Norsk landbruk på sitt beste...

[yurij]

Jeg håper ihvertfall at "folk" tenker seg om både en og to og tre ganger før de varsler mattilsynet om fillesaker nå som de har kuttet noe sånt som 65 mill i budsjettet til mattilsynet i år..  Slik at ressursene kan brukes til å avdekke slike saker som dette... 

[Lola Pagola]

2 timer siden, yurij skrev:

Jeg håper ihvertfall at "folk" tenker seg om både en og to og tre ganger før de varsler mattilsynet om fillesaker nå som de har kuttet noe sånt som 65 mill i budsjettet til mattilsynet i år..  Slik at ressursene kan brukes til å avdekke slike saker som dette... 

Men hva er fillesaker da? 

[Lene_S]

20 timer siden, Kåre Lise skrev:

Ja og så? Med tanke på at halvparten av landets befolkning vil oppleve psykiske problemer i løpet av livet så kan det være lurt å tenke litt på hvordan du ordlegger deg. Statistikken taler ikke til din egen fordel her. Problemet i Norge er vel ikke bare MT men at nordmenn er et navlebeskuende folkeslag som sitter og spiser biffen som naboen har produsert med god samvittighet mens han selv sliter mentalt uten at en kjeft bryr seg. 

Hva så? Ingenting, egentlig, annet enn å påpeke at jeg mener det er noe galt med hodene til alle som er slemme med dyr, og ja, da definerer jeg det som psykisk sykdom. I noen tilfeller forbigående, i andre er det kronisk.

Jeg forstår ikke hva du reagerer på, hva du stiller spørsmål ved. At statistikken ikke taler til min fordel? Hvilken fordel? 

Jeg trodde forøvrig at jeg hadde nevnt det nok ganger her på forumet, men tydeligvis ikke: "Hei, jeg heter Lene, og har slitt med psykisk sykdom i 26 år". Jeg vet alt for mye om psykisk sykdom, med min største hit "Ble akutt lagt inn etter over 6 døgn uten søvn, 3 uker uten mat". Etter 26 år, er jeg nesten symptomfri selv, men ikke frisk. Flere av mine nærmeste sliter med forskjellige ting, som kronisk depresjon, alvorlig dissosiasjon med stemme i hodet, og utstabil personlighetsforstyrrelse. Ingen av oss er slemme med dyr, hvilket var grunnen til at jeg påpekte at selv om jeg mener at alle som plager dyr er syke på et eller annet vis, så er ikke alle som er syke i hodet slemme med dyr. Det var veldig nøye formulert, for en gang skyld

20 timer siden, QUEST skrev:

Halvparten av landets befolkning? Det hørtes da vitterlig ganske voldsomt ut..Da undres jeg hvilke kriterier man legger grunn for en slik 'massediagnostisering..?

Det er da ikke snakk om massediagnostisering, men stadfestelse av fakta. Ikke alle psykiske problemer er like alvorlige, det går fra lettere depresjoner til sterke psykoser, men alt handler om ikke ideell mental helse. Alle har en mental helse, og relativt få har faktisk utmerket mental helse gjennom hele livet. For de fleste er det heldigvis en forbigående nedgang, f.eks. ved samlivsbrudd, dødsfall eller tap av jobb, og så kommer man seg ovenpå igjen, men det er likefullt et psykisk problem, all den tid det ikke er et fysisk

3 timer siden, Lola Pagola skrev:

Men hva er fillesaker da? 

F.eks. å bruke MT til å hevne seg på at naboens bikkje gneldrer, eller kattene graver i blomsterbed. 

Endret 28. Mars 2018 av Lene_S

[Tuvane]

8 hours ago, Lola Pagola said:

Men hva er fillesaker da? 

Folk som melder naboen til Mattilsynet fordi bikkja bjeffer (bjeffing/bråk er en politisak, ikke en sak for Mattilsynet), folk som melder naboen til Mattilsynet fordi de ikke liker at naboen har dyr, folk som melder naboen til Mattilsynet fordi de skal hevne seg på naboen osv, osv. Noen bruker rett og slett Mattilsynet som en slags "søppelbøtte" hvor de klager inn alt de ikke er fornøyd med, uten at det nødvendigvis er en dyrevelferdssak. Dette tar likevel opp tid og ressurser, som det stadig blir mindre av.

[Kaja]

Fjernet unødvendig innlegg. 

Gå tilbake til å diskutere saken, nå. I en hyggeligere tone. 

