Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan var valpetida med hunden din?


Recommended Posts

Skrevet

Valpetid :wub: Jeg har elsket tiden med de tre valpene jeg har hatt. Elsker kosen, tiden vi bruker på sosialisering, skogturene i terrenget der valpen kløner rundt og utforsker, valpelukt og godlyd fra en sovende og fornøyd valp. Biting, renslighetstrening osv er jo litt styr, men jeg stresser veldig lite med sånt. Mulig jeg har hatt veldig enkle valper, men rasene jeg har hatt er ikke kjent for å være så utfordrende som valper heller. Jeg ser bare frem til ny valp i hus i løpet av et års tid :ahappy: 

De andre hundene mine har jeg tatt inn som voksne, fint det og, men føler jeg blir lytt snytt for den koselige valpetiden :P 

Skrevet (endret)

Tror egentlig ikke at jeg burde uttale meg om valpetiden til den siste hunden. Husren da han kom, ferdig med valpebitingen, ødela absolutt ingen ting, lå rolig og ventet på meg på dørmatten da han var alene hjemme uten å herpe noe. Lurte aldri på hvor han var, for det kunne aldri falle ham inn å stikke av. Inne lå han stort sett og sov ved føttene mine. :P 

Ja, jeg vet at det ikke er normen. :lol: Valpen før der igjen var av typen som hoppet over møblene istedenfor å gå rundt. :P 

Endret av Artemis
  • Like 1
Skrevet

Pippin var slitsom men morsom. Jeg tror det som var mest slitsomt var all tissinga. Den gutten løfta på beinet og tissa på alt mulig fra han var en neve stor, jeg har merker på skap, dører og stolbein framdeles. Han beit også, mye og ofte. Jeg gikk med lange ermer på klærne det året. :aww:  Ute så man bare hælene på han i en sving hvis man ikke passet på som en smed, du verden så rask og lur han var. Men som sagt, han var en morsom valp. En sjarmklump full av rampestreker, kort sagt.

Symra var så utrolig mye enklere. Hun kunne ligge på fanget og kose. Man kunne gi henne en smask uten å bli bitt til blods på øyelokket! Hun stakk heller ikke av når vi var ute, holdt seg i nærheten. Jeg hadde veldig god kontakt med henne helt naturlig, uten at vi måtte trene på det. Hun gikk dit jeg gikk og fulgte med på meg. Hun ble også husren veldig fort, hvis jeg husker riktig.

 

Skrevet

Både dachsen og huskyen var engler som valper. Ikke noe tull på noen som helst måte med noen av dem. Vet det kommer til å bli verre når hollenderen kommer i hus. Gleder meg helt vilt for jeg synes valper er det beste i verden , men er også ganske forberedt på å gråte en ganske stor skvett i løpet av den valpetida, samt rive ut et par hårtuster. 

Så ei på Facebook som har fått seg jaktcocker. Hun la ut et par videoer hvor valpen bokstavelig talt var høyt og lavt. Begynte med at den hoppa oppi en barnestol før den snudde og datt ned på en benk hvor rompa ble hengende over kanten, kom seg opp, hoppa opp på bordet og græbba tak i en blomst. Fikk så øye på kaninen i et bur i hjørnet på stua, stupte ned fra bordet med et brak og sprang bort til kaninen. "En sånn valp vil jeg ha", tenkte jeg. En valp som slår seg, men som gir ****, og som har en urokkelig selvsikkerhet, stappfull av pågangsmot. Det er jo oppskrift på jævelskap hos en valp, men med riktig trening så er slike egenskaper gull verdt når hunden blir voksen, tenker jeg! 

  • Like 1
Skrevet (endret)

Helt herlig, og helt ******. :lol: 

Fra denne lille søte fløffi engelen: 
11792080_10153177039050423_7164170383559

Til dette lille trollet som bet hull på utallige gensere, gnagde på vedkubbene, pissa på teppene, hang i buksebeina mine osv. 
1511673_10153177039195423_32136240861522
(Dette er forøvrig ett av få bilder hvor du ser blindspotten hans i øyet. :P ) 

12188009_10153177039170423_1983661615778



Nei, valpetid er igrunn ikke den værste synes jeg. Den er mest koselig. :) Når de er ufyselige pubertetsklyser med tette ører og hormoner som tytet ut alle veier og tidvis gir beng i deg. DEN perioden var helt ****** med Rocky. :P Og det på tross av at han var en valp som bet MYE. Det slapp vi i det minste når han var pubertetsklyse. 

Endret av Rocket
Skrevet

1 blandingshund, Geisha, makulerte halve huset og brukte veldig lang tid på å bli renslig, men ellers en enkel valp. Ble 13.

2 blandigshund, Misty.. Grusom! Hun var en sånn som hylte både natt og dag, null bitehemming, stakk av så fort hun var løs, var redd for det meste av mennesker, objekter og dyr. Verden var skummel og hun ble bare 2 år.

3 Australian Shepherd, Jatzy. Aldri hatt enklere valpetid. Sov hele natta og ble renslig etter ei uke. Frempå og sosial, men enkel til sinns.

4 Korthåret Collie, Yoshi, var 4 mnd når vi hentet han i DK. Foruten om at han var syk fra han var 6 mnd så var han en enkel og trivelig valp. Ble kun 3 år pga sykdom.

Skrevet

Pia: Hun sov, tissa ,spiste og sov videre. Rolig de første ukene. Etter en uke måte jeg inn til operasjon så da hadde pappa ansvar. men hun ble fort renslig.  fikk hun 1 uke før skole slutt så fikk vært hjemme i 2 mnd før hun var alene.Når hun ble litt eldre.  Sånn 4-5 mnd begynte vi treninga for fult. Alt i alt en veldig bedagelig valp. 

Liste: Hun er jo valp nå. 14 uker til onsdag. Mer morrsom valp enn henne skal jeg lette lenge etter. Tøff som toget,elsker mennesker   og andre dyr. Er oppe en gang om natta de gangene jeg sovner før 11. opp mellom 6 og 7 spis og tisse så sover hun alt fra 1 time til 3 gjelder hvem dag det er. Nesten renslig. allerede som 10 ukers gammel valp fant hun ut hvor døra var. Sier  tydelig i fra når hu skal ut. Elsker å trene og leike med Ariel. Går meg til tider på nervende,men det er altid en grunn :P En valp med bein i nesa. Hun blir rå som voksen. Helt perfekt for meg ♡

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...