Utroskap- hva tenker du om det og hva definerer du som utroskap?

[QUEST]

Den tradisjonelle  definisjonen på utroskap er vel at du eller din partner har sex med en annen person, enten one night stand eller et forhold på si, uten partnerens viten . 

Men er det bare   'utenomsex' som kan defineres som utroskap og hva slags syn har du på utroskap? Ville det ha betydning om partneren din hadde hatt en helt tilfeldig 'one night stand' eller et forhold på si? Kunne du gått videre og lagt det bak deg, som i fortsatt forholdet til den utro partneren? 

Som nevnt, utroskap kan vel være mer enn bare på det seksuelle plan? Hvis du eller din partner får en venn som man deler alt med forutenom kropp og har en svært god 'connection' med, vil du definere det som utroskap eller bekymringsverdig? 

 

Endret 18. Mars 2018 av QUEST

[Malamuten]

Jeg tenker det er et vanskelig tema, teoretisk sett så synes jeg kanskje følelsene bak eller intensjonen med det som evt skjer er det som er av betydning, sånn egentlig. Men i praksis vet jeg at det absolutt ikke trenger å være så enkelt. Har opplevd det og selv om jeg kunne tilgi det så forandret det forholdet mellom oss på en sånn måte at det ikke funket mer. Men i det konkrete tilfellet så tror jeg nok det var like mye omstendighetene rundt det. Han ville også prøve videre med vårt forhold og jeg tror helt ærlig at det var det han ville og at vårt forhold betydde mye, samtidig så var det ikke bare en casual one night stand, det var nok følelser inne i bildet utover bare seksuell tiltrekning ovenfor den andre parten osv og samtidig så hadde han jo allerede valgt å håndtere det på en veldig dum måte som da selvsagt gjorde at jeg ikke følte han var til å stole på. Og da blir det vanskelig, selv om man kan se forbi det som har skjedd i seg selv. Alle kan vi få følelser for andre m.m. men ifht tillit osv så er det alfa omega hvordan man håndterer det. 

Om noe liknende skulle hende igjen så tenker jeg at om det er et ubetydelig one night stand så vil jeg helst ikke vite det. Da ønsker jeg bare at forholdet skal gå videre. Men så er det jo da en fallgruve med at ting kan dukke opp senere, kanskje er det verre om man får høre det av noen andre.. Jeg vet ikke. Er det følelser inne i bildet så vil jeg vell forsåvidt heller ikke vite det, kjenner jeg nå når jeg tenker etter, da er ønsket mitt at min partner tar seg selv i nakken, finner ut hva han vil og handler deretter. Altså enten går videre med meg og kutter ut den andre, og da er det jo forsåvidt greit nok, eller så håper jeg at han heller slår opp med meg på fornuftig vis. Om jeg derimot fersker partneren min i et pågående forhold, da er det kroken på døra tror jeg, uansett. Jeg må kunne stole på at han tar stilling til sånt på en fornuftig måte, viss ikke så er fundamentet i vårt forhold borte. Og et forhold er noe helt annet enn en one night stand, selv om jeg ikke synes det er rett heller. 

Hvor går grensa, tja, jeg synes jo liksom ikke man sitter å kliner heller da, eller kysser, selv om jeg kanskje ikke ser for meg at jeg hadde slått opp med typen fordi han hadde kysset noen en gang liksom. det er ting jeg synes hører hjemme i et forhold og ikke utenfor. Personlig er jeg lite sjalu, antagelig fordi jeg stoler veldig på partneren min naturlig så lenge jeg ikke føler jeg har grunn til noe annet. Jeg har ingen problemer med venner av motsatt kjønn, ei heller veldig nære forhold. Så jeg tenker enten når man begynner å bli fysisk, klining, sex osv, og/eller når det begynner å oppstå følelser og man agerer på dem. Jeg ville kalt det utroskap også før evt sex osv kommer inn i bildet, om man begynner å innlede et forhold som er mer enn vennskapelig feks.. Uskyldig flørting osv kan jeg fint tåle så lenge det ikke er mer enn det.

