Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
På 31.1.2018 at 10:58 PM, Tobiz skrev:

 

- ikke jager katter eller stikker av på tur

 

 

 

 

Ei venninne som har 3 bendlington terriere har ikke hunder som oppfyller dette kravet :P Mulig hennes ikke er representiv, men det kan nok de andre her i tråden svare men hennes må gå i bånd på tur, evnt langline da jaktinstinktet definitivt er der og den er sterkere enn lydigheten... Og katter er en ekstrem trigger for hennes, til tross for katt hjemme.

Skrevet

På det punktet ryker mine mellompudler også. Leah jakter mer enn Ali, og kan stikke etter hare, ekorn, katter, fugl og ting som beveger seg, men Ali jakter også :P 

Ikke sånn at de stikker av og blir borte lenge, og de kan stoppes om jeg ser det først, men jaktlyst er det en del av i puddel :) 

Skrevet

Det er kanskje å forvente for mye at en hund ikke vil løpe etter katter og evt andre dyr? Golden retrieverne i familien har også løpt etter, den ene kanskje mer enn den andre, men uten at vi har vært redd for at de kom til å bite/skade annet dyr. Så det er vel det jeg mener, at ikke hunden gjør noe skade. 

Sånn i hverdagen kommer hunden alltid til å gå i bånd, turene blir stort sett på sykkelstier og veier der en møter både folk og andre hunder. Sånn sett viktigere at hunden ikke er vanskelig/agressiv mot andre hunder enn at den skal løpe etter katter/vilt. 

På turer i skog og fjell hadde det vært fint å kunne ha hunden løs av og til uten å frykte at den skal angripe andre hunder og dyr.

Skjønner at jeg kanskje må fire litt på kravene mine?!..:huh:

Skrevet

Jeg har aldri hatt mellom, men har vokst opp med store og har nå dvergpuddel. Og det skiller ikke sånn helt ekstremt mellom de ulike, spesielt ikke mellom de 3 små størrelsesvariantene. Det varierer nok mer på linjer/individ enn direkte på størrelsene tror jeg.

Storpuddeltispa vi hadde som familiehund da jeg vokste opp var en mild, glad og supertrivelig tispe. Hun var ikke redd noe som helst, verken nyttårsraketter eller alene hjemme. Hun var aktiv og sprett-puddel som ungdom, noe de stort sett alltid er, men ble en rolig og sindig dame som voksen. Vi fikk henne da jeg var 9 og søster var 5. Jeg gikk tur med henne selv fra jeg var 10-11 år, uten problem. Hun var 58cm høy, 20kg, så en lett og elegant tispe av vanlig størrelse vil jeg si.
Eneste negative med henne i dagliglivet var jaktlyst. Hun jaktet katter, ekorn og annet smått som løp, og var ekstremt ivrig på sau, så vi måtte passe på om sommeren når vi var på hytta der det var sauer på beite. En gang kom hun seg løs mens vi lastet ut av bilen, akkurat fremme på hytta, og hun ble umiddelbart borte. Etter noen timer hørte vi henne bjeffe notorisk, og da sto hun (og et par sauer!) ute på en drivøy (vannet var oppdemmet, og gamle myra laget drivende øyer). Jeg var jo bare ungdom da dette skjedde. Vi hentet henne ikke (disse øyene kan man ikke gå på), og hun bjeffet langt på natt. Morgenen etter sto hun på trappa, hadde svømt i land selv. Hun angrep ikke sauene, bare jaget dem. Mens de var sammen på øya, og sauene sto stille, gjorde hun dem ikke noe. Men det sier litt om jaktlyst :P Hun bjeffet om noen ringte på, men var ellers en veldig stille hund. Sto gjerne på verandaen og tittet, men bjeffet ikke på forbipasserende på veien. Pep veldig sjelden, kan ikke huske hun pep i det hele tatt. Hun bodde med to katter, som kom i hus etter hunden var godt voksen, uten problem. Hun jaktet likevel andre katter ute :P

