Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå, januar


Symra&Pippin
 Share

Recommended Posts

  • Svar 3.4k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hils på Silma, North Sheltie's Starlight Har vært en svipptur innom Harstad og hentet lillegull, og sjokkert hele familien, var kun gubben som visse jeg skulle ha valp Tantebarnet til Inya, og en

Jeg danset til krampa tok meg. Bokstavelig talt. Jeg har vondt i føttene, leggene truer med ny krampe etter en siste sluttspurt til Mambo Nr 5, jeg har hold i siden, og senebetennelsen i armene fikk k

Hils på Rhiannon❤

Posted Images

Guest *Kat84*
42 minutter siden, Pixie skrev:

Så folkens, noen tips til hvordan jeg kan begynne å utvide kretsen min etter at den, som jo besto av eksen og hans familie, ikke er der lenger? Akkurat nå merker jeg veldig godt at jeg savner hundemiljøet, det var en fin måte å bli kjent med nye folk på. På "jobb" er det noen det er ok å prate med, men ingen jeg vel egentlig føler for å ha kontakt med utenfor jobb. Alle sier man kan treffe folk på treningssenteret, men jeg har alltid trivdes best med å bare fokusere på det jeg gjør og høre på musikk. Går jeg på tredemølle går jeg for fort til at jeg orker å prate, jeg har aldri likt å tørrprate mellom settene. Utover det aner jeg faktisk ikke hvor jeg kan treffe folk... Jeg likte å fotografere før, men jeg har jo ikke kamera lenger. Jeg har ikke hund lenger så jeg kan ikke drive med hundesport. Hverdagen min nå er bare jobb, hjem og stirre på tv, sove, ny dag. Jeg har slutta å glede meg til helgene, for jeg har ingenting å gjøre... jeg vasker hus, stirrer på tv, går ned i sentrum for å gå på butikker (handler ikke annet enn nødvendig mat), vasker opp, og sover. Og er alene hele helga.

Det er jo mulig å være sosial på tur uten hund. Det er masse turforeninger som har arrangementer for medlemmer, og for alle som ønsker å være med. Her arrangeres det mye slike ting man kan være med på både med og uten hund. 

Ellers er det vel mulig å bli med på quiz og liknende, men hvor godt kjent man blir med folk i de settingene vet jeg ikke. 

Finn de interessene som ikke er knyttet til hund, og spinn videre på det. Og siden du er fotointeressert så kan du jo alltids være med i en fotoklubb eller liknende bare for å lære og få tips. Mulig det til og med er noen som kan låne deg et kamera, eller du kan få kjøpt et bra og billig et brukt. :) 

35 minutter siden, Line skrev:

Det er jo tall for 200 hunder. Jeg antar derfor at det er langt mer representativt på beaucheron enn på DS, antallet tatt i betraktning. 200 beaucheron er jo en langt høyere andel av hundene enn 370 sorte DS er - førstnevnte har ca 70 avkom registrert i Finland i 2017, DS har 200 :P 

Ja, antallsmessig så er det nok mer korrekt der ja :P 
Men det er så mye forskjellig som skrives, og så legger jeg merke til ting som ikke helt samsvarer i ene eller andre retningen, og så blir jeg skeptisk til det meste jeg ser i forhold til om det er realistisk :P 


Sjef er sliten og sulten i dag. Han sover, går og kikker på maten som ligger til tining på kjøkkenbenken, og så sover han litt igjen. Og så repeterer han. :aww: 
Han er tydelig i kommunikasjonen i hvert fall. Ingen tvil om det! :lol: 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Mud said:

Håper du mener 9 år :blink:

Nei, måneder :rolleyes: Selvsagt mente jeg år :P 

1 hour ago, Symra&Pippin said:

Det som er så trist med kreft og gammel hund er at man ikke vil/kan la dem gjennomgå smertefull og slitsom behandling, man blir bare nødt til å innse at det er best å la dem gå. Jeg tror jeg traff bra med tidspunktet når det gjelder Pippin, han var fortsatt i relativ bra form, men det ville gått fort nedover. Det er en slags trøst i at man har sørget for at de slapp å lide.

