Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke språk er som musikk i dine ører?


QUEST
 Share

Recommended Posts

Hvilke spåk er som nevnt rene nytelsen å høre på ( selv om du kanskje ikke forstår hva som blir sagt) og hvilke er du ikke fullt så begeistret for? :). Selv syns jeg skotsk , irsk, walisisk ( selv om jeg omtrent ikke forstår et kvidder..) islansk, færøysk og australsk engelsk er meget behagelige. Fransk derimot for å velge et kjent språk behager meg ikke. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, QUEST skrev:

Hvilke spåk er som nevnt rene nytelsen å høre på ( selv om du kanskje ikke forstår hva som blir sagt) og hvilke er du ikke fullt så begeistret for? :). Selv syns jeg skotsk , irsk, walisisk ( selv om jeg omtrent ikke forstår et kvidder..) islansk, færøysk og australsk engelsk er meget behagelige. Fransk derimot for å velge et kjent språk behager meg ikke. 

Jeg tror jeg svarer omtrent som deg. Musikk er muligens å overdrive. Men det er kult å høre på. Mulig det egentlig handler om land og kulturer som er facinerende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Italiensk, sånn som vennen min snakker det ? Det vil si på en rolig måte, uten roping, overdrivelser og store gestikulasjoner :P 

Elsker også å høre på posh britisk ❤️ Finnes mange variasjoner såklart, og noen er finere enn andre. 

Synes skotsk og irsk engelsk pluss andre britiske dialekter er vanvittig sjarmerende, men ikke akkurat som musikk å høre på nødvendigvis ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsker det franske språket, selv om jeg ikke forstår så mye... Det er bare et eller annet med fransk, som nesten gjør meg mo i knærne :heart:

Et språk som jeg ikke liker er tysk. Høres helt forferdelig ut i mine ører. Kan jo også ha litt sammenheng med at jeg ble tvunget til å ta tysk som valgfag på mitt første år på videregående...:thumbsdown:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan egentlig ikke si at jeg synes noen språk er som musikk, men noen er kulere enn andre. Jeg digger litt bred engelsk aksent, ala Crowley, hvis noen ser Supernatural her. Og så er det morsomt å høre skikkelig graut-tjukk sørstatsamerikansk, som Leslie Jordan (han lille som hvert fall ikke er homo i Will & Grace :P ). Samme gjelder Crocodile Dundee-australsk. Jeg er også glad i dansk og spansk. 

Av de på minussida, så synes jeg alle slaviske språk høres ut som om de ødelegger ting med tenna. Japansk høres rasende forbanna ut. Tysk høres militant ut. Fransk er snobbete. Italiensk er teatralsk. Alle med sterk skarring høres ut som noen prøver å harke opp noe fra halsen. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Pringlen skrev:

Jeg tror jeg svarer omtrent som deg. Musikk er muligens å overdrive. Men det er kult å høre på. Mulig det egentlig handler om land og kulturer som er facinerende.

Jeg har tenkt en hel del på akkurat det du nevner her, hvorvidt det bare dreier seg om lyd eller om ens preferanser mtp ulike kulturer/innbyggere også spiller inn? Jeg er tilbøyelig til å tro at det kan være en sammenheng der, basert på egne liker/misliker. 

F.eks har jeg aldri likt fransk . Grov generalisering javisst men fransk er noe jeg kobler til, dill og dall, jåleri og føleri. Ingen av de nevnte frembringer positive reaksjoner hos meg. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, tmp skrev:

Nr 1 "favorittspråk/aksang" er brasiliansk portugisisk :heart: Såå fint ! Ellers synes jeg også skotsk og irsk engelsk er kjempesjarmerende :-)

Jeg er oppvokst i brasil og er enig. Husker når vi flyttet til norge at jeg synes det var litt monotont. Det er så mye følelser i hvert brasilianske ord :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

47 minutter siden, Perfect Image skrev:

Jeg er oppvokst i brasil og er enig. Husker når vi flyttet til norge at jeg synes det var litt monotont. Det er så mye følelser i hvert brasilianske ord :P 

Spennende! Hvor gammel var du når du flyttet til Norge? Følelser og musikk, elsker språket til tross for at jeg ikke forstår det :lol: Jeg snakker en del spansk, så noen ord og setninger kan jeg skjønne, men stort sett er jeg bare fasinert og betatt av lydene/musikken :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skotsk engelsk! Ble helt forelsket i den dialekten da jeg var i Edinburgh for noen år siden, og har ikke akkurat blitt mindre begeistret etter at jeg begynte å se på Outlander. Blir i så godt humør av den :D Liker også overklasseengelsk. Og sindarin :ahappy:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Spansk. ❤ Ingen over, ingen ved siden av. Ellers engelsk, gaelic (både skotsk og irsk) og welsh. Det er sikkert flere andre vakre språk, men det er disse jeg kommer på i farta.

Portugisisk takler jeg ikke. Samma om det er brasiliansk eller fra Portugal. Aner ikke hvorfor.

Endret av Michellus
Mangla en "t"
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange språk som fascinerer meg, de fleste fordi det kommer med en spennende kultur og/eller historie. Problemet er at jeg klarer ikke å skille de to helt fra hverandre, og det som er mest interessant (eller mest kjent) vil derfor gjerne havne langt oppe på en slik liste.  Jeg synes lydene i Quenya (høy-alv språket til Tolkien) er veldig pent, men det er jo ikke et reelt språk. 
Jeg synes skotsk engelsk, irsk engelsk og walisisk engelsk er morsomt å høre på og liker lydene - men antagelig er det fordi det er et kjent språk med en artig vri, og i tillegg er vrien  i retning skandinavisk i uttale. 
Synes mange afrikanske språk låter ganske fint. Swahili er det eneste jeg har bittelitt kjennskap til. 

Språk jeg derimot gjerne vil bli bedre i er tysk, og på sikt kunne jeg tenkt med en større forståelse for (uten å nødvendigvis snakke det så bra) islandsk og italiensk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 11/02/2018 at 10:56 PM, QUEST said:

Ah, glemte å ta med det! Er også veldig svak for overklasse -engelsk :) 

Haha, story of my life! Samboeren min er fra England og høres ut som Hugh Grant:P

Når jeg sier noe feil på enelsk, med kvalmeste posh arrogante tone:

«We are speaking proper english aren’t we?»

:sleep:

  • Haha 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Tysk, Russisk & Arabisk (marrokansk) er favorittene mine. Liker tydelige og komplekse språk, jeg får "hjernekribling" når noen med riktig dialekt snakker på en tydelig måte med flyt.

De språkene jeg ikke liker er portugisisk, fransk, italiensk, spansk osv. Engelsk har jeg lite forhold til, det er for meg som et morsmål :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...