Endret 18. Mars 2018 av Malamuten

[Wilhelmina]

1 hour ago, QUEST said:

Ville det ha betydning om partneren din hadde hatt en helt tilfeldig 'one night stand' eller et forhold på si? Kunne du gått videre og lagt det bak deg, som i fortsatt forholdet til den utro partneren? 

Jeg har opplevd det, og nei - jeg kunne ikke legge det bak meg og gå videre. Det fantes ikke et snev av tillit igjen.

[Elisabeth00]

1 time siden, QUEST skrev:

Som nevnt, utroskap kan vel være mer enn bare på det seksuelle plan? Hvis du eller din partner får en venn som man deler alt med forutenom kropp og har en svært god 'connection' med, vil du definere det som utroskap eller bekymringsverdig? 

 

Nei, i det forholdet jeg har nå ville dette overhodet ikke blitt sett på som bekymringsverdig. Jeg/vi har flere slike vennskap nå, med personer av både motsatt og samme kjønn. Vi deler vennegjeng, men litt forskjellig hva slags type connection vi har innad i gjengen selvsagt. Det er kun vennskapelige følelser inne i bildet. Vi kan kose på hverandre, men ikke på en seksuell måte. 

Jeg kan se for meg at situasjonen kan være sår eller problematisk dersom man ikke har den type vennskap med partneren i utgangspunktet (som faktisk ikke alle har) og partneren utvikler et dypt vennskap med en annen person. Utroskap er det likevel ikke.

Et forhold innebærer for meg et gjensidig dypt vennskap + følelser + seksualliv. Derfor vil heller ikke følelser for en annen person i seg selv innebære utroskap. Det ville selvsagt vært problematisk og noe man måtte jobbet med, men grensen går i det øyeblikket det er seksuell intensjon bak en faktisk handling.

I forhold til utroskap er jeg ikke helt sikker på hva jeg hadde gjort, men det er nok fordi jeg har vår nåværende situasjon i bakhodet og ikke kan se for meg et like godt liv uten han. Ser jeg litt mer objektivt på det, så er nok realiteten en annen. Jeg er pragmatisk, så antagelig hadde jeg ikke ønsket å fortsette i et forhold der deltakerne ikke klarte å gi hverandre det de trengte. Uttoskap er også et massivt tillitsbrudd som i seg selv er svært problematisk. 

[Midas]

2 timer siden, QUEST skrev:

Den tradisjonelle  definisjonen på utroskap er vel at du eller din partner har sex med en annen person, enten one night stand eller et forhold på si, uten partnerens viten . 

Men er det bare   'utenomsex' som kan defineres som utroskap og hva slags syn har du på utroskap? Ville det ha betydning om partneren din hadde hatt en helt tilfeldig 'one night stand' eller et forhold på si? Kunne du gått videre og lagt det bak deg, som i fortsatt forholdet til den utro partneren? 

Som nevnt, utroskap kan vel være mer enn bare på det seksuelle plan? Hvis du eller din partner får en venn som man deler alt med forutenom kropp og har en svært god 'connection' med, vil du definere det som utroskap eller bekymringsverdig? 

 

