Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke raser syns du er flotte og hvilke syns du er ehhm..mindre tiltalende?


QUEST
 Share

Recommended Posts

Med tanke på hvor stort spenn det er eksteriørmessig mellom de rasene jeg syns er pene og tiltalende, så ble jeg litt nysgjerrig  på hva andre oppfatter som pent og mindre pent.. :) Her er det KUN snakk om eksteriøret på de ulike raser, ikke lynne eller bruksegenskaper . 

På mindre pen listen min er det mange men napolitansk mastiff og bordeaux dogge deler førsteplassen med engelsk bulldog. Generellt sett syns jeg ikke om tunge mastiffer med mye løs hud eller eksteriør som er åpenbart funksjonshemmende. Chow chow, shar pei og alle de små flatneserasene havner også på min 'ikkeliste' OES har så mye og 'rotete' pels at man knapt ser bak/frem på hunden :P. Ekstremt kortbente raser finner jeg heller ikke tiltalende. Det er selvsagt mange flere mer eller mindre tiltalende men disse var de jeg kom på først.

På 'flott' lista hører omtrent alle mynder hjemme forutenom IU og affe, de  absolutte vinnerne  her er azawakh og skotsk hjortehund.:wub: SH, JRT srtrihåret eller broken , alaskan malamute, kortklipte storpudler, krommis( strihåret) , basenji , bullterrier , podengo portuges small +++  

Som man ser er det veldig stor variasjon eksteriørmessig på min likerliste. Hvordan er det med andre her, er man mer ensartet i smaken eller variabel som meg? :ahappy:

Tillegg; aj, glemte jo glatthåret foxterrier, kelpie og sarloos på 'flott'lista.. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 71
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg VISSTE at du kom til å komme med et sånt innlegg  

Jeg også  Hei, jeg heter Siri, og jeg er shallow  

Altså... jeg liker jo åpenbart hunder med lang pels, men det styggeste jeg ser er jo langhåra hunder som er dårlig stelt, fulle av floker, skite og fæle... Greier man ikke å stelle dem slik pelsen kre

For min del må jeg se det funksjonelle i eksteriøret. Jeg blir likevel mer sjarmert av personlighet enn eksteriør. 

Det jeg absolutt ikke liker er trekkv utseende som jeg automatisk assosierer m sykdom. Som feks ekstreme hudfolder, mangel på snutelengde, utstående øyne ol.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg til det åpenbare (altså at jeg synes raser som åpenbart har menneskeskapte deformerte kropper er mindre tiltalende), så er det kanskje mer i trådens sjel å skrive om "normale" raser:

Flotte hunder som jeg beundrer på bilder: Appenzeller, rottweiler, labrador, großer schweizer.

"mindre appelerende" hunder jeg ikke bruker mye tid å se på på bilder: hunder uten stopp / med konkave snuter. Typ borzoi, bullterrier, collie, belgiske fårehunder, dachs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tiltalende synes jeg "vanlige" hunder. Dvs hunder med kort til middels pels, ståører osv. Type malinois, husky osv. 

Mindre tiltalende synes jeg hunder med hengende øyelokk, korte snuter, mye rynker osv. Type bulldog, mops, shar pei, napolitansk mastiff o.l. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså... jeg liker jo åpenbart hunder med lang pels, men det styggeste jeg ser er jo langhåra hunder som er dårlig stelt, fulle av floker, skite og fæle... Greier man ikke å stelle dem slik pelsen krever, så kan man jo droppe å ha slike hunder. Eller man kan klippe dem ned (men det er jo heller ikke pent om man bare klipper litt tjafser her og der - da må det gjøres litt ordentlig). 

Ellers synes jeg heller ikke om engelsk bulldog og andre raser med inntrykte snuter, masse rynker og folder, eller som er ekstremt overbygde, mangler vinkler der de burde hatt vinkler etc. Ellers synes jeg kanskje heller ikke at borzoi og skotske hjortehund tiltaler meg sånn veldig. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I utgangspunktet går det mer på individ enn rase. Selv om noen er så uheldig skapt at de er stygge uansett. Utstående øyne, korte snuter, mye hud eller enorme mengder pels.

