Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå, januar


Symra&Pippin
 Share

Recommended Posts

  • Svar 3.4k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hils på Silma, North Sheltie's Starlight Har vært en svipptur innom Harstad og hentet lillegull, og sjokkert hele familien, var kun gubben som visse jeg skulle ha valp Tantebarnet til Inya, og en

Jeg danset til krampa tok meg. Bokstavelig talt. Jeg har vondt i føttene, leggene truer med ny krampe etter en siste sluttspurt til Mambo Nr 5, jeg har hold i siden, og senebetennelsen i armene fikk k

Hils på Rhiannon❤

Posted Images

Guest *Kat84*
  På 1/13/2018 at 5:21 PM, Pixie skrev:

Så folkens, noen tips til hvordan jeg kan begynne å utvide kretsen min etter at den, som jo besto av eksen og hans familie, ikke er der lenger? Akkurat nå merker jeg veldig godt at jeg savner hundemiljøet, det var en fin måte å bli kjent med nye folk på. På "jobb" er det noen det er ok å prate med, men ingen jeg vel egentlig føler for å ha kontakt med utenfor jobb. Alle sier man kan treffe folk på treningssenteret, men jeg har alltid trivdes best med å bare fokusere på det jeg gjør og høre på musikk. Går jeg på tredemølle går jeg for fort til at jeg orker å prate, jeg har aldri likt å tørrprate mellom settene. Utover det aner jeg faktisk ikke hvor jeg kan treffe folk... Jeg likte å fotografere før, men jeg har jo ikke kamera lenger. Jeg har ikke hund lenger så jeg kan ikke drive med hundesport. Hverdagen min nå er bare jobb, hjem og stirre på tv, sove, ny dag. Jeg har slutta å glede meg til helgene, for jeg har ingenting å gjøre... jeg vasker hus, stirrer på tv, går ned i sentrum for å gå på butikker (handler ikke annet enn nødvendig mat), vasker opp, og sover. Og er alene hele helga.

Expand  

Det er jo mulig å være sosial på tur uten hund. Det er masse turforeninger som har arrangementer for medlemmer, og for alle som ønsker å være med. Her arrangeres det mye slike ting man kan være med på både med og uten hund. 

Ellers er det vel mulig å bli med på quiz og liknende, men hvor godt kjent man blir med folk i de settingene vet jeg ikke. 

Finn de interessene som ikke er knyttet til hund, og spinn videre på det. Og siden du er fotointeressert så kan du jo alltids være med i en fotoklubb eller liknende bare for å lære og få tips. Mulig det til og med er noen som kan låne deg et kamera, eller du kan få kjøpt et bra og billig et brukt. :) 

  På 1/13/2018 at 5:28 PM, Line skrev:

Det er jo tall for 200 hunder. Jeg antar derfor at det er langt mer representativt på beaucheron enn på DS, antallet tatt i betraktning. 200 beaucheron er jo en langt høyere andel av hundene enn 370 sorte DS er - førstnevnte har ca 70 avkom registrert i Finland i 2017, DS har 200 :P 

Expand  

Ja, antallsmessig så er det nok mer korrekt der ja :P 
Men det er så mye forskjellig som skrives, og så legger jeg merke til ting som ikke helt samsvarer i ene eller andre retningen, og så blir jeg skeptisk til det meste jeg ser i forhold til om det er realistisk :P 


Sjef er sliten og sulten i dag. Han sover, går og kikker på maten som ligger til tining på kjøkkenbenken, og så sover han litt igjen. Og så repeterer han. :aww: 
Han er tydelig i kommunikasjonen i hvert fall. Ingen tvil om det! :lol: 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/13/2018 at 4:24 PM, Mud skrev:

Håper du mener 9 år :blink:

Expand  

Nei, måneder :rolleyes: Selvsagt mente jeg år :P 

  På 1/13/2018 at 5:12 PM, Symra&Pippin skrev:

Det som er så trist med kreft og gammel hund er at man ikke vil/kan la dem gjennomgå smertefull og slitsom behandling, man blir bare nødt til å innse at det er best å la dem gå. Jeg tror jeg traff bra med tidspunktet når det gjelder Pippin, han var fortsatt i relativ bra form, men det ville gått fort nedover. Det er en slags trøst i at man har sørget for at de slapp å lide.