Mod Kaja

[Guest Miff]

Hyggelig tone? Aner ikke hva det handlet om da jeg ikke leste innlegget det var rettet mot, men jeg vil påpeke noe annet jeg synes er veldig lite hyggelig. Synes virkelig ikke overskriften "Norsk landbruk på sitt beste" etterfulgt av en trist dyrevelferdssak er det minste hyggelig. Akkurat som om dette er tyyypisk norsk landbruk. Nei, denne saken er absolutt ikke representabel for norsk landbruk! Har sett meg så lei av å se ei så hardtarbeidende næring med verdens beste dyrevelferd, stadig blir snakket ned. Alle har sine svin på skogen, men jevnt over er dette sjeldne tilfeller her i Norge. Og til tross for verdens beste dyrevelferd så jobbes det stadig med forbedringer. Problemet er at media og "mannen i gata" fokuserer på og lager ramaskrik om slike saker, slik at bønder i dag blir av mange sett på som mindre verdt enn skitt under skoa. Hvor mye hjelper det i lengden? Og nei, dette er ikke å vise en sunn kritisk holdning eller å holde næringa på tå hev. Det er KUN skittkasting som ikke fører noe konstruktivt med seg. Det er ikke takket være "mannen i gata", som tror de bidrar til noe som helst positivt ved å lire av seg "norsk landbruk på sitt beste!" eller annet negativt, at landbruksnæringa er i stadig utvikling fremover. Det er takket være de erfarne og godt utdannede fagfolkene innenfor næringa, som selv har best evne til å være kritiske og søke forbedringer. Og jeg, som er godt kjent i miljøet, skal love dere at hodene på disse ALDRI hviler! Det man derimot ikke kan se eller forutse er hva som skjer i hodene på andre folk. Det er sant at bak slike dyrevernssaker ligger det ofte psykisk sykdom til grunn. Og det jobbes med forslag til forebyggende tiltak her også, i form av mer tilsyn fra mattilsynet, nabobesøk og samtaler med bøndene for å plukke opp de som sliter før det glir ut i tragedier.  For de som vil ha et realt innblikk i næringen så publiseres det stadig nyheter i næringsaviser, tidsskrifter, fagblader, forskningsmiljøer, bedrifter innen fôr, avl, innendørsmekanisering, bygg osv.

Hva om vi snur det om til: "Jeg så en hund som ble sparket av eieren sin i går, det er norske hundeeiere på sitt beste det"! Hadde noen kommet med en slik påstand her inne så ville nok noen fort sagt i mot. Vi vet jo at norske hunder har det godt sammenlignet med hundehold på verdensbasis, og at det stadig blir bedre. Det betyr ikke at det ikke skal tas tak i enkeltsaker, men man drar heller ikke da alle hundeeiere under en kam - gjør man vel? 

Hilsen ei med høy landbruksutdannelse, som er godt kjent med forskningsmiljøet og som har både jobbet i og besøkt utallige flotte husdyrbesetninger. 

 

[Gjest]

4 hours ago, Miff said:

Hyggelig tone? Aner ikke hva det handlet om da jeg ikke leste innlegget det var rettet mot, men jeg vil påpeke noe annet jeg synes er veldig lite hyggelig. Synes virkelig ikke overskriften "Norsk landbruk på sitt beste" etterfulgt av en trist dyrevelferdssak er det minste hyggelig. Akkurat som om dette er tyyypisk norsk landbruk. Nei, denne saken er absolutt ikke representabel for norsk landbruk! Har sett meg så lei av å se ei så hardtarbeidende næring med verdens beste dyrevelferd, stadig blir snakket ned. Alle har sine svin på skogen, men jevnt over er dette sjeldne tilfeller her i Norge. Og til tross for verdens beste dyrevelferd så jobbes det stadig med forbedringer. Problemet er at media og "mannen i gata" fokuserer på og lager ramaskrik om slike saker, slik at bønder i dag blir av mange sett på som mindre verdt enn skitt under skoa. Hvor mye hjelper det i lengden? Og nei, dette er ikke å vise en sunn kritisk holdning eller å holde næringa på tå hev. Det er KUN skittkasting som ikke fører noe konstruktivt med seg. Det er ikke takket være "mannen i gata", som tror de bidrar til noe som helst positivt ved å lire av seg "norsk landbruk på sitt beste!" eller annet negativt, at landbruksnæringa er i stadig utvikling fremover. Det er takket være de erfarne og godt utdannede fagfolkene innenfor næringa, som selv har best evne til å være kritiske og søke forbedringer. Og jeg, som er godt kjent i miljøet, skal love dere at hodene på disse ALDRI hviler! Det man derimot ikke kan se eller forutse er hva som skjer i hodene på andre folk. Det er sant at bak slike dyrevernssaker ligger det ofte psykisk sykdom til grunn. Og det jobbes med forslag til forebyggende tiltak her også, i form av mer tilsyn fra mattilsynet, nabobesøk og samtaler med bøndene for å plukke opp de som sliter før det glir ut i tragedier.  For de som vil ha et realt innblikk i næringen så publiseres det stadig nyheter i næringsaviser, tidsskrifter, fagblader, forskningsmiljøer, bedrifter innen fôr, avl, innendørsmekanisering, bygg osv.

Hva om vi snur det om til: "Jeg så en hund som ble sparket av eieren sin i går, det er norske hundeeiere på sitt beste det"! Hadde noen kommet med en slik påstand her inne så ville nok noen fort sagt i mot. Vi vet jo at norske hunder har det godt sammenlignet med hundehold på verdensbasis, og at det stadig blir bedre. Det betyr ikke at det ikke skal tas tak i enkeltsaker, men man drar heller ikke da alle hundeeiere under en kam - gjør man vel? 