Ellers går det som sagt mye på individ og da funksjon. En bra bygget dachshund kan være flott, mens en ekstremavlet utstillingsvariant ser fryktelig ut. Samme med retrivere og en del andre raser.

Generelt synes jeg veltrente, godt muskelsatte hunder av "normalbygde" raser er flott. Feks hygen, vorsteh. Men også de ser fæle ut om de er feite og utrente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Myndene synes jeg er flottest, med greyhound, afghaner og saluki i toppen. Jeg er også svært glad i de korthåra fuglehundene, som vorsteh og vizsla. 

De hunderasene jeg synes er mindre tiltalende er raser med ekstreme trekk og hudfolder, som mops, fransk og engelsk bulldog, napoleansk osv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De aller fleste raser er sånn helt greie. Enten litt kjedelige eller bare nøytrale på en måte. Ikke noe man snur seg etter og blir fasinert av. Mange er søte og fine men ikke wow. Men de fleste store myndene er slik for meg. Altså snur meg etter og ser på dem med beundring. Det er noe med de lange beina og linjene og den slanke kroppen og flotte bevegelser. Lekre hunder. Jeg liker også dobermann meget godt. De er jo litt i samme gaten sånn bygningsmessig.  Synes også ulvelignene hunder er fine og et pent shæfer ansikt. (Svart, hvit eller vanlig)

De jeg ikke synes er så pene er de som er motsatt av mynder. Altså tykkere bygning og bredt hode og kjeft. Såkalte kamphund raser :P  og raser med ekstreme trekk som ingen snute, korte bein, mye rynker, utstående øyne osv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg har problemer med å skille utseende fra gemytt. For jeg ser at de jeg liker minst av gemytt er også de jeg synes ser minst pene ut. Bullehunder og mastiffer har jeg problemer med å skjønne at folk vil ha i hus hverken på den ene eller andre måten :D En del terriere like så, men der tror jeg mest det er gemytt som påvirker for en del av dem er da ganske pene. Men jack russel skjønner jeg ingenting av. Men så var det en gang jeg ble ovverrasket da jeg satt og slappet av på tur og en liten JRT plutselig sto og kikket søtt på meg og jeg smeltet litt likevel. Er sikker på at det kunne skjedd med alle raser egentlig, så mener ikke så altfor alvorlig det jeg skriver altså :) ) Shar Pei er nevnt, men jeg tviler vel egentlig på at det er en hund - det samme med Chow Chow. En del av de største, siklende hundene med mye hud synes jeg heller ikke noen særlig om. Berner sennen i normalt hold er dog innafor.

Jeg liker hunder som ser ut som hund :P . Litt som ulven anatomisk. Atletiske uten å se veldig muskuløse ut. Fra kort til middels lang pels. Polarhunder, en del retrievere, schæfer, belgere, doberman, dalmatiner og en hel haug med andre hunder. Men måtte jeg velge et par kun basert på utseende så tror jeg det blir sibirsk husky og, noe mer eksotisk, saarloos wolfhond. Og så kom jeg på gordon setter også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elsker myndene, men det kom først etter at jeg begynte å vurdere mynde selv :D Saluki, greyhound, whippet og italiensk mynde er favorittene. Og faraohund og Ibizan hound! Og så elsker jeg utseendet på dalmatiner, weimaraner, og en del rhodesian ridgebacks og vizslaer er veldig fine. Liker generelt relativt korthårede atletiske hunder :wub:  Flatcoated retriever er og en favoritt, sannsynligvis fordi vi passet mange av de da jeg var liten :lol: Også grand danois, gammel moderat type.. En sånn skal jeg ha en vakker dag.

