Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg bare lurer på hvordan det er å ha hunder i forskjellige størrelser. La oss si at om man har to hunder på 15 kilo, er de da like sterke som en hund på 30 kilo? Eller la oss si at man har tre hunder på 10 kilo da, er da de like sterke som en på 30 kilo? Tenkte bare sånn generelt? Jeg er bare litt bekymra på om jeg klarer å holde en hund igjen om den plutselig får ferten av en katt eller noe? Det er hunder og dyr har jo instinkter som kanskje tar litt overhånd  selv om de har lært det. De kan jo plutselig bli døve :blink:. Men det er jo forskjellig på forskjellige hunder og individer da og noen hunder som er mere på og livlige enn andre. Er det noe forskjell på å ha tre hunder som veier 10 kilo og tilsammen 30 kilo eller to på 15 kilo som de er 30 kilo tilsammen eller å ha kun en hund på 30 kilo?

Ser at dette virker veldig bokstavelig men tok bare disse kiloene som ett forslag.

Det er nok mye enklere å gå med fem chihuahua enn å gå med fem engelsk settere? Bare satt litt på spissen?

Hva har antall hunder og antall kilo å si i det daglige?

Beklager for dårlig ordlegging her og mye surr.

Skrevet

For meg er det stor forskjell på hundene. Akkurat nå veier flokken totalt 35 kg tenker jeg, mens det er lettere å gå med disse tre sammen enn alene med springerhannen (23 kg) jeg hadde tidligere. Rent fysisk er det vel også individbasert hvor mye trekk-kraft hver hund genererer, basert på trekkvilje, bygning og fysisk form. 

Skrevet

Den vanskeligste hunden jeg har hatt å "holde fast" som krevde mest energi av meg når han bestemte seg for å få: var en liten Toller hannhund. Rottweiler og Schäferhund var piece of cake sammenlignet med han. 

Skrevet

Jeg tror tyngdepunktet har mye å si. Når min hund på 22 kilo legger sjela si i å komme bort til noe kaster hun seg frem og trekker lavt langs bakken, da er det som å prøvd å dra med seg en betongklump. 

Grensa mi går ved 25 kilo vilter hund. Jeg er ikke spesielt sterk, men det klarer jeg å ha kontroll på. Er du redd for å ikke ha kontroll er jo magebelte eller grime fine hjelpemidler

Skrevet

Man må huske på at hunder har instinkter og man kan aldri vite 100% bestandig hva de tenker. Man kan ha en lydig hund, men plutselig kommer det en hare fra intet og hundens jaktinnstinkt tar over. (hvis hunden har det da) Ofte tar instinkter over for lydighet, hvis man ikke er en supergod hundetrener. Poenget er at jeg mener at man MÅ ha den fysiske styrken som trengs for å klare å kontrollere hunden i spesiell tilfeller. Hvis det skulle skje noe.

Jeg har to hunder på til sammen 85 kg, og jeg bruker for eksempel ikke sele på dem. Jeg har halsbånd fordi det gjør dem litt mindre sterke. Det finnes også grimer man kan bruke. Det har jeg brukt i visse situasjoner hvor jeg måtte ha total kontroll.  Jeg klarer fysisk å holde igjen mine, men jeg må sette i all kraft jeg har.  Og ikke alltid lett i nedoverbakke for eksempel, eller hvis det er glatt ute. (må alltid ha piggsko ute på glatta!) Og jeg vil si mine hunder er lydige, og de går pent i bånd begge to, men i noen situasjoner blir de ville (katter, andre smådyr, møte med kjente og ukjente folk :P)

For min del må jeg kun ha 1 hund pr. arm. Noe mer enn det synes jeg blir for mye å holde styr på. Og med bare 1 hund kan jeg nok ha hatt det meste av hunderaser, men jeg er ikke veldig pinglete heller da :P  Vet jo at en boerboel hanne og hunder i den gata er helt sykt sterke og trengs særlig kontroll over.

  • Like 2
Skrevet

Jeg går med to malamutet og shibaen samtidig. Det er over 80 kg til sammen. Har magebelte på meg og seler på de. Shibaene og malamutehannen ligger stort sett i selen mens vi går. Tispa er ikke så trekkvillig, så det gjør at jeg kan gå med alle tre. Når hun legger seg på i tillegg, må jeg holde hardt igjen. Det skjer om vi møter dyr som sau, rein, elg osv. Da er det bare å stoppe, og vente til dyrene er borte og bikkjene har roa seg. Må vi forbi, kan jeg ta tak i halsbånda på de store og dra de med meg. Men det krever mye krefter.. i terrenget går jeg svært sjelden med alle tre, mest på veier og større stier med god bredde og lettgått terreng. 

Jeg håndterer mye hund gjennom jobben, og det er utrolig stor forskjell på hvor mye hundene legger seg i båndet. Det et ikke sjelden jeg blir overraska over hvor hardt mindre bikkjer kan trekke. 

Guest lijenta
Skrevet

Nå har jeg bare 28 kg i trekk og der er det greit for han kan jeg si FRAM til og da trekkern. Vimekommen på 6 kg han må jeg holde øye med så jeg ikke trokker på eller drar med meg eller sant

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Flere hunder gir mer trekkraft enn tilsvarende vekta av en dobbelt så stor hund. I tillegg syns jeg dobling av antall hunder gir mer enn dobling av trekkraft. Altså 4 hunder trekker mer enn dobbelt så mye som 2. Men nå snakker jeg om hunder som skal trekke selvfølgelig. Hva man klarer å gå med handler like mye om lydighet og din teknikk. 

Skrevet

Jeg KAN gå med opp til 4 (ikke spent opp som når de trekker ved å merke, da har jeg ikke sjans!), men vanligvis går jeg med 2, evt 2 og en som enten er ung valp eller gammel eller som går fint i bånd (har pr idag en av hver av de 3). Jeg går med seler på dem riktignok. Tar jeg de i halsbånd så kunne jeg vel håndtert flere, men det er ikke behagelig for hverken meg eller hundene. De har en god "stopp" kommando, og også en "bak" kommando for partier med dårlig feste og bratte nedoverbakker. 
 

Skrevet

Jeg synes det er mer slitsomt å holde igjen 3 hunder på +/- 35 kg til sammen enn det var å holde en hund på ca. 30 kg. Når alle tre legger seg i selen(vi ser en katt f.eks), så merkes det virkelig, selv om hver og en ikke er så stor eller så sterk i seg selv. Den store jeg hadde på nesten 30 kg. var definitivt sterk, og VILLE hun noe, så merka du det, for å si det mildt. Nå er jeg høy og veier en del i beinbygning, så jeg har ikke hatt noe problem med å holde igjen hundene, men jeg må jo ta i litt når de virkelig legger seg i selene. 

En annen utfordring, synes jeg selv, med å ha tre små kontra en stor, er jo at disse tre har hver sine bånd og trekker ikke nødvendigvis jevnt i samme retning. Ofte får du rykk og gjerne litt i forskjellige retninger. Det gjør det vanskeligere å holde kontroll over når de blir litt gærne. I motsetning til når du bare har en hund. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...