Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei

Hva tenker dere er fordeler og ulemper ved å overta en voksen hund istedenfor valp? Tenker da ikke på en "problemhund". En voksen hund er jo også ny i familien, på et nytt sted osv. Hva bør man tenke på ift. tilvenning til det ene og det andre?..

Skrevet

Flere fordeler med det :) De fleste voksne hunder er husrene, kan som oftest være hjemme alene og har lært noen "husregler". Du ser også litt mer hva du får enn med en valp hvor personlighet etc. kan endre seg når den vokser opp. Ulempen kan være diverse uvaner og diller den har fått av eller fått lov til å ha hos tidligere eier. Rett og slett fordi vi prioriterer ulikt :) Noen har nulltoleranse på bjeffing men lever fint med at hunden drar litt i båndet. En annen ulempe er kanskje alder, overtar du en eldre hund har den jo færre år igjen å leve samt at diverse helseproblemer grunnet alder kan dukke opp før heller enn senere. 

Skrevet

Det spørs jo litt på alderen på hunden! Er den ett år eller fem år? En yngre hund er nok enklere å forme selv. Får du deg en voksen hund gir du også hunden en ny mulighet og vet mer om personligheten :) 

En annen fordel er at du kan starte å gå lange turer med en gang! 

Skrevet

Jeg ville forsikret meg om at hunden er godt sosialisert og miljøtrent. Med voksne hunder/unghunder ville jeg nok også bedt om en prøveperiode for å se om hunden passer inn og trives med dens nye hjem, rutiner og hverdag. :) Det er lett å si at en hund er ukomplisert, trygg og grei, men det trenger jo ikke nødvendigvis å stemme. Gi hunden tid til å slå seg til ro og vise seg som seg selv før dere avgjør om dere vil gjennomføre kjøpet. Valper på 8 uker har man langt større sjanse til å prege og utvikle som man selv vil, og er i de fleste tilfeller heller ikke negativt påvirket av miljøet rundt dem, som noen eldre hunder kan være. 

Hunden jeg har nå var 6 mnd da jeg hentet han, men jeg kommer nok til å gå for valp (8 uker) neste gang det kommer hund i hus. 

Skrevet

Jeg har overtatt en voksen hund og var veldig fornøyd med det. Han var ingen problemhund og måtte omplasseres pga eiers helse. Han sklei flott inn i vår lille familie og vi hadde mange gode år sammen.

Det jeg ville passet på, om jeg var deg, var at hunden er trygg, sikker i miljøer og vant til det som den skal utsettes for og leve med hos deg. Det kommer jo an på hvordan du bor, hva du skal bruke den til, hvordan livet ditt ser ut og familien din. Har dere barn, bør den være vant til dem. Har dere katt/smådyr, bør den enten ha så lite jakt i seg at det ikke vil bli noe problem, eller være vant til denne typen dyr. Det beste er vel at den er trygg og sosial og har hatt et mest mulig normalt liv :)

Da vår kom inn i familien, hadde vi en voksen hund og en voksen katt fra før av. De gikk flott overens med det samme, så vi var nok heldige der. Samtidig burde jo sunde hunder gjøre det, men det kan jo være greit at første møte er på et nøytralt område ute på tur f.eks. Og at dere de første dagene holder dem litt adskilt og gir dem space. Så er det fint at nyhunden får sin egen seng og har sine ting sånn at den føler seg hjemme :)

Jeg kan gjerne overta en voksen hund igjen. Jeg synes det er så mange fordeler med det. Slipper valpetiden og unghundstiden og går rett over på en voksen hund. Veldig høvelig! Den må så klart være egnet til sitt bruk og tåle det livet den skal leve hos meg med tanke på miljø og sånt. Så er den frisk og rask både fysisk og psykisk, synes jeg bare det er vinn-vinn med voksen hund. 

Skrevet

Hva med det praktiske, tenker f.eks hvor mye fri/ferie man bør beregne for at hunden skal bli kjent/trygg, med utg.pkt. i at hunden er vant til å være alene flere timer hos tidligere eier? 

 

Skrevet (endret)

Jeg over tok en nesten voksen hund(han var da straks 1 år) for snart 8 år siden og har ikke angret. Han hadde selvfølgelig sine diller, men de var ikke vanskelig å plukke av han. Han kunne være alene hjemme og var husrein. 

