Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke språk er som musikk i dine ører?


QUEST
 Share

Recommended Posts

Hvilke spåk er som nevnt rene nytelsen å høre på ( selv om du kanskje ikke forstår hva som blir sagt) og hvilke er du ikke fullt så begeistret for? :). Selv syns jeg skotsk , irsk, walisisk ( selv om jeg omtrent ikke forstår et kvidder..) islansk, færøysk og australsk engelsk er meget behagelige. Fransk derimot for å velge et kjent språk behager meg ikke. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, QUEST skrev:

Hvilke spåk er som nevnt rene nytelsen å høre på ( selv om du kanskje ikke forstår hva som blir sagt) og hvilke er du ikke fullt så begeistret for? :). Selv syns jeg skotsk , irsk, walisisk ( selv om jeg omtrent ikke forstår et kvidder..) islansk, færøysk og australsk engelsk er meget behagelige. Fransk derimot for å velge et kjent språk behager meg ikke. 

Jeg tror jeg svarer omtrent som deg. Musikk er muligens å overdrive. Men det er kult å høre på. Mulig det egentlig handler om land og kulturer som er facinerende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Italiensk, sånn som vennen min snakker det ? Det vil si på en rolig måte, uten roping, overdrivelser og store gestikulasjoner :P 

Elsker også å høre på posh britisk ❤️ Finnes mange variasjoner såklart, og noen er finere enn andre. 

Synes skotsk og irsk engelsk pluss andre britiske dialekter er vanvittig sjarmerende, men ikke akkurat som musikk å høre på nødvendigvis ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsker det franske språket, selv om jeg ikke forstår så mye... Det er bare et eller annet med fransk, som nesten gjør meg mo i knærne :heart:

Et språk som jeg ikke liker er tysk. Høres helt forferdelig ut i mine ører. Kan jo også ha litt sammenheng med at jeg ble tvunget til å ta tysk som valgfag på mitt første år på videregående...:thumbsdown:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan egentlig ikke si at jeg synes noen språk er som musikk, men noen er kulere enn andre. Jeg digger litt bred engelsk aksent, ala Crowley, hvis noen ser Supernatural her. Og så er det morsomt å høre skikkelig graut-tjukk sørstatsamerikansk, som Leslie Jordan (han lille som hvert fall ikke er homo i Will & Grace :P ). Samme gjelder Crocodile Dundee-australsk. Jeg er også glad i dansk og spansk. 

Av de på minussida, så synes jeg alle slaviske språk høres ut som om de ødelegger ting med tenna. Japansk høres rasende forbanna ut. Tysk høres militant ut. Fransk er snobbete. Italiensk er teatralsk. Alle med sterk skarring høres ut som noen prøver å harke opp noe fra halsen. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Pringlen skrev:

Jeg tror jeg svarer omtrent som deg. Musikk er muligens å overdrive. Men det er kult å høre på. Mulig det egentlig handler om land og kulturer som er facinerende.

Jeg har tenkt en hel del på akkurat det du nevner her, hvorvidt det bare dreier seg om lyd eller om ens preferanser mtp ulike kulturer/innbyggere også spiller inn? Jeg er tilbøyelig til å tro at det kan være en sammenheng der, basert på egne liker/misliker. 

F.eks har jeg aldri likt fransk . Grov generalisering javisst men fransk er noe jeg kobler til, dill og dall, jåleri og føleri. Ingen av de nevnte frembringer positive reaksjoner hos meg. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, tmp skrev:

Nr 1 "favorittspråk/aksang" er brasiliansk portugisisk :heart: Såå fint ! Ellers synes jeg også skotsk og irsk engelsk er kjempesjarmerende :-)

Jeg er oppvokst i brasil og er enig. Husker når vi flyttet til norge at jeg synes det var litt monotont. Det er så mye følelser i hvert brasilianske ord :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

47 minutter siden, Perfect Image skrev:

Jeg er oppvokst i brasil og er enig. Husker når vi flyttet til norge at jeg synes det var litt monotont. Det er så mye følelser i hvert brasilianske ord :P 

Spennende! Hvor gammel var du når du flyttet til Norge? Følelser og musikk, elsker språket til tross for at jeg ikke forstår det :lol: Jeg snakker en del spansk, så noen ord og setninger kan jeg skjønne, men stort sett er jeg bare fasinert og betatt av lydene/musikken :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skotsk engelsk! Ble helt forelsket i den dialekten da jeg var i Edinburgh for noen år siden, og har ikke akkurat blitt mindre begeistret etter at jeg begynte å se på Outlander. Blir i så godt humør av den :D Liker også overklasseengelsk. Og sindarin :ahappy:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Spansk. ❤ Ingen over, ingen ved siden av. Ellers engelsk, gaelic (både skotsk og irsk) og welsh. Det er sikkert flere andre vakre språk, men det er disse jeg kommer på i farta.

Portugisisk takler jeg ikke. Samma om det er brasiliansk eller fra Portugal. Aner ikke hvorfor.

Endret av Michellus
Mangla en "t"
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange språk som fascinerer meg, de fleste fordi det kommer med en spennende kultur og/eller historie. Problemet er at jeg klarer ikke å skille de to helt fra hverandre, og det som er mest interessant (eller mest kjent) vil derfor gjerne havne langt oppe på en slik liste.  Jeg synes lydene i Quenya (høy-alv språket til Tolkien) er veldig pent, men det er jo ikke et reelt språk. 
Jeg synes skotsk engelsk, irsk engelsk og walisisk engelsk er morsomt å høre på og liker lydene - men antagelig er det fordi det er et kjent språk med en artig vri, og i tillegg er vrien  i retning skandinavisk i uttale. 
Synes mange afrikanske språk låter ganske fint. Swahili er det eneste jeg har bittelitt kjennskap til. 

Språk jeg derimot gjerne vil bli bedre i er tysk, og på sikt kunne jeg tenkt med en større forståelse for (uten å nødvendigvis snakke det så bra) islandsk og italiensk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 11/02/2018 at 10:56 PM, QUEST said:

Ah, glemte å ta med det! Er også veldig svak for overklasse -engelsk :) 

Haha, story of my life! Samboeren min er fra England og høres ut som Hugh Grant:P

Når jeg sier noe feil på enelsk, med kvalmeste posh arrogante tone:

«We are speaking proper english aren’t we?»

:sleep:

  • Haha 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Tysk, Russisk & Arabisk (marrokansk) er favorittene mine. Liker tydelige og komplekse språk, jeg får "hjernekribling" når noen med riktig dialekt snakker på en tydelig måte med flyt.

De språkene jeg ikke liker er portugisisk, fransk, italiensk, spansk osv. Engelsk har jeg lite forhold til, det er for meg som et morsmål :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...