Hvordan var valpetida med hunden din?

[Tonje]

Inspirert av tema i Akkurat nå-tråden om valpetida  Noen synes det er et herk, noen synes det litt opp og ned og andre hadde bare kos. Hvordan var det med deg og din valp?

Jeg må innrømme at valpetid aldri har stått sånn kjempehøyt i kurs hos meg, men jeg har heller aldri mislikt den. Blaze kan jeg ikke huske det var noe stress med, bortsett fra renslighetstreninga som tok en del tid, men han ødela aldri noe og var grei å ha med å gjøre stort sett.

NÅ derimot har jeg fått en valp av et helt annet kaliber og han er ganske krevende. Høyt og lavt hele tiden, sover lite, gnager på det meste, biter i hender og føtter (hardt!) og den eldste må skjermes en del da han ikke hører så mye på advarsler og heller svarer med høye, frustrerte bjeff før han prøver seg igjen. En liten sjarmis til tider . I går var første dagen jeg tok en dusj uten å ha han med på badet  . Jeg tørr ikke la han være alene for lenge uten tilsyn rett og slett, det er for mye å ødelegge og for mange å plage  

 

[QUEST]

Rent bortsett fra stresset med å prøve å få de renslige , helt uproblematisk. Jeg hverken gjerder inn eller beskytter noe i huset. Nå har jeg jo et møblement tilpasset dyr/barn, jeg har ikke dyre designermøbler akkurat..Sofaen overtok jeg brukt og har vel passert 30 år vil jeg tro. Har faktisk aldri kjøpt en sofa/stoler noen gang, dvs, jeg har kjøpt stoler på bruktmarked. 

Jeg har aldri behøvd å bedrive noe 'rotrening' eller tvangsroing av hvalper eller unghunder. De er levende vesener og noe liv må man regne med .. Medvirkende årsak til at alt har gått glatt, er nok at jeg har flere hunder og disse aktiviserer hvalpene. Jeg er ikke så ivrig på å leke med hundene akkurat, denslags gjør de seg imellom. 

Sover gjør hvalpene i sengen, som de voksne. Det betyr at medmindre noe har vært galt som mageproblemer eller slikt, så har de vært rolige til jeg har stått opp på morgenen. 

Legger til at bur selvfølgelig ikke brukes,  hverken til hvalper  eller voksne hunder. 

Endret 13. Mars 2018 av QUEST

[pippin]

Helt fantastisk! Så langt! Mn første hund var 7 mnd da hun kom til meg, helstressa med seperasjonsangst og frykt for mennesker... Så "valpetid" var det kanskje ikke. Men Mana var helt uproblematisk. Hun var herlig og egentlig ganske enkel. Eneste med henne var at hun var redd barn og at hun var litt ivrig i lek med andre hunder - begge tingene gikk seg såklart til med trening Hun var så flink og førervennlig så treningen med henne var kjempegøy! Smart liten tutte... Som jeg savner svært mye.. <3 Nå for tiden har hun fått seg en mannlig lekekompis da så hun har det fint tror jeg, den flørten!  

Kommer nok til å gjøre det samme med neste valp da det fungerte bra! Null bur, trening, mye sosialisering og ro

[Malamuten]

I beste fall er det ok min første var kjempegrei,  sov mye,  beit aldri og generelt veldig enkel.  Noe usikker på barn,  hunder og div dyr,  men hun trakk seg alltid vekk så var ikke noe stress det heller og hun vokste av seg det helt.  Mest utfordrende som unghund når hun begynte å ødelegge ting både inme og i bil.  

Nr to var noe for seg selv,  det også malamute.  Sta,  egen osv,  han også værst som unghund.  Helt ille faktisk en ganske lang periode og vi var vell ikke helt venner før han nærmet seg 3 år tror jeg.  

Nr 3, vims,  egentlig helt grei.  Følte hun for å vøre aktiv så lekte hun med leker eller varga,  beit ikke på ting og var egentlig ikke så ille.  Mye tenner og protest ved håndtering bare. 

