Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 912
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Idag fikk vi vite at jeg trolig blir mamma til en liten jente  Helt surrealistisk følelse å se lille sprelle rundt der inne, turne og bevege alle bein og armer 

Idag, 32+1, er vi kvitt pustehjelpen helt  

Fine frøkna puster av seg selv og overrasker stadig ❤️

Posted Images

Skrevet

Får spesielt slikt av min mor hver gang noe har løsna "åh bare vent...! haha!" :pinch: Kjempefestlig siden det gjerne er ting vi har slitt med, som søvn eller legging.  Så når folk sier at ting går bra så svarer jeg bare "nyt det!" For jada, det kan gå over, og gjør det ikke det så er det viktig å vite hva man har av enkle ting også og sette pris på det :D 

  • Like 2
Skrevet

Det er sant, viktig å sette pris på de tingene som går bra, og huske på det.

Sier ukentlig til min mann at jeg er så ubeskrivelig takknemlig og glad for at vi fikk tvillinger som faktisk sover rundt. 

  • Like 1
Skrevet

I dag har vi vært i konfirmasjon, og Erik har sovet masse etter det, bare vært så vidt våken for å spise og få rene bleier ? 

Nå er det bare litt over en mnd til dåpen ??

IMG_20180511_205135_817_zps0t6jfnw9.jpg

 

  • Like 2
Skrevet (endret)

Igår fikk vi endelig holde henne for første gang. 3 timer kenguru på morgenkvisten gjorde virkelig underverker for psyken :wub:

Og så fikk vi se fine lille jenta vår ordentlig uten maske foran også :) 

Vi ble overflyttet til et annet sykehus på fredagen. Veldig skummelt for oss med ambulansekjøring av lille, men plassen her er noe helt annet enn på Rikshospitalet og alt i alt slapper vi mye mer av nå. River litt i hjertet at pasienthotellet vi bor på er fullt av lykkelige foreldre med babyene sine, men man må jo takle det også. 

A9D84ED5-969D-442F-81F7-FDCEA0B08F3A.thumb.jpeg.6f4d1010b4ef1226285dcf7a42fd3b2c.jpegD1EF8541-EA3E-4A3C-9E56-887967E20BC2.thumb.jpeg.f098169f24700d775dd821d877210a4c.jpeg

Endret av Absolute Entertainer
  • Like 13
Skrevet (endret)

@Absolute Entertainer ; så godt å endelig få holde? og hvis dere er flyttet betyr det vel at det går bra? vi startet også på riksen og måtte flytte, liksom når vi endelig hadde kommet inn i en rutine. Husker det var nesten litt sånn «sjokkerende» for oss at de kunne finne på å flytte den bitte lille jenta vår, og jeg var livredd for at de bare skulle kjøre kuvøsen til Drammen, og bare sette den i gangen der, liksom. Nå ler jeg av det, men da var det helt traumatisk å se at ambulansen kjørte avgårde, og vi skulle følge etter med bil og kanskje komme litt senere. Og det kom til å bli så vanskelig i Drammen. Men der var det jo SÅ mye bedre. Det er bare det at man er liksom så i sin boble, en slags sånn «sloss for barnet sitt-boble», selv om man egentlig ikke vet helt hva som er best og ikke. Når jeg tenker tilbake var det mange unødvendige «diskusjoner» fordi vi var usikre. Men det går bra? og til slutt kommer man hjem, selv om det ikke føles sånn nå. Husk å ta noen minutters pustepauser der du kan?

Endret av *Marianne*
  • Like 1
Skrevet

Åh så fantastisk det må være å endelig få holde henne :wub:  Skjønner godt det er sårt med alle "andre". Dette var ikke slik det skulle bli, men hun er helt klart en tøff liten frøken - så vi fortsetter å heie på dere! :hug: 

  • Like 1
Skrevet
3 timer siden, *Marianne* skrev:

@Absolute Entertainer ; så godt å endelig få holde? og hvis dere er flyttet betyr det vel at det går bra? vi startet også på riksen og måtte flytte, liksom når vi endelig hadde kommet inn i en rutine. Husker det var nesten litt sånn «sjokkerende» for oss at de kunne finne på å flytte den bitte lille jenta vår, og jeg var livredd for at de bare skulle kjøre kuvøsen til Drammen, og bare sette den i gangen der, liksom. Nå ler jeg av det, men da var det helt traumatisk å se at ambulansen kjørte avgårde, og vi skulle følge etter med bil og kanskje komme litt senere. Og det kom til å bli så vanskelig i Drammen. Men der var det jo SÅ mye bedre. Det er bare det at man er liksom så i sin boble, en slags sånn «sloss for barnet sitt-boble», selv om man egentlig ikke vet helt hva som er best og ikke. Når jeg tenker tilbake var det mange unødvendige «diskusjoner» fordi vi var usikre. Men det går bra? og til slutt kommer man hjem, selv om det ikke føles sånn nå. Husk å ta noen minutters pustepauser der du kan?

Ja, det er skummelt.. Men stoler på at legene gjør det de mener er best og foreløpig trives vi veldig - sett situasjonen i hvertfall. Men blir noen lange og tøffe uker fremover før vi endelig får ta henne med oss hjem og starte hverdagen :) 

Når ble din født og hvor lenge ble dere værende totaltsett? :) 

Skrevet

@Absolute Entertainer for en vakker og perfekt bitteliten baby hun er ! Så rart at man kan være så liten og allikevel et så fullkomment lite menneske!

 

Ang folk som sier "bare vent ". Jeg sier det til meg selv jeg , for å forberede meg og minne meg på å nyte øyeblikkene..

Jepp , poden sov ikke det første leveåret sitt ( han sover fortsatt lite mtp alder), han slet med helsen de første par årene og han er fortsatt over gjennomsnittet bestemt og aktiv , men Gud bedre for et drømmebarn han tross alt er. 

Vi har ingen utfordringer.. what so ever.

Både sosialt og faglig gjør han det svært bra på skolen , vi får tilbakemeldinger fra både lærere og andre foreldre om at han er svært omtenksom og den som passer på at alle har det bra , han er høflig ovenfor andre ( ikke alltid ovenfor meg sånn på privaten, men han er tross alt et barn) , han argumenterer på en saklig måte, han ber stort sett om tillatelse før han gjør noe han vet kan være ulovlig og respekterer et nei,  og jeg kan faktisk nerde bøker, filmer og musikk med han. 

Vi er på legevakta litt oftere enn gjennomsnittet kanskje , siden han er litt dårlig på konsekvensanalyse i fysiske utskeielser  , men ellers trenger jeg sjeldent bekymre meg for noe.  Han går til og fra skolen selv nå til med og har egen nøkkel. 

 

Jeg regner med det kommer tøffere tider. Det betyr ikke at jeg ikke nyter tiden vi har nå , jeg tar den bare ikke som en selvfølge. 

  • Like 5
Skrevet
4 timer siden, Absolute Entertainer skrev:

Ja, det er skummelt.. Men stoler på at legene gjør det de mener er best og foreløpig trives vi veldig - sett situasjonen i hvertfall. Men blir noen lange og tøffe uker fremover før vi endelig får ta henne med oss hjem og starte hverdagen :) 

Når ble din født og hvor lenge ble dere værende totaltsett? :) 

L ble født i uke 32, men dysmatur i tillegg. Var på sykehuset i fire uker (en uke på riksen, tre uker i Drammen), så var hjemme fire uker før termin? H er født i uke 36+4, og det var jo bare småtteri i forhold, men han også ganske liten. Der var vi bare standard tre dager etter ks?

  • Like 1
Skrevet
På 11.5.2018 at 1:48 PM, Perfect Image skrev:

Jeg er på tredje babyen som er sånn, og som ikke er noe særlig forskjell under utviklingstrinn samt blid&fornøyd (kan la viljen sin bli hørt da om han vil, men som regel om han er mett, ren og har noe å pusle med eller oppmerksomhet så er han fornøyd :P )   samt sover godt og legger seg uten problemet noen gang. Man må bare lære seg å ignorere sånne kommentarer selv for folk har et ekstrem behov for "bare vent..." til det negative!

For meg - som har et barn som ikke sov omtrent i det hele tatt før hun var 21 mnd - ELSKER jeg når foreldre forteller om barn som sover godt. Jeg elsker det! Det gir så mye håp for nestemann, at det er mulig liksom! Jeg har aldri skjønt poenget med «bare vent»-scenarioer. 

 

@Absolute Entertainer - gratulerer så mye med en aldeles perfekt og helt nydelig jente. Jeg håper dette, tross forutsetningene, blir en god tid for dere. Pust når du kan og prøv å ikke tenk så langt frem av gangen <3 

  • Like 3
Skrevet
1 hour ago, Aya said:

For meg - som har et barn som ikke sov omtrent i det hele tatt før hun var 21 mnd - ELSKER jeg når foreldre forteller om barn som sover godt. Jeg elsker det! Det gir så mye håp for nestemann, at det er mulig liksom! Jeg har aldri skjønt poenget med «bare vent»-scenarioer. 

Jeg derimot er helt sikker på at det bare er løgn og fanterier :aww:  Hilsen hun som har 4åring som ikke sover hele netter engang. :lol:  

(Neida - joda - neida... :lol: ) 

 

  • Haha 2
Skrevet
På 13.5.2018 at 11:04 PM, Raksha skrev:

Jeg derimot er helt sikker på at det bare er løgn og fanterier :aww:  Hilsen hun som har 4åring som ikke sover hele netter engang. :lol:  

(Neida - joda - neida... :lol: ) 

 

Godt vi er flere :icon_redface:

Skrevet
Akkurat nå, Raksha skrev:

:lol:  Slemt å le, men ja, godt vi er flere :aww: 

 

Liten trøst, men alltid godt å vite at man ikke er alene 
Det blir vel bedre om 10-15 år eller noe :innocent:

Skrevet
Just now, MonicaT said:

Liten trøst, men alltid godt å vite at man ikke er alene 
Det blir vel bedre om 10-15 år eller noe :innocent:

Ja faktisk! Og ja engang må det jo bli bedre. For man tenker litt slemme tanker når barnet skravler fra kl 2 og 4 om morran... :pinch::lol: 

 

Skrevet
Akkurat nå, Raksha skrev:

Ja faktisk! Og ja engang må det jo bli bedre. For man tenker litt slemme tanker når barnet skravler fra kl 2 og 4 om morran... :pinch::lol: 

 

Jepp:aww: Jeg har planer om å vekke junior hver søndags morgen kl 6 når han blir tenåring:aww: 

Skrevet
Just now, Ganzie said:

Jepp:aww: Jeg har planer om å vekke junior hver søndags morgen kl 6 når han blir tenåring:aww: 

:lol: Jeg og har onde planer om det, for innen den tid har jeg sikkert likegodt slutta med søvn :aww::lol: 

 

  • Haha 1
Skrevet
Akkurat nå, Raksha skrev:

:lol: Jeg og har onde planer om det, for innen den tid har jeg sikkert likegodt slutta med søvn :aww::lol: 

 

Når han begynner med festing, så kan det hende jeg begynner med trommespilling, og det kan jo hende jeg må øve ekstra mye tiiidlig på morgenen etter en fest:aww::lol:
Ja, jeg har blitt litt søvndeprivert jeg også:fear:

  • Haha 1
Skrevet
Just now, Ganzie said:

Når han begynner med festing, så kan det hende jeg begynner med trommespilling, og det kan jo hende jeg må øve ekstra mye tiiidlig på morgenen etter en fest:aww::lol:
Ja, jeg har blitt litt søvndeprivert jeg også:fear:

Fiolin er planen her, vi har en gammel liggende fra Bonden sin bestefar. Og vi har veldig lytt hus. :aww:  :lol: 

Neida, jeg har verdens søteste snupp som bare trenger nærhet og stort sett sovner nesten med en gang hun legger seg hos oss, men avogtil så går skravla lovlig lenge. 

 

Skrevet

Søvn ja.. håper jeg finner den besrillingslista over sovebarn neste gang :lol: Neida, jeg har også en sånn som sover bare han er i nærheten av oss, så jeg kan virkelig ikke klage. Mye har skjedd de siste par månedene der, det er riktignok morgenpupp mellom 5 og 7 og opp mellom 6 og 7, men det er innafor!

Skrevet
På 13.5.2018 at 11:04 PM, Raksha skrev:

Jeg derimot er helt sikker på at det bare er løgn og fanterier :aww:  Hilsen hun som har 4åring som ikke sover hele netter engang. :lol:  

(Neida - joda - neida... :lol: ) 

 

Men er det ikke godt å vite at det ikke nødvendigvis mååå bli likt om man får en til? Det er det jeg trøster meg med, hun sover stort sett ikke nettene her heller - selv om hun er et par år yngre da. Jeg orker i alle fall ikke å gå og tenke på at nestemann kan bli lik - der 18-20 oppvåkninger i løpet av "min" natt var helt standard helt til hun var godt over året. Grøss. Blir det sånn får det bare bli sånn, enn så lenge hører jeg gjerne på eventyr om barn som sover godt! :lol: 

Skrevet
1 hour ago, Aya said:

Men er det ikke godt å vite at det ikke nødvendigvis mååå bli likt om man får en til? Det er det jeg trøster meg med, hun sover stort sett ikke nettene her heller - selv om hun er et par år yngre da. Jeg orker i alle fall ikke å gå og tenke på at nestemann kan bli lik - der 18-20 oppvåkninger i løpet av "min" natt var helt standard helt til hun var godt over året. Grøss. Blir det sånn får det bare bli sånn, enn så lenge hører jeg gjerne på eventyr om barn som sover godt! :lol: 

 Joda, viktig å håpe:) jeg sover dårlig uansett jeg så våkner for den minste ting. Nå kommer hun stort sett inn selv, jeg slipper å stå opp og hente. Må bare skru på lys og si at hun får komme.

Og vi sleit lenge med legging.  Det har løsnet veldig.  Hender selvsagt enda at det blir tull, men ikke så ofte. DET er virkelig gull verdt, jeg trenger kvelden min. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...