Expand  

Jeg hadde ikke ville behandla en ung hund for kreft heller, så sant det ikke var en superenkel operasjon med omtrent null fare for spredning/tilbakefall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg aner ikke gjennomsnittsalderen på whippet, men jeg tenker også at mye etter 10 år er bonustid. Det kan skje så mye så fort. 2 av søsknene til Felix døde nylig, en fikk nakkeprolaps og ble lam, den andre akutt hjerneblødning.. Jeg håper jeg har han lenge ennå, men samtidig ser jeg at han har blitt en del eldre de siste 4-5 mnd og han vil jo nesten ikke være med ut lenger. Håper og tror jeg ser en bedring når temperaturene blir bedre, hvis ikke er det begrenset for hvor gammel han kan bli tror jeg :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/13/2018 at 5:21 PM, Pixie skrev:

Så folkens, noen tips til hvordan jeg kan begynne å utvide kretsen min etter at den, som jo besto av eksen og hans familie, ikke er der lenger? Akkurat nå merker jeg veldig godt at jeg savner hundemiljøet, det var en fin måte å bli kjent med nye folk på. På "jobb" er det noen det er ok å prate med, men ingen jeg vel egentlig føler for å ha kontakt med utenfor jobb. Alle sier man kan treffe folk på treningssenteret, men jeg har alltid trivdes best med å bare fokusere på det jeg gjør og høre på musikk. Går jeg på tredemølle går jeg for fort til at jeg orker å prate, jeg har aldri likt å tørrprate mellom settene. Utover det aner jeg faktisk ikke hvor jeg kan treffe folk... Jeg likte å fotografere før, men jeg har jo ikke kamera lenger. Jeg har ikke hund lenger så jeg kan ikke drive med hundesport. Hverdagen min nå er bare jobb, hjem og stirre på tv, sove, ny dag. Jeg har slutta å glede meg til helgene, for jeg har ingenting å gjøre... jeg vasker hus, stirrer på tv, går ned i sentrum for å gå på butikker (handler ikke annet enn nødvendig mat), vasker opp, og sover. Og er alene hele helga.

Expand  

Er det ikke sånn hverdagslivet er da; jobb, spise, sove? :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/13/2018 at 6:53 PM, Kangerlussuaq skrev:

Er det ikke sånn hverdagslivet er da; jobb, spise, sove? :) 

Expand  

Joda, men det hadde vært fint å ha noen å prate med en gang imellom eller ha noe å finne på i helgene... og siden jeg prøver å komme ned i normalvekt igjen vil jeg bruke minst mulig tid på å spise.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Mira2.0
  På 1/13/2018 at 6:53 PM, Kangerlussuaq skrev:

Er det ikke sånn hverdagslivet er da; jobb, spise, sove? :) 

Expand  

For folk flest, vil jeg tro. Iblandet litt puslerier man kan holde på med i ledige stunder som strikking, tegning e.l. 

  På 1/13/2018 at 6:58 PM, Pixie skrev:

Joda, men det hadde vært fint å ha noen å prate med en gang imellom eller ha noe å finne på i helgene... og siden jeg prøver å komme ned i normalvekt igjen vil jeg bruke minst mulig tid på å spise.