Jeg hadde ikke ville behandla en ung hund for kreft heller, så sant det ikke var en superenkel operasjon med omtrent null fare for spredning/tilbakefall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg aner ikke gjennomsnittsalderen på whippet, men jeg tenker også at mye etter 10 år er bonustid. Det kan skje så mye så fort. 2 av søsknene til Felix døde nylig, en fikk nakkeprolaps og ble lam, den andre akutt hjerneblødning.. Jeg håper jeg har han lenge ennå, men samtidig ser jeg at han har blitt en del eldre de siste 4-5 mnd og han vil jo nesten ikke være med ut lenger. Håper og tror jeg ser en bedring når temperaturene blir bedre, hvis ikke er det begrenset for hvor gammel han kan bli tror jeg :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Pixie said:

Så folkens, noen tips til hvordan jeg kan begynne å utvide kretsen min etter at den, som jo besto av eksen og hans familie, ikke er der lenger? Akkurat nå merker jeg veldig godt at jeg savner hundemiljøet, det var en fin måte å bli kjent med nye folk på. På "jobb" er det noen det er ok å prate med, men ingen jeg vel egentlig føler for å ha kontakt med utenfor jobb. Alle sier man kan treffe folk på treningssenteret, men jeg har alltid trivdes best med å bare fokusere på det jeg gjør og høre på musikk. Går jeg på tredemølle går jeg for fort til at jeg orker å prate, jeg har aldri likt å tørrprate mellom settene. Utover det aner jeg faktisk ikke hvor jeg kan treffe folk... Jeg likte å fotografere før, men jeg har jo ikke kamera lenger. Jeg har ikke hund lenger så jeg kan ikke drive med hundesport. Hverdagen min nå er bare jobb, hjem og stirre på tv, sove, ny dag. Jeg har slutta å glede meg til helgene, for jeg har ingenting å gjøre... jeg vasker hus, stirrer på tv, går ned i sentrum for å gå på butikker (handler ikke annet enn nødvendig mat), vasker opp, og sover. Og er alene hele helga.

Er det ikke sånn hverdagslivet er da; jobb, spise, sove? :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Er det ikke sånn hverdagslivet er da; jobb, spise, sove? :) 

Joda, men det hadde vært fint å ha noen å prate med en gang imellom eller ha noe å finne på i helgene... og siden jeg prøver å komme ned i normalvekt igjen vil jeg bruke minst mulig tid på å spise.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Mira2.0
Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Er det ikke sånn hverdagslivet er da; jobb, spise, sove? :) 

For folk flest, vil jeg tro. Iblandet litt puslerier man kan holde på med i ledige stunder som strikking, tegning e.l. 

Akkurat nå, Pixie skrev:

Joda, men det hadde vært fint å ha noen å prate med en gang imellom eller ha noe å finne på i helgene... og siden jeg prøver å komme ned i normalvekt igjen vil jeg bruke minst mulig tid på å spise.

Så spør en kollega om å ta en tur, en kopp kaffe. Eller reis på ting som skjer i lokalmiljøet. Her kan det være et arrangement på museet, et foredrag på biblioteket, og diverse annet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Er det ikke sånn hverdagslivet er da; jobb, spise, sove? :) 

For meg er det det, sånn bortsett fra at jeg skviser inn 1,5-2 timer tur med hundene også. Etter middag og dusj så er det ikke så mye igjen av dagen da faktisk, i hvertfall ikke i mørketida. MEN; jeg savner å ha mer action og skjønner veldig godt at folk trenger mer input via aktiviteter og gjerne med andre mennesker. De fleste av oss vil jo ikke trives med å være mye alene uten noe som gir oss glede i livet. Det er hovedgrunnen til at jeg har tatt valget om å droppe "karriere" å heller vil bo i hjembyen hvor jeg har mye mer som gir meg glede. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Pixie skrev:

