Gå til innhold
Hundesonen.no

Crap—lista. Filmene som du aldri skulle sett...


Recommended Posts

Skrevet

I lys av tråder om hvilke filmer og/eller serier som anbefales innen ulike sjangre. Hva er så sinnsykt dårlig, at du ønsker du ikke hadde kastet bort tid på å se det? (Selv presterte jeg nettop å sitte oppe og se på haisommer etellerannet. Det er mulig jeg har sett dårligere filmer, men det har jeg fortrengt... )

Skrevet

Babadook, eller hva den het :P Den gav absolutt ingen mening. 

Ellers ser jeg egentlig veldig lite på film, fordi det er ekstremt sjelden jeg syns filmer er bra. 

Skrevet (endret)

'Himmelfall'..norsk møl med fullstendig utålelige Kristoffer Joner.. Deprimerende er det beste man kan si om dette 'verket'..

Finnes utallig flere men husker ikke navnet på noen omtrent, slikt som man glemmer omtrent før rulleteksten begynner.

Endret av QUEST
  • Like 1
Skrevet
40 minutter siden, Michellus skrev:

Sharknado 3. :lol: Kanskje den er dårlig, fordi jeg ikke har sett de to første?

De to første er minst like ille:lol: 
Pirahna-filmene er i samme gata:lol:

Skrevet

Sharknado er virkelig dårlige filmer,men de er så latterlige at det er morsomt.

Sand Shark er faktisk verre enn Sharknado...

Skrevet

The open house... Meningsløs, sløsing av et kjempepotensiale.

Approaching the unknown  Stort sett monolog av en plaget astronaut på vei til mars. 

Titanic 

Og sikkert ørten andre jeg her glemt navnet på :lol: 

 

Guest *Kat84*
Skrevet

De aller fleste egentlig :teehe: 

Men det jeg kan huske på nå er The Boy, The Following, Titanic, Avatar, Smokingen, Schindlers Liste (sorry folkens, men svart hvitt blir så trått, og så var den kjeeeedelig :sleep:  ), og mange andre. 

Jeg har funnet ut at for det meste så er Oscar-favoritter det som tiltaler meg absolutt minst. De blir alt for kjedelige. De er på en måte i en kategori for seg selv som jeg rett og slett ikke liker. :P 

Og så har vi alt med Bud Spencer. En eks var helt besatt av det der, men gud bedre så latterlig. Han er en enkel sjel, så det kan nok forklare at han var blodfan av den slags. :aww: 

Skrevet (endret)

Stort sett alle James Bond-filmene. Nå har jeg jo ikke sett alle, men de jeg har sett syns jeg har vært ulidelig kjedelige. Det samme går forresten med Star Wars-filmene. 

Og, dette blir vel som å banne i kjærka her inne, men Harry Potter, og alle disse filmene med tusser og troll og hobbiter er også noe makkverk :P

Endret av AnnikenK
  • Like 1
Skrevet

Siste var Cloverfield paradox. Likte de to første cloverfield filmene veldig godt, så ble ekstremt skuffet over hvor dårlig den var. 

Skrevet
6 timer siden, Michellus skrev:

Sharknado 3. :lol: Kanskje den er dårlig, fordi jeg ikke har sett de to første?

Jeg må si Sharknado 4, men jeg har ikke sett 1-3 da :lol: Ser 5'eren ligger på Netflix nå. Sikkert en skatt av en film det også :D

Skrevet

Mange jeg ikke husker, men den jeg tenker på først er Trafic med Catherine Zeta Jones og han hun var gift med, husker ikke navnet. 

Den var kritikerrost med terningkast 6 og dørgende kjedelig...

Skrevet

Av nyere filmer er det litt vanskelig å si da det, på godt og vondt, har blitt slik at man skrur av så snart man lukter lunta. Og det gjelder jo ikke i denne sammenhengen synes jeg. I gamle dager var jo det å se en film en begivenhet. Man kjørte til videoutleien, registrerte at blockbusteren som kom i går var utleid, fikk personen bak disken til å ringe til den andre avdelingen for å bekrefte at den var utleid der også og så var det å tråle gjennom endeløse rekker med VHS-kasettet og etterhvert DVD’er for å finne noe tolererbart for samtlige som skulle bruke fredagskvelden i lag med denne filmen. Så man investerte altså en del i hele prosessen og da ble jo filmen sett ferdig okke som! Og siden det kunne gå år fra en film var på kino til de ble tilgjengelig for utleie, og kinoopplevelsen var vesentlig bedre enn på en 25-tommers kasseTV, så var jeg mer på kino også. Nå er jeg bare på kino når det er noe jeg virkelig har lyst å se, og selv om det kan være skuffende så blir det aldri riktig elendig om man skal være ærlig.