Hilsen ei med høy landbruksutdannelse, som er godt kjent med forskningsmiljøet og som har både jobbet i og besøkt utallige flotte husdyrbesetninger. 

 

Nå er det jeg som står bak tråden, altså svarer jeg deg mer enn gjerne.

Oppfatter deg som noe krenket av trådens navn, du nevner at "Synes virkelig ikke overskriften "Norsk landbruk på sitt beste" etterfulgt av en trist dyrevelferdssak er det minste hyggelig." - personlig synes jeg saken er det som er lite hyggelig. At du blir krenket av at jeg lager et dyreetisk poeng ut av overskriften er trist, men for meg står dyrenes velferd over mennesker som blir krenket av at jeg forsøker belyse problemene som eksisterer.

"Akkurat som om dette er tyyypisk norsk landbruk. Nei, denne saken er absolutt ikke representabel for norsk landbruk! Har sett meg så lei av å se ei så hardtarbeidende næring med verdens beste dyrevelferd, stadig blir snakket ned. Alle har sine svin på skogen, men jevnt over er dette sjeldne tilfeller her i Norge. Og til tross for verdens beste dyrevelferd så jobbes det stadig med forbedringer."

Kan ikke se at noen har skrevet "dette er typisk norsk landbruk". I tilfelle trådens poeng fløy over, under, på siden eller diagonalt forbi deg til tross for at du tydeligvis har en eller to føtter innenfor miljøet: når man bruker en slik tydelig overdrivelse som "norsk landbruk på sitt beste" så skjønner vel de fleste at det *egentlig* er ment som "norsk landbruk på sitt verste". Men det representerer allikevel en del av norsk landbruk; disse sakene ser vi om og om igjen, og uansett om du som tydelig er farget av ditt engasjement i saken vil det eller ei (vi blir alle farga av jobben og miljøet vi vandrer i, også jeg, har snudd mening om en sak relatert til min jobb bare fordi jeg jobber med det. We are all just humans) så er det like mye sant det vi ser på bildene. De dyrene lider og dør, selv om vi har lyst å putte det i kategorien "pills that are hard to swallow". Det ER og blir en del av norsk landbruk. Denne, og de 100-talls andre sakene som rulles opp fra grisegårder, sauegårder og melk/kjøtt-produsenter av okse, kvige, ku. Nettopp fordi norsk landbruk hele tiden selger seg selv som "verdens beste dyrevelferd" slår jeg det enda hardere opp: jeg synes ikke at statusen i norsk landbruk er bra nok til å kalle seg for verdens beste dyrevelferd, og jeg har enda til overs å få se faktiske tall eller forskning på dette.

At det stadig jobbes med forbedringer skulle da bare mangle, en selvfølge hos alle yrkesaktive mennesker og bedrifter som er basert på et aldersnivå over 14år.

4 hours ago, Miff said:

Hva om vi snur det om til: "Jeg så en hund som ble sparket av eieren sin i går, det er norske hundeeiere på sitt beste det"! Hadde noen kommet med en slik påstand her inne så ville nok noen fort sagt i mot. Vi vet jo at norske hunder har det godt sammenlignet med hundehold på verdensbasis, og at det stadig blir bedre. Det betyr ikke at det ikke skal tas tak i enkeltsaker, men man drar heller ikke da alle hundeeiere under en kam - gjør man vel? 

Det er stor forskjell på å si at norske hunder har det godt sammenliknet med hundehold på verdensbasis vs norsk hundehold er verdens beste. Det ene er en sannhet vi alle kan enes om, det andre er noe som må bevises.

Nå er en hund som er sparket av eier i en litt annen kategori enn dyr som må leve i egen avføring, syke kalver som vasser i egen diare, hauger av døde dyr som ligger spredt tilfeldig utover gården, dyr som sulter, dyr som blir glemt, dyr som forsømmes og som ikke blir tatt vare på. Jeg kan ikke si jeg har lest fryktelig mange saker hvor hundeeiere i Norge har blitt avslørt med 40hunder som ligger døde rundt i dammer av urin og avføring? Parallellt med at resten av hundenorge sier vi er verdens beste hundehold?

----

Generelt svar til resten av quoten:

Igjen: jeg har enda til gode å høre om ei bedrift eller et firma som ikke hele tiden higer etter å utvikle seg. Alle som jobber innenfor kvalitetsmanagement og arbeidssikkerhet vet dette. Hvorfor norsk landbruk framstilles som noe spesielt og unikt fordi de gjør noe absolutt alle andre bedrifter også gjør (fra bensinstasjonen nedi gata til sykehusene) forstår jeg ikke. Det skulle da bare mangle?