Expand  

Så spør en kollega om å ta en tur, en kopp kaffe. Eller reis på ting som skjer i lokalmiljøet. Her kan det være et arrangement på museet, et foredrag på biblioteket, og diverse annet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/13/2018 at 6:53 PM, Kangerlussuaq skrev:

Er det ikke sånn hverdagslivet er da; jobb, spise, sove? :) 

Expand  

For meg er det det, sånn bortsett fra at jeg skviser inn 1,5-2 timer tur med hundene også. Etter middag og dusj så er det ikke så mye igjen av dagen da faktisk, i hvertfall ikke i mørketida. MEN; jeg savner å ha mer action og skjønner veldig godt at folk trenger mer input via aktiviteter og gjerne med andre mennesker. De fleste av oss vil jo ikke trives med å være mye alene uten noe som gir oss glede i livet. Det er hovedgrunnen til at jeg har tatt valget om å droppe "karriere" å heller vil bo i hjembyen hvor jeg har mye mer som gir meg glede. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/13/2018 at 5:21 PM, Pixie skrev:

Så folkens, noen tips til hvordan jeg kan begynne å utvide kretsen min etter at den, som jo besto av eksen og hans familie, ikke er der lenger? Akkurat nå merker jeg veldig godt at jeg savner hundemiljøet, det var en fin måte å bli kjent med nye folk på. På "jobb" er det noen det er ok å prate med, men ingen jeg vel egentlig føler for å ha kontakt med utenfor jobb. Alle sier man kan treffe folk på treningssenteret, men jeg har alltid trivdes best med å bare fokusere på det jeg gjør og høre på musikk. Går jeg på tredemølle går jeg for fort til at jeg orker å prate, jeg har aldri likt å tørrprate mellom settene. Utover det aner jeg faktisk ikke hvor jeg kan treffe folk... Jeg likte å fotografere før, men jeg har jo ikke kamera lenger. Jeg har ikke hund lenger så jeg kan ikke drive med hundesport. Hverdagen min nå er bare jobb, hjem og stirre på tv, sove, ny dag. Jeg har slutta å glede meg til helgene, for jeg har ingenting å gjøre... jeg vasker hus, stirrer på tv, går ned i sentrum for å gå på butikker (handler ikke annet enn nødvendig mat), vasker opp, og sover. Og er alene hele helga.

Expand  

Jeg forstår at det er litt kjedelig og tungt, og spesielt når du nettopp har gått igjennom et brudd. Da er det sikkert litt sorg i både dét og å ha mistet hunden sin. 
Kanskje stedet du bor har noen facebookgruppe der du kan spørre om noen vil være med å gå en tur eller noe hvis det er det du har mest lyst til? Eller så er det mange gode forslag med å melde seg som frivillig hos en organisasjon som du føler du passer til. Det er ikke så enkelt alltid å få nye venner når man ikke studerer. Du kan jo også melde deg som hundepasser kanskje, eventuelt dra på treninger på en hundeklubb i nærheten og bli kjent med folk der? Begynn med en hobby du kan holde på med hjemme kanskje sånn at du kan kose deg hjemme og? 
Jeg tilbringer veldig mye tid hjemme. Jeg har mange venner jeg kunne møtt, det er bare det at jeg ikke alltid klarer/orker det. Bruker mye av tiden min på å strikke. Enten så strikker jeg på bestilling eller til datteren min eller i gaver. Det er helt utrolig hvor fort tiden går når man strikker :P Ikke at det er løsningen på alt, men jeg vet ikke hva jeg skulle gjort om jeg ikke hadde hatt håndarbeidet å kose meg med de dagene jeg er hjemme. Det er fint at du vil gjøre noe med det og ikke bare "murer" deg inn hjemme, da har det lett for å bli mye tyngre. Håper du finner noe som kan gi deg et sosialt nettverk og fritiden din mening :) 

  På 1/13/2018 at 6:40 PM, 2ne skrev:

Nei, måneder :rolleyes: Selvsagt mente jeg år :P 

Jeg hadde ikke ville behandla en ung hund for kreft heller, så sant det ikke var en superenkel operasjon med omtrent null fare for spredning/tilbakefall.

