Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ja, hvor gammel var hunden da du innså realitetene, at denne hunden "aldri" vil bli til å stole på løs? :P Og hva skyldes det? Lever dere fint med det? :) 

  • Svar 87
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Om din hund hadde kommet bort til meg og Odin for 5-6 år siden hadde jeg blitt rimelig forbannet. Det hjelper lite å legge seg langflat å unnskylde dersom du har ødelagt månedsvis med trening for å få

Tenker du overhodet ikke på opplevelsen du gir de få hundene det gjelder? Jeg har ikke hatt noe problem med det ansvaret fordi Odin har aldri bitt noen, han "bare" brøler og skremmer (og går åpen

Sånn generelt syns jeg det er fryktelig dårlig gjort. Se for deg samkjønnsagressiv hanne i bånd. Fantastisk hund ellers på alle måter men tåler ikke andre hanner, gjerne litt størrelse også. Løs hannh

Posted Images

Guest Mira2.0
Skrevet

Det lurer jeg også på. Jeg har med alle andre hunder hatt en dønn solid innkalling, men med denne jeg har nå er jeg usikker altså. 

Skrevet

Jeg har en hund som aldri går løs! Jeg har prøvd et par ganger å slippe henne og hun har stukket av noen ganger selv. Alle gangene har det resultert i at hun får los/så ferten av vilt og stikker. Hun løper langt før hun mister sporet og blir redd fordi hun ikke vet hvor jeg er. Dermed står hun stille og venter på meg til jeg kommer... Jeg må fysisk finne igjen hunden og dette kan ta timesvis med gåing igjennom tykk skog. Knepper jeg av båndet for at hun skal leke med en annen hund tar det ca 10-20 sekunder før hun finner noe mer spennende og stikker. 

Jeg fikk hunden som ett-åring og da var hun knapt sosialisert noenting med mennesker. Hun hadde ingen kontakt med mennesker før hun var 8 uker og begge foreldrene var "ville". Jeg tror dette samt et sterkt jaktinstinkt er det som fører til at hun ikke kan være løs. Om det hadde endret seg hvis oppveksten var annerledes er umulig å si. 

Jeg synes ikke det er noe problem å ha henne i bånd. I skogen er hun alltid festet i magebelte for å garantere at hun ikke stikker. Hun er glad, fornøyd og elsker å gå tur. Vi jogger og går lange turer i skogen. Jeg tror ikke hundens liv er noe dårligere eller tristere fordi hun ikke kan gå løs. Det eneste jeg kunne ønske er at hun kunne ha blitt sluppet på et jorde for å løpe litt fra seg, men det er umulig. 

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Omtrent da jeg fikk han 3-4 mnd gammel. Når en så ung valp har så intenst jaktinstinkt, så er det ganske klart at det ikke er noe han vil vokse av seg. Jaktinstinkt blir sterkere, ikke svakere når de blir voksne. Og når det er så sterkt som hans var så ung, så visste jeg at jeg aldri vil kunne finne noen belønning som var sterkere (eller straff som var hard nok om jeg hadde villet gå den veien). Han kan gå løs i form av at han ikke stikker av for å lete opp vilt, men jeg må være 100% sikker på at det ikke finnes noe å jage i området. For får han ferten kan jeg rope så mye jeg vil. Tror jeg. Jeg har aldri prøvd, men jeg ser jo reaksjonen i bånd. Jeg ser egentlig ikke noe problem med å alltid gå med han i bånd. Det gjør ingen ting. Men det hadde nok vært en stor begrensning om han hadde vært en sånn hund som prøver å stikke av, åpner dører, forsvinner med en gang man mister båndet osv. Det har han aldri vært. Han stikker ikke av for å stikke av. Han har bare ingen brems når det kommer til jakt om noe dukker opp.

Skrevet

Å kunne gå løs er for meg relativt. Nei, ingen av hundene kan gå løse oppover Karl Johan eller gjennom Frognerparken, de ville hatt fest med all mat innen rekkevidde og laget bråk med de fleste hundene der.

Det avhenger også av dagsform. De aller fleste dager kan jeg ha de løse enkeltvis, så lenge jeg har oversikt i ca 50 meters radius. På en god dag begge. Går jeg bare med Odin kan jeg ha ham løs med en del mindre synsrekkevidde, og han går løs på treninger og i konkurranser, såklart. Men noen dager må jeg bare knipse båndet på ham også.

Jeg ønsker meg veldig en "løs overalt"-hund, samtidig så tenker jeg at det er verre problemer å ha i hundeholdet. De går som oftest i en 5 meters lang line, og selv når de er løse er de sjelden mer enn 10 meter unna meg med mindre de oppdager noe spennende eller har en raptus.

Jeg tror nok aldri jeg vil gi helt opp, men innse at hunden min aldri kommer til å kunne være løs overalt gjorde jeg nok da han var 7-8. Samtidig så har han endret seg gjennom livet og i perioder vært enklere å ha løs enn andre, så aldri godt å vite.

Skrevet

Min kunne gå løs og kom på innkalling 99,99% av gangene, null interesse for dyr og var stort sett veldig grei. Så ble hun hva, 3-4 år kanskje? Og fikk opp øynene for både sau og rein og andre godsaker. Så da var det totalt slutt på den moroa.

Skrevet

Den ene 12 uker... Han hadde flaks og fant et rådyr etter å ha fulgt spor et stykke. Verdens belønning. Hun jeg har nå : 3 år. Jeg har hatt "trygge" steder jeg har kunnet ha henne løs men så stakk hun og hadde flaks, fant en elg etter å ha fulgt ferske spor et stykke. Så nå kan hun ikke være løs . Det går greit. Jeg har et stort friområde med stier, sjø og skogsterreng + en øy jeg vasser til ( hundene må svømme) og stor hage. Kjipt å ikke kunne slippe dem i lek i myrene men sånn er det. 

 

Skrevet (endret)
Just now, Lola Pagola said:

Hadde vært interessant om folk også oppga rase ?

Ja, jeg tenkte på det da jeg var ute og gikk nettopp. Rase spiller helt klart en rolle her. Hadde jeg hatt en husky eller mynde hadde jeg jobbet hardt de første par årene, men nok gitt opp ganske fort om hunden ikke viste tegn til å være pålitelig som voksen. En labrador eller border collie hadde jeg nok jobbet en stund lengre med.

(mine to er for ordens skyld en dsg med ganske god innkalling og en ridgeback med ganske variabel innkalling)

Endret av simira
  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet
2 timer siden, Snusmumrikk skrev:

Omtrent da jeg fikk han 3-4 mnd gammel. Når en så ung valp har så intenst jaktinstinkt, så er det ganske klart at det ikke er noe han vil vokse av seg. Jaktinstinkt blir sterkere, ikke svakere når de blir voksne. Og når det er så sterkt som hans var så ung, så visste jeg at jeg aldri vil kunne finne noen belønning som var sterkere (eller straff som var hard nok om jeg hadde villet gå den veien). Han kan gå løs i form av at han ikke stikker av for å lete opp vilt, men jeg må være 100% sikker på at det ikke finnes noe å jage i området. For får han ferten kan jeg rope så mye jeg vil. Tror jeg. Jeg har aldri prøvd, men jeg ser jo reaksjonen i bånd. Jeg ser egentlig ikke noe problem med å alltid gå med han i bånd. Det gjør ingen ting. Men det hadde nok vært en stor begrensning om han hadde vært en sånn hund som prøver å stikke av, åpner dører, forsvinner med en gang man mister båndet osv. Det har han aldri vært. Han stikker ikke av for å stikke av. Han har bare ingen brems når det kommer til jakt om noe dukker opp.

 

Akkurat nå, Lola Pagola skrev:

Hadde vært interessant om folk også oppga rase ?

Han jeg skrev om er en alaska husky. Men de 5 andre alaska huskyene min kan jeg gå tur med løs på utvalgte steder. De kan jeg heller ikke stole på om jeg møter vilt, så jeg er ikke ukritisk til hvor jeg slipper dem, men de har ikke på noen måte samme grad av jaktinstinkt. De går ikke i total blokkering når de lukter vilt sånn som han ene. Eneste som kan trumfe viltlukt er trekking. Han passerer uten problemer, og med godt fokus på jobben sin, både rein, elg og småvilt langs løypa når han er på jobb. Er han ikke på jobb derimot... da er han et sabla spetakkel å få med seg videre. Jeg er sikker på at jeg kunne slått han med en stokk uten at han hadde snudd hodet bort fra dyret.  

Skrevet (endret)

Det som er litt interessant er hvor få som faktisk får kalt inn / får stopp på sin løse lydige snille hund. Mine går alltid i bånd selv om jeg har kunnet slippe dem i lek.  Men de gangene jeg møter løs hund som er på tur (delvis) sammen med eier har jeg faktisk aldri opplevd at eier har klart å kalle inn eller få stopp på hunden sin...

Endret av yurij
  • Like 1
Skrevet (endret)

De fleste av mine ville faktisk ikke stukket av, men jeg har de bånd fordi de har IKKE enn dønn solid innkalling og de har IKKE en stopp som fungerer om det kommer vilt, katt eller sau i nærheten.  De holdes i bånd fra de er selvstendige nok og har jaktinteresse nok, til å stikke på egen hånd. Det varierer når dette er 3 mnd - 1,5 år så langt. 
Kan ha alle løse på tomta når jeg er ute med dem uten problemer. Det er gjerde rundt (ca 122 cm), men ikke et gjerde som de ikke kommer over hvis de absolutt vil. 
Rasen er siberian husky og jeg anbefaler ingen å ha sine løse uansett hvor lydhøre de måtte virke. Unntaket er de som har plasser å slippe dem hvor de VET det ikke er vilt eller beitedyr/rein. F.eks. på en øy eller midt på vidda vinterstid hvor man kan se reinflokker på stor avstand om de er i området. 

Endret av Snøfrost
  • Like 1
Skrevet

Her får vi nok se hvordan det utvikler seg, det er mye jaktinnstinkt, hun går også etter spor, men da går hun å stoppe. Har jeg med leke og jobber med henne hele turen så stikker hun ikke, men det blir ikke så veldig avslappende eller kos da, og det sitter ikke når den leken ikke er med en gang. Jeg må dog innrømme atjeg slipper henne uansett, men litt mer kritisk på hvor jeg slipper og ikke minst når jeg slipper, altså en hund som alltid går i bånd når vilter har smått, I nærheten av beitedyr eller det er vanskelig pga mye snø eller lignende, men ellers så aksepterer jeg at hun kan jage, men hun er ikke en type som blir borte lenge eller ikke kommer tilbake. Med alderen så kommer det nok til å bli flittig bruk av relativt tung kløv for å gi henne et handicap ifht viltet som hun evt måtte finne. Også jobber jeg selvsagt for å unngå at hun stikker da, og det er vell bare en gang på ett år der har skjedd. Hvor grensen går får vi se, tar hun noe er det slutt, går hun langt eller blir borte så er det slutt. Å jage et lite stykke under normale forhold og utenfor hekkesessong tenker jeg er akseptabelt, selv om jeg ikke er helt komfortabel med det. 

 

Skrevet

Jeg har ikke gitt opp. Jeg legger et grundig treningsgrunnlag fra de er små. Jeg slipper de ikke hvor som helst selvfølgelig, for jeg kan jo aldri garantere at de ikke stikker, og jeg stoler på langt nær like mye på de som jeg har gjort på tidligere gjeterhunder. Men pr. dags dato har de kommet på innkalling etter både rådyr og katt. Nå er eldste bare i underkant av 3 år, så jaktinstinktet kan enda kicke inn for fullt, da må jeg ta den vurderingen da. Men pr. nå viser de lite interesse for vilt. De sporer ikke opp vilt og de går ikke etter selv om jeg kan se at de har vilt i nesa. Sau er det mer interesse for, litt skrekkblanda fryd virker det som. Så jeg er veldig obs i nærheten av beiteområder. Der får de ikke gå løs.  Eldste har bedre innkalling enn yngste(fordi hun har mer treningserfaring), så eldste får gå mer løs enn yngste. 

Jeg har whippet.

Skrevet (endret)
4 minutes ago, yurij said:

Det som er litt interessant er hvor få som faktisk får kalt inn / får stopp på sin løse lydige snille hund. Mine går alltid i bånd selv om jeg har kunnet slippe dem i lek.  Men de gangene jeg møter løs hund som er på tur (delvis) sammen med eier har jeg faktisk aldri opplevd at eier har klart å kalle inn eller få stopp på hunden sin...

Det er ganske mange som mener at hunders behov og "rett" til å gå løse er viktigere enn å ha kontroll. Og siden de jo er så snille så er det ikke så farlig. Av og til skulle jeg ønske jeg var der selv...

Mine er nok mindre løse enn de kunne ha vært strengt tatt, fordi jeg nettopp ikke tar noen sjanser på møtesituasjoner der de ikke kommer. Selv om faren for at de lager bråk løse er svært liten.

Endret av simira
  • Like 1
Skrevet
1 hour ago, yurij said:

Det som er litt interessant er hvor få som faktisk får kalt inn / får stopp på sin løse lydige snille hund. Mine går alltid i bånd selv om jeg har kunnet slippe dem i lek.  Men de gangene jeg møter løs hund som er på tur (delvis) sammen med eier har jeg faktisk aldri opplevd at eier har klart å kalle inn eller få stopp på hunden sin...

enig! Derfor slipper jeg kun på utvalgte plasser. Lupin kan jeg kalle inn fra det aller aller meste så lenge det kun er han (saluki) men basenjien er mye mer selektiv. 

Jeg håper at min neste hund skal ha en bunnsolid inkalling i "alle" situasjoner, men uansett så er jeg selektiv når jeg slipper. Og jeg er langt mer streng på bånd når jeg har to/tre enn en. Flokkmentaliteten skal ikke undervurderes. 

 

  • Like 1
Skrevet
Just now, Pringlen said:

Jeg jobber mest med å få dem vekk fra meg :lol:

Jeg hadde SÅ herpa en harehund... :lol: !!

Basenjien min stod og snusa på en kanin her i går... Slipper begge to løse og de VET det er løse kaniner, og løper likevel dit de skal. :lol: 

 

  • Haha 2
Skrevet
Just now, Pringlen said:

Jeg jobber mest med å få dem vekk fra meg :lol:

Jeg også.... slitsomt å snuble i hundene på tur :P 

Skrevet
17 minutter siden, Debbie skrev:

Synes min er blitt verre med åra.. og jeg nekter å ikke ha løs hund. Så blir ho sånn så ryker ho rett og slett.

Ryker, hva mener du med det? At hun blir avlivet? Omplassert? Om hun ikke kan gå løs?

Skrevet

Schæferen kunne gå løs hvor som helst, når som helst. Kunne stoppe henne i jakt også. Sankt bernhard nr 1 kan gå løs-ish, har ikke trent nok innkalling til det, siden vi bor et sted hvor det er praktisk talt umulig å trene på sånt. Sankt bernhard nr 2 kan ikke gå løs, ikke har vi trent nok og ikke har jeg anledning til å trene heller. Han stikker ikke av, men han gidder heller ikke å komme når jeg roper, og det må han nesten gjøre for å få den friheten. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...