Utroskap er mer enn 'bare' sex. For meg ville det føltes minst like mye som utroskap om mannen min for eksempel chattet med en annen bak min rygg over tid, eller hadde et spesielt nært forhold til noen (uten at det er fysisk) bak min rygg. Da tenker jeg ikke på en person som i utgangspunktet er en venn og som han har et vennskap til fra før, men en ny bekjent som vi ikke har noe vennskap til. Hvis han hadde hatt one night stand med noen som han hverken kjente eller ville treffe igjen tror jeg at jeg ville være i stand til å gå videre, men jeg vet ikke helt sikkert. Jeg tenker at det i et ekteskap må være rom for å gjøre feil, og at man tross alt skal leve sammen nesten hele livet og at om man gjør feil en gang så er det til forholdets og barnets beste om man klarer å tilgi. Om man faktisk klarer å tilgi er en annen sak, og det tror jeg kommer an på situasjonen, forholdet og hvordan saken blir håndtert. Jeg mener at om man er så uheldig at man faller for fristelsen én gang, så betyr ikke det at man ikke elsker den andre. Det er kanskje lett å si uten å ha vært oppi den situasjonen, men jeg tror måten det blir håndtert på er essensielt for hvordan man takler det. Og selvfølgelig om det skjer igjen eller om det skjer én gang. Hvis det var snakk om et forhold på si er det en helt annen sak. Hvis mannen min over tid hadde hatt et forhold til en annen, og selv om de ikke har hatt sex, så ville jeg hatt store problemer med å tilgi det, for det er løgn og utspekulert utroskap. Mens et uhell i fylla er mer uskyldig føler jeg. 

Nå skal det sies at, så vidt meg bekjent, har jeg ikke vært i den situasjonen. Derfor er det godt mulig jeg hadde freaket fullstendig ut og løpt det jeg var god for om det hendte. Føler det er vanskelig å vite før man står der og har blitt sviktet 

Endret 18. Mars 2018 av Midas

[Snøfrost]

Det er jo umulig å svare generelt på hva som er, eller ikke er, utroskap. Hva som er å tråkke over den grensen er noe hvert enkelt par må bli enige om seg i mellom.  
For noen er sex med andre greit, for andre er grensa ved å se på noen på feil måte omtrent. Begge deler er helt greit så lenge dette er noe de menneskene forholdet dreier seg om har avklart og blitt enige om. 

[Argyr]

Jeg tenker at om det er noe du ikke kan gjøre foran partneren din/med deres viten, så skal du heller ikke gjøre det bak ryggen deres. 

Jeg har veldig lav toleranse for tillitsbrudd, så for meg ville det være et stort problem, type dealbreaker. I og med at jeg lever i åpent forhold, så bør det være en enkel sak å unngå sånne ting, så da har jeg ihvertfall ingen toleranse for det.

[Stine]

Jeg har sagt at jeg ikke vil vite om det om han "driter" seg ut en gang, det er fordi jeg veit at jeg hadde ikke klart å tilgi og gått videre som om ingenting hadde skjedd. Men han betyr så mye for meg at jeg ikke klarer å se for meg livet uten han.

"Utroskap" er for meg det @Argyr nevner, kan man ikke gjøre det foran partneren eller med partnerens viten så skal man ikke gjøre det. 

[Lene_S]

For meg, og kona, så handler utroskap utelukkende om lyving. Og der går grensen. Vi er begge enige om at sex med andre ikke har noe med vårt forhold å gjøre, det var vi også enige om før vårt eget sexliv forsvant, ref annen tråd. Sex, for meg, er noe helt annet enn kjærlighet, og er kun fysisk. Jeg pleier å sammenligne det med en tur i fornøyelsespark. Det er noe spennende og moro, som gi en god følelse. Og om jeg ville tatt meg en tur på tivoli, for å si det sånn, så hadde ikke det hatt noe med kona å gjøre i det hele tatt. Det hadde ikke tatt bort noen følelser jeg har for henne på noen områder, det hadde bare vært en liten stund med moro sammen med noen andre enn henne, på samme måte som jeg kan ha det moro på andre måter sammen med andre. 