Expand  


Uff, det er så vanskelig det der. Når jeg oppdaget den første svulsten på Midas, så ble den fjernet og vi visste ikke at den var ondartet før den var sendt inn. Så poppet det bare frem fler og fler spredt over hele han. Alle de vi fjernet lå i huden. Når han hadde fjernet fem kuler i tre ulike operasjoner på litt over et år så sa jeg til veterinæren at nå vil jeg ikke mer. Det tok lenger tid for han å komme seg etter operasjonene, og han ble "gamlere" etter hver runde. Veterinæren derimot mente at det bare var å kjøre på med operasjoner så lenge de bare lå i hud/muskulatur. Jeg ble også anbefalt å operere hjertet hans når han var blitt så redusert at han bare lå og sov døgnet rundt, og da satte jeg ned foten. Cellegift ble også anbefalt. Det valgte jeg også bort, men jeg spør meg hvorfor veterinærer gjør dette? Er det pengene som bestemmer eller hva er det? 
Skal jeg utsette min allerede veldig reduserte hund, som ikke klarer halvparten av det han klarte før, for cellegift og hjerteoperasjon? Til hvilken pris? Hva er prognosene? Dårlig... Da jeg hadde avslått all behandling utenom kortison sa veterinæren at hun hadde heller ikke ville behandlet sin hund om det var samme situasjon. Hvorfor anbefaler de det da? Man føler seg jo som en bøddel liksom. Nekte hunden sin behandling.. 

Jeg vet om en schäfertispe på 12 år som fikk jursvulster og som ble operert 3 eller 4 ganger på kort tid for disse svulstene. Hun var 12 år! Hun var helt ferdig på slutten, men eier ble anbefalt av veterinær og fortsette å fjerne kuler på henne. Det er jo helt sykt! Kan ikke den stakkars hunden få slippe mer og dø med kulene? Når eierne så tydelig ikke klarer å sette en strek så er det veterinæren sitt ansvar å gjøre det. Men så var de de pengene da... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Casper er muligens verdens mest bortgjemte hund :aww: han bruker hele plassen i sofaen, så jeg har satt meg i hundesengen på gulvet:icon_redface:

Fant tegnefilmen Atlantis på netflix, og siden jeg elsket den som liten så satt jeg den på nå :ahappy:

Stresser litt med at jeg tror Melvin må på do hele tiden, så går ut titt og ofte uten at han må på do :P do rytmen han har endret seg, men har ikke helt funnet ut av den nye enda... Litt slitsomt :P

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

... og der hadde jeg sendt en mail til BI med noen dumme spørsmål. Så får jeg se hva de svarer på mandag, og om jeg våger å sette i gang å søke opptak der. :o 
Jeg har nesten traumer etter teoretisk matte og formler og hundreogørten ukjente. Så dette er langt utenfor komfortsonen min kjenner jeg :P 
Det er jo en grunn for at jeg valgte å gå for HR, og fordype meg i personalfagene der det var mulig i utgangspunktet :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/13/2018 at 11:00 AM, *Kat84* skrev:

Det merket jeg når jeg sjekket ut BI i dag :) 
Og etterpå så jeg at det var akkurat det samme jeg var på utkikk etter som @Krutsi er i gang med. :)  Og allerede nå kjenner jeg på angsten for heftig teoretisk matte :whistle: 

Nå venter jeg på at pølser skal bli nok opptinte til at jeg får delt dem opp som godbiter. Lang tur i fjellet i dag og få ut litt energi hos både meg og Sjef før storm og Sibirkulde kommer. Det var i hvert fall det VG påstod om både søndag og mandag, så da er det om å gjøre å benytte den muligheten som er i dag i tilfellet. 

Expand  

Matten ekke så stress, synes jeg :P det ekke noe superheftig altså :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
  På 1/13/2018 at 4:53 PM, Mud skrev:

Jeg la merke til at det var et ekstremt høyt antall som døde av ulykke/skade.  Rart.  

På puli var kreft den mest vanlige dødsårsaken utover alder. Men de to tingene henger jo noen ganger/ofte sammen . 

Expand  

Ulykke/skade trenger ikke være veldig dramatisk, men det kan være skader etter trening som ikke blir bra med behandling/hvile. En aktiv hund som er frisk i hodet, men har en kropp som gjør vondt blir gjerne avlivet. Jeg ser at den posten med skade/ulykke er relativt stor på alle brukshundene.

