringer tispa har vil være midlertidig.  Med hannhund så risikerer man jo å ha løpetid hele året.  Men i de fleste tilfeller så er det ikke veldig problematisk uansett kjønn,  så kjør på med det kjønnet du vil ha ellers tenker jeg. 

Edited by Malamuten
Link to post
Share on other sites

Jeg konkurrerer jo ikke med høye ambisjoner, men jeg har fallt på hannhund. Synes de er mer stabile når de først er voksen, og om man legger ned litt jobb i å trene med tisper og løpetisper så lar de seg ikke vippe av pinnen av det. De er jo litt mer av det gode de to første årene, men etter det er de mer stabile i humør og innsats synes jeg. 

Link to post
Share on other sites

Det med "løpetid hele året" er jo litt raseavhengig (og individavhengig) da. Merker ingenting på min når det kommer til løpetid, men ser jo at folk med f.eks. (utstillings)retriever kan slite skikkelig med det. 

Velg det kjønnet du liker best tenker nå jeg. Har du en hund med høy motivasjon så spiller det nok ikke så stor rolle.

Link to post
Share on other sites

Foretrekker tisper Min personlige erfaring er at tispene er kvikkere, glupere, lettere å trene , lettere å føre. Sikkert mange som er helt uenige, men jeg har jobbet med begge kjønn av diverse raser, og dette er mitt bestemte inntrykk.

Link to post
Share on other sites

Jeg konkurrerer med hannhund i puberteten. Han følger med og er oppmerksom. Var krise første konkurranse, men så satt jeg krav til han og han skjønte greia.

I mange sporter kan du ikke starte med løpetid. 

Link to post
Share on other sites

Jeg har hatt tispe som har vært helt ute i ukesvis under løpetid. Null fokus, piping, stress, stakk av(!), ja, rett og slett pyton å jobbe med. Å kunne aldri tatt henne med på noen konkurranse under løpetid. Men igjen, så er dette korte perioder av hundens liv alt i alt. Ikke redd for å velge tispe igjen til konkurranse:) (å hun var nok noe spesiell)

Link to post
Share on other sites

Tispe. Jeg overlever å ikke konkurrere den mnd tispa har løpetid... Livredd for å få superhormonell hannhund som bruker årevis på å bli stabil :lol:

Finnes tisper som er ødelagte før og etter løpetid også, men det skal ikke være sånn, så jeg skal ha tisper - selv om jeg opprinnelig aldri skulle ha det...

Link to post
Share on other sites

Jeg foretrekker hannhunder, også når det gjelder trening og konkurranse ? Dette tullet med løpetid hele året er mer unntaket enn regelen og jeg kjenner flere tisper som fungerer dårlig før, under OG etter løpetid enn hannhunder med løpetid hele året! Flere tisper som er ute av drift 2mnd hver gang løpetid står for tur... MEN og dette er et stort men! Mange bruksraser har ikke problemer på dette området hverken på tisper eller hannhunder ? Tisper med store hormonelle problemer blir ikke avlet på, det samme gjelder hannhunder! Bruksoppdrettere vil avle gode brukshunder, og en god brukshund fungerer hele året løpetid eller ei... Ingen regel uten unntak og det gjelder nok ikke alle linjer/oppdrettere og raser selvsagt ? men med dette vil jeg si at hannhund vs tispe nok en gang er en smakssak.

  • Like 11
Link to post
Share on other sites

Smakssak. Jeg foretrekker tisper. Jeg merker lite til løpetidene i hverdagen. Og løpetidene utgjør uansett ikke så mange dager i løpet av et år at det går utover konkurranser. Jeg har stått over en konkurranse en gang pga løpetid. 
I smeller kan de stille med løpetid, og min presterer like godt der uansett. 

Link to post
Share on other sites

Egentlig litt hipp som happ for min del, foretrekker tispene til en viss grad - men det har hatt mer med hannhundindividene jeg har hatt enn kjønn i og for seg. :P Ville ha tispe nå denne gangen også fordi mellomstehunden er tispe - og jeg skal gå over til å bare ha tisper hjemme. Orker ikke mer tilrettelegging under løpetid, selv om det "bare" er to ganger for året. Og nå når vi er inne i verste uka hvor hannhunden er stressa som fy og med volumbryter som ikke funker, så blir jeg enda mer sikker på å ikke ha begge deler. :lol: Han er veldig grei frem til stå-dagene da, men så er han skikkelig stressa og masete i ei ukes tid fremover (selv om tispa har sluttet å stå, det tar litt tid før det synker inn at løpet er kjørt ...). 

Link to post
Share on other sites

Jeg har trent og konkurrert med 2 hannhunder og 4 tisper opp gjennom årene, og synes jo det har vært mer trøkk og energi i hannhundene enn tispene (uavhengig av løpetidsperioder), men tispene har hatt større evne til konsentrasjon, har lært fortere og vært mer nøyaktige. Hannhundene har dog turt å prøve og feile mer, vært mer rett fram og stødigere i konkurransesettingen - MEN jeg har slitt med snusing... mye snusing. Sååååå... fordeler og ulemper med både hannhunder og tisper her i heimen :P 

Link to post
Share on other sites
Guest Snusmumrikk

Spiller ingen rolle. Normale tisper og hannhunder kan helt fint lære å oppføre seg og trene i og rundt løpetid. Jeg foretrekker hannhunder, men det er mer fordi jeg føler jeg får bedre kontakt med dem. Altså ren følelse, ikke fornuft. Eneste fornuftige forskjellen jeg ser er at det er en del konkurransegrener hvor tispene ikke får starte med løpetid. Det er fryktelig irriterende hvis du bor et sted med lite konkurranser i nærheten, og tispa får løpetid midt i sesongen. Med hannhund slipper du å tenke på sånt. Da trener du hunden din rundt løpetisper, og så kan du konkurrere når som helst :)

Link to post
Share on other sites

Etter min menig så er en god hund god uavhengig av kjønn :)

Og er du usikker på hvilket kjønn du ønsker, så har du jo muligheten til å få den valpen som passer deg best uavhengig av om det er tispe eller hannhund. Dobbelt så stor sjanse for å få den rette hunden :D 

 

 

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
48 minutes ago, Snoffe said:

Etter min menig så er en god hund god uavhengig av kjønn :)

Og er du usikker på hvilket kjønn du ønsker, så har du jo muligheten til å få den valpen som passer deg best uavhengig av om det er tispe eller hannhund. Dobbelt så stor sjanse for å få den rette hunden :D 

 

 

Antar vel gjerne at oppdretter kunne tenke seg å fortelle de andre kjøperne om de får valp en stund før vi faktisk ser personligheten :P 

 

 

Takk for mange gode innspill! Konklusjonen er at smaken er som baken :P Jeg har alltid tenkt på meg selv som et hannhundmenneske men tar meg selv i å forelske med i tisper som kommer i hus. Har hatt tispen jeg skal ha valp etter i hus noen uker nå og hun kunne seriøst fått bli :P Så jeg vet ikke om jeg er hannhund - eller tispemenneske eller hva jeg foretrekker :) 

Link to post
Share on other sites

Jeg vingler også veldig på kjønn nå som jeg faktisk vurderer valp helt seriøst igjen. Vi må ha en hund som fungerer med småbarn (er ikke så lenge til vi ønsker egne barn) og jeg synes hannene er flottere og mindre humørsyke enn tispene. Likevel føler jeg meg som et tispemenneske :P Hadde egentlig bestemt meg for å prøve hannhund neste gang, men er livredd for å drite meg ut. 

Link to post
Share on other sites
Just now, Maria said:

Jeg vingler også veldig på kjønn nå som jeg faktisk vurderer valp helt seriøst igjen. Vi må ha en hund som fungerer med småbarn (er ikke så lenge til vi ønsker egne barn) og jeg synes hannene er flottere og mindre humørsyke enn tispene. Likevel føler jeg meg som et tispemenneske :P Hadde egentlig bestemt meg for å prøve hannhund neste gang, men er livredd for å drite meg ut. 

Det er fortsatt  bare en hund dq,  om så du finner ut at hannhund evt er feil for deg så går det nok helt fint å leve med det valget og bare la vøre å gjenta det ved evt neste hundekjøp. ?

  • Thanks 1
Link to post
Share on other sites

Som de fleste andre her, det går litt på smak og behag. Utfordring med løpetid kan man like gjerne få med begge, hannene som slutter å fungere med løpetid innen en mils omkrets, og tispene som løper hver 4. mnd, med innbilt mellom. Generelt synes jeg tisper ofte virker mildere og enklere, samtidig føler jeg ofte at det er mer driv i hannene. Og ikke uten unntak begge veier, såklart.

Lykke til med valget! :P;)

Link to post
Share on other sites

Alltid hatt tispe, så jeg har ikke erfaring med hannhund selv. Men jeg syns alltid hannhunder virker veldig hormonelle og andre tanker i puberteten slik at treningen går deretter i den alderen. Det virket ekstremt plagsomt. Elsker at min tispe alltid har vært trenbar ? 

Jeg har vært heldig med at løpetid har truffet utenom konkurranser hvor det ikke er lov å konkurrere med løpetid. Men dette kommer nok fort an på hvilken sport man ønsker å konkurrere i. 

Link to post
Share on other sites

Hannhunder har gjerne en periode der de er fullstendig løk i huet. Og de blir senere voksne. Noen har tungt for å konsentrere seg rundt tisper, men det er gjerne raser eller individer fra linjer som ikke er avlet mot bruk i praksis. Får man en normal hannhund er han trenbar og presterer stabilt året rundt fra han er ferdig med puberteten til han pensjoneres. På konkurranser stiller løpetisper sist, så det er ikke et stort problem.

Tisper modnes raskere og de har som oftest ikke den lille ekstra motivasjonen til å oppsøke ”hunks”. :P Til gjengjeld er det dette med hormonendringer, innbilt og løpetid som kan gjøre dem indisponert for en lengre eller kortere periode. Som med hanner er dette kanskje vanligere på individer som ikke er avlet til bruk.

I bunn og grunn er det en smakssak. Jeg ville valgt det jeg liker best å leve med i hverdagen. :)

  • Thanks 1
Link to post
Share on other sites

Takk for flere gode innspill! Skulle ønske jeg visste hva jeg ville ha i hus, da hadde det jo vært enkelt. Men når jeg ikke vet det heller tenkte jeg at konkurranse-delen kunne avgjøre - ikke heller så enkelt. Det frister fortsatt med tispe, mindre hormoner, fortere voksen, etc altså :innocent:

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
Guest Snusmumrikk
19 minutter siden, soelvd skrev:

Takk for flere gode innspill! Skulle ønske jeg visste hva jeg ville ha i hus, da hadde det jo vært enkelt. Men når jeg ikke vet det heller tenkte jeg at konkurranse-delen kunne avgjøre - ikke heller så enkelt. Det frister fortsatt med tispe, mindre hormoner, fortere voksen, etc altså :innocent:

Mindre hormoner :lol: Jeg har for øyeblikket fire hannhunder, 2 tisper som har løpetid og ei på vei inn i løpetid. Hvem tror du hormoner er mest tydelig på? :lol: La oss si det sånn. Hannene oppfører seg eksemplarisk. Null stress. Den ene tispa har sovet i bilen i natt fordi hun uuuuuuuler etter mannfolka så ingen får sove...

Link to post
Share on other sites
53 minutter siden, soelvd skrev:

Takk for flere gode innspill! Skulle ønske jeg visste hva jeg ville ha i hus, da hadde det jo vært enkelt. Men når jeg ikke vet det heller tenkte jeg at konkurranse-delen kunne avgjøre - ikke heller så enkelt. Det frister fortsatt med tispe, mindre hormoner, fortere voksen, etc altså :innocent:

Jeg tenker at hvis det frister med tispe så går du for tispe - og hvis det er helt feil, ja da får neste bli hannhund. Muligens inhabil siden jeg har tispe :lol:

 

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.