Nr 4, bølla..  Ille ? sykt intens,  beit på alt og alle,  velsig selvstendig  og egenrådig og pga litt dårlig lek osv i starten var det litt vanskelig å få brukt energien på noe konstruktivt.  Hun hadde nok behov for litt mer hjernetrim,  samtidig som hun var vanskelig å aktivisere på den måten.  Veldig grei unghund da.? sånn etter 7mnd alder eller noe ?

[Betty]

Syns valpetiden har vært ganske fin med alle sammen, men litt mer stress med vintervalpen jeg har hatt nå mtp renslighet og vært litt mer utfordrende å få til så mye miljøtrening som jeg har hatt lyst til, pga være og føre (vært kaldt og glatt her gitt!). Men ellers så syns jeg det mest har vært kos. Nå har samtlige av mine valper sovet godt på natten og klart å sove til i alle fall halv 9 (med lufting mellom, lufter de som regel når jeg uansett er opp på do sjøl - og aller har lagt seg ned igjen for å sove etterpå). Og de siste fire valpene har ødelagt veldig lite også. 

Syns unghundperioden kan være verre.  

 

 

[tillien]

Mye jobb og som førstegangs hundeeier ble det mange unødvendige bekymringer og noen fornuftige bekymringer.

De unødvendige bekymringene skapte mest stress. Bekymringer jeg hadde skapt meg lenge før hun var i hus: Skulle bli husren fortest mulig, skulle gå pent i bånd - hva ville folk tenke om hun ikke gjorde det?, måtte passe på at ikke hun ødela hus og hjem eller bil, måtte passe på å ikke gå for mye tur (ref Rugaas sitt elendige 5 minutter pr måned). Den dagen jeg sluttet å stresse med de tingene, spesielt det med å bli husren, så ble valpetiden mye mer koselig. Da kunne jeg sove hele natta, litt tiss og en liten brun gavepakke på gulvet om morgenen tok 78 sekunder å fjerne og hunden ble husren innen 5 måneder uansett. Turene ble også mye triveligere når jeg slapp å få en frustrert og stressa hund som aldri kom av flekken (jeg skulle jo visstnok stoppe og gå andre vegen hver gang hun dro) og som jeg med god samvittighet lot hoppe rundt i lyngen så lenge hun eller jeg gadd - i hennes tempo. Jeg brukte nok 2-4 uker å skjønne at «alt jeg trodde var feil».

De tingene jeg ikke hadde forutsett var tyngre. Bilkjøring tok det et par måneder før vi fikk på plass. Jeg fikk den eneste bilsyke valpen i kullet, og bor sånn til at vi er avhengig av å kjøre bil for alt fra veterinær til trening og dyrebutikk. Hvor vanskelig hundetrening kunne være var også en frustrasjon. Mye gikk veldig fint, men oppdaget feks raskt at apporttrening (som var avgjørende med tanke på bruken) overhodet ikke gikk etter «boka», fremdeles noen utfordringer der (med generalisering), men har begynt å lære hvilke knapper jeg skal trykke på. Og så det at hun var så usannsynlig glad i folk og andre hunder. Jeg føler jeg gjorde mye rett og i alle fall bra nok i begynnelsen, men akkurat der klarte jeg ikke å finne balansen. Og det sliter jeg med den dag i dag uten at jeg vet om det ville blitt veldig annerledes uansett.

Alt i alt var det en veldig intens periode med en ekstremt aktiv og kontaktsøkende valp, men du verden det var mye latter, glede og fine øyeblikk. Aller mest det. Og det er det fremdeles.

Endret 13. Mars 2018 av tillito

[Midas]

Med sheltien og collien var valpetiden bare kos og atter kos. Ble kjapt husrene og selv om de var aktive så var de veldig enkle. Med tolleren var det en litt annen historie. Han var heller ikke noe problematisk og ble raskt husren, men han hadde ADHD ++++ 
Han sov nesten ikke, og selv om jeg trente ganske mye mentalt med han og lot han selvfølgelig få den hvilen han trengte så hvilte han veldig lite. Han hadde en enorm kapasitet fra den dagen jeg fikk han. Han var så utrolig lettlært og flink, så det var veldig gøy å trene med han. Han ødela ikke noen møbler, men la sin elsk på alt laget av skinn. Og så badet han i vannskålen så fort han fikk sjansen. Jeg husker at jeg synes det var så koslig og gøy med han, men også at jeg synes det var litt slitsomt at han var så utrolig aktiv. Han roet seg når han var rundt to år  Jeg tror at det kompliserte valpetiden hans litt at jeg hadde en forholdsvis aggressiv terriertispe som brydde seg katta i alt som heter valpelisens. Så jeg måtte hele tiden passe på og holde de adskilt og sånn for at hun ikke skulle spise han opp. Åh, jeg savner den tiden når han var en liten fleeceball  