Storpuddelhannen jeg fikk etter denne familiehunden døde var en stor og staut kar på 67cm/34kg. Helt annen psyke enn tispa over. Han var rolig, nesten litt rart rolig som unghund, og hadde en del redsler, som skuddredsel og separasjonsangst. Han lekte lite, men tok jobb seriøst, så han trakk på sykkel/ski, var med på rideturer og trente lydighet/agility med stort alvor. Han likte oppgaver, som å bære bilnøklene eller en liten pose med noe i. Han hadde også mye jaktlyst, og dro avgårde etter vilt om han så noe/fant et spor. Skal nevnes at oppdretter av denne hunden fikk forbud mot hundehold/oppdrett, så hans noe skrøpelige mentalitet trenger ikke nødvendigvis gjenspeile rasens egenskaper, men være et resultat av dårlig avl. På tross av sine redsler var han en herlig hund, en hund man knytter veldig sterke bånd til, han var mitt alt. Virkelig beste fyren i verden mens jeg fikk ha ham i livet mitt. Ja, og han var stille, utrolig stille. Jeg trente han til å bjeffe på kommando, og det var stort sett kun da han bjeffet. Han varslet ikke ved døra, men sto han i bånd ute kunne han si ifra om det kom noen, da følte han at det var hans oppgave tydeligvis. Hørte aldri et pip fra han. Han kunne ha problemer med andre hanner, men dette skjedde ikke brått, de måtte først måle hverandre, kjekke seg litt osv. Tok jeg han ikke ut av situasjonen da kunne det smelle, og da mer lyd enn faktisk biting, han fikk aldri noen skader og skadet aldri andre hunder. Han var lett å stoppe med enkle kommandoer, også om han gikk løs, han var godt grunntrent og hadde god selvkontroll når jeg ba ham skjerpe seg.

Dvergpuddeltispa jeg har nå er veldig ulik de to over, og veldig ulik det jeg ser andre skriver om pudler. Kan ikke skjønne at jeg har fått en så veldig eksepsjonell hund, jeg tror nok det er mange flere slike der ute. Hun er rolig, sindig, ikke redd stort, lettrent, ønsker kun å gjøre rett alltid, mild og snill. Ufattelig ukomplisert hund. Jeg fikk henne da hun var 4mnd gammel, og jeg pleier å si at hun kom "ferdig". Hun ble renslig på rekordtid (ikke trent hos oppdretter), var alene hjemme uten problem, har aldri tygget på noe, stjålet noe, ødelagt noe. Hun bjeffer når det ringer på, et par bjeff, men er ellers veldig stille. Hun kan bjeffe og prate (andre lyder) på kommando, og prater litt med meg med slike lyder i blant, men dette har jeg forsterket fordi jeg synes det er koselig, dette gjorde hun lite som ung. Hun piper sjelden, kun når hun blir veldig ivrig når vi skal på tur. Hun har jaktlyst, men denne er trenbar (dvs hun blokkerer ikke). Hun får lov til å jage katter ut til tomtegrensa, og det gjør hun med liv og lyst, og stopper av seg selv på grensa (ikke gjerde). Hun kan stoppes ved å plystre på henne om hun drar etter noe annet vilt, da tverrsnur hun. Hun jakter (og dreper) mus og jordrotter, men aldri tamdyra, selv ikke om det kommer seg løs en liten kaninunge eller andunge (hun delte innhegning med andemor med andunger en sommer her, gikk knirkefritt).

Så puddel, slik jeg har erfart, er aktive hunder med mye fart og liv ute, men som er rolige og behagelige inne. Lite lyd. Lette å få lydige. Jaktlyst må medregnes, langt fra sikkert man kan stole på hunden der det går vilt, da må man i så fall ha svært god grunnlydighet, og være veldig våken selv, så man kan stoppe hunden FØR den har dratt avgårde. Drar den mer enn et par meter er det kjørt, da kan man spare seg å rope :P Trygge og greie hunder. Samkjønnsaggresjon på hanner kan forekomme, men da i en ganske håndterbar og mild variant, de løper ikke rett i trynet på alle hanner de ser liksom. Her gjelder også dette med god grunnlydighet, så man kan unngå møtesituasjoner som kan gå galt. Tisper virker å være milde og greie. Dvergtispa er en "happy-go-lucky"-type, som er mild og snill med stort sett alle andre. 