Når man hele tiden bruker seg selv som eksempel på "verdens beste dyrevelferd" så skal man også tåle å møte motgang og kritikk uten å sette seg selv som noe offer. Jeg kjenner nakkehåra krøller seg av stakkarsliggjøring som "slik at bønder i dag blir av mange sett på som mindre verdt enn skitt under skoa" og "kun skittkasting". Skittkastinga er det næringa selv som gjør når den etter 20 år enda ikke har fått plukket vekk disse utskuddene (for ja, den vanlige mann i gata er ikke så navla i huet at han/hun/hen tror at alle norske bønder er slik som åpningsinnlegget, både Ola Dunk og Ola Nordmann forstår faktisk at dette er utskudd, ellers hadde nok ikke en sjel kjøpt hverken gilde eller tine-produkter  ), for det er ikke første eller siste gang at slike saker kommer til å rulles opp. Det har allerede vært 2-3 andre bare siden 2018 begynte, hvor vi ender opp vet ingen. Næringa gjør seg heller ingen store tjenester, og kaster relativt mye skitt på seg selv, når den knytter seg nært opp med andre saker som f.eks rovdyrspolitikken i Norge, såvel som subsidierings-politikken -- man setter seg selv i et ekstremt dårlig lys og bygger ikke oppunder støtte og et samlet Norge for bonden. For meg er det bonden setter seg selv i offerrolle og kjemper med traktor og høygaffel mot caffe-latte-drikkende grünerløkka-innbyggere (som de jo ser for seg er motstanderen, iallefall slik jeg har lest det). Og når man har polarisert det så mye fra utgangspunktet, ser jeg ikke noe håp for bedring i debattmiljøet. 

For ordens skyld: min onkel er sauebonde på 40året med ca 100 dyr, og jeg har et svært svært dårlig bilde av bønder fra barnsbein av. Jeg har selv meldt han til mattilsynet uten at det skjedde noe, for de er jo buddies og venner i det lokale miljøet. At det er en isolert super-besonders-spesialsak som ikke finnes andre steder i Norge kan man sikkert ta høyde for; jeg har derimot mine mistanker om at det ikke er en så unik sak som man kanskje skulle ønske seg. Det kan man gjerne ta høyde for at farger mitt syn på, og min tro på, at norsk landbruk = verdens beste dyrevelferd. 

Hilsen ei som bare vil at dyr skal ha det bra, irrelevant av mennesklige økonomiske interesser, sykdommer, politiske syn eller overbevisninger.

Endret 29. Mars 2018 av Gjest
Redigerte avsnitt for enklere lesning + skrivefeil

[QUEST]

14 timer siden, Lene_S skrev:

Det er da ikke snakk om massediagnostisering, men stadfestelse av fakta. Ikke alle psykiske problemer er like alvorlige, det går fra lettere depresjoner til sterke psykoser, men alt handler om ikke ideell mental helse. Alle har en mental helse, og relativt få har faktisk utmerket mental helse gjennom hele livet. For de fleste er det heldigvis en forbigående nedgang, f.eks. ved samlivsbrudd, dødsfall eller tap av jobb, og så kommer man seg ovenpå igjen, men det er likefullt et psykisk problem, all den tid det ikke er et fysisk

Da er det rett og slett snakk om ulikt syn på hva som defineres som 'psykisk sykdom'. At man f.eks er nedstemt etter en skilsmisse eller tap av ektefelle, eller kjæledyr , er i mine øyne ikke det samme som at man er psykisk syk. Det er vel de færreste som går gjennom hele livet uten å oppleve noe trist. De aller fleste kommer seg gjennom de ovennnevnte saker uten behov for noen form for medisinering eller terapi. 

Når det er sagt, så er det jo ikke helt ukjent at det i endel tilfeller skrives ut resepter unødig og der den 'behandlede' ikke hadde hatt behov for medisinering, som jo ikke er uten bivirkninger.. Ganske alvorlige i en del  tilfeller også, det er jo ikke ukjent at endel piller i den gate, faktisk kan gjøre brukeren suicidal. 

Opptakten til det hele her, var jo hvorvidt man 'alltid' skal unnskylde de som mishandler/vanskjøtter dyr som psykisk syke? Jeg tror ikke det er så heldig.. Folk kan gjøre ganske ille ting mot dyr og de fungerer da tilsynelatende helt greit ellers, også i samfunnet. En slik stakkarsliggjøring av misdederen gavner ikke dyrene, straffeutmålingen derimot kan nok påvirkes ja, i dyrenes disfavør. 

Endret 29. Mars 2018 av QUEST

[Guest Kåre Lise]

Akkurat nå, QUEST skrev:

Opptakten til det hele her, var jo hvorvidt man 'alltid' skal unnskylde de som mishandler/vanskjøtter dyr som psykisk syke? Jeg tror ikke det er så heldig.. Folk kan gjøre ganske ille ting mot dyr og de fungerer da tilsynelatende helt greit ellers, også i samfunnet. En slik stakkarsliggjøring av misdederen gavner ikke dyrene, straffeutmålingen derimot kan nok påvirkes ja, i dyrenes disfavør. 