Det eneste kriterier vi har er at det ikke skal lyves om. Og det skal selvsagt kun handle om sex, ikke varmere følelser enn vennskap. Det har til dags dato ikke skjedd at noen av oss har hatt sex med andre. Det er, av naturlige årsaker, igjen ref den andre tråden, mest sannsynlig at det vil være meg som evt. gjør det. Og det kan skje. Nå har markedet vært veldig begrenset for meg pga angsten som har holdt meg veldig isolert i 26 år, men nå er jeg bortimot symptomfri, og sjansen har økt for at noe en dag skjer. Det er ikke noe jeg leter etter, men man kan ikke styre hvem man blir tiltrukket av, kun hva man gjør med det. Skulle jeg bli tiltrukket av noen som vil ha meg, så slipper jeg å gå rundt med noe som gjerne vokser seg stort og overveldende for mange nettopp fordi det er "ulovlig". Da kan jeg få utløp for det behovet, og bli ferdig med det, uten at jeg trenger å få dårlig samvittighet, føle at jeg har gjort noe galt, eller holde noe skjult. 

Nå må jeg jo føye til at jeg håper jeg får litt tid til å planlegge, om jeg skulle møte en person jeg kunne tenke meg å ha sex med, før klærne faller, for jeg er vanligvis ikke stivpynta de plassene som vanligvis dekkes til  

[Khela]

Har ikke sjans til å forespeile meg et liv uten kjæresten. Vi har vært gjennom så innmari mye i forholdet vårt allerede. Jeg tror kanskje, kanskje jeg hadde tilgitt - om det ikke stikker dypere enn sex. Jeg vet at han ikke nødvendigvis er den sterkeste til å motstå fristelser, han har et par svin på skogen som vi har hatt dype, ærlige samtaler (og krangler, for all del) om. Jeg tror i alle fall at jeg vil vite hvis det skjer. Også får vi ta det derfra tenker jeg. 

[Guest Mira2.0]

Jeg har opplevd utroskap. Hva han gjorde var meg revnende likegyldig egentlig, men han kunne sagt det med en gang. Forholdet varte lenge etterpå, det var ikke noe som jeg så på som en dealbreaker.  Jeg er ikke en sjalu person, det er en følelse jeg ikke er kjent med. Jeg har bare hatt langvarige forhold, fem år og lenger. 

Hvis min partner var komfortabel med det kunne vi fint hatt andre utenom, så lenge det er åpent og jeg fortsatt hadde blitt prioritert (begge veier selvfølgelig!). Tenker også på sex og nære vennskap som noe som ikke konkurrerer med et romantisk forhold. Så fremt forholdet er godt, basert på respekt og tillit, er ikke sex med andre en avvisning av meg. 

Mitt beste "forhold" er et spesielt vennskap med god sex i tillegg. Vi har ingen forpliktelser til hverandre, heller ingen sjalusi (regner med at han har andre partnere utenom). Tilliten er basis, det intellektuelle er det som er tiltrekkende, og gjennomgående respekt fra begge.  

[Rocket]

Jeg sliter med selvtilitten, så hovedproblemet mitt hadde nok ikke vært at en potensiell partner hadde hatt en ONS med noen andre, men at jeg da hadde blitt meget usikker på meg selv. Hva mangler JEG som gjør at partneren valgte å være med noen andre liksom. 
Hadde det derimot vært godt diskutert og pratet om på forhånd, og vi var trygge på regler rundt og det ikke ble løyet om, så hadde jeg nok ikke hatt problemer med det. Tror jeg. 

For meg er det viktigere med det emosjonelle båndet enn det fysiske. Jeg hadde nok hatt vanskeligere for å komme over emosjonell utroskap enn et casual ligg/kyss/flørt som ikke betydde noe mer. 

Så lenge jeg er trygg i forholdet og har tillit til partneren min så er jeg særdeles lite sjalu. 
Jeg har kun opplevd utroskap hvor jeg fikk vite det en god stund etter det allerede var slutt. Det var jo ikke hyggelig, men da var jeg allerede såpass over vedkommende at jeg ikke brydde meg så veldig.  