Synes lang pels kan bli litt ekkelt, og ville nok aldri hatt det selv. Har likevel noen moments der jeg tenker "herregud, vil ha!!" når jeg ser f.eks. pommer eller cavalierer, selv om jeg nok ikke ville eid en. De fleste av dem er jo helt fantastisk søte utseendemessig, er vel ikke uten grunn de har blitt så poppis.

Jeg liker ikke hunder med trekk som ser rett fram ubehagelig/vonde og veldig dysfunksjonelle ut, type alt for mye rynker, ingen nese, utstående øyne, øyne som blir så dratt av huden rundt at de ikke kan lukke seg, alt for korte ben i forhold til rygglengde (tenker spesielt da på utstillings-Basset, som ser helt forferdelig tunge og feilproporsjonerte ut).

Ellers er det mange hunder jeg bare synes er kjedelige, border collie synes jeg er veldig lite spennende for eksempel :lol: Dobermann er for firkantede, en del sauehunder har alt for mye pels for min smak, komondorene jeg ser her nede i Budapest med rastafletter synes jeg ser helt forferdelige ut, får fnatt av tanken på den pelsen. Liker ikke raser med sikkel hengende i munnvikene konstant, eller lang pels, tenker bare på hvor mye skitt de drar med seg... Og så er jeg allergisk og vant til å måtte ta hensyn til det, så jeg klarer ikke helt å være objektiv og bare se 100% på utseende

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, når jeg tenker meg om så finner jeg ingen raser som ikke har et tiltalende utseende:P Alle rasene har liksom en sjarm som kan se sees allerede ved første øyekast (selv om personligheten selvfølgelig er det som bestemmer om en hund som helhet er tiltalende eller ikke):wub:

Men det er alltid noen raser som har det lille ekstra, og for meg så er det særlig mynder (salukiene er jo bare...:wub::wub:), tervueren og aussies (red tricolor med blå øyne må være noe av det mest nydelige jeg har sett!) som gjelder!

Klager forøvrig ikke på en happy-go-Lucky staffesjel heller (...gjerne en som viser seg i en blå eller brindle pelsdrakt...:ahappy:).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

I mitt neste liv skal jeg ha en sibirian husky - fra "showlinjer" - en sånn som er pen og da sikkert ubrukelig.
Jeg tror ikke jeg vet om noe som er så pent. Ellers så er det svært lite som slår siluetten til korrekt bygde tervueren og groenendael. Tvers igjennom sundt konstruert uten overdrivelse noe sted. Og jeg må innrømme at jeg har en skikkelig skikkelig softspot for beagle.

Listen over raser som ikke tiltaler meg er evig lang. For lang til å dra frem her - men selv innen raser jeg overhodet ikke ville hatt om jeg hadde fått en kasta etter meg, så finner jeg individer som tiltaler meg - sånn som bare stjeler showet for å si det sånn. F.eks. så er ingen av bulldog rasene, raser jeg tiltrekkes av - selv om jeg har hatt en fralle liksom - (har fortsatt ikke truffet andre som er som henne).
Jeg kjenner at jeg kunne ramset opp en hel del raser og også forklare hvorfor jeg synes de er skikkelig schtøgge - men jeg ser ikke noen grunn til å å gjøre det. Rasene finnes på sonen, og folk er tross alt glad i sin rase og noen kan bli lei seg om man snakker stygt om de.
Men generelt så finnes det egentlig bare fem raser i gruppe 9 jeg kunne hatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker IKKE hudfolder, rynker, flattrykte snuter, utstående øyne, abnormalt korte bein, ekstremt kraftige hunder, osv, og jeg blir rett og slett kvalm av kuperte hunder, uansett hvor "pen" hunden i utgangspunktet var uten kupering.