For meg er det ingen tvil, jeg foretrekker nok en voksen hund, fremfor valp. Jeg er nok ikke så glad i valpetiden egentlig. Selv om jeg sikkert en gang kommer til å skaffe meg valp engang også :) Men jeg har nok en forkjærlighet for voksne omplasseringshunder :D :heart: Det er så mange voksne hunder som trenger et godt og kjærlig hjem :)

Endret av Mardina
  • Like 1
Skrevet

Veldig enig med Mardina her :) Mange. Hunder som blir omplassert er eet ingenting 'galt' med som sådan, det kan enten være endringer i familiesituasjoner eller hunden har havnet i uegnet hje m. Både har hatt og har flere omplasseringshunder og som Mardina sier, det  finnes mange flotte omplasseringshunder som trenger et nytt hjem :) 

Skrevet (endret)

Jeg har overtatt to på drøyt året og ei på fire år.  Det avhenger jo veldig av bakgrunnen til hunden og hundens mentalitet, samt ny eiers vilje til å legge til rette.

Første fikk jeg fra oppdretter - hun var i grunnen et uskrevet blad. Bare lykkelig. Hadde levd i flokk og bare vært en av gjengen. Skled rett inn hos oss. Slet litt med renslighet på henne. Men det løste seg etterhvert.

Andre var "skal skytes" - hadde levd med vold, mas og stress. Han måtte det MYE jobbing til for å nå inn til. Han hadde et stressnivå som ikke lignet noe, og måtte ha hjelp til å mestre verden og livet generelt. Må legge til at han ble en fantastisk hund :wub: 

Sistnevnte var "problemhund" i så måte at hun ikke trivdes i byen, og hadde noen redsler og diller. Men hun krevde ikke jobb forsåvidt, hun trengte bare en plass hvor hun passet inn og kunne trives. Så der var jobben å bare ta henne som hun var. 

Tar gjerne i mot en omplasseringshund igjen om det passer seg sånn en gang. Fordelen slik jeg ser det er at man slipper valpetiden, renslighetstrening, hunden "kan" verden fra før, så sant den har hatt et bra hjem før. 

Minuset er jo at man mister valpetiden. Men får ikke fulgt valpen og har ikke kontroll over hva den er tillært osv. Men min erfaring er at man blir like glad i en omplasseringshund som en valp, og man får formet en omplasseringshund også endel, de formes av hjemmet de havner i sålenge det er en god match :) 

 

Endret av Raksha
Skrevet
9 timer siden, Tobiz skrev:

Hva tenker dere er fordeler og ulemper ved å overta en voksen hund istedenfor valp? Tenker da ikke på en "problemhund". En voksen hund er jo også ny i familien, på et nytt sted osv. Hva bør man tenke på ift. tilvenning til det ene og det andre?..

Fordeler og ulemper er nevnt ganske greit over her, men mtp. omstilling til nytt hjem for voksne hunder går det ofte enklere enn vi tror, hunder er meget tilpasningsdyktige dyr :) 

Det er dog en ny hverdag for dem, nye relasjoner og nye inntrykk. En voksen hund har hatt tid til å sette seg i system og vaner, både gode og dårlige, samt dannet bånd til seg selv og andre. For noen går det raskt å tilpasse seg en ny hverdag, andre trenger litt mer tid.

4 timer siden, Tobiz skrev:

Hva med det praktiske, tenker f.eks hvor mye fri/ferie man bør beregne for at hunden skal bli kjent/trygg, med utg.pkt. i at hunden er vant til å være alene flere timer hos tidligere eier? 

Er hunden trygg med å være alene, så tenker jeg at man trenger ikke nødvendig bruke så mye tid på nettopp det - bare se til at hunden slår seg til ro før man begynner levne den. Jeg liker å ha litt tid til å bli kjent med nye hunder, valper som voksne, så derfor til å overta dem i ferier.

———

Jeg har overtatt to voksne hunder med to helt forskjellige utgangspunkt. Første var 1,5 år gammel familiehund med diverse diller, hun hadde både separasjonsangst og et enormt ressursforsvar. For henne var det en stor påkjennelse å komme inn i et nytt hjem med høyere aktivitets- og stressnivå, hun trengte tid for å slå seg til ro.

Hund nummer to var 3 år når hun kom hit fra en sauegård og knapt nok sett verden, noe man skulle tro var et dårlig utgangspunkt. Men hun tok seg inn i ny hverdag uten noen problemer, et par unoter hun hadde skapt seg endret seg raskt, deriblant var hun jo ikke husren. Hun var oppvokst ute i flokk, det som tok lengst tid å bli komfortabel med var å være alene inne uten andre hunder, spesielt i store rom - da å slå seg til ro og ikke ødelegge ting. Ved god hjelp av den andre hunden i hus, er hun nå blitt tryggheten selv også alene :) 

  • Like 2
Skrevet

Jeg ser stort sett bare fordeler med å ta over voksne hunder , derfor foretrekker jeg det når muligheten er der.

Det er ikke slik at hunder ikke kan omskoleres og tilpasse seg. Omplasseringshunden jeg har nå var utrygg i miljøer og lydvar når jeg fikk han. Han bodde jo langt til skogs som trekkhunder flest og hadde aldri vært inne i et hus..bare det å gå i en trapp var farlig og vanskelig. Nå er han stødig i alle situasjoner . Han kjører tog, ferge, kano og småbåter uten problemer. Han fungerer like godt midt i Oslo som langt til skogs. 