Jeg er litt der at merker man at man er interessert i andre, så prater man med partneren først. Er man ikke enig, så må man ta et valg. Enten avslutte og gå videre eller finne seg i et kompromiss etc. Eller finne seg i å være monogam om det er det partneren ønsker.

[Pringlen]

Hmm. Det jeg lurer på: hvordan vet dere at det ikke kommer følelser inn i bildet, om det først er greit med litt sex på si? Det er jo ikke sånt man nødvendigvis kan bestemme seg for...

[QUEST]

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Hmm. Det jeg lurer på: hvordan vet dere at det ikke kommer følelser inn i bildet, om det først er greit med litt sex på si? Det er jo ikke sånt man nødvendigvis kan bestemme seg for...

Jeg tenker at hvem og hvor man 'gresser på annet beite' har litt å si. Skulle partneren være på firmatur i Sverige f.eks og treffe en person på byen som hen hadde en ONS med, så er det nok mindre sjanse for noe mer og følelsesmessig engasjement enn om det var naboen som fikk 'besøk' av min partner. 

[QUEST]

3 timer siden, Lene_S skrev:

Nå må jeg jo føye til at jeg håper jeg får litt tid til å planlegge, om jeg skulle møte en person jeg kunne tenke meg å ha sex med, før klærne faller, for jeg er vanligvis ikke stivpynta de plassene som vanligvis dekkes til  

Huffda..nå fikk du meg til å tenke på en bok jeg kjøpte for mange år siden..'Venus- en guide til kvinnens underliv' Rikt illustrert med bilder av barberte ehm..'smågnagere'.  Som kjent kan barbering ha den bivirkning at det dannes 'barberingskviser' , hvilket ble illustrert i rikt monn i omtalte bok.. For å si det slik, denne boken og dens illustrasjoner kunne bli brukt som averajonsterapi..Selv den mest innbarka lesbiske ville enten bli 100 % hetero eller eventuellt aseksuell..  ( kan kona ha lest denne boka mon tro? ) 

Endret 18. Mars 2018 av QUEST

[Pringlen]

Akkurat nå, QUEST skrev:

Jeg tenker at hvem og hvor man 'gresser på annet beite' har litt å si. Skulle partneren være på firmatur i Sverige f.eks og treffe en person på byen som hen hadde en ONS med, så er det nok mindre sjanse for noe mer og følelsesmessig engasjement enn om det var naboen som fikk 'besøk' av min partner. 

Sjansen er mindre. Men du VET aldri med følelser. Hilsen hu som sitter med samme gubben, 20 år etter en gangs tilfellet som var greit for eksen...

[QUEST]

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Sjansen er mindre. Men du VET aldri med følelser. Hilsen hu som sitter med samme gubben, 20 år etter en gangs tilfellet som var greit for eksen...

Uups..

[tillien]

Jeg vil definere utroskap som hemmelig, romantisk samkvem med en annen. Det gjelder om man bare holder hender og stirrer hverandre dypt inn i øynene på regelmessig basis, om det er snakk om kyssing, eller om de har timesvis med sex. Men det er grader her - det er sannsynlig at om man ikke har tatt skrittet helt ut, så er det noe som holder igjen og det kan tyde på at det er mer å bygge på i det opprinnelige forholdet. Og så tenker jeg også det er forskjell på å gjøre noe dumt en enkelt gang på et julebord, det å gjøre det flere ganger på flere julebord og det å ha noen fast over lengre tid med mange, mange muligheter til å tenke seg om og hvor man mange, mange ganger må ha løyet partneren rett opp i ansiktet.

Hvor grensen går tror jeg er svært individuelt og avhengig av personlighet, tidligere erfaringer og hvor forholdet står når det skjer. Det er ingen fasit. Personlig føler jeg meg sikker på at den verste sorten med et langvarig seksuelt, forhold hvor man blir sveket hver eneste gang, hvor parteren lyger til deg flere ganger og later som om alt er normalt, ville vært et svik jeg aldri kunne tilgi. Det samme ville nok vært saken om det var snakk om et langvarig romantisk, men ikke seksuelt, forhold. Et engangstilfelle en kveld på byen kunne muligens tilgis, men neppe to og i alle fall ikke fler. Men jeg ville ikke veddet på den tilgivelsen første gang heller.