Ok, langt, men litt om pudler i hvert fall :)

Skrevet
18 timer siden, Stella skrev:



Ok, langt, men litt om pudler i hvert fall :)

Tusen takk for innspill ang. pudler, og bare bra med langt og utfyllende innlegg! :D 

Jeg føler pt. at jeg står mellom mellompuddel og bedlington terrier. De har mange pluss og få minus. Det jeg er mest bekymret for ift. puddel er bjeffing og masing (og sep.angst), mens på bedlington er jeg litt bekymret for aggresjon ift. andre hunder. Ekstra pluss med puddel er vel at det er flere av dem, lettere å få kjøpt, vil jeg tro..  Jaktinstinkt ser jeg at ikke er mulig å forutse, at det må regnes med i større eller mindre grad.

Skrevet

Toyen her har også jaktlyst :P Og, av det jeg kan se til nå, større viltinteresse enn minst en av mellompudlene. Hun er bare 5 mnd, så det er jo noe som kan utvikle seg etterhvert som hun blir eldre og mer selvstendig - og hun er allerede ganske selvstendig :lol: 

Skrevet
5 timer siden, Tobiz skrev:

Tusen takk for innspill ang. pudler, og bare bra med langt og utfyllende innlegg! :D 

Jeg føler pt. at jeg står mellom mellompuddel og bedlington terrier. De har mange pluss og få minus. Det jeg er mest bekymret for ift. puddel er bjeffing og masing (og sep.angst), mens på bedlington er jeg litt bekymret for aggresjon ift. andre hunder. Ekstra pluss med puddel er vel at det er flere av dem, lettere å få kjøpt, vil jeg tro..  Jaktinstinkt ser jeg at ikke er mulig å forutse, at det må regnes med i større eller mindre grad.

Jeg har erfaring med to mellompudler (9mnd og 9 år) og en storpuddel (4 år). Ingen av mellompudlene bjeffer, bare den yngste - hun kan bjeffe litt i lek for å få opp stemningen. Mens storpuddelen bjeffer på ringeklokka og folk som går forbi. Så det er nok variasjoner på bjeffenivået, selv om det sikkert kan stemme at de små kan være mer bjeffete generelt. En viss form for arv og sosial læring er det vel også med bjeffing, så om du besøker oppdretteren og tispa/valpene, kan du sikkert få en pekepinn på sannsynligheten for å ende opp med en bjeffer.

Den eldste av mellompudlene jeg kjenner er min søsters, den kom i hus da barna var 2, 5 og 8 år. Den har fungert veldig godt i den familien, iallefall. Ingen seperasjonsangst, og begge foreldre i full jobb. Og som sagt ingen bjeffing. Den jager katter, men kan gå løs sammen med familiens kaniner. Den er fremdeles svært leken, og er svært glad i mennesker, (noe som jeg mener er rasetypisk), men den er mindre interesser i andre hunder. En enkel og uproblematisk hund. Det mest negative er at den sliter med å slå seg til ro når de har besøk, dvs av voksne, da vandrer den omkring og tigger om kos hele tiden. I lengden blir det litt slitsomt. Men med den vanlige «besetningen» i hus, er den veldig rolig og grei.

Jeg har hatt wheatenterrier tidligere (går for å være en mild terrier), og byttet rase pga enklere pelsstell med en kortklipt puddel. Jeg har veldig mye godt å si om wheatenen vi hadde, men sett i bakspeilet er det behagelig med hunder som er mer omgjengelige med andre hunder.

Skrevet
5 timer siden, Vita skrev:

Jeg har erfaring med to mellompudler (9mnd og 9 år) og en storpuddel (4 år). Ingen av mellompudlene bjeffer, bare den yngste - hun kan bjeffe litt i lek for å få opp stemningen. Mens storpuddelen bjeffer på ringeklokka og folk som går forbi. 

Tusen takk for innspill! ?

 

3 timer siden, Yellow skrev:

Ang rolig generelt tenker jeg mer på havanais/frisé enn pudlene hvertfall.

Ja, det stemmer sikkert. Minuset er det med mulig sep.angst, samt at jeg kanskje synes de er litt for små.. 

