Gå til innhold
Hundesonen.no

Antall kilo og antall hunder


Angelina
 Share

Recommended Posts

Jeg bare lurer på hvordan det er å ha hunder i forskjellige størrelser. La oss si at om man har to hunder på 15 kilo, er de da like sterke som en hund på 30 kilo? Eller la oss si at man har tre hunder på 10 kilo da, er da de like sterke som en på 30 kilo? Tenkte bare sånn generelt? Jeg er bare litt bekymra på om jeg klarer å holde en hund igjen om den plutselig får ferten av en katt eller noe? Det er hunder og dyr har jo instinkter som kanskje tar litt overhånd  selv om de har lært det. De kan jo plutselig bli døve :blink:. Men det er jo forskjellig på forskjellige hunder og individer da og noen hunder som er mere på og livlige enn andre. Er det noe forskjell på å ha tre hunder som veier 10 kilo og tilsammen 30 kilo eller to på 15 kilo som de er 30 kilo tilsammen eller å ha kun en hund på 30 kilo?

Ser at dette virker veldig bokstavelig men tok bare disse kiloene som ett forslag.

Det er nok mye enklere å gå med fem chihuahua enn å gå med fem engelsk settere? Bare satt litt på spissen?

Hva har antall hunder og antall kilo å si i det daglige?

Beklager for dårlig ordlegging her og mye surr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det stor forskjell på hundene. Akkurat nå veier flokken totalt 35 kg tenker jeg, mens det er lettere å gå med disse tre sammen enn alene med springerhannen (23 kg) jeg hadde tidligere. Rent fysisk er det vel også individbasert hvor mye trekk-kraft hver hund genererer, basert på trekkvilje, bygning og fysisk form. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den vanskeligste hunden jeg har hatt å "holde fast" som krevde mest energi av meg når han bestemte seg for å få: var en liten Toller hannhund. Rottweiler og Schäferhund var piece of cake sammenlignet med han. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror tyngdepunktet har mye å si. Når min hund på 22 kilo legger sjela si i å komme bort til noe kaster hun seg frem og trekker lavt langs bakken, da er det som å prøvd å dra med seg en betongklump. 

Grensa mi går ved 25 kilo vilter hund. Jeg er ikke spesielt sterk, men det klarer jeg å ha kontroll på. Er du redd for å ikke ha kontroll er jo magebelte eller grime fine hjelpemidler

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man må huske på at hunder har instinkter og man kan aldri vite 100% bestandig hva de tenker. Man kan ha en lydig hund, men plutselig kommer det en hare fra intet og hundens jaktinnstinkt tar over. (hvis hunden har det da) Ofte tar instinkter over for lydighet, hvis man ikke er en supergod hundetrener. Poenget er at jeg mener at man MÅ ha den fysiske styrken som trengs for å klare å kontrollere hunden i spesiell tilfeller. Hvis det skulle skje noe.

Jeg har to hunder på til sammen 85 kg, og jeg bruker for eksempel ikke sele på dem. Jeg har halsbånd fordi det gjør dem litt mindre sterke. Det finnes også grimer man kan bruke. Det har jeg brukt i visse situasjoner hvor jeg måtte ha total kontroll.  Jeg klarer fysisk å holde igjen mine, men jeg må sette i all kraft jeg har.  Og ikke alltid lett i nedoverbakke for eksempel, eller hvis det er glatt ute. (må alltid ha piggsko ute på glatta!) Og jeg vil si mine hunder er lydige, og de går pent i bånd begge to, men i noen situasjoner blir de ville (katter, andre smådyr, møte med kjente og ukjente folk :P)

For min del må jeg kun ha 1 hund pr. arm. Noe mer enn det synes jeg blir for mye å holde styr på. Og med bare 1 hund kan jeg nok ha hatt det meste av hunderaser, men jeg er ikke veldig pinglete heller da :P  Vet jo at en boerboel hanne og hunder i den gata er helt sykt sterke og trengs særlig kontroll over.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går med to malamutet og shibaen samtidig. Det er over 80 kg til sammen. Har magebelte på meg og seler på de. Shibaene og malamutehannen ligger stort sett i selen mens vi går. Tispa er ikke så trekkvillig, så det gjør at jeg kan gå med alle tre. Når hun legger seg på i tillegg, må jeg holde hardt igjen. Det skjer om vi møter dyr som sau, rein, elg osv. Da er det bare å stoppe, og vente til dyrene er borte og bikkjene har roa seg. Må vi forbi, kan jeg ta tak i halsbånda på de store og dra de med meg. Men det krever mye krefter.. i terrenget går jeg svært sjelden med alle tre, mest på veier og større stier med god bredde og lettgått terreng. 

Jeg håndterer mye hund gjennom jobben, og det er utrolig stor forskjell på hvor mye hundene legger seg i båndet. Det et ikke sjelden jeg blir overraska over hvor hardt mindre bikkjer kan trekke. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Nå har jeg bare 28 kg i trekk og der er det greit for han kan jeg si FRAM til og da trekkern. Vimekommen på 6 kg han må jeg holde øye med så jeg ikke trokker på eller drar med meg eller sant

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Flere hunder gir mer trekkraft enn tilsvarende vekta av en dobbelt så stor hund. I tillegg syns jeg dobling av antall hunder gir mer enn dobling av trekkraft. Altså 4 hunder trekker mer enn dobbelt så mye som 2. Men nå snakker jeg om hunder som skal trekke selvfølgelig. Hva man klarer å gå med handler like mye om lydighet og din teknikk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg KAN gå med opp til 4 (ikke spent opp som når de trekker ved å merke, da har jeg ikke sjans!), men vanligvis går jeg med 2, evt 2 og en som enten er ung valp eller gammel eller som går fint i bånd (har pr idag en av hver av de 3). Jeg går med seler på dem riktignok. Tar jeg de i halsbånd så kunne jeg vel håndtert flere, men det er ikke behagelig for hverken meg eller hundene. De har en god "stopp" kommando, og også en "bak" kommando for partier med dårlig feste og bratte nedoverbakker. 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er mer slitsomt å holde igjen 3 hunder på +/- 35 kg til sammen enn det var å holde en hund på ca. 30 kg. Når alle tre legger seg i selen(vi ser en katt f.eks), så merkes det virkelig, selv om hver og en ikke er så stor eller så sterk i seg selv. Den store jeg hadde på nesten 30 kg. var definitivt sterk, og VILLE hun noe, så merka du det, for å si det mildt. Nå er jeg høy og veier en del i beinbygning, så jeg har ikke hatt noe problem med å holde igjen hundene, men jeg må jo ta i litt når de virkelig legger seg i selene. 

En annen utfordring, synes jeg selv, med å ha tre små kontra en stor, er jo at disse tre har hver sine bånd og trekker ikke nødvendigvis jevnt i samme retning. Ofte får du rykk og gjerne litt i forskjellige retninger. Det gjør det vanskeligere å holde kontroll over når de blir litt gærne. I motsetning til når du bare har en hund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...