Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis du skulle flytte til et annet land, hvilket land ville du valgt da? :)


QUEST
 Share

Recommended Posts

Ja som overskriften sier, hvis du skulle flytte til et annet land og kunne valgt helt fritt, hvilket land ville du flyttet til da? Skriv gjerne hvorfor du kunne tenkt deg å bo i dette landet :) 

Selv har jeg aldri seriøst vurdert å flytte til et annet land for lengre tid men lekt med tanken har man jo .. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Räknas tillbaka till Sverige som att flytta till ett annat land när man varit här i 10 år? För då säger jag Sverige, södra sverige märk väl, där vi har riktig sommar istället för 8 månader vinter och

Og Canada! En ranch i Canada hadde vært drømmen

Herregud, hvordan kunne jeg glemme Canada??? Er liksom ikke et land man har på radaren så ofte - stille og fredelige som de er. Kanskje fordi jeg forbinder det med vinter, men Vancouver skal være gans

Har vel aldri hatt en drøm om noen av landene jeg har flyttet til, det bare blei sånn :P Drømte om å bo på Svalbard, og det gjorde jeg i en periode :ahappy: Ikke akkurat annet land, men. Drømmer mer om å reise til forskjellige steder, hvor jeg bor er bare sånn... her bor jeg. Tenker ikke så over det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Räknas tillbaka till Sverige som att flytta till ett annat land när man varit här i 10 år? För då säger jag Sverige, södra sverige märk väl, där vi har riktig sommar istället för 8 månader vinter och fyra månader dåligt skiföre... :ustol::P

  • Haha 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Storbritannia eller Irland. Vet ikke helt hvorfor men jeg har alltid følt en skikkelig dragning dit, og den ble bare sterkere etter det året jeg bodde i Cambridge. Lurer på om det kan ha noe med at mormor flyttet til Norge fra England da hun var ung og vi enda har familie der, jeg vil tilbake :P Eller så er det pga Harry Potter. Elsker språket, elsker høfligheten, elsker tradisjonene, elsker kulturen. :wub:

Vet 100% sikkert at jeg ikke skal bo i Ungarn hvertfall, selv om jeg elsker å bo her nå. Når jeg ikke hater det intenst. Det skifter oftere enn jeg trodde var mulig.. Er så lei av gretne og uhøflige ungarere, uforståelig kaudervelsk-språk og det å konstant bli forsøkt lurt/behandlet dårlig bare fordi jeg er blond, jente og ikke kan språket :getlost:  Men til gjengjeld er det billig, varmt, jeg får gå et studie jeg DIGGER og alle elsker hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dubai fordi det er spennende og fint der, når man ser bort fra kvinnesynet.

Et sted i Mellom Europa fordi det vil være spennende med en Europeisk by og å ha kortere vei til "alt". Belgia, kanskje. 

England hadde også vært gøy å bli bedre kjent med. Både London frister og et sted mer ute i periferien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Poter skrev:

Et sted i Mellom Europa fordi det vil være spennende med en Europeisk by og å ha kortere vei til "alt". Belgia, kanskje. 

Belgia lukter vondt :x (Jeg er kanskje også litt farget av å ha en totalt håpløs eks-svoger derfra (som har en enda verre familie) :P ) 

Kunne godt tenkt meg å bo i Danmark, jeg :ahappy:  Ellers må jeg nok bli i Norge, er nemlig ikke så aller verst detta landet, sjøl med 

2 timer siden, TrasselTrollet skrev:

 8 månader vinter och fyra månader dåligt skiföre... :ustol::P

:lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, TrasselTrollet skrev:

Räknas tillbaka till Sverige som att flytta till ett annat land när man varit här i 10 år? För då säger jag Sverige, södra sverige märk väl, där vi har riktig sommar istället för 8 månader vinter och fyra månader dåligt skiföre... :ustol::P

Jeg blir med! Jeg liker Sverige :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det måtte være en plass hvor Norsk eller Engelsk ble forstått av nær sagt alle (orker ikke tanken på å måtte lære meg et nytt språk flytende!) og et klima uten vinter, men heller ikke ekstremt varme sommere. En kultur som ikke er helt fremmed og er også viktig. Kan godt være litt annerledes, men ikke helt Japan liksom. Og så bør det være er land der ting er på stell liksom. At busser kommer når de skal og man ikke må bestikke noen for å få en legetime på en måte ...