Det eneste han fortsatt synes er litt ubehagelig er å sove i telt. Men siden han er husky med god pels er ikke det noen krise  :P

De fleste av mine omplasseringshunder har tilpasset seg mine regler og min livstil raskt. De som har hatt problemer har hatt en genetisk mentalt svakhet i tilegg til dårlig eiere. De som "bare " har hatt dårlige eiere har fungert godt etter litt jobb. 

Sosialisering med mennesker og andre hunder er den ene biten jeg hadde vært nøye på at var på plass om jeg skulle tatt over en omplasseringshund. Og hjemme-alene trening.  Alt av miljø og oppdragelse er det egentlig ingen aldersgrense på. 

Skrevet

Takk for alle innspill!:) Ser nesten bare fordeler med en omplasseringshund så lenge den ikke har mange utfordringer. Valper er jo søte, og det er fint å kjenne hunden sin fra starten, men samtidig greit å slippe alt «styret» med valp i hus. 

Får se hva vi ender opp med..:huh::)

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes det kommer litt an på type hund og hva slags hjem hunden har hatt før. En bra whippet hadde jeg ikke nølt med å overta som voksen, for altså, med mindre man går inn for det, er det vel grenser for hvor mye galt man kan gjøre slik at man "ødelegger" en whippet. Worst case må du jobbe med innkalling og passe på at det ikke er mat å stjele, satt på spissen. Flere whippeter omplasseres dog for at de ikke kan være alene, men nå tenker jeg en hund som ikke har noen feil i den forstand, bare uvaner.

En schäfer, hvert fall bruks og evt. andre av de mer hardcore brukshundene hadde jeg vært mye mer skeptisk til å ta i mot som omplasseringshund. Hvert fall hvis den kom fra en vanlig familie som innså de hadde tatt seg vann over hodet. Som da har en hund som kanskje ikke er tilstrekkelig sosialisert(men nok til at en mer sosial rase hadde klart seg fint), har fått ha sine diller som f.eks. utagere i bånd, vokte hjemmet etc. Diller som tar mye lengre tid å jobbe bort. Unntaket er vel hunder som har innkjøpt med tanke på NRH eller lignende og som kanskje ikke var sosiale _nok_(men sosial nok for meg og mine ambisjoner) og som hadde fått en god oppdragelse og oppvekst tilpasset rasen. Ulempen der, for min del, hadde jo vært at hunden sannsynligvis var grunntrent. Så har tidligere eier slurva der, så er det mye å rette opp igjen treningsmessig. 

Så valp vs. voksen er litt raseavhengig, selv om det så klart er mest individavhengig. Det lureste du gjør om du vurderer omplasseringshund er å ha minst en måned prøvetid, slik at du kan se om det er en hund som passer inn hos deg. 

Skrevet

Jeg er veldig spent på dette selv da jeg i løpet av våren/sommeren kommer til å kjøpe en voksen hund, og mange spør meg om jeg ikke synes det er trist at jeg ikke får oppleve valpetiden. Flere påstår også at jeg ikke kommer til å få samme bånd til den som min første hund siden jeg ikke hadde den fra den var valp, men selv synes jeg det er innmari deilig å få slippe valpetiden. Så lenge en voksen hund ikke har mye baggasje og diller, så tror jeg det er en ganske god løsning. 

Når jeg overtar den nye hunden kommer jeg nok til å være hjemme med den første uka, eventuelt lenger hvis det trengs, gå gode turer og bare bli kjent med hunden. Venne den til rutiner osv. Tror det kommer til å gå veldig greit, men så kjenner jeg jo den eventuelle hunden som havner hos meg fra før da. :P

Skrevet (endret)
Akkurat nå, Th3a skrev:

Jeg er veldig spent på dette selv da jeg i løpet av våren/sommeren kommer til å kjøpe en voksen hund, og mange spør meg om jeg ikke synes det er trist at jeg ikke får oppleve valpetiden. Flere påstår også at jeg ikke kommer til å få samme bånd til den som min første hund siden jeg ikke hadde den fra den var valp, men selv synes jeg det er innmari deilig å få slippe valpetiden. Så lenge en voksen hund ikke har mye baggasje og diller, så tror jeg det er en ganske god løsning. 

Når jeg overtar den nye hunden kommer jeg nok til å være hjemme med den første uka, eventuelt lenger hvis det trengs, gå gode turer og bare bli kjent med hunden. Venne den til rutiner osv. Tror det kommer til å gå veldig greit, men så kjenner jeg jo den eventuelle hunden som havner hos meg fra før da. :P

Jeg skal jo ikke uttale meg om andre men for egen del har 'båndet' jeg har til hundene ingenting med om jeg har hatt de fra valp eller overtok de som voksne. Jeg merker ingen forskjell der. 

