Gå til innhold
Hundesonen.no

Pris på omplasseringshund


ElinT
 Share

Recommended Posts

Jeg driver og hjelper en som vil ha en voksen omplasseringshund. Derfor har jeg lest veldig mange annonser på finn og kontaktet endel eiere.

Jeg er litt overrasket over prisen mange forventer å få for en voksen hund med diverse problemer. Veldig mange skal ha 7-8000kr og det også for blandingshunder og hunder med separasjonsangst, og fullstendig utrente og hunder med forskjellige problemer.

Jeg mener ikke at hunder bør være gratis, men når en hund omplasseres fordi den er ett problem for eieren, eller de ikke har mulighet til å ha den lenger, så vil jeg tro det er vanskelig å få folk til å betale 7-8 tusen? Det går jo an å være nøye på hvem man omplasserer til uten å ta mange tusen for hunden. 

 

Hva tenker du er grei pris på en voksen omplasseringshund?

Endret av ElinT
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det å sette f.eks 7-8 tusen som pris for omplasseringshund antagelig luker ut en del av de som bare vil ha en billig hund, omtrent samme hva slags..

Jeg blir alltid skeptisk når jeg ser hunder gis bort gratis eller for bare 1-2 tusen..

Endret av QUEST
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tok 3500,- + omreg. da jeg omplasserte whippettispe for et par år siden. Fikk ca 35 henvendelser, og vil vel si at det var lett å sile ut seriøs/useriøs - helt uten at noen av dem snakket om prisen.

Labradoren min fikk jeg gratis med utstyr og omreg. Den trengte dog en del trening, men frisk og sunn både mentalt og fysisk. 

Pris er virkelig ikke viktig, MEN overprising signaliserer for min del at det handler om penger mer enn noe annet..og det er en ugreie når det kommer til levende dyr. Vurderte ta til meg en annen ompl.hund (før det ble nevnte labrador) - og der bestemte eieren seg for å ha budrunde, da hun mente at den som ville betale mest var mest "seriøst interessert". Sånt blir veldig feil for meg! Hun hadde ikke spurt hva slags hjem jeg kunne tilby osv. Useriøst.

Endret av mara
  • Like 1
  • Confused 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, mara skrev:

Tok 3500,- + omreg. da jeg omplasserte whippettispe for et par år siden. Fikk ca 35 henvendelser, og vil vel si at det var lett å sile ut seriøs/useriøs - helt uten at noen av dem snakket om prisen.

Labradoren min fikk jeg gratis med utstyr og omreg. Den trengte dog en del trening, men frisk og sunn både mentalt og fysisk. 

Pris er virkelig ikke viktig, MEN overprising signaliserer for min del at det handler om penger mer enn noe annet..og det er en ugreie når det kommer til levende dyr. Vurderte ta til meg en annen ompl.hund (før det ble nevnte labrador) - og der bestemte eieren seg for å ha budrunde, da hun mente at den som ville betale mest var mest "seriøst interessert". Sånt blir veldig feil for meg! Hun hadde ikke spurt hva slags hjem jeg kunne tilby osv. Useriøst.

Selvsagt er det folk som er ute etter å få mest mulig, uavhengig om ny eier er egnet eller ikke.. Budrunde på levende dyr syns jeg er høyst usmakelig og vitner om noe annet enn interesse for dyrets ve og vel.. Når det er sagt..folk bruker glatt ett par tusen på byen en kveld eller betaler like mye for jålete klær og dill dall, hvis de ikke er villige til å betale litt for en hund, blir jeg tvilende.. Hvis prisen er det man er mest opptatt av, så er det et dårlig tegn, syns jeg. Hvis noen hadde satt spørsmålstegn ved prisen jeg hadde satt, hadde det vært 'takk og adjø' for min del. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hva er en omplassering og hva er salg av en voksen hund da? Er det det samme? Jeg har kjøpt voksne hunder for 3-7000. De er jo på ett vis omplassert fordi de ikke er gode nok for tidligere eier av forskjellige grunner. Men de er samtidig helt ukompliserte hunder, men alle har hatt ting som har måttet trenes på. Jeg har selv omplassert en hund helt gratis. Ikke fordi han ikke er verdt noe, for det er han helt klart, men fordi jeg ikke klarte å ta betalt for han. Da føltes det plutselig som et salg og ikke å gi han et liv han passer bedre til. Men det gikk på mine følelser, ikke egentlig hundens verdi. Hadde det ikke vært min egen hund, så hadde jeg nok anbefalt å ta noen tusen for han. Gratis kan gi feil signaler (min omplassering sa jeg ikke at var gratis før jeg hadde funnet ett godt hjem), men for høy pris signaliserer også at de bare vil tyne penger ut av situasjonen og at hundens velbefinnende kommer sist. På den andre siden syns jeg det finnes voksne hunder som er mer verdt enn valper. Så jeg syns det blir veldig vanskelig å si noe klart om hva som er rett å ta for en omplasseringshund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg fant hunden min gratis på Finn. Det er ikke dermed sagt at han ikke har et godt liv. Snarere tvert imot, jeg tror nok han har det som plommen i egget jeg. Man trenger ikke betale flere tusen, for å luke ut de seriøse og useriøse hundeeierne :) Selv om jeg kan se poenget i det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skulle ikke en voksen, helsetestet hund ligge opp mot valpepris egentlig? Jeg skjønner ikke hvorfor omplasseringshunder skal være så billig, bare for at den kanskje har et år eller tre mindre å leve? :) 

Er det en problemhud, så joda, da har den kanskje ikke samme markedsverdi(?) som en annen, men det er da slett ikke alle hunder som omplasseres fordi de er problemhunder. Voksne hunder vet man samtidig mye mer hva man går til enn en valp, kanskje til og med er den helsetestet, merritert på noe vis eller liknende - burde ikke da hunden egentlig stige over valpepris?

Tenker jo at det er selvsagt forskjell i raser og bruksområder, hvilket prisnivå man burde ligge på, men likevell. Jeg har overtatt to voksne hunder, en via omplassering til et par tusenlapper med diverse problemer, og en gårdbikkje (på godt og vondt) gratis. Sistnevnte hadde markedsverdi på oppimot 30,000kr iom. at hun var grunntrent som gjeterhund, jeg fikk henne også helsetestet før overtakelse. Er sjeleglad for at jeg fikk overta henne slik, for 20-30,000kr har ikke jeg å legge ut for hundekjøp på stedet, men samtidig, det er en fair pris for en slik hund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En voksen helsesjekket og grunntrent hund kunne jeg personlig gjerne betalt mer  en valpepris for. Og en frisk og godt skrudd sammen unghund er absolutt ikke mindre verdt enn en valp mener jeg. Det er tvert i mot enklere å vite hva man får i en unghund enn i en 8 uker valp.

og 3-4 tusen synes jeg er helt fint selv om det er en blandingshund og den har diverse «diller».

Men å ta 7-8 tusen for en hund som eier ikke rår med, som utagerer, som har separasjonsangst, voksen men ikke renslig osv som helt klart krever mye jobbing helst fra noen med erfaring, da synes jeg det er rart at penger har noe som helst å si. Det virker som at mange tror at prisen siler ut useriøse, men det er nok ikke nødvendigvis sånn. Å være ærlig i annonsen og fortelle om alt hunden sliter med og at den trenger trening og noen med erfaring + en lavere sum, det tror jeg siler bedre bort useriøse. 

For om jeg skulle hatt en hund til selv, så har jeg ingen problemer med å betale for en hund. Men jeg kan ikke se for meg å betale så mye for en hund som har store problemer i hverdagen. Det kan hende andre er det og det får man jo håpe for disse hundene sin del. At de får gode hjem hos folk som kan trene de riktig, men med så mange hunder på omplasseringsmarkedet så velger man kanskje da heller en som ikke har de største problemene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, ElinT skrev:

Men å ta 7-8 tusen for en hund som eier ikke rår med, som utagerer, som har separasjonsangst, voksen men ikke renslig osv som helt klart krever mye jobbing helst fra noen med erfaring, da synes jeg det er rart at penger har noe som helst å si. Det virker som at mange tror at prisen siler ut useriøse, men det er nok ikke nødvendigvis sånn. Å være ærlig i annonsen og fortelle om alt hunden sliter med og at den trenger trening og noen med erfaring + en lavere sum, det tror jeg siler bedre bort useriøse. 

For om jeg skulle hatt en hund til selv, så har jeg ingen problemer med å betale for en hund. Men jeg kan ikke se for meg å betale så mye for en hund som har store problemer i hverdagen. Det kan hende andre er det og det får man jo håpe for disse hundene sin del. At de får gode hjem hos folk som kan trene de riktig, men med så mange hunder på omplasseringsmarkedet så velger ma

Jeg ser poenget ditt og er det snakk om hunder med store utfordringer ( her vil det dog variere hva den enkelte anser som 'greit eller godtagbart') så er det helt klart vanskeligere å få omplassert en slik hund, stort sett. Det er såklart ønskelig og best for både hund og eventuell ny eier at opplyses om hvilke problemer hunden har, ellers er det lett at hunden ender opp som 'vandrepokal'..

Når jeg leser annonser der eier opplyser om ulike issues,tenker jeg alltid at det er bra og seriøst. Problemet er dessverre at en del nok heller går for hunder der alt tilsynelatende er problemfritt. Forståelig forsåvidt men det er ikke alltid at den som omplasserer er helt ærlige eller 'husker' reell omplasseringsårsak..

Jeg overtok f.eks en kastrert hannhund. Kastrert fordi forrige eier ikke orket styret med løpetid og stress( hadde også tisper) . I ettertid kom det frem at det nok ikke var helt slik..Hunden ble kastrert fordi den markerte hyppig innendørs. Jeg kan dog ikke se at kastreringen har hjulpet noe særlig på adferden. Hos noen andre er det mulig at denne hunden hadde gått videre, da ikke alle godtar en hund  som markerer innendørs, på daglig basis. Så ærlighet er viktig, først og fremst for hundens del! Det er ikke noe snillt ved å omplassere en hund som ender opp som vandrepokal før den havner hos dyrlegen med enveisbillett..

Pris ja.. Ser man på diverse omplasseringssider på nett, fb f.eks, så er det ikke helt sjeldent at interessenter formulerer seg omtrent slik; ' Hva koster den/hvor mye skal du ha for den?' Eventuellt; 'Alt for dyrt for en omplasseringshund/blanding!' Hvis pris er det første man spør om , så tenker jeg at man burde bruke pengene på noe annet enn hund..

Så dette med pris er ikke helt enkelt, både lave og høye priser kan gi feil inntrykk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden er verdt det folk er villig til å betale. Personlig så ville jeg hverken betalt mye  eller tatt mye betalt for en omplasseringshund med eller uten problemer . Har omplassert to, begge gratis med utstyr mot gode hjem. Ikke at det er feil å ta betalt heller, mn det føltes rett for meg. 

Skulle jeg betalt mer enn et lite gebyr for en voksen hund så bør den minst være helsesjekket og uproblematisk. At det er en blanding er evt mindre viktig. Og snakker vi opp mot fullpris på en rasehund eller mer så bør det være et godt utgsngspunkt for en arbeids/konkurranse/jakthund/avlshund etc med et godt grunnlag og helsetester m.m. i boks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde glatt betalt mye for en god hund, uansett alder. (om jeg hadde penger til det). Men å betale for et prosjekt hadde jeg nok ikke gjort, med mindre det er noe spesielt med denne hunden som gjør at jeg bare MÅ ha den. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg betalte 4500 for Shipperken + omregistrering. Det syntes jeg er en grei pris for en hund som ikke kunne noe og som kunne ha et problem med tissing og bærsing inne. Men hadde ikke blitt luftet noe særlig. OG vært sterkt understimulert

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har både  fått omplasseringshunder gratis og jeg har betalt for de. 

De jeg har fått gratis har jeg fått gratis fordi jeg har erfaring og er seriøs. De jeg har betalt for har jeg betalt for fordi jeg ville ha akkurat den hunden.  

Når jeg omplasserte hund ble jeg tilbudt mer enn hva jeg ga i valpepris av både norske og utenlandske kjøpere , men jeg valgte å gi henne gratis til de jeg visste ville gi henne et best mulig liv til tross for at jeg da sendte henne ut av landet. 

Jeg tror ikke summen har noe å si på seriøsiteten. Man har useriøse hundeeiere med lomma fulle av spenn og man har seriøse hundeeiere med mindre å rutte med.  Samtidig har man folk som er ute etter mest mulig penger igjen for et "bomkjøp "... 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg omplasserte Uno satte jeg en pris på 5000 for ham på Finn-annonsen. Jeg ville satt en høyere pris om han ikke hadde ressursforsvar og mild separasjonsangst, fordi han var ung, frisk, frirøntget på AD og HD, renraset, NKK-registrert og forsikret fra han var valp + at vi hadde lagt ned en del ressurser på MH, lydighetskurs og sånt, samt at han kom med alt av utstyr og vel så det. Jeg ba riktignok om en veldig fair pris for bilbur og trimmebord da dette var ganske nyinnkjøpt og dyrt, så totalt betalte de 8000 for hund, alt av utstyr, leker og mat og et 6 mnd gammelt Variocage bilbur med alt av tilbehør.

For meg var det viktig å ha en pris som ikke var urimelig i forhold til utfordringene hans men høy nok til å skremme bort useriøse kjøpere som ikke ville tatt de utfordringene alvorlig nok. Kjøperne syns det var en helt grei pris.

Jeg tror nok at verdien på alt utstyr og mat han fikk med seg utgjorde ganske mange tusen det også...

Endret av Pixie
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...