Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke språk er som musikk i dine ører?


QUEST
 Share

Recommended Posts

Hvilke spåk er som nevnt rene nytelsen å høre på ( selv om du kanskje ikke forstår hva som blir sagt) og hvilke er du ikke fullt så begeistret for? :). Selv syns jeg skotsk , irsk, walisisk ( selv om jeg omtrent ikke forstår et kvidder..) islansk, færøysk og australsk engelsk er meget behagelige. Fransk derimot for å velge et kjent språk behager meg ikke. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, QUEST skrev:

Hvilke spåk er som nevnt rene nytelsen å høre på ( selv om du kanskje ikke forstår hva som blir sagt) og hvilke er du ikke fullt så begeistret for? :). Selv syns jeg skotsk , irsk, walisisk ( selv om jeg omtrent ikke forstår et kvidder..) islansk, færøysk og australsk engelsk er meget behagelige. Fransk derimot for å velge et kjent språk behager meg ikke. 

Jeg tror jeg svarer omtrent som deg. Musikk er muligens å overdrive. Men det er kult å høre på. Mulig det egentlig handler om land og kulturer som er facinerende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Italiensk, sånn som vennen min snakker det ? Det vil si på en rolig måte, uten roping, overdrivelser og store gestikulasjoner :P 

Elsker også å høre på posh britisk ❤️ Finnes mange variasjoner såklart, og noen er finere enn andre. 

Synes skotsk og irsk engelsk pluss andre britiske dialekter er vanvittig sjarmerende, men ikke akkurat som musikk å høre på nødvendigvis ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsker det franske språket, selv om jeg ikke forstår så mye... Det er bare et eller annet med fransk, som nesten gjør meg mo i knærne :heart:

Et språk som jeg ikke liker er tysk. Høres helt forferdelig ut i mine ører. Kan jo også ha litt sammenheng med at jeg ble tvunget til å ta tysk som valgfag på mitt første år på videregående...:thumbsdown:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan egentlig ikke si at jeg synes noen språk er som musikk, men noen er kulere enn andre. Jeg digger litt bred engelsk aksent, ala Crowley, hvis noen ser Supernatural her. Og så er det morsomt å høre skikkelig graut-tjukk sørstatsamerikansk, som Leslie Jordan (han lille som hvert fall ikke er homo i Will & Grace :P ). Samme gjelder Crocodile Dundee-australsk. Jeg er også glad i dansk og spansk. 

Av de på minussida, så synes jeg alle slaviske språk høres ut som om de ødelegger ting med tenna. Japansk høres rasende forbanna ut. Tysk høres militant ut. Fransk er snobbete. Italiensk er teatralsk. Alle med sterk skarring høres ut som noen prøver å harke opp noe fra halsen. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Pringlen skrev:

Jeg tror jeg svarer omtrent som deg. Musikk er muligens å overdrive. Men det er kult å høre på. Mulig det egentlig handler om land og kulturer som er facinerende.

Jeg har tenkt en hel del på akkurat det du nevner her, hvorvidt det bare dreier seg om lyd eller om ens preferanser mtp ulike kulturer/innbyggere også spiller inn? Jeg er tilbøyelig til å tro at det kan være en sammenheng der, basert på egne liker/misliker. 

F.eks har jeg aldri likt fransk . Grov generalisering javisst men fransk er noe jeg kobler til, dill og dall, jåleri og føleri. Ingen av de nevnte frembringer positive reaksjoner hos meg. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, tmp skrev:

Nr 1 "favorittspråk/aksang" er brasiliansk portugisisk :heart: Såå fint ! Ellers synes jeg også skotsk og irsk engelsk er kjempesjarmerende :-)

Jeg er oppvokst i brasil og er enig. Husker når vi flyttet til norge at jeg synes det var litt monotont. Det er så mye følelser i hvert brasilianske ord :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

47 minutter siden, Perfect Image skrev:

Jeg er oppvokst i brasil og er enig. Husker når vi flyttet til norge at jeg synes det var litt monotont. Det er så mye følelser i hvert brasilianske ord :P 

Spennende! Hvor gammel var du når du flyttet til Norge? Følelser og musikk, elsker språket til tross for at jeg ikke forstår det :lol: Jeg snakker en del spansk, så noen ord og setninger kan jeg skjønne, men stort sett er jeg bare fasinert og betatt av lydene/musikken :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skotsk engelsk! Ble helt forelsket i den dialekten da jeg var i Edinburgh for noen år siden, og har ikke akkurat blitt mindre begeistret etter at jeg begynte å se på Outlander. Blir i så godt humør av den :D Liker også overklasseengelsk. Og sindarin :ahappy:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Spansk. ❤ Ingen over, ingen ved siden av. Ellers engelsk, gaelic (både skotsk og irsk) og welsh. Det er sikkert flere andre vakre språk, men det er disse jeg kommer på i farta.

Portugisisk takler jeg ikke. Samma om det er brasiliansk eller fra Portugal. Aner ikke hvorfor.

Endret av Michellus
Mangla en "t"
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange språk som fascinerer meg, de fleste fordi det kommer med en spennende kultur og/eller historie. Problemet er at jeg klarer ikke å skille de to helt fra hverandre, og det som er mest interessant (eller mest kjent) vil derfor gjerne havne langt oppe på en slik liste.  Jeg synes lydene i Quenya (høy-alv språket til Tolkien) er veldig pent, men det er jo ikke et reelt språk. 
Jeg synes skotsk engelsk, irsk engelsk og walisisk engelsk er morsomt å høre på og liker lydene - men antagelig er det fordi det er et kjent språk med en artig vri, og i tillegg er vrien  i retning skandinavisk i uttale. 
Synes mange afrikanske språk låter ganske fint. Swahili er det eneste jeg har bittelitt kjennskap til. 

Språk jeg derimot gjerne vil bli bedre i er tysk, og på sikt kunne jeg tenkt med en større forståelse for (uten å nødvendigvis snakke det så bra) islandsk og italiensk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 11/02/2018 at 10:56 PM, QUEST said:

Ah, glemte å ta med det! Er også veldig svak for overklasse -engelsk :) 

Haha, story of my life! Samboeren min er fra England og høres ut som Hugh Grant:P

Når jeg sier noe feil på enelsk, med kvalmeste posh arrogante tone:

«We are speaking proper english aren’t we?»

:sleep:

  • Haha 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Tysk, Russisk & Arabisk (marrokansk) er favorittene mine. Liker tydelige og komplekse språk, jeg får "hjernekribling" når noen med riktig dialekt snakker på en tydelig måte med flyt.

De språkene jeg ikke liker er portugisisk, fransk, italiensk, spansk osv. Engelsk har jeg lite forhold til, det er for meg som et morsmål :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...