Jeg har lekt med tanken før, og noen fortalte med at Malta kanskje kunne passe. Men når jeg leste litt, så er jeg redd det kan bli for varmt om sommeren. Mulig det er lokale forskjeller der. Malta er dessuten et veldig greit sted å flytte til som Europeisk borger, blant annet med pensjon når den tid kommer.

En plass jeg virkelig kunne tenkt med å bo etter å ha vært der er Hobart, Tasmania. Etter å nesten ha omkommet av varme i Sydney i november/desember så var det en fantastisk lettelse å komme til Hobart. Det lå rundt 20-25 grader og med en deilig ishavsbris fra sør (hadde man sett langt nok så kunne man sett beint til Antarktis). Sjeldent eller aldri under null grader om vinteren - lå vel ofte på 10-15 grader ble jeg fortalt. Byen var akkurat passe stor (200 000) og hyggelig og det er masse, spennende urørt natur på øya. Men det måtte blitt på kysten der, lenger inn på Tasmania bikket der raskt 35 grader. Ulempen er at det er langt unna «hjem» og at Australia vel raskt er noe vanskeligere å flytte til.

Har også tenkt litt på Sverige. Litt sørover. Oppfyller vel kanskje ikke kravene perfekt når det gjelder klima, men kunne vært ørlite spennende (en stund i alle fall) og med veldig lav risiko på alle måter.

England burde kanskje vært i kikkerten. Er vel grei temperatur enkelte steder og alt det andre stemmer jo også. Jeg har bare er så utrolig negativt syn på folka der (vet at jeg sannsynligvis tar feil, men vanskelig å ønske seg dit før man har fått gjort noe med fordommene), pompøse, grå og kjedelige eller konstant øldrikkende fotballfans. Og jeg HATER fotball, spesielt alt som har med engelsk fotball å gjøre. Og et inntrykk av dølle landsbyer med kjedelig (dog pen) natur og stor grad av innavl eller i beste fall veldig mange landsbyorginaler. Og så er det vel nesten ikke farger der, bortsett fra de grønne åkrene som produserer bygg til de øldrikkende fotballidiotene. Tror ikke alle de krim- og dramaseriene det landet spyr ut gjør allverdens for imaget deres :D Wales, Skottland, Irland ... litt det samme kanskje, men har vel kanskje alltid hatt et litt sånn romantisk syn på Wales, så kanskje ...

Så Malta, Australia (Hobart) eller Sverige (Syd) pr nå.

Endret av tillito
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

USA :wub: Har alltid følt en dragning dit, og har familie der. Nøyaktig hvor i statene er ikke så nøye, så lenge det er ikke er i en storby, Florida eller "Tornado Alley". Hadde vært greit om det var litt sørover faktisk, jeg er så lei alt som heter vinter og kulde :aww: Får nøye meg med å besøke landet når det passer seg sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen ganger får jeg en skikkelig trang til å flytte til sørstatene, men det er mest etter å ha sett serier som Hart of Dixie og Gilmore Girls :P Jeg var faktisk veldig nær ved å flytte til Alabama eller Georgia for studier, men backet ut i siste liten. Tror nok alltid jeg kommer til å gå med en liten trang til å se hvordan det er å bo der, men samtidig er det ganske mange grunner som taler i mot. Blant annet pga høy luftfuktighet, de har en tendens til å være veldig religiøse, også er det jo dette med at det generelt er veldig republikansk og konservativt, og det erfarte jeg at ikke helt var min greie bare etter et utvekslingsår i en moderat konservativ stat..

Australia kunne vært gøy, men samtidig er jeg litt for glad i ha fire årstider, også blir det litt for langt hjem. 

Måtte kanskje blitt et annet sted i England, da. Definitivt ikke London hvertfall. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 timer siden, Khela skrev:

Belgia lukter vondt :x (Jeg er kanskje også litt farget av å ha en totalt håpløs eks-svoger derfra (som har en enda verre familie) :P ) 

Kunne godt tenkt meg å bo i Danmark, jeg :ahappy:  Ellers må jeg nok bli i Norge, er nemlig ikke så aller verst detta landet, sjøl med 

:lol: 

Haha, lukter det fortsatt stygt der? Synes å huske det var noe man sa for mange år siden *føler seg gammel* 

  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, MarieR said:

Og Canada! En ranch i Canada hadde vært drømmen :)

Herregud, hvordan kunne jeg glemme Canada??? Er liksom ikke et land man har på radaren så ofte - stille og fredelige som de er. Kanskje fordi jeg forbinder det med vinter, men Vancouver skal være ganske temperert.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...