[Pringlen]

Stort sett greit, men kjedelig. Lufte, lufte, følge med. Får liksom ikke gjort noe annet. Dachsvalpene er greie, hygenene også, selv om de ødelegger mye mer. Den værste jeg har hatt tror jeg var vorsteh nr 2. Hun slo seg liksom aldri til ro noe sted. Den aller enkleste, og morsomste, var nok dogoen. 

[Toril]

Det er vel ingen hemmelighet at jeg elsker valpetiden.Det har blitt noen gjennom årene,men stor sett mest kos og hygge. De tre rasene jeg har hatt går vel ikke for å være de værste heller.Noen passe-valper har dog sørget for at de rasene ikke kommer i hus på permanent basis .

[Gjest]

49 minutes ago, Midas said:

Med tolleren var det en litt annen historie. Han var heller ikke noe problematisk og ble raskt husren, men han hadde ADHD ++++ 

Sånn var Labradoren også. Selvstendig, sta, forangående, utadvendt, fullstendig uavhengig av mennesker, vandret rundt uten selvbevaringsinnstinkt (kunne finne på å løpe rett mot stup, rett mot busser, fulgte ikke med oss når vi gikk tur uten bånd, når hun fikk tulltak løp hun uten å se seg for og kunne løpe inn i vinduer, vegger, osv.), skulle spise på alt, var overkreativ, ekstremt mottagelig for trening både mentalt og fysisk, hadde ingen avknapp og fikk "valpe-raptus" bare man så på henne. Hun var kjempeenkel å få husrein, hun var ferdigprogrammert til å være alene hjemme, hun var smart og utadvendt - men dertil krevende pga. dette framadstormende, selvstendige, sta gemyttet. Det var en helt grusom valpetid, som jeg minnes med kjærlighet og tårer i øynene nå 10 år etterpå. "It was hell, but I would do it all again", som det heter  

Endret 13. Mars 2018 av Gjest

[Wednesday]

Rafiki var helt fryktelig å ha i hus som valp. Det var helt grusomt Han ble husren veldig raskt og over natta, men ellers var han ikke lik forrige basenji i det hele tatt (forrige var bare snill). Han enten bet eller sov, det var ingen mellomting. En gang jeg satt helt stille i sofaen og snakket med besøk, kom han flyvende gjennom lufta og traff meg i øret med tenna. Øret mitt ble litt kløyvd og jeg blødde litt i flere dager Det ene barnet har to arr i ansiktet Han har skikket seg godt, og blitt en fin og stødig hund da Selv om han fortsatt går amok og tygger på flest mulig leker om han ved et uhell får tilgang på barnerommet. Fyller straks to år

Flipp saluki har aldri tygget på verken folk eller ting, bare snill og god. Men vi har slitt veldig med renslighet. Nå har han nettopp fylt ett år og har fortsatt noen få uhell, men det er jo helt klart framgang heldigvis

Endret 13. Mars 2018 av Wednesday

[Kaisen]

Forferdelig første valp og visste nok ikke helt hva som ventet meg. Hun var høyt og lavt hele tiden. Kunne ikke gå over gulvet uten at hun hang i buksebenet. hun sov aldri, og de få gangene hun gjorde det, kunne jeg ikke gjøre annet enn å sitte musestille for å unngå å vekke henne. Beit på alle møbler, lister og dørkarmer. Ødela alle lamellene til husverten. Beit hull i terassen. Ødela rekkverket ute. beit oss til blods helt til hun var rundt 10 mnd. Hun var heller ikke stueren før hun var 8-9 mnd. I tillegg til vanlige valpefakter viste hun stor usikkerhet til andre hunder og mennesker ganske tidlig. Vi sleit med å gå ut med henne fordi hun klikka på alle forbipasserende. Så det var nok det som ødela valpetiden for oss, og jeg husker jeg satt i sofaen og gråt og var sikker på at jeg ikke klarte mer når hun var rundt 5 mnd gammel.