Når det kommer til stykket så ser jeg at folk takler det på veldig forskjellig måte, og at det de sier ikke alltid er det de gjør. En kompis var notorisk fylla-utro og ble skilt ganske raskt. En annen kompis er notorisk fylla-utro og de lever som om ingenting er galt, selv om hun vet. Dama til min beste venn var utro av den verste sorten. I over et år hadde hun et forhold med en på jobben, de hadde seg på jobb og på kveldstid og løgnene var mange for å få tid til å treffes. Her snakker vi om er par som var rundt 35 år gamle, de hadde vært i lag siden videregående bodd i lag siden 20-årsalderen og hadde to barn på under 6 år sammen. Under denne utroskapsperioden fridde han til henne på julaften, stor og etterlengtet overraskelse og hele familien tilstede. Hele våren ble brukt til å planlegge tidenes bryllup, med tilsynelatende stor entusiasme. Samtidig som utroskapen fortsatte. Så begynte vennen min å få følelsen av at noe ikke stemte. Det begynte med at han la merke til noe på FB-siden hennes - og snek seg til slutt inn på kontoen hennes. Der fant han mange saftige meldinger og «takk for i går», for å si det sånn. Vel, etter en temmelig stygg periode på mange plan, så giftet de seg etter et drøy år, veldig diskret. De er fremdeles gift (på femte året eller noe slikt) og ser ut til å ha det bra. Jeg kan imidlertid ikke fatte hvordan det er mulig, og min venn sier jo at tilliten ikke er den samme. Men det er en blanding mellom at han er veldig glad i henne, at han ikke vet å leve på noen annen måte, at han ikke orker tanken på å begynne på nytt og det er barna. Forut for alt dette så var han av typen som aldri ville tålt en one-night-stand, det sa han flere ganger. Så det skjer ofte noe når teorien møter virkeligheten.

Endret 19. Mars 2018 av tillito

[Rocket]

Det er jo klart en risiko. Man VET jo aldri. Nå har jeg aldri vært i et åpent forhold så jeg aner ikke hva folk gjør. Regner ikke med sjangsene er store for at jeg havner i ett heller, jeg er ikke så keen på å dele.  

[Siri]

For meg ville utroskap vært et så stort svik at jeg neppe hadde greid å tilgi... trur eg. Man vet vel aldri hvordan man reagerer før man står midt oppi det, og det kommer nok an på mange faktorer, men det verste jeg vet er å bli lurt/bedradd, så jeg tipper jeg hadde hatt vondt for å stole på partneren igjen om det hadde skjedd (og da hadde det nok vært tilstrekkelig med en one night stand). 

Jeg har dog vært "den andre kvinnen" - men hadde ikke så veldig dårlig samvittighet for fyren var notorisk utro, jeg var bare en i en serie... og jeg forundret meg over at kjerringa hans ikke hadde tuppa 'n på hodet og ræva ut for lenge siden. Jeg skal vel innrømme at jeg godtet meg litt da jeg mange år etterpå hørte at hun faktisk HADDE tuppa 'n ut  

[Djervekvinnen]

Jeg har aldri vært i den situasjonen så jeg vet ikke helt.  Når man lever i et samliv over mange år, er det nesten umulig å ikke treffe på noen man kan bli betatt av en eller annen gang. Jeg kan ikke kreve at  min mann ikke skal tenke noen andre tanker om andre. Forskjellen er jo hvis tanker og følelser går over til hendelser. At mannen da skulle begynne å omgås denne personen mer og mer og latt følelsene utvikle seg. Det er jeg mest redd for. Fordi det kan være en sjangs for at det kunne ha skjedd. Man treffer jo folk via jobben feks. og møter man noen som er helt super, kan det være fare på ferde...  Jeg stoler 100 % på mannen og er ikke av den sjalu typen, og jeg stoler på at hvis han hadde kommet i en slik situasjon ville hans samvittighet til meg vært veldig tilstede.  Jeg føler ihvertfall det.