Jeg har en terv på 9,5 år som har flytta til foreldrene mine i fjor og lever pensjonisttilværelsens glade dager med å bli fullstendig bortskjemt. Han er sprek og i god form, men ikke type løpe mange mil sprek lenger (nå blir han jo ikke trent hos dem heller da, mulig det hadde vært annerledes om han hadde vært i trening helt til nå - han har endra seg i kroppen etter at han flytta fra meg og fikk mindre trening). Han tror jeg kommer til å bli hauggammel. Slekta hans har blitt det, og han er typen til å leve evig. Den andre terven min på 5 år tror jeg ikke blir så gammel. Han er så brutal med kroppen sin at han kommer til å bli gammel tidligere. Og så har jeg en alaska husky på 8,5 år. Hun er supersprek og man merker ikke at hun er godt voksen i det hele tatt i trening. I dag brøyta vi opp ny løype i dypsnøen og hun gikk i led og brøyta i over 4 timer (bare 3 mil, så det gikk ikke fort, men var tungt). Selv om hun ikke virker gammel i det hele tatt nå, så har hun jo brukt kroppen sin hardt hele livet. Hun har gått mange finnmarksløp (vunnet det to ganger) og gått iditarod to ganger pluss mange andre løp og tusenvis av mil med trening. Så det blir spennende å se hvor lenge hun holder seg så frisk og sprek. Resten av gjengen er fra 5 år og yngre, så de skal leve evig :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/13/2018 at 6:09 PM, Raksha skrev:

Nei sorry, ble butikkbrød. Impulsmiddagshandling etter barnehagetid så da er det liksom ikke "tid" til å styre med hjemmebakt.  Hadde nok vært enda bedre med grove hjemmebakte pitabrød :aww: 

 

Vi sovna på sofaen her, så nå har jeg skrekkelig vondt i hodet og barnet må få være oppe lengre. 

 

 

Expand  

:fish: De pitabrødene fra butikken smaker jo nesten pyton, i forhold til de man lager selv :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
  På 1/13/2018 at 8:04 PM, Krutsi skrev:

Matten ekke så stress, synes jeg :P det ekke noe superheftig altså :P 

Expand  

Bra! :P

Når det i tillegg kun  var deltidsstudier som var nettbasert ut fra info på hjemmesiden bør det jo gå relativt greit uansett :P

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
  På 1/13/2018 at 8:51 PM, Krutsi skrev:

Jeg går heltid på nett :P 

Expand  

Og da har jeg fått svar på ett av de dumme spm jeg sendte på mail :lol:

Bruke 5-6 år er liksom ikke så fristende egentlig :P I hvert fall ikke om jeg bestemmer meg for å bygge videre og ta master. Det er greit å få brukt kompetansen før pensjonsalderen kommer :aww:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/13/2018 at 8:54 PM, *Kat84* skrev:

Og da har jeg fått svar på ett av de dumme spm jeg sendte på mail :lol:

Bruke 5-6 år er liksom ikke så fristende egentlig :P I hvert fall ikke om jeg bestemmer meg for å bygge videre og ta master. Det er greit å få brukt kompetansen før pensjonsalderen kommer :aww:

 

Expand  

:lol:  jeg kjenner følelsen! Jeg er snart 30 og er enda ikke ferdig med utdannelsen min.. heldigvis kan jeg trøste meg med at jeg driver med bachelor nr 2, men likevel ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/13/2018 at 8:04 PM, Krutsi skrev:

Matten ekke så stress, synes jeg :P det ekke noe superheftig altså :P 

Expand  

For den som skjønner matte, så er det selvsagt ikke noe stress. Har man litt problemer derimot, så kan jo matte bli kjempestress. 