MEN nå er jeg såå valpesyk og kan ikke vente til den dagen vi får valp igjen

[Snoffe]

Første hunden (border collie) var et rent mareritt. Kan ikke huske han ødela noe spesielt ved å bite på det. Men når han begynte å bli delvis husren, så syntes han det var veldig morsomt å hoppe opp i sofa og seng og tisse der  inne var han stort sett bare propell som var høyt og lavt, og sov aldri. Valpen biting var det og endel av. Ute så var han så ille å gå tur med, at min søster nektet. Han kunne ikke være løs noen steder, for da fikk jeg ikke tak i han igjen. På kurs var han ikke noe morsom å ha med å gjøre, sto egentlig å bare så på de andre fordi han ikke brydde seg om meg

Casper (whippet), kom ferdig stueren. Han har aldri ødelagt noe av verdi. Tror han ødela et par med H&M solbriller og et billig par med hodetelefoner. Alltid vært enkel å ha med å gjøre, sånn bortsett fra han alltid har slitt mye med magen. Men det har ikke vært pga valpetid, så det teller egentlig ikke. Største problemet med Casper har egentlig vært det å å fint i bånd, men det har vi klart å trene på så er stort sett ok nå.

Melvin (dvergpuddel) er fremdeles ung, bare 6 mnd. Han har egentlig vært veldig grei. Litt mer energi enn Casper, og har ikke kommet ferdig husren. Men vil si han er 90% husren nå, så det er jeg fornøyd med. Har enn så lenge ikke ødelegg noe, med mindre vi tar med tøyleken som han dro ut fyllet fra  største problemet med Melvin er at han er ekstremt glad i sin egen stemme, jeg derimot er ikke så glad i den. 

 

Valpetid med Casper og Melvin har egentlig vært ok, men syntes det er litt styr med valper likevel  

[Siri]

Tror kanskje ikke jeg skal dra historien om alle tidligere hunder, men kan nøye meg med de to jeg har nå:

Willy: Er den tryggeste valpen jeg noen sinne har hatt. Tok verden på strak arm og trengte vel egentlig ikke meg til annet enn å få mat. Han ble relativt kjapt stuerein, men jeg mener jeg var oppe om natta med ham i ganske mange uker etter at jeg fikk ham. Jeg kunne strengt tatt latt ham tisse på en avis eller noe, men jeg stod nå bare opp og lufta ham og så la vi oss igjen (det var sommer og greit å gå ut). Han var gjerne klar til å stå opp igjen kl 6 om morgenen, og hadde mye å gjøre og føre, for å si det sånn. Jeg "tvangsroet" han litt i en kortere periode da han var rundt 4-5 mnd - det var mest for å beskytte ham fra meg  Da bandt jeg ham i sofabeinet mens jeg selv satt i sofaen. Da la han seg momentant ned og sovnet. Jeg skal vel innrømme at jeg var svett rett som det var av den karen, og det var mye armer og bein på både han og meg - og det er det vel fortsatt . Men han skal ha for det: han ødela knapt noe som helst faktisk. Ikke var han spesielt fæl til å bite heller, han var supermorsom å trene med, lett å belønne både med lek og mat - og var en enkel og morsom valp - til tross for at jeg ble litt svett tidvis  

Yasmine: Veldig umoden da jeg fikk henne, sleit med å få miljøtrent henne nok siden det var vinter, dårlig vær, JEG var lat i ræva og kom meg ikke på treninger i noen hundeklubb. Det er jo dårlig kombinasjon, egentlig. Men hun var en superenkel valp da. Sov hele natta i senga mi, tygde aldri på noe hun ikke fikk lov å tygge på, var rolig og fin inne. Ble rimelig greit stuerein også, mener jeg å huske. Alene-hjemme-treningen skjedde brått og brutalt. Hun var med på jobb fram til hun var rundt 6 mnd, men så brakk jeg ankelen og jeg kunne strengt tatt ikke kjøre til sykehuset og ha henne med... så da måtte hun bare fikse å være alene hjemme sammen med Willy da jeg ble kjørt til legevakta. Og det gikk tydeligvis helt greit. Ingenting var ødelagt, hun hadde ikke tissa eller bæsja inne- og virket ikke spesielt stressa da jeg kom hjem. 