Jeg liker hunder med rene, fine linjer og gode, funksjonelle bevegelser. Eleganse kombinert med kraft. Ikke nødvendigvis av en spesiell rase, med med en spesiell attitude og uttrykk.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund på jobb er noe av det vakreste jeg ser uavhengig av rase, men rent eksteriørt er det enklere å nevne de som ikke tiltaler meg. Det er svært få av de helt små selskapshundene jeg syns er spesielt vakre, alt for mange har dvergpreg eller blir "for lite hund", sagt på en litt flåsete og diffus måte :P Mitt inntrykk av dem henger nok også sammen med at jeg syns alt for mange av dem er dårlig oppdratt og kommer unna med adferd større hunder ville blitt stemplet som drittbikkjer for. Ellers inngår hunder som pga anatomi eller andre overdrevne  og ekstreme trekk har trøbbel med å være hund slik jeg mener en hund skal være. 

Mine favorittraser eksteriørt kommer stort sett fra gruppe 1, 3, 5 og 8. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Belgerpia said:

I mitt neste liv skal jeg ha en sibirian husky - fra "showlinjer" - en sånn som er pen og da sikkert ubrukelig.
Jeg tror ikke jeg vet om noe som er så pent. Ellers så er det svært lite som slår siluetten til korrekt bygde tervueren og groenendael. Tvers igjennom sundt konstruert uten overdrivelse noe sted. Og jeg må innrømme at jeg har en skikkelig skikkelig softspot for beagle.

Listen over raser som ikke tiltaler meg er evig lang. For lang til å dra frem her - men selv innen raser jeg overhodet ikke ville hatt om jeg hadde fått en kasta etter meg, så finner jeg individer som tiltaler meg - sånn som bare stjeler showet for å si det sånn. F.eks. så er ingen av bulldog rasene, raser jeg tiltrekkes av - selv om jeg har hatt en fralle liksom - (har fortsatt ikke truffet andre som er som henne).
Jeg kjenner at jeg kunne ramset opp en hel del raser og også forklare hvorfor jeg synes de er skikkelig schtøgge - men jeg ser ikke noen grunn til å å gjøre det. Rasene finnes på sonen, og folk er tross alt glad i sin rase og noen kan bli lei seg om man snakker stygt om de.
Men generelt så finnes det egentlig bare fem raser i gruppe 9 jeg kunne hatt.

beklager at jeg sier det, men det der er egentlig trist å lese. Hvorfor  kjøpe hund fordi den er PEN? Og hvorfor kjøpe noe som er ubrukelig til det formålet rasen egentlig er skapt for?  Jeg har virkelig ikke sansen for ren showavl av siberian (men det er i det minste bra om oppdrettere om de da er ærlige og sier at hundene er ganske lite arbeidsvillige, så vi slipper å få spørsmål fra folk som har kjøpt showhusky som lurer på "hvordan de kan lære hunden å trekke". )

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig svak for siberian husky. Liker også godt aussier. Og goldener selvfølgelig. :wub: Og så er jeg veldig svak for svarte, litt lette, slanke labbis-tisper.

Er ikke så glad i bullehunder og mastiffer. Eller kinesisk nakenhund. Og alle hunder som har ekstreme trekk og anatomi utgår også glatt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

siberian husky er min favoritt såklart. Viltfarge er det peneste, synes jeg, men jeg velger ikke hund på farge da. 

 

Har ellers sans for kelpie og picard, shiba, parson russel og whippet :) Men ingen av de passer helt mitt liv. 

 

Det at siberian er så flotte hunder er egentlig bare til ulempe. Folk kjøper dem pg utseende, og oppdrettere selekterer hunder ut fra hva folk ønsker... svart/hvit med blå øyne, eller nå basert på "ulver" i diverse tv-serier

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vakreste hundene jeg vet om er siberian husky, kelpie (så klart), mange border collier (noen er ikke fine, men mange er det), borzoi (for når de virkelig løper så må man bare se på dem), malle og hollender + + 

Jeg er ikke fan av hunder som sikler mye og jeg sliter med å se skjønnheten i bordaux dogge, neapolitansk mastiff, bulldog mm... personligheten deres er sikkert herlig altså, men de faller litt inn under kategorien "sikkert snill" for meg...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns napolitansk mastiff er en rå hund :) De fleste er for ekstreme nå, men det er en rase som tiltaler meg altså (sånn til å se på)