Så folkens, noen tips til hvordan jeg kan begynne å utvide kretsen min etter at den, som jo besto av eksen og hans familie, ikke er der lenger? Akkurat nå merker jeg veldig godt at jeg savner hundemiljøet, det var en fin måte å bli kjent med nye folk på. På "jobb" er det noen det er ok å prate med, men ingen jeg vel egentlig føler for å ha kontakt med utenfor jobb. Alle sier man kan treffe folk på treningssenteret, men jeg har alltid trivdes best med å bare fokusere på det jeg gjør og høre på musikk. Går jeg på tredemølle går jeg for fort til at jeg orker å prate, jeg har aldri likt å tørrprate mellom settene. Utover det aner jeg faktisk ikke hvor jeg kan treffe folk... Jeg likte å fotografere før, men jeg har jo ikke kamera lenger. Jeg har ikke hund lenger så jeg kan ikke drive med hundesport. Hverdagen min nå er bare jobb, hjem og stirre på tv, sove, ny dag. Jeg har slutta å glede meg til helgene, for jeg har ingenting å gjøre... jeg vasker hus, stirrer på tv, går ned i sentrum for å gå på butikker (handler ikke annet enn nødvendig mat), vasker opp, og sover. Og er alene hele helga.

Jeg forstår at det er litt kjedelig og tungt, og spesielt når du nettopp har gått igjennom et brudd. Da er det sikkert litt sorg i både dét og å ha mistet hunden sin. 
Kanskje stedet du bor har noen facebookgruppe der du kan spørre om noen vil være med å gå en tur eller noe hvis det er det du har mest lyst til? Eller så er det mange gode forslag med å melde seg som frivillig hos en organisasjon som du føler du passer til. Det er ikke så enkelt alltid å få nye venner når man ikke studerer. Du kan jo også melde deg som hundepasser kanskje, eventuelt dra på treninger på en hundeklubb i nærheten og bli kjent med folk der? Begynn med en hobby du kan holde på med hjemme kanskje sånn at du kan kose deg hjemme og? 
Jeg tilbringer veldig mye tid hjemme. Jeg har mange venner jeg kunne møtt, det er bare det at jeg ikke alltid klarer/orker det. Bruker mye av tiden min på å strikke. Enten så strikker jeg på bestilling eller til datteren min eller i gaver. Det er helt utrolig hvor fort tiden går når man strikker :P Ikke at det er løsningen på alt, men jeg vet ikke hva jeg skulle gjort om jeg ikke hadde hatt håndarbeidet å kose meg med de dagene jeg er hjemme. Det er fint at du vil gjøre noe med det og ikke bare "murer" deg inn hjemme, da har det lett for å bli mye tyngre. Håper du finner noe som kan gi deg et sosialt nettverk og fritiden din mening :) 

Akkurat nå, 2ne skrev:

Nei, måneder :rolleyes: Selvsagt mente jeg år :P 

Jeg hadde ikke ville behandla en ung hund for kreft heller, så sant det ikke var en superenkel operasjon med omtrent null fare for spredning/tilbakefall.


Uff, det er så vanskelig det der. Når jeg oppdaget den første svulsten på Midas, så ble den fjernet og vi visste ikke at den var ondartet før den var sendt inn. Så poppet det bare frem fler og fler spredt over hele han. Alle de vi fjernet lå i huden. Når han hadde fjernet fem kuler i tre ulike operasjoner på litt over et år så sa jeg til veterinæren at nå vil jeg ikke mer. Det tok lenger tid for han å komme seg etter operasjonene, og han ble "gamlere" etter hver runde. Veterinæren derimot mente at det bare var å kjøre på med operasjoner så lenge de bare lå i hud/muskulatur. Jeg ble også anbefalt å operere hjertet hans når han var blitt så redusert at han bare lå og sov døgnet rundt, og da satte jeg ned foten. Cellegift ble også anbefalt. Det valgte jeg også bort, men jeg spør meg hvorfor veterinærer gjør dette? Er det pengene som bestemmer eller hva er det? 
Skal jeg utsette min allerede veldig reduserte hund, som ikke klarer halvparten av det han klarte før, for cellegift og hjerteoperasjon? Til hvilken pris? Hva er prognosene? Dårlig... Da jeg hadde avslått all behandling utenom kortison sa veterinæren at hun hadde heller ikke ville behandlet sin hund om det var samme situasjon. Hvorfor anbefaler de det da? Man føler seg jo som en bøddel liksom. Nekte hunden sin behandling.. 

Jeg vet om en schäfertispe på 12 år som fikk jursvulster og som ble operert 3 eller 4 ganger på kort tid for disse svulstene. Hun var 12 år! Hun var helt ferdig på slutten, men eier ble anbefalt av veterinær og fortsette å fjerne kuler på henne. Det er jo helt sykt! Kan ikke den stakkars hunden få slippe mer og dø med kulene? Når eierne så tydelig ikke klarer å sette en strek så er det veterinæren sitt ansvar å gjøre det. Men så var de de pengene da... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Casper er muligens verdens mest bortgjemte hund :aww: han bruker hele plassen i sofaen, så jeg har satt meg i hundesengen på gulvet:icon_redface:

Fant tegnefilmen Atlantis på netflix, og siden jeg elsket den som liten så satt jeg den på nå :ahappy:

Stresser litt med at jeg tror Melvin må på do hele tiden, så går ut titt og ofte uten at han må på do :P do rytmen han har endret seg, men har ikke helt funnet ut av den nye enda... Litt slitsomt :P

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

... og der hadde jeg sendt en mail til BI med noen dumme spørsmål. Så får jeg se hva de svarer på mandag, og om jeg våger å sette i gang å søke opptak der. :o 
Jeg har nesten traumer etter teoretisk matte og formler og hundreogørten ukjente. Så dette er langt utenfor komfortsonen min kjenner jeg :P 
Det er jo en grunn for at jeg valgte å gå for HR, og fordype meg i personalfagene der det var mulig i utgangspunktet :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, *Kat84* skrev:

Det merket jeg når jeg sjekket ut BI i dag :) 
Og etterpå så jeg at det var akkurat det samme jeg var på utkikk etter som @Krutsi er i gang med. :)  Og allerede nå kjenner jeg på angsten for heftig teoretisk matte :whistle: 

Nå venter jeg på at pølser skal bli nok opptinte til at jeg får delt dem opp som godbiter. Lang tur i fjellet i dag og få ut litt energi hos både meg og Sjef før storm og Sibirkulde kommer. Det var i hvert fall det VG påstod om både søndag og mandag, så da er det om å gjøre å benytte den muligheten som er i dag i tilfellet. 

Matten ekke så stress, synes jeg :P det ekke noe superheftig altså :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
3 timer siden, Mud skrev:

Jeg la merke til at det var et ekstremt høyt antall som døde av ulykke/skade.  Rart.  

På puli var kreft den mest vanlige dødsårsaken utover alder. Men de to tingene henger jo noen ganger/ofte sammen . 

Ulykke/skade trenger ikke være veldig dramatisk, men det kan være skader etter trening som ikke blir bra med behandling/hvile. En aktiv hund som er frisk i hodet, men har en kropp som gjør vondt blir gjerne avlivet. Jeg ser at den posten med skade/ulykke er relativt stor på alle brukshundene.

Jeg har en terv på 9,5 år som har flytta til foreldrene mine i fjor og lever pensjonisttilværelsens glade dager med å bli fullstendig bortskjemt. Han er sprek og i god form, men ikke type løpe mange mil sprek lenger (nå blir han jo ikke trent hos dem heller da, mulig det hadde vært annerledes om han hadde vært i trening helt til nå - han har endra seg i kroppen etter at han flytta fra meg og fikk mindre trening). Han tror jeg kommer til å bli hauggammel. Slekta hans har blitt det, og han er typen til å leve evig. Den andre terven min på 5 år tror jeg ikke blir så gammel. Han er så brutal med kroppen sin at han kommer til å bli gammel tidligere. Og så har jeg en alaska husky på 8,5 år. Hun er supersprek og man merker ikke at hun er godt voksen i det hele tatt i trening. I dag brøyta vi opp ny løype i dypsnøen og hun gikk i led og brøyta i over 4 timer (bare 3 mil, så det gikk ikke fort, men var tungt). Selv om hun ikke virker gammel i det hele tatt nå, så har hun jo brukt kroppen sin hardt hele livet. Hun har gått mange finnmarksløp (vunnet det to ganger) og gått iditarod to ganger pluss mange andre løp og tusenvis av mil med trening. Så det blir spennende å se hvor lenge hun holder seg så frisk og sprek. Resten av gjengen er fra 5 år og yngre, så de skal leve evig :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Raksha said:

Nei sorry, ble butikkbrød. Impulsmiddagshandling etter barnehagetid så da er det liksom ikke "tid" til å styre med hjemmebakt.  Hadde nok vært enda bedre med grove hjemmebakte pitabrød :aww: 

 

Vi sovna på sofaen her, så nå har jeg skrekkelig vondt i hodet og barnet må få være oppe lengre. 

 

 

:fish: De pitabrødene fra butikken smaker jo nesten pyton, i forhold til de man lager selv :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
25 minutter siden, Krutsi skrev:

Matten ekke så stress, synes jeg :P det ekke noe superheftig altså :P 

Bra! :P

Når det i tillegg kun  var deltidsstudier som var nettbasert ut fra info på hjemmesiden bør det jo gå relativt greit uansett :P

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
Akkurat nå, Krutsi skrev:

Jeg går heltid på nett :P 

Og da har jeg fått svar på ett av de dumme spm jeg sendte på mail :lol:

Bruke 5-6 år er liksom ikke så fristende egentlig :P I hvert fall ikke om jeg bestemmer meg for å bygge videre og ta master. Det er greit å få brukt kompetansen før pensjonsalderen kommer :aww:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, *Kat84* skrev:

Og da har jeg fått svar på ett av de dumme spm jeg sendte på mail :lol:

Bruke 5-6 år er liksom ikke så fristende egentlig :P I hvert fall ikke om jeg bestemmer meg for å bygge videre og ta master. Det er greit å få brukt kompetansen før pensjonsalderen kommer :aww:

 

:lol:  jeg kjenner følelsen! Jeg er snart 30 og er enda ikke ferdig med utdannelsen min.. heldigvis kan jeg trøste meg med at jeg driver med bachelor nr 2, men likevel ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

56 minutter siden, Krutsi skrev:

Matten ekke så stress, synes jeg :P det ekke noe superheftig altså :P 

For den som skjønner matte, så er det selvsagt ikke noe stress. Har man litt problemer derimot, så kan jo matte bli kjempestress. 

6 minutter siden, *Kat84* skrev:

Bruke 5-6 år er liksom ikke så fristende egentlig :P I hvert fall ikke om jeg bestemmer meg for å bygge videre og ta master. Det er greit å få brukt kompetansen før pensjonsalderen kommer :aww:

Begge mine brødre tok utdannelse da de hadde passert 45 (den ene over 50) - og det går da kjempebra med dem :) 

Jeg tror forresten mange soniser er Slugabeds... :aww: 

Screen-Shot-2018-01-12-at-8.50.27-AM.png

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siri skrev:

For den som skjønner matte, så er det selvsagt ikke noe stress. Har man litt problemer derimot, så kan jo matte bli kjempestress. 

Begge mine brødre tok utdannelse da de hadde passert 45 (den ene over 50) - og det går da kjempebra med dem :) 

Jeg tror forresten mange soniser er Slugabeds... :aww: 

Screen-Shot-2018-01-12-at-8.50.27-AM.png

Joda, jeg skjønner den. Men matten er ikke sånn superheftig og ikke uoverkommelig. Men selvfølgelig krever det en innsats og det er et modningsfag som en del andre tallfag, men igjen; man begynner jo ikke med økonomiutdannelse hvis man hater tall :P 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
Akkurat nå, Lillekrapyl skrev:

Jeg ble ferdig nå, 30,5 år.

Det går så fint atte!

Mange år igjen å jobbe :P

Og eg blir 34 i år og vil ikke være ferdig før jeg er minst 37 :P

Men så er det jo heller ikke noen lov mot å jobbe lengre om man har hodet med seg heller da. Hvis det er valuta for pengene det står på :P

Akkurat nå, Siri skrev:

For den som skjønner matte, så er det selvsagt ikke noe stress. Har man litt problemer derimot, så kan jo matte bli kjempestress. 

Sist jeg hadde teoretisk matte hadde jeg nyfødt baby, babyens sjalu storebror, og opphavet som egentlig bare var i veien. 

Ting ligger an til å bli lettere denne gangen for å si det mildt :P Dessuten så har jeg en tendens til å klare å knekke koden for det meste bare jeg får tenke selv, og så lenge jeg ikke får ti tvinge forklaringer på ting. Keep ut simple :P

 

Akkurat nå, Siri skrev:

Begge mine brødre tok utdannelse da de hadde passert 45 (den ene over 50) - og det går da kjempebra med dem :) 

Det er jo ikke uvanlig så det går vel helst bra. Men jeg har kjent på det at jeg har bomma kraftig på flere valg jeg har tatt så jeg får faktisk noia av å risikere å gjøre enda et feil valg. 

Men jeg har bestemt meg for å u verste fall ta det som selvutvikling. Og ingen kan komme her og si at jeg ikke har prøvd samme søren :)

Akkurat nå, Siri skrev:

Jeg tror forresten mange soniser er Slugabeds... :aww: 

Screen-Shot-2018-01-12-at-8.50.27-AM.png

*rekker opp handa og er stolt av det* :aww:

Netflix, litt vin, og bare avslapping nå. :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Krutsi skrev:

Joda, jeg skjønner den. Men matten er ikke sånn superheftig og ikke uoverkommelig. Men selvfølgelig krever det en innsats og det er et modningsfag som en del andre tallfag, men igjen; man begynner jo ikke med økonomiutdannelse hvis man hater tall :P 

Hehhee, nei, man gjør jo helst ikke det :P 

Akkurat nå, *Kat84* skrev:

Sist jeg hadde teoretisk matte hadde jeg nyfødt baby, babyens sjalu storebror, og opphavet som egentlig bare var i veien. 

Ting ligger an til å bli lettere denne gangen for å si det mildt :P Dessuten så har jeg en tendens til å klare å knekke koden for det meste bare jeg får tenke selv, og så lenge jeg ikke får ti tvinge forklaringer på ting. Keep ut simple :P

Ja, keep it simple er et godt utgangspunkt... men noen ganger er det himla vanskelig altså :lol: 

Akkurat nå, *Kat84* skrev:

*rekker opp handa og er stolt av det* :aww:

Så spørs det hva definisjonen av "usual or proper time to get up" er da :P 

Det småyrer utenfor - håper det ikke blir ekle kjøreforhold i morgen for da skal jeg på Budor og gå på ski. SKAL!!! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
Akkurat nå, Siri skrev:

Ja, keep it simple er et godt utgangspunkt... men noen ganger er det himla vanskelig altså :lol:

 

Akkurat nå, Siri skrev:

Så spørs det hva definisjonen av "usual or proper time to get up" er da :P 

Og akkurat som proper time to get up er et definisjonsspørsmål, så er "simple" det. Dette kan bli spennende :lol:

 

Akkurat nå, Siri skrev:

Det småyrer utenfor - håper det ikke blir ekle kjøreforhold i morgen for da skal jeg på Budor og gå på ski. SKAL!!! 

Og jeg har bestemt at jeg skal gå samme turen som i dag i morgen. Selv om det blåste en del på toppen bare i dag, og det er meldt vind opp mot 18 m/sek i morgen. 

Mandag blir det høljregn i tillegg, så jeg foretrekker helt klart å gå i litt ekstra friskt vær :aww:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Burde vasket Melvin, men tror det får vente til mandag eller tirsdag.. syntes pelsen hans blir så guffen hvis det går mer enn en uke uten vask. Og den blir vanskelig å gre, ser at det ligger godt i huden. Så tror jeg må få kjøpt ny shampo til han... Håper ihvertfall det vil hjelpe litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...