Som jeg sa i AN-tråden: jeg liker valper, jeg 

PS: Det kan vel hende jeg har fortrengt enkelte ting...  

Endret 13. Mars 2018 av Siri

[Wilhelmina]

Jeg har heldigvis fortrengt det meste, men husker jeg var så sliten en periode at jeg ikke skjønte hva folk sa når de snakket til meg 

[mushi]

Hund 1: Takla det ikke i dete heletatt og de eneste minnene jeg har om valpen er at den var spik spenna gæren. Solgte den da den var 5 mnd. 

Hund 2: totalt motsatt. Veldig redd, fryktagressiv og nervøs valp. Var et mareritt. Husker hun prøvde å spise de andre valpene på valpekurs. Utagerte på alt. Fiksa ikke alene hjemme og fikk separasjonsangst. 

Hund 3: fikk jeg da den var 11 mnd. Hadde hatt minimalt med menneskelig kontakt og hadde aldri bodd inne. Kan trygt si at det var greit mye arbeid de første par åra. Synes allikevel denne var MYE enklere enn de to første. 

Hund 4: Superkjekk, trygg og fin valp. Det at jeg ikke fikk til alene hjemme trening ødela veldig mye av gleden. Føler ikke at jeg fikk noe ordentlig forhold til hunden før jeg starta å jobbe og den klarte å være alene. Trodde jeg skulle bli gal. Perfekt hund på alle andre områder som valp. 

Ser at dette ble bare negativt, men jeg synes valpetiden (med unntak av den siste hunden) har vært mindre trivelig. Det har nok mye med at jeg har vært uheldig med hundene jeg har kjøpt og manglende erfaring. Neste valp regner jeg med går mye bedre! Blir jo flinkere for hver gang!  De to siste hundene er de jeg har nå og de har blitt trivelige og fine hunder. Men jeg ser jo hvor mye gode gener og en fin oppdretter har å si når man er ny. Føler jeg har vært litt uheldig! 

 

[Guest Michellus]

Angus: Helt normal valp, men fikk litt sjokk over hvor valp han var. Ser man bort ifra destruktiviteten hans (et bord måtte bøte med livet), var han egentlig en superenkel, sosial og god valp som sjarmerte alle han møtte. Det er synd at jeg har ødelagt så mye for oss selv, for vi kunne vært så mye lenger enn det han er nå.

Alice: Aner Ikke. Hun kom til meg som 9 mnd gammel. Gikk (går) ikke pent i bånd, har noe sosial usikkerhet pluss en del vakt/vokt. Noe helt annet enn det Angus er. Ellers veldig enkel å trene med og ha med å gjøre hverdagslig.

Leliana: Vel, ser vi bort ifra at hun spiser sokker og har klart å bli hasteoperert for det, er hun ekstremt enkel. Hun er valp, liksom, men samtidig så enkel å ha med å gjøre. Sklir godt inn i flokken. Den sosiale usikkerheten hun arvet fra sin mor jobbes med.

[MegaMarie]

Blondie var super enkel! Hun tygget kun på knottene man åpner skuffer på en kommode. Noe sen på renslighetstreningen, kunne bæsje inne av og til frem til hun var 9 mnd gammel. Ellers var hun bare snill og søt! ? Veldig trygg, høy gjenstandsinteresse. Løp rundt med metallapport i munnen som 9 uker gammel, den var nesten større enn henne ? 