Ellers elsker jeg borzoi, portis, belger, basset... jeg liker flere raser enn jeg ikke liker...:icon_redface:

Har ikke veldig sansen for schnauzere og lignende. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
16 minutes ago, Meg said:

beklager at jeg sier det, men det der er egentlig trist å lese. Hvorfor  kjøpe hund fordi den er PEN? Og hvorfor kjøpe noe som er ubrukelig til det formålet rasen egentlig er skapt for?  Jeg har virkelig ikke sansen for ren showavl av siberian (men det er i det minste bra om oppdrettere om de da er ærlige og sier at hundene er ganske lite arbeidsvillige, så vi slipper å få spørsmål fra folk som har kjøpt showhusky som lurer på "hvordan de kan lære hunden å trekke". )

Sorry - jeg glemte jo helt at jeg burde markert det med en skrullesmiley.
Mitt poeng er at det alltid er politisk ukorrekt å si man vil ha en pen hund, når det er snakk om bruksraser - for alle "vet" jo at en pen hund er ubrukelig sant? (derav min kommentar).
Jeg har belger nemlig, og jeg beklager at ikke folk skjønner hva jeg sier når jeg skriver det sånn - for akkurat som med sibirans, så er det også på belger opplest og vedtatt at pene bikkjer ikke duger til noe.  Jo styggere de er, desto mer brukanes (og jeg misliker det ekstremt sterkt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Belgerpia said:

Sorry - jeg glemte jo helt at jeg burde markert det med en skrullesmiley.
Mitt poeng er at det alltid er politisk ukorrekt å si man vil ha en pen hund, når det er snakk om bruksraser - for alle "vet" jo at en pen hund er ubrukelig sant? (derav min kommentar).
Jeg har belger nemlig, og jeg beklager at ikke folk skjønner hva jeg sier når jeg skriver det sånn - for akkurat som med sibirans, så er det også på belger opplest og vedtatt at pene bikkjer ikke duger til noe.  Jo styggere de er, desto mer brukanes (og jeg misliker det ekstremt sterkt)

ah jeg er med - jeg skulle gjerne hatt en malle uten de egenskapene den egentlig skal ha for jeg synes de er flotte. Meeen. Jeg lar det være :D

 

Det er ikke opplest og vedtatt at pene bikkjer ikke duger til noe, men fakta er at eksteriøravl ikke alltid tar hensyn til bruksområde og arbeidsegenskaper. Det gjelder jo ikke bare min rase, men mange raser. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser bort fra de rasene som åpenbart er disfunksjonelle av ekstrem avl. De er ikke pene. 

Jeg synes korthåret wiemaraner er en av de vakreste rasene. Jeg liker myndene godt, best av de liker jeg Whippet. Jeg liker ikke de som er helt ekstremt beinete da. Og grand danois synes jeg er veldig staselig. Så liker jeg velstelte langhårete hunder. Og aussie, og brune BC, og Siberian husky og kelpie og toller selvsagt. Ja, egentlig er det så mange raser jeg virkelig synes er vakre når de ser friske og funksjonelle ut. Det er færre jeg ikke liker. 
Jeg er ikke så begeistret for bullehunder (bortsett fra bull terrier) og heller ikke terv. Dette dreier seg kun om utseende.

Når jeg kjøpte Midas likte jeg ikke utseende så godt på toller. Synes den røde nesen (som såklart ikke alle har) var litt merkelig. Synes generelt ikke de var spesielt vakre. Så fikk jeg Midas, og ble dypt og inderlig forelsket i den røde pelsen, de grønne øynene og den rosa nesen hans :wub: For meg dreier det seg kun om det som bor inni hunden når jeg velger rase, for de blir så perfekte og nydeligvakre uansett når man får de i hus :heart:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...