Enig med hvalpetida..hvalper er søte de men det er godt når de har blitt voksne :ahappy:

Legger til litt; at man ikke skulle få samme 'bånd' til ett eldre dyr som en valp, etterhvert, syns jeg høres merkelig ut. Hvis man adopterer et barn på 8 år versus en baby, får man ikke samme bånd til disse barna etterhvert? 

Endret av QUEST
  • Like 2
Guest Snusmumrikk
Skrevet
Akkurat nå, Th3a skrev:

Jeg er veldig spent på dette selv da jeg i løpet av våren/sommeren kommer til å kjøpe en voksen hund, og mange spør meg om jeg ikke synes det er trist at jeg ikke får oppleve valpetiden. Flere påstår også at jeg ikke kommer til å få samme bånd til den som min første hund siden jeg ikke hadde den fra den var valp, men selv synes jeg det er innmari deilig å få slippe valpetiden. Så lenge en voksen hund ikke har mye baggasje og diller, så tror jeg det er en ganske god løsning. 

Når jeg overtar den nye hunden kommer jeg nok til å være hjemme med den første uka, eventuelt lenger hvis det trengs, gå gode turer og bare bli kjent med hunden. Venne den til rutiner osv. Tror det kommer til å gå veldig greit, men så kjenner jeg jo den eventuelle hunden som havner hos meg fra før da. :P

Det er bare tull. Jeg har like sterkt bånd til de jeg har kjøpt som voksne, som de jeg har hatt fra de er valper. Om det er noen forskjell, så er det basert på individ, ikke hvor gammel hunden var da jeg fikk den. Jeg har hatt 5 valper og 4 jeg har tatt over som voksne. Hva jeg foretrekker kommer litt an på hva jeg skal bruke hunden til. Om jeg skal ha en hund å konkurrere i lydighet med, vil jeg kjøpe den som valp og bygge den opp mot det helt fra den er liten. Andre kan sikkert gjøre en like god jobb som meg der, men ikke lik. Så det vil jeg ha kontroll på selv. Trekkhunder syns jeg det er veldig behagelig å slippe unghundtiden med. Valper er jo enkle, de krever ikke så mye. Men jeg syns det er slitsomt og kronglete med unghunder som begynner å kreve en del, men som ikke er gamle nok til å bli med de voksne hundene på trening. Derfor blir nok neste husky også voksen. Men kjøpt fra noen som er flinke med hund og trener den fornuftig opp. Jeg kjøper ikke en voksen omplasseringshusky som eier mener at sikkert vil bli en god trekkhund fordi den liker å trekke. Skal jeg ta hele jobben fra bunnen, så foretrekker jeg en valp uten masse unoter, fra gode linjer. Ikke en voksen hund som man ikke aner om noen gang vil bli en god trekkhund. 

Skrevet
2 timer siden, Th3a skrev:

Flere påstår også at jeg ikke kommer til å få samme bånd til den som min første hund siden jeg ikke hadde den fra den var valp, men selv synes jeg det er innmari deilig å få slippe valpetiden.

Akkurat dette ville jeg ikke bekymret meg med overhodet :) 

Man får kanskje ikke formet hunden på samme måte som om han hadde den fra valpealder, men hunder knytter seg veldig raskt til nye mennesker. Noen kan finne på å irritere seg over enkelte vaner eller personlighetstrekk med det samme, men etterhvert blir det endel av hvorfor man knytter seg til dem.

Av de to jeg har overtatt, så er den siste virkelig en once in a lifetime-type hund, noe jeg ikke har følt for noen av de andre. Misforstå meg rett, jeg elsker alle sammen, men denne har noe spesielt som er umulig å sette fingeren på. Jeg har et sterkere forhold/tilhørighet og mye bedre kjemi med den, kontra den andre voksne jeg kjøpte som valp (siste valpen kan jeg ikke si noe om, ettersom den er bare valpen enda).

Skrevet

Så jeg skrev litt kronglete - altså jeg er uenig i det folk har sagt til meg. Jeg har ingen problemer med å skulle knytte meg til en voksen hund på samme måte som en valp, det har jeg selv erfart etter å ha hatt en husky i ett år gjennom eiers kreftbehandling. Jeg elsker den hunden helt vilt. :)

Skrevet

Hottie var min øyensten, min hjertevenn, en match av de sjeldne. Hun fikk jeg som 4åring. Så de som mener man ikke får samme bånd med omplasseringshudner har enten ikke testa eller fått hund de ikke har fungert med uansett. Eneste minuset, om det klaffer, for det må det jo enten det er voksen eller valp, er at man risikerer å ikke få like lang tid med dem som man kunne fått med en valp. 

 

 

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...