Tidi var litt verre ? Hun ble rask husrein, men hadde litt mer energi. Hun var en engel med valpepasserne mine, da bare sov hun eller lekte litt. Med en gang jeg var kommet hjem ble hun en gremlins. Hadde raptus, tygget skikkelig hardt på meg, knurret og var rett og slett i fyr og flammer. Hun ødelagte veldig lite som valp, men jeg var også nøye med å skjerme henne fra ting hun kunne ødelegge. Da hun var alene hjemme var hun på badet, så det gikk med en dorull eller to. Ellers tygde hun litt på skapet under vasken og listene på badet. Første gang jeg prøvde å ha henne alene i hele leilighet spiste hun opp en aloe vera plante ? Godt det bare er sunt. I senere tid rev hun bare i stykker papir om det lå tilgjengelig for henne. Det verste hun ødelagte var sløyfen og kritikkskjemaet Blondie hadde vunnet på en lydighetskonkurranse, da det hadde sentimental verdi. Men det var jo min feil og som hadde lagt det slik at hun fikk tak i det. Ellers var hun en relativt enkel valp ?

[Fluffybluffy]

Min er jo valp enda, så jeg står midt i det nå. Hun er nå 4 mnd, har hatt henne i 2 mnd  frem til nå føler jeg valpetiden har vært en drøm! Hun biter ikke, annet enn om hun bommer når vi leker. Hun er renslig, går fint i bånd og sover hele natten. Hun er hjemme en halv arbeidsdag foreløpig, men vi drar det sakte med sikkert nærmere en hel dag. Tror egentlig hun bare sover når hun er alene ? ting kan jo endre seg, men føler virkelig vi har vært heldig. En god og trygg valp 

[Khela]

Har sikkert fortrengt litt siden det begynner å bli noen år nå, men  

Tequila var vel egentlig bare skitenkel. Ødela ingenting, lekte og var glad på en ålreit måte - kanskje litt mye ifbm å gå i bånd. Husrein etter ei uke eller noe, sov natta gjennom fra dag to eller tre. Hun beit ikke med mindre det ble en miss under ivrig lek, var og er veldig sosial. I tillegg gjorde det ikke så mye om jeg feila under trening, og hun var trygg fra første stund. Tja, rett og slett drømmevalpen for en førstegangseier.

Som derfor, i mitt lille naive hode, trodde det kom til å bli tilnærmet like enkelt med Khela  Frk. VilikkeBliHusrein Sutreputre. Måtte passe på alt av småting, niesenes leker osv. Hun ble vel ordentlig husren etter et år, først da sa hun konsekvent fra om det gikk for lang tid før tur. Veldig mye var veldig skummelt, hun sutret for ingenting, seperasjonsangsten kom fort (men der tror jeg at jeg faila litt og så hvem vet om det hadde vært slik hadde jeg hatt henne på nytt nå). Hun sov heldigvis en del da  Neida, ellers var hun en veldig morsom valp å trene litt med og bli kjent med - det andre ble bare litt mye pes i hverdagen. 

[tutle]

Jeg elsker valpetiden selv om den kan være litt kavete! Men det er godt det kun er for en periode   Jeg husker selv valpetiden som veldig koselig og litt hektisk! Jeg hadde en veldig vilter, nysgjerrig og utforskende valp - aldri et øyeblikks fred og ro. Ikke fikk jeg valpesikret huset heller så det ble vel litt ekstra jobb for meg selv i å fotfølge valpen i sin søken etter å gjøre ugang. Og var det noen som nevnte valpebiting? Min fikk tilnavnet krokodilla for hun smelte med gapet som en, slik at det sa ordentlig *klapp*  Også var jeg veldig trøtt en periode, for hønemor slet litt med å sove om nettene - spennende med valp!

[CamillaTS]

Jeg er vel egentlig midt i valpetiden, Zaphira er 7 mnd nå. Det er min første hund, og jeg gjør sikkert mye feil. Vi har gått på valpekurs og r straks ferdig med grunnkurs. Men asså... hun biter på alt! Tepper, sokker, sengen sin, dyna si, fingrene mine og andres... Vi prøver å si nei, avlede etc, men det går liksom ikke inn. Jeg begynner å bli litt fortvilet over det. Og hun er helt vill når vi spiser. Å få henne til å legge seg når det er mat på bordet, synes å være en umulig oppgave.