Skrevet
På 3.2.2018 at 4:05 PM, Perfect Image skrev:

Ei venninne som har 3 bendlington terriere har ikke hunder som oppfyller dette kravet :P Mulig hennes ikke er representiv, men det kan nok de andre her i tråden svare men hennes må gå i bånd på tur, evnt langline da jaktinstinktet definitivt er der og den er sterkere enn lydigheten... Og katter er en ekstrem trigger for hennes, til tross for katt hjemme.

Min blir også trigget hvis det løper en katt rett foran han. Eller et ekorn eller en grevling osv. Og da lukker han øra. Men med en gang dyret er litt lenger unna er det ikke interessant lengre.

Men det gjorde Collien min også, og de allerfleste andre raser jeg har møtt, så akkurat det er ikke noe jeg forbinder med Bedlisen.

Min tar aldri opp noe spor, og blir kun trigget av ting som springer rett foran nesa hans. Så akkurat det ser jeg på som overkommelig. 

Skrevet

Min erfaring er at du i stor grad kan få det du ønsker deg om du gjør litt research før du evnt kjøper deg en mellompuddel. Er du interessert i veldig aktive linjer finnes det og det finnes roligere linjer. En kennel kan ha både rolige og aktive linjer. Puddel er en tallrik rase så du har mange oppdrettere å velge mellom. Jeg hadde veldig god erfaring med å ringe de ulike oppdretterene jeg synes virket interessante og ta en god puddelprat på telefonen. :)Det er ikke så lurt å hovedsaklig orientere deg via nett da de fleste hjemmesider ikke er oppdatert og facebookgrupper for de ulike oppdretterene er via invitasjon. Alle jeg snakket med var veldig hyggelige og det var for min del mye lettere å ta opp temaer jeg var opptatt av (som helsetesting) på telefon, fremfor mail.

Jeg er på min tredje puddel og kan ikke tenke meg noen annen rase. :) Jeg kjenner mange mellompudler, felles for de er at de alle er familiehunder og fungerer veldig godt som det. Glade ukompliserte hunder, enkelte har mer stress og lyd enn det jeg liker, men det er igjen linjeavhengig - tenker jeg. Personlig ville jeg styrt unna grå/fawn/rød/aprikos pudler rett og slett fordi genpoolet er såpass lite på disse fargene.

Skrevet
4 timer siden, Poter skrev:

Hva med løwchen?

Takk for innspill :) Denne har jeg lite kunnskap om, men ut fra det jeg har lest nå, så virker den som en flott hund. Noen som har mer info om løwchen, om den kan passe?

  • Like 1
Skrevet
3 timer siden, Lemen skrev:

Min erfaring er at du i stor grad kan få det du ønsker deg om du gjør litt research før du evnt kjøper deg en mellompuddel. Er du interessert i veldig aktive linjer finnes det og det finnes roligere linjer. En kennel kan ha både rolige og aktive linjer. Puddel er en tallrik rase så du har mange oppdrettere å velge mellom. Jeg hadde veldig god erfaring med å ringe de ulike oppdretterene jeg synes virket interessante og ta en god puddelprat på telefonen. :)Det er ikke så lurt å hovedsaklig orientere deg via nett da de fleste hjemmesider ikke er oppdatert og facebookgrupper for de ulike oppdretterene er via invitasjon. Alle jeg snakket med var veldig hyggelige og det var for min del mye lettere å ta opp temaer jeg var opptatt av (som helsetesting) på telefon, fremfor mail.

Jeg er på min tredje puddel og kan ikke tenke meg noen annen rase. :) Jeg kjenner mange mellompudler, felles for de er at de alle er familiehunder og fungerer veldig godt som det. Glade ukompliserte hunder, enkelte har mer stress og lyd enn det jeg liker, men det er igjen linjeavhengig - tenker jeg. Personlig ville jeg styrt unna grå/fawn/rød/aprikos pudler rett og slett fordi genpoolet er såpass lite på disse fargene.

Tusen takk for innspill! Mellompuddel er absolutt en klar kandidat i valget! :) Tenker svart er mest aktuelt, godt poeng med genpool.

  • Like 1
Skrevet
1 hour ago, Tobiz said:

Takk for innspill :) Denne har jeg lite kunnskap om, men ut fra det jeg har lest nå, så virker den som en flott hund. Noen som har mer info om løwchen, om den kan passe?

@MollyCher inne er oppdretter av rasen.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...