Hva med å bytte ut ordene "unnskylde" og "stakkarsligjøring" med "forklaring" og "hjelpe"? At de "fungerer tilsynelatende helt greit" ellers burde ikke være ett argument for å nøre oppunder debatten, tvertimot bør det sees på som et varselstegn. De fleste som sliter i dag fungerer tilsynelatende greit og blir nettopp derfor oversett i samfunnet. Blant annet derfor er dette et samfunnsproblem mer enn noe annet. 

Holdningene dine og andres her hører steinalderen til uansett hva erfaring man selv måtte ha med pyskisk sykdom. Jeg har min erfaring uten at jeg har noe behov for å utlevere meg på et hundeforum. Mens resten av samfunnet i dag jobber med å bryte ned tabu og fordommer, akspetere og likestille psykisk sykdom med somatisk sykdom så fyrer dere oppunder  bare fordi det er dyr involvert. Sykdom har konsekvenser, dyr er bare noen av de og kommer faktisk et stykke ned på lista. 

 

 

 

[QUEST]

7 hours ago, Kåre Lise said:

Hva med å bytte ut ordene "unnskylde" og "stakkarsligjøring" med "forklaring" og "hjelpe"? At de "fungerer tilsynelatende helt greit" ellers burde ikke være ett argument for å nøre oppunder debatten, tvertimot bør det sees på som et varselstegn. De fleste som sliter i dag fungerer tilsynelatende greit og blir nettopp derfor oversett i samfunnet. Blant annet derfor er dette et samfunnsproblem mer enn noe annet. 

Holdningene dine og andres her hører steinalderen til uansett hva erfaring man selv måtte ha med pyskisk sykdom. Jeg har min erfaring uten at jeg har noe behov for å utlevere meg på et hundeforum. Mens resten av samfunnet i dag jobber med å bryte ned tabu og fordommer, akspetere og likestille psykisk sykdom med somatisk sykdom så fyrer dere oppunder  bare fordi det er dyr involvert. Sykdom har konsekvenser, dyr er bare noen av de og kommer faktisk et stykke ned på lista. 

 

 

 

Det er ikke mulig å quote fra mer enn en side , så jeg limer inn svaret ditt fra forrige side;

' Tror du misforsto,  jeg diskuterer ikke noe her. Jeg bare konstaterer.

Ruspåvirkning, provokasjon og psykisk sykdom kan så visst brukes som en forklaring på avvikende adferd som går ut over andre levende vesener. Det er dog aldri en unnskyldning og det er en ganske vesentlig forskjell! Man ser ikke så rent sjeldent at forbrytere av ulike slag får redusert straff nettopp basert på at vedkommende er 'psyk' og det er etter mitt og nok ikke helt få andre, fullstendig galt. Forbryter man seg alvorlig mot andre levende vesener, så er samfunnets først og viktigste oppgave å beskytte de uskyldige ofrene og ikke minst mulige nye ofre, ikke dille med forbryteren. 

Ja,sykdom kan ha konsekvenser for andre men igjen, det er ingen unnskyldning, det kan dog være en forklaring. Nå er det ikke helt ukjent at de som mishandler dyr kan ha et shady forhold til barn/andre mennesker også, så det er ikke 'bare'..

Der er vi nok sterkt uenige ser du.. Uskyldige dyr og andre mennesker kommer ikke 'et stykke ned  på lista' i forhold til den mishandlende part, jeg ser det helt motsatt.. 

Igjen, samfunnet/rettsvesenets  oppgave er først og fremst å beskytte uskyldige parter/mulige nye ofre  i samfunnet, ikke å forstå ihjel diverse forbrytere..

Endret 29. Mars 2018 av Kaja

[Gjest]

10 minutes ago, Kåre Lise said:

Holdningene dine og andres her hører steinalderen til uansett hva erfaring man selv måtte ha med pyskisk sykdom. Jeg har min erfaring uten at jeg har noe behov for å utlevere meg på et hundeforum. Mens resten av samfunnet i dag jobber med å bryte ned tabu og fordommer, akspetere og likestille psykisk sykdom med somatisk sykdom så fyrer dere oppunder  bare fordi det er dyr involvert. Sykdom har konsekvenser, dyr er bare noen av de og kommer faktisk et stykke ned på lista. 

Om jeg kan få prøve å pense dette tilbake til trådens originaltematikk:

Hvordan forklarer man en person som ikke har korrekt virkelighetsoppfatning, som gjør andre individer vondt selv om han tror han gjør de godt, som er så overbevist om sin fortreffelighet at han går ut i media om det - uten å si at vedkommende er psykisk syk? Er han frisk? En somatisk sykdom er (så vidt jeg har forstått) en fysisk plage, en kroppslig sykdom. Noe med selve fysiske kroppen. Hvordan kan vi forklare denne saken ut i fra en kroppslig sykdom? Hvordan kan man forklare hans oppfatning av verden som ikke stemmer overens med andres oppfatning av verden med noe annet enn psyken? Er det ikke i selve hodet, psyken, at vår verdensoppfatning oppstår? Når man havner så langt utenfor at man tror man gjør andre godt når de ligger i egen avføring og må leve blandt døde individer - og vedkommende framdeles tror han er snillere med dyra sine enn mattilsynet som er der for å hjelpe han... Er det virkelig ikke noe psykisk?