  På 1/13/2018 at 8:54 PM, *Kat84* skrev:

Bruke 5-6 år er liksom ikke så fristende egentlig :P I hvert fall ikke om jeg bestemmer meg for å bygge videre og ta master. Det er greit å få brukt kompetansen før pensjonsalderen kommer :aww:

Expand  

Begge mine brødre tok utdannelse da de hadde passert 45 (den ene over 50) - og det går da kjempebra med dem :) 

Jeg tror forresten mange soniser er Slugabeds... :aww: 

Screen-Shot-2018-01-12-at-8.50.27-AM.png

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/13/2018 at 9:18 PM, Siri skrev:

For den som skjønner matte, så er det selvsagt ikke noe stress. Har man litt problemer derimot, så kan jo matte bli kjempestress. 

Begge mine brødre tok utdannelse da de hadde passert 45 (den ene over 50) - og det går da kjempebra med dem :) 

Jeg tror forresten mange soniser er Slugabeds... :aww: 

Screen-Shot-2018-01-12-at-8.50.27-AM.png

Expand  

Joda, jeg skjønner den. Men matten er ikke sånn superheftig og ikke uoverkommelig. Men selvfølgelig krever det en innsats og det er et modningsfag som en del andre tallfag, men igjen; man begynner jo ikke med økonomiutdannelse hvis man hater tall :P 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
  På 1/13/2018 at 9:05 PM, Lillekrapyl skrev:

Jeg ble ferdig nå, 30,5 år.

Det går så fint atte!

Mange år igjen å jobbe :P

Expand  

Og eg blir 34 i år og vil ikke være ferdig før jeg er minst 37 :P

Men så er det jo heller ikke noen lov mot å jobbe lengre om man har hodet med seg heller da. Hvis det er valuta for pengene det står på :P

  På 1/13/2018 at 9:18 PM, Siri skrev:

For den som skjønner matte, så er det selvsagt ikke noe stress. Har man litt problemer derimot, så kan jo matte bli kjempestress. 

Expand  

Sist jeg hadde teoretisk matte hadde jeg nyfødt baby, babyens sjalu storebror, og opphavet som egentlig bare var i veien. 

Ting ligger an til å bli lettere denne gangen for å si det mildt :P Dessuten så har jeg en tendens til å klare å knekke koden for det meste bare jeg får tenke selv, og så lenge jeg ikke får ti tvinge forklaringer på ting. Keep ut simple :P

 

  På 1/13/2018 at 9:18 PM, Siri skrev:

Begge mine brødre tok utdannelse da de hadde passert 45 (den ene over 50) - og det går da kjempebra med dem :) 

Expand  

Det er jo ikke uvanlig så det går vel helst bra. Men jeg har kjent på det at jeg har bomma kraftig på flere valg jeg har tatt så jeg får faktisk noia av å risikere å gjøre enda et feil valg. 

Men jeg har bestemt meg for å u verste fall ta det som selvutvikling. Og ingen kan komme her og si at jeg ikke har prøvd samme søren :)

  På 1/13/2018 at 9:18 PM, Siri skrev:

Jeg tror forresten mange soniser er Slugabeds... :aww: 

Screen-Shot-2018-01-12-at-8.50.27-AM.png

Expand  

*rekker opp handa og er stolt av det* :aww:

Netflix, litt vin, og bare avslapping nå. :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/13/2018 at 9:30 PM, Krutsi skrev:

Joda, jeg skjønner den. Men matten er ikke sånn superheftig og ikke uoverkommelig. Men selvfølgelig krever det en innsats og det er et modningsfag som en del andre tallfag, men igjen; man begynner jo ikke med økonomiutdannelse hvis man hater tall :P 

Expand  

Hehhee, nei, man gjør jo helst ikke det :P 

  På 1/13/2018 at 9:33 PM, *Kat84* skrev:

Sist jeg hadde teoretisk matte hadde jeg nyfødt baby, babyens sjalu storebror, og opphavet som egentlig bare var i veien. 

Ting ligger an til å bli lettere denne gangen for å si det mildt :P Dessuten så har jeg en tendens til å klare å knekke koden for det meste bare jeg får tenke selv, og så lenge jeg ikke får ti tvinge forklaringer på ting. Keep ut simple :P

Expand  

Ja, keep it simple er et godt utgangspunