Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke språk er som musikk i dine ører?


Recommended Posts

Skrevet

Hvilke spåk er som nevnt rene nytelsen å høre på ( selv om du kanskje ikke forstår hva som blir sagt) og hvilke er du ikke fullt så begeistret for? :). Selv syns jeg skotsk , irsk, walisisk ( selv om jeg omtrent ikke forstår et kvidder..) islansk, færøysk og australsk engelsk er meget behagelige. Fransk derimot for å velge et kjent språk behager meg ikke. 

Skrevet

Jeg liker også skotsk og irsk, men et av de fineste språkene synes jeg er svensk faktisk. 

Tyrkisk og språk med tydelige skarre r'er fra langt nedi halsen synes jeg er mindre fine å høre på. 

Skrevet
4 minutter siden, QUEST skrev:

Hvilke spåk er som nevnt rene nytelsen å høre på ( selv om du kanskje ikke forstår hva som blir sagt) og hvilke er du ikke fullt så begeistret for? :). Selv syns jeg skotsk , irsk, walisisk ( selv om jeg omtrent ikke forstår et kvidder..) islansk, færøysk og australsk engelsk er meget behagelige. Fransk derimot for å velge et kjent språk behager meg ikke. 

Jeg tror jeg svarer omtrent som deg. Musikk er muligens å overdrive. Men det er kult å høre på. Mulig det egentlig handler om land og kulturer som er facinerende.

Skrevet

Jeg har også sansen for aussie engelsk;) Koreansk høres for meg ut som lydbånd spilt baklengs, helt ubegripelig at de kan klare å snakke sånn. Ellers syns jeg dialekter er spennende, sunnmørsk smelter hjertet mitt hver gang.

Skrevet

Italiensk, sånn som vennen min snakker det ? Det vil si på en rolig måte, uten roping, overdrivelser og store gestikulasjoner :P 

Elsker også å høre på posh britisk ❤️ Finnes mange variasjoner såklart, og noen er finere enn andre. 

Synes skotsk og irsk engelsk pluss andre britiske dialekter er vanvittig sjarmerende, men ikke akkurat som musikk å høre på nødvendigvis ?

Skrevet
28 minutter siden, Lerkefuglen skrev:

Elsker også å høre på posh britisk ❤️ Finnes mange variasjoner såklart, og noen er finere enn andre. 

Ah, glemte å ta med det! Er også veldig svak for overklasse -engelsk :) 

  • Like 1
Skrevet

Jeg elsker det franske språket, selv om jeg ikke forstår så mye... Det er bare et eller annet med fransk, som nesten gjør meg mo i knærne :heart:

Et språk som jeg ikke liker er tysk. Høres helt forferdelig ut i mine ører. Kan jo også ha litt sammenheng med at jeg ble tvunget til å ta tysk som valgfag på mitt første år på videregående...:thumbsdown:

Skrevet

Jeg kan egentlig ikke si at jeg synes noen språk er som musikk, men noen er kulere enn andre. Jeg digger litt bred engelsk aksent, ala Crowley, hvis noen ser Supernatural her. Og så er det morsomt å høre skikkelig graut-tjukk sørstatsamerikansk, som Leslie Jordan (han lille som hvert fall ikke er homo i Will & Grace :P ). Samme gjelder Crocodile Dundee-australsk. Jeg er også glad i dansk og spansk. 

Av de på minussida, så synes jeg alle slaviske språk høres ut som om de ødelegger ting med tenna. Japansk høres rasende forbanna ut. Tysk høres militant ut. Fransk er snobbete. Italiensk er teatralsk. Alle med sterk skarring høres ut som noen prøver å harke opp noe fra halsen. 

  • Like 1
Skrevet
11 timer siden, Pringlen skrev:

Jeg tror jeg svarer omtrent som deg. Musikk er muligens å overdrive. Men det er kult å høre på. Mulig det egentlig handler om land og kulturer som er facinerende.

Jeg har tenkt en hel del på akkurat det du nevner her, hvorvidt det bare dreier seg om lyd eller om ens preferanser mtp ulike kulturer/innbyggere også spiller inn? Jeg er tilbøyelig til å tro at det kan være en sammenheng der, basert på egne liker/misliker. 

F.eks har jeg aldri likt fransk . Grov generalisering javisst men fransk er noe jeg kobler til, dill og dall, jåleri og føleri. Ingen av de nevnte frembringer positive reaksjoner hos meg. 

  • Like 1
Skrevet

Nr 1 "favorittspråk/aksang" er brasiliansk portugisisk :heart: Såå fint ! Ellers synes jeg også skotsk og irsk engelsk er kjempesjarmerende :-)

Skrevet
13 minutter siden, tmp skrev:

Nr 1 "favorittspråk/aksang" er brasiliansk portugisisk :heart: Såå fint ! Ellers synes jeg også skotsk og irsk engelsk er kjempesjarmerende :-)

Jeg er oppvokst i brasil og er enig. Husker når vi flyttet til norge at jeg synes det var litt monotont. Det er så mye følelser i hvert brasilianske ord :P 

  • Like 1
Skrevet
47 minutter siden, Perfect Image skrev:

Jeg er oppvokst i brasil og er enig. Husker når vi flyttet til norge at jeg synes det var litt monotont. Det er så mye følelser i hvert brasilianske ord :P 

Spennende! Hvor gammel var du når du flyttet til Norge? Følelser og musikk, elsker språket til tross for at jeg ikke forstår det :lol: Jeg snakker en del spansk, så noen ord og setninger kan jeg skjønne, men stort sett er jeg bare fasinert og betatt av lydene/musikken :P

Skrevet

Skotsk engelsk! Ble helt forelsket i den dialekten da jeg var i Edinburgh for noen år siden, og har ikke akkurat blitt mindre begeistret etter at jeg begynte å se på Outlander. Blir i så godt humør av den :D Liker også overklasseengelsk. Og sindarin :ahappy:

  • Like 2
Guest Michellus
Skrevet (endret)

Spansk. ❤ Ingen over, ingen ved siden av. Ellers engelsk, gaelic (både skotsk og irsk) og welsh. Det er sikkert flere andre vakre språk, men det er disse jeg kommer på i farta.

Portugisisk takler jeg ikke. Samma om det er brasiliansk eller fra Portugal. Aner ikke hvorfor.

Endret av Michellus
Mangla en "t"
Skrevet

Det er mange språk som fascinerer meg, de fleste fordi det kommer med en spennende kultur og/eller historie. Problemet er at jeg klarer ikke å skille de to helt fra hverandre, og det som er mest interessant (eller mest kjent) vil derfor gjerne havne langt oppe på en slik liste.  Jeg synes lydene i Quenya (høy-alv språket til Tolkien) er veldig pent, men det er jo ikke et reelt språk. 
Jeg synes skotsk engelsk, irsk engelsk og walisisk engelsk er morsomt å høre på og liker lydene - men antagelig er det fordi det er et kjent språk med en artig vri, og i tillegg er vrien  i retning skandinavisk i uttale. 
Synes mange afrikanske språk låter ganske fint. Swahili er det eneste jeg har bittelitt kjennskap til. 

Språk jeg derimot gjerne vil bli bedre i er tysk, og på sikt kunne jeg tenkt med en større forståelse for (uten å nødvendigvis snakke det så bra) islandsk og italiensk. 

Skrevet
On 11/02/2018 at 10:56 PM, QUEST said:

Ah, glemte å ta med det! Er også veldig svak for overklasse -engelsk :) 

Haha, story of my life! Samboeren min er fra England og høres ut som Hugh Grant:P

Når jeg sier noe feil på enelsk, med kvalmeste posh arrogante tone:

«We are speaking proper english aren’t we?»

:sleep:

  • Haha 3
  • 2 weeks later...
Skrevet

Tysk, Russisk & Arabisk (marrokansk) er favorittene mine. Liker tydelige og komplekse språk, jeg får "hjernekribling" når noen med riktig dialekt snakker på en tydelig måte med flyt.

De språkene jeg ikke liker er portugisisk, fransk, italiensk, spansk osv. Engelsk har jeg lite forhold til, det er for meg som et morsmål :P 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...