[QUEST]

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Om jeg kan få prøve å pense dette tilbake til trådens originaltematikk:

Hvordan forklarer man en person som ikke har korrekt virkelighetsoppfatning, som gjør andre individer vondt selv om han tror han gjør de godt, som er så overbevist om sin fortreffelighet at han går ut i media om det - uten å si at vedkommende er psykisk syk? Er han frisk? En somatisk sykdom er (så vidt jeg har forstått) en fysisk plage, en kroppslig sykdom. Noe med selve fysiske kroppen. Hvordan kan vi forklare denne saken ut i fra en kroppslig sykdom? Hvordan kan man forklare hans oppfatning av verden som ikke stemmer overens med andres oppfatning av verden med noe annet enn psyken? Er det ikke i selve hodet, psyken, at vår verdensoppfatning oppstår? Når man havner så langt utenfor at man tror man gjør andre godt når de ligger i egen avføring og må leve blandt døde individer - og vedkommende framdeles tror han er snillere med dyra sine enn mattilsynet som er der for å hjelpe han... Er det virkelig ikke noe psykisk?

Dette er faktisk et veldig interessant tema!  For hvor skal man trekke grensen for psykisk sykdom eller forvrengt virkelighetsoppfatning som du nevner over? Og i hvilken grad kan det brukes som en 'unnskyldning' og ikke bare en forklaring? 

I visse kulturer f.eks er det helt innafor å drepe homofile, steine kvinner og drepe døtre som ikke gjør som de 'får beskjed om' og mishandle dyr i rituelle skikker. Kan disse menneskene betegnes som psykisk syke eller å ha en forvrengt virkelighetsoppfatning? At vi syns det er horribelt og hårreisende ja men for de er det normalt og ønskelig og de er oppvokst med ( og indoktrinert kan man vel si) med at dette er riktig. 

At den omtalte bonden mener at alt er 'innafor' med hans dyrehold, får meg ikke automatisk til å tenke at vedkommende er psykisk syk, jeg kan se flere andre mulige forklaringer. 

[Kaja]

Tråden er ryddet igjen. Ønsker dere å disktutere hverandres diskusjonsteknikk, kan dere ta det på PM. 

Moderator Kaja 

[Lene_S]

11 timer siden, QUEST skrev:

Da er det rett og slett snakk om ulikt syn på hva som defineres som 'psykisk sykdom'. At man f.eks er nedstemt etter en skilsmisse eller tap av ektefelle, eller kjæledyr , er i mine øyne ikke det samme som at man er psykisk syk. Det er vel de færreste som går gjennom hele livet uten å oppleve noe trist. De aller fleste kommer seg gjennom de ovennnevnte saker uten behov for noen form for medisinering eller terapi. 

Når det er sagt, så er det jo ikke helt ukjent at det i endel tilfeller skrives ut resepter unødig og der den 'behandlede' ikke hadde hatt behov for medisinering, som jo ikke er uten bivirkninger.. Ganske alvorlige i en del  tilfeller også, det er jo ikke ukjent at endel piller i den gate, faktisk kan gjøre brukeren suicidal. 

Opptakten til det hele her, var jo hvorvidt man 'alltid' skal unnskylde de som mishandler/vanskjøtter dyr som psykisk syke? Jeg tror ikke det er så heldig.. Folk kan gjøre ganske ille ting mot dyr og de fungerer da tilsynelatende helt greit ellers, også i samfunnet. En slik stakkarsliggjøring av misdederen gavner ikke dyrene, straffeutmålingen derimot kan nok påvirkes ja, i dyrenes disfavør. 

Nei, det er ikke snakk om ulike definisjoner av hva som er "psykisk sykdom", for du vet ingenting om mine. Jeg skrev "psykiske problemer", som inkluderer både sykdom og lettere problemer, som nedstemthet etter skilsmisse, fobier som ikke påvirker dagliglivet osv. For ordens skyld, her har du min definisjon av psykisk sykdom eller lidelse: Enten a) langvarig psykisk problem som påvirker dagliglivet og livskvaliteten i middels eller sterkere grad, slik at man over tid ikke kan leve et normalt fungerende liv, og/eller påvirker omgangen med hele eller deler av verden rundt; eller b) psykisk brudd av alvorlig grad, som ikke nødvendigvis har vart lenge, som vrangforestillinger, hallusinasjoner, selvmordstanker, gjentakende dissosiasjon osv. En del av disse kan fungerer helt fint i samfunnet, selv om mange år, uten å bli "gjennomskuet".
Et psykisk problem er som alternativ a, men av kortere varighet, eller som kun påvirker livskvaliteten, dagliglivet eller verden rundt i liten grad.
Forøvrig sier verken medisinbruk eller terapi automatisk at man snakker om sykdom eller lidelse, spesielt ikke terapi, som veldig mange flere enn de som har brukt eller bruker det kunne ha hatt godt av. 