  • Nye innlegg

    • Det er åpenbart at bare meningen om hva som gikk galt og hvorfor varierer ganske mye. Det som er tydelig nok er at kulturen opplevdes ubehagelig nok til at en vesentlig andel av aktive og faste brukere gjennom mange år ikke orket å være her mer. Det var masse fin og positiv aktivitet før dette skjedde, og det var da saktens mange gode diskusjoner med varierte meninger. Etter min mening kom hovedutfordringer med brukere som gikk inn for å polarisere diskusjonene mye kraftigere, i tillegg til flisespikking, personkritikk og ufine diskusjonsteknikker. Så kan det selvfølgelig være lov å ønske seg et hetere debattklima, men da er man for det første avhengig av at flere ønsker det, og så er det synd når et stort flertall faktisk ikke ønsker det. Som det har vist seg her. Noe av grunnen til at flere trivdes bedre her enn på Facebook var nettopp den litt mer siviliserte, kanskje for noen "tammere" diskusjonskulturen, og forsvant når de ikke orket det de opplevde som usaklig kritikk for enhver kommentar. Så får vi som er her tenke igjennom hva "vi" ønsker, som enkeltbrukere og i fellesskap, og kanskje være litt bevisst det når vi poster.  
    • Jeg har sittet på hendene mine....  Jeg er en av de som var aktiv på canis for mange mange år siden. Og som fikk med meg det meste av det som skjedde der. Og som fulgte med på sonen og så hva som skjedde her.  Problemet var aldri verken uenighet, eller at noen var "krasse", men at enkelte "100 % positive" mente seg å ha fasiten og sannheten også om andre forumbrukere. Og som bedrev direkte hets, enten åpenlyst eller bak i kulissene.  Og så noen da, som jeg ser fremdeles er aktive på sonen og som mener seg å "vite" mye om andres tilnærming til hund, selv om de overhodet ikke kjenner dem.  Så da er det ikke så rart at man ikke gidder.  Og ja - jeg er krass, til tider overtydelig, har mange års erfaring og skolering på hund, aktiv i ymse settinger med hund, konkurrerer med hund. Og det å da gjentatte ganger bli beskyldt for å være "dyreplager", "umoralsk" etc fordi man ikke angir seg selv til 100 % positiv ("kun" 97 % - herregud - jeg har da selvinnsikt.... ), kombinert med å få private trusler a la "jeg vet hvor du bor, så ikke føl deg for trygg" etc, da gidder man ikke lenger.   Jeg har også vært på kurs med noen av disse "100 prosent positive". Av nysgjerrighet. Og de var jaggu meg ikke positive i håndtering av folk. Som er det som kjennetegner en god instruktør.  Derimot; nedlatende, opptatt av å vise hvor gode de selv var, fulle av hersketeknikker. I livet som på forum.    Trist.     
    • Klart at noen hunder er såpass uheldig med sine eiere at de nærmest blir "ødelagt". Men jeg syns at mange bruker en hendelse i hundens liv, som forklaring på et adferdsproblem. Som mitt eksempel hvor en hund løper mot, bjeffer som gal og skremmer en annen unghund. Det har kanskje også noe med når i livet til hunden det skjer. De er gjerne mer sårbare i enkelte perioder av livet sitt? Min hund er "helt gal". Han oppfører seg absolutt ikke som naboens labrador 😄 Jeg kan ikke legge skylden på en eller flere hendelser. Han bare er sånn. Men jeg blir jo litt forundret hvorfor han gjør som han gjør av og til. Jeg har en hund som er av en sjelden rase. Så det er ikke mange å sammenligne med. Men på en FB-side for oss som har denne rasen tok de opp hvordan de oppfører seg i gitte situasjoner. Min hund oppfører seg som ca 90 % av de andre hundene av denne rasen. Så istedenfor å legge skylden på en hendelse, så kan bare si "at sånn er de". De er gal (på en grei måte da) Kjekt å ha en forklaring  Av og til er hundene våre bare sånn som de er. Uten at de er ødelagt. Det er sikkert vanskeligere for en hund å ha ro i alle situasjoner når man bor f.eks i et bymiljø hvor det kryr av andre hunder, folk, biler, støy, lukter, lyder osv. Enn for en hund som vokser opp i ro og mak på landet.  Det er mange forskjellige ting som former en hund
    • Nå leser du veldig mye inn i en halv setning Jeg mener på ingen måte at erfaringsbasert kunnskap er verdiløs og at kurs er den eneste veien til målet, tvert imot, jeg mener begge deler kan bidra med nyttige verktøy. Kommentaren min var utelukkende rettet mot (tidligere) forumbrukere uten fagkunnskap som presenterer personlige meninger som fasitsvar, samtidig som motparten overkjøres av hersketeknikk. Det synes jeg er problematisk.    Personangrep kan vel være så mangt, og handler ikke nødvendigvis om å bli "butthurt". Det kan like gjerne være meningsløse argumenter om hvem/hva man er/har/gjør, utelukkende ment for å kneble debatten. For å ta meg selv som eksempel - i enhver diskusjon om helse hos diverse raser ble jeg avspist med "du har cavalier så du har ikke stemmerett" (mer eller mindre). Sånt blir det ikke særlig fruktbar debatt av, og den type lavmål gidder i hvert fall ikke jeg å bruke tid på.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...