Vi har rimelig stor hage, og de siste dagene har vi vært mye ute. I begynnelsen (ca to uker siden) hadde jeg henne i langline, for å på en måte begrense området hennes. Jeg fikk tips om at hun da ville forstå hvor langt hun kunne gå, hva som var hennes område. Det gikk supert i mange dager, helt til i dag. Da spurtet hun gjennom hekken og ned til naboen. Og nå er jeg litt redd for at hun ser at det er en mulighet. Der er ikke hovedveien langt unna, og det siste jeg vil er at hun skal bevege seg i nærheten av den.

Isj, dette ble litt sutrete ser jeg. Stort sett er hun nemlig helt fantastisk. Hun sover godt om natten, og ligger gjerne og drar seg med oss i sengen i helgene. Hun elsker å bli kost med, og å få ligge på fanget mitt eller heeeelt inntil er det beste hun vet. ❤️

Vi går både korte og lange turer, trener innkalling og søker etter godbiter ute og inne. 

Alle som har tips til meg, kom med dem! ?

Endret 2. April 2018 av CamillaTS
Skrivefeil...

[Sanne]

Hund 1: Lundehundhanne. Superenkel og herlig. Det var jeg som var slitsom, for ingen fikk leve normalt. Valpen måtte ha ro og skulle ikke lekes for mye med, eller lekes feil med eller noe som helst. Jeg var et mareritt  

Hund 2: Lundehundtispe. Den hittil enkleste, skjønneste og godeste valpen jeg noensinne har møtt. Hu var lita som ei ert, bare glad og happy, sov godt jevnt gjennom døgnet og var rett og slett en drøm. Ble aldri husren da!

Hund 3: Banzaiusen vår. Har ikke ord... Jeg aner fremdeles ikke hvordan jeg kom meg gjennom det med livet og vettet i behold. Han sov aldri, raiet rundt, ødela et helt klorestativ, beit oss, plaget kattene, plaget meg når jeg prøvde sove og var bare helt grusom. I tillegg hadde han kroppskontrollen til en voksen hund fra 8 ukers alder, så ingen sperringer fungerte, han løfta på foten fra dag en med tissing (ja inne også, man tisser da som en voksen hund selv om man er bebis når man heter Banzai) og var så trygg og selvsikker at han ikke trengte noe fra oss. Han skremte valpedillaen utav meg så grundig at jeg grudde meg til valpetiden med Ori, godt over 2 år etter.
Men horrorperioden varte i 3-4 uker og etter det har han vært drømmehunden på alle områder!  

Hund 4: Oriporien! Enkel og grei! Han var så voldsomt valpebebis at jeg har ikke ord. Så liten og hjelpesløs i forhold til åssen pappan var ved samme alder  Aldri vært noe problem med søvn. Han har ødelagt for noen tusen da, det skal han ha. En to + treseter sofagruppe blant annet, alle putene er bitt istykker  Men det er sånt jeg ikke tar så tungt! Han har vært relativt treg med rensligheten og kan fremdeles en veldig sjelden gang ha tisseuhell hvis han har vært veldig hyper, men ellers er han helt ren!

Alle våre valper sover i seng med oss og bruker naturligvis ikke bur.

[Gjest]

Tja, jeg har kanskje glemt endel siden det er 8 år siden og jeg var kun 13 år, men jeg husker valpetiden som koselig, krevende og en smule kjedelig. Nå var Nemi en super valp og da, hun ødela svært lite, ble raskt stueren og sjarmerte alle på sin vei. Ungdomsperioden hennes derimot snakker vi ikke om... 

[Jeampi]

Liker ikke valpetiden - punktum! ?

 

Ja de er søte, og jeg tenker tilbake på dem med stort verkende hjerte for at jeg ikke klarte å nyte det mer , men det er helt forferdelig.

Bekymringer, ut hundre ganger om dagen, tyggetyggetygge, bekymringer, gi mat, sove når valpen sover (?) , enda mer bekymringer.

 

Men så vokser de og blir som selv har preget og gjort dem til mine, og så er det alt verdt det ❤️