Jeg er helt enig med deg i at medisinbruk bør brukes på en bedre måte. Selv SSRI og SNRI, det såkalte lykkepillene, har sine bivirkninger, og det er klare retningslinjer og anbefalinger når det kommer til utskriving og oppstart av disse, nettopp fordi de, som du nevner, kan gjøre vondt verre i starten. Been there, done that  Jeg var dog ikke suicidal, jeg slet med motsatt problem, men jeg ble mye verre etter at jeg begynte på lykkepiller da jeg ble akutt syk for halvannet år siden. Til min leges forsvar, så hadde jeg gått på de samme pillene i flere år, og sluttet kun et halvt år tidligere. Men spesielt ved depresjon, bør oppstarten av medisiner følges veldig tett opp, og ved allerede selvmordsfare, så bør medisin startes opp under innleggelse. 
Det andre som ofte gjøres feil, er at pasienten kun for medisiner, og ingen terapi ved siden av. Medisinene fikser ingenting, de kan kun gjøre det enklere å jobbe seg fremover, så den delen må gjøres uansett. Problemet er at ventetidene er absurde mange steder. Da jeg ikke hadde spist på over to uker og ikke sover på flere døgn, fikk jeg beskjed at jeg måtte vente 8-9 mnd på hjelp. Til min lykke (ja, jeg mener det var en god ting), så ble jeg enda sykere, og ble lagt inn. Det reddet meg fra en langvarig greie. 
Verst er dog slepphendtheten (er det et ord, tro?) alt for mange lenger har når det kommer til utskriving av vanedannende antidepressiva, som Valium og Sobril. Det virker som at disse legene bare føyer pasientene for å slippe å forholde seg til problemet, og konsekvensen er mye større enn ved bruk av lykkepiller. Ja, der går risikoen for forverring opp i starten, men med de sterkere pillene går alt galt for alle. Selvfølgelig har de sin funksjon, i akutte situasjoner er de gode å ha. Jeg fikk en eske på 24 da jeg ikke hadde sovet på 4 1/2 døgn, og innsovningstablettene jeg fikk dagen før ikke funka. Jeg har fortsatt 19 piller igjen i den esken, for de løser absolutt ingenting, de gir bare flere problemer. 

Nå var det jo ikke det dette handlet om. Jeg er ikke opptatt av å unnskylde noen for noe som helst. Jeg driter egentlig veldig godt i hva som ligger bak av årsaker når folk er slemme med dyr det er inexcusable uansett. Jeg sier bare det at folk som gjør sånt umulig kan være "rektig i huet", for å si det på godt bygdenorsk, det er bare nødt til å mangle noe vesentlig i topplokket på folk som får seg til å gjøre sånt. Det er helt greit å mangle noen skruer, gjør jo det sjøl, men hvilke skruer som mangler er vesentlig. Ingenting kan dog få meg til å tro noe annet enn at noen veldig viktige skruer mangler hos disse folka, så viktige at de i aller høyeste grad påvirker omgangen med verden rundt, og dermed klassifiseres som sykdom. Er ikke snakk om å unnskylde, for det finnes ingen unnskyldning god nok. 

[QUEST]

10 timer siden, Lene_S skrev:

Nei, det er ikke snakk om ulike definisjoner av hva som er "psykisk sykdom", for du vet ingenting om mine. Jeg skrev "psykiske problemer", som inkluderer både sykdom og lettere problemer, som nedstemthet etter skilsmisse, fobier som ikke påvirker dagliglivet osv. For ordens skyld, her har du min definisjon av psykisk sykdom eller lidelse: Enten a) langvarig psykisk problem som påvirker dagliglivet og livskvaliteten i middels eller sterkere grad, slik at man over tid ikke kan leve et normalt fungerende liv, og/eller påvirker omgangen med hele eller deler av verden rundt; eller b) psykisk brudd av alvorlig grad, som ikke nødvendigvis har vart lenge, som vrangforestillinger, hallusinasjoner, selvmordstanker, gjentakende dissosiasjon osv. En del av disse kan fungerer helt fint i samfunnet, selv om mange år, uten å bli "gjennomskuet".
Et psykisk problem er som alternativ a, men av kortere varighet, eller som kun påvirker livskvaliteten, dagliglivet eller verden rundt i liten grad.
Forøvrig sier verken medisinbruk eller terapi automatisk at man snakker om sykdom eller lidelse, spesielt ikke terapi, som veldig mange flere enn de som har brukt eller bruker det kunne ha hatt godt av. 