Så jeg må skikkelig langt tilbake for å huske at jeg led meg gjennom en fullstendig elendig film. Det skal sies at filmene kan ha blitt sett med andre øyne i dag - vi var unge :)

1. Resten av dagen (The Remains of the Day) fra 1993 med blant andre Anthony Hopkins og Emma Thomson. Aner ikke hvordan vi havnet på denne filmen på kino, for vi var egentlig på guttetur. Beklager om noen føler seg støtt av dette, for temaet i filmen er veldig seriøst og filmen skulle være veldig trist. Men vi var 19-20 år gamle og klar for fest. Uansett, den var så gudsjammerlig kjedelig at vi flere ganger holdt på å gå. Den dama ville aldri dø og det ble så trist til slutt at vi, mens folk satt og hulket, fikk latterkrampe. Ikke mitt stolteste øyeblikk og skulle gjerne hatt hele filmen usett.

2. Race The Sun fra 1996 med blant andre Halle Berry. Dette var nok en nødfilm vi endte opp med en gang. Komplett idiotisk, fullstendig hollywoodifisert historie med absolutt alle tenkelige klisjeer man kan tenke seg i en barne/familiefilm. Om en skoleklasse (eller noe slikt) som skulle vinne et billøp med biler som gikk på solenergi. Vi bruker fremdeles filmen som referansepunkt for hvor dårlig en film kan være.

3. Head of the Family fra 1996. Denne ble nok sneket inn som forslag av guttene i gjengen som skulle se film, da «noen» gjenkjente en av skuespillerene fra et blad som ble oppbevart under senga. Litt forvirring rundt at hun het Sara i bladet og Jacquelline i filmen, men det var ingen tvil. Og selv om «vi» fikk alt vi kunne drømme om fra den kanten (hun var ikke blyg der heller) så er det størte våset jeg noen sinne har sett. Et sammensurium av ja .. nei det er nesten umulig å forklare. Man må nesten se det selv. Uten at jeg anbefaler det.

4. Brian Dennehy var en skikkelig B-film-skuespiller på 80 og 90-tallet. Tenk Steven Segal eller Jean Claude Van Damme bare uten kule karatemoves. Eller noe som helst annet som talte for ham. Av en eller annen grunn endte vi støtt og stadig opp med en av disse «TV-filmene» fra den kanten hvor han spillte en eller annen form for hardbarka purk eller no. Totalt ubrukelige filmer. I ettertid har jeg innsett at det nok ikke var mest hans feil, men manus og produksjon. Han er faktisk en OK skuespiller.

5. Den uendelige historien (The Neverending Story) fra 1984. Hypet opp i månedsvis (?) av den nydelige (den gang i alle fall) Limahl-balladen ved samme navn så var forventningene ENORME når jeg skulle se filmen. Enda viktigere var nok at filmen var basert på min absolutte favorittbok som barn. Historien var og er helt fantastisk. Skuffelsen og sjokket jeg fikk når filmen brått sluttet med et merkelig krumspring sånn cirka tilsvarende midt i boka gjorde dypt inntrykk og jeg hadde vel aldri følt meg så lurt.  Husker jeg gråt og sa at jeg skulle ønske jeg aldri hadde sett den. Jeg var 10-11 år på den tida.

Skrevet

Enemy var en film jeg kom over som jeg var dritgira på å se, men er kanskje så dårlig at jeg kommer aldri over det :huh: Donnie Darko var heller IKKE en film for meg, selv om jeg vanligvis setter pris på sære filmer...

Skrevet

Det første som ramler ned i huet mitt er Showgirls, som var så dårlig at det nesten ble kul av det. Altså, den var ikke ment å skulle være komedie, men ble det helt ufrivillig. 

Ellers skjønte jeg ikke en dritt av Sin city, og jeg måtte se Matrix flere ganger før jeg fikk noe fornuftig ut av den, og. Når jeg tenker meg om, så slet jeg veldig med hva fankern som foregikk i Sweeney Todd også. Mulig jeg har litt tungt for det, men filmer uten en klar handling forvirrer meg.

Skrevet
16 timer siden, *Kat84* skrev:

 

De aller fleste egentlig :teehe: 

 

 

Usj..du har jo helt rett i det! :P Det er utrolig mye møl som lages og det er langt mellom de gode filmene.. Mange av disse som hypes veldig opp er jo også bare sorgen, kommer på Brokeback Mountain, Titanic..( trøste og bære..og det klisset så folk mange ganger :blink:) Notting Hill og Runaway Bride ble jeg 'tvunget' til å se, uurk..Alt som smaker av romantikk og typiske actionfilmer er drepende kjedelig..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...