Et ONS som ikke hadde vært i forbindelse med en situasjon som beskrevet over, hadde jeg muligens klart å kommet over. ( type beruset hendelse da , tror aldri en ONS i edru tilstand ville skjedd, hadde det ikke vært i en situasjon beskrevet i starten her da.) Hvis mannen hadde vært ærlig og angret og snakket ut om det, .  Men hadde det blitt flere enn 1 gang, nei takk! Der går grensen.  Men igjen, jeg vet jo ikke 100%, kanskje det hadde ødelagt alt.

[QUEST]

1 time siden, Siri skrev:

Jeg har dog vært "den andre kvinnen" - men hadde ikke så veldig dårlig samvittighet for fyren var notorisk utro, jeg var bare en i en serie... og jeg forundret meg over at kjerringa hans ikke hadde tuppa 'n på hodet og ræva ut for lenge siden. Jeg skal vel innrømme at jeg godtet meg litt da jeg mange år etterpå hørte at hun faktisk HADDE tuppa 'n ut  

Dette er jo en interessant vinkling.. Har man som 'den andre' i det hele noe ansvar, så og si, for at sidesprang ikke skal skje? ( hvis man faktisk vet at den man har seg med/planlegger slikt med er i et forhold) Eller ligger alt ansvar på den som bedrar sin partner? 

[Djervekvinnen]

Jeg vet ikke om jeg hadde klart å rote rundt med en mann som hadde en annen kvinne.  Hvis han klarer det med den kvinnen, så vil han jo kunne gjøre det med meg og? Av respekt for henne ville jeg krevd at han skulle avslutte forholdet hvis vi skulle ha tatt steget videre.  Jeg synes det er det eneste riktige å gjøre.  Så ja synes at begge har et ansvar hvis man vet om noe slikt.

[Guest *Kat84*]

Utroskap er for meg mer enn bare sex, enten det er langvarig eller ONS. 
Det er også det som bygger opp til det. For selv om det finnes de som påstår at det er "et uhell" så er det ikke slik at buksa plutselig ramler av, mannen snubler, og vipps så smatt den inn.  
Det er noe mer som skjer i forkant. Og alt som tydelig bygger opp mot at noe skal skje er for meg utroskap. Det vil si alt fra hvilken retning en samtale går som jeg ikke hadde fått vite om, flørting med tydelig bakenforliggende hensikter, osv. 

Egentlig ikke lett å sette fingeren på akkurat hva det er som gjør utslaget. Jeg tror man vet det når man står i situasjonen. Heldigvis så er det svært lite sannsynlig at den situasjonen vil oppstå her. 
Men jeg har vært der med andre for mange år siden. Da var det så enkelt som at jeg ikke akkurat lot det være uklart hva status for det forholdet var etterpå.  

[Siri]

24 minutter siden, QUEST skrev:

Dette er jo en interessant vinkling.. Har man som 'den andre' i det hele noe ansvar, så og si, for at sidesprang ikke skal skje? ( hvis man faktisk vet at den man har seg med/planlegger slikt med er i et forhold) Eller ligger alt ansvar på den som bedrar sin partner? 

Ja, jeg synes faktisk begge parter har ansvar her - og det var jo ikke sånn at jeg IKKE tenkte på den andre damen oppi det hele... men jeg inngikk ikke dette forholdet for å kapre fyren og tro at vi skulle leve lykkelig ever after. Det var "bare" et lite forhold av begrenset varighet for min del. Ikke at det fratok noen av oss ansvar for det som skjedde, men...