Vi er i det store og det hele ikke uenige, ser jeg  Jeg hadde nok misset at du skrev psykisk problem og ikke sykdom. For det det var det jeg reagerte på. Hvis jeg tråkker over og forstuer ankelen, så har jeg et fysisk forbigående problem ikke en fysisk sykdom, bare for å ta et eksempel. At man igjennom livet kan få både psykiske og fysiske problemer av forbigående art, anser jeg vel som naturlig og ikke noe som automatisk skal klassifisere personen som hverken psyk eller syk, for å si det litt enkelt  

10 timer siden, Lene_S skrev:

Jeg er helt enig med deg i at medisinbruk bør brukes på en bedre måte. Selv SSRI og SNRI, det såkalte lykkepillene, har sine bivirkninger, og det er klare retningslinjer og anbefalinger når det kommer til utskriving og oppstart av disse, nettopp fordi de, som du nevner, kan gjøre vondt verre i starten. Been there, done that  Jeg var dog ikke suicidal, jeg slet med motsatt problem, men jeg ble mye verre etter at jeg begynte på lykkepiller da jeg ble akutt syk for halvannet år siden. Til min leges forsvar, så hadde jeg gått på de samme pillene i flere år, og sluttet kun et halvt år tidligere. Men spesielt ved depresjon, bør oppstarten av medisiner følges veldig tett opp, og ved allerede selvmordsfare, så bør medisin startes opp under innleggelse. 
Det andre som ofte gjøres feil, er at pasienten kun for medisiner, og ingen terapi ved siden av. Medisinene fikser ingenting, de kan kun gjøre det enklere å jobbe seg fremover, så den delen må gjøres uansett. Problemet er at ventetidene er absurde mange steder. Da jeg ikke hadde spist på over to uker og ikke sover på flere døgn, fikk jeg beskjed at jeg måtte vente 8-9 mnd på hjelp. Til min lykke (ja, jeg mener det var en god ting), så ble jeg enda sykere, og ble lagt inn. Det reddet meg fra en langvarig greie. 
Verst er dog slepphendtheten (er det et ord, tro?) alt for mange lenger har når det kommer til utskriving av vanedannende antidepressiva, som Valium og Sobril. Det virker som at disse legene bare føyer pasientene for å slippe å forholde seg til problemet, og konsekvensen er mye større enn ved bruk av lykkepiller. Ja, der går risikoen for forverring opp i starten, men med de sterkere pillene går alt galt for alle. Selvfølgelig har de sin funksjon, i akutte situasjoner er de gode å ha. Jeg fikk en eske på 24 da jeg ikke hadde sovet på 4 1/2 døgn, og innsovningstablettene jeg fikk dagen før ikke funka. Jeg har fortsatt 19 piller igjen i den esken, for de løser absolutt ingenting, de gir bare flere problemer. 

Nå var det jo ikke det dette handlet om. Jeg er ikke opptatt av å unnskylde noen for noe som helst. Jeg driter egentlig veldig godt i hva som ligger bak av årsaker når folk er slemme med dyr det er inexcusable uansett. Jeg sier bare det at folk som gjør sånt umulig kan være "rektig i huet", for å si det på godt bygdenorsk, det er bare nødt til å mangle noe vesentlig i topplokket på folk som får seg til å gjøre sånt. Det er helt greit å mangle noen skruer, gjør jo det sjøl, men hvilke skruer som mangler er vesentlig. Ingenting kan dog få meg til å tro noe annet enn at noen veldig viktige skruer mangler hos disse folka, så viktige at de i aller høyeste grad påvirker omgangen med verden rundt, og dermed klassifiseres som sykdom. Er ikke snakk om å unnskylde, for det finnes ingen unnskyldning god nok. 

At det i alle fall for noen år siden var temmelig slepphendt og overivrig utdeling av såkalte lykkepiller bl.a , har jeg sett flere eksempler på. At disse kunne legge sten til byrden hos den allerede plagede personen, var det jo lite tvil om og flere av de jeg har snakket med etter at de endelig fikk sluttet med pillene, sier at dette ikke var riktig fremgangsmåte og at de hadde hatt mye bedre effekt av å snakke med noen.. Men som du sier, når ventetiden er månedsvis,for ikke å si årelang, så er det vel lett å ty til enkleste løsning for behandlingsapparatet..

 

Forøvrig ikke uenig i diagnosen ' ikke rektig i huet, eller mangler noen viktige skruer' , som vel på mange måter er en vel så god diagnose som den legestanden kommer opp med.. Og som du sier, så er det også forsåvidt uinteressant( om enn interessant) hva som forårsaker groteske lidelser for andre mennesker og dyr, utført av en gjerningsperson. Det som er viktig er at vedkommende ikke får mulighet til å gjøre det flere ganger. Og det er jo her at rettsapparatet svikter etter mitt syn. Det finnes jo utallige eksempler på at folk som utøver de mest groteske ting, får relativt mild straff og mulighet til å fortsette akkurat som før, om noen få år. 

[Meg]

On 28.3.2018 at 2:04 PM, Lola Pagola said:

Men hva er fillesaker da? 

nabofeider, der noen er drittlei at hunden bjeffer ute, så de ringer mattilsynet... Folk som tror trekkhundene ikke trenes i det hele tatt fordi de ikke ser dem i nabolaget,  og sender bekymringsmelding til Mattilsynet så de må rykke ut, og så viser det seg at hundene er topptrente sledehunder...Dette kunne vært løst enkelt om melder hadde tatt seg tid til å snakke med hundeeier (skjedde med noen vi kjenner, som har alt på stell). Sånne meldinger er det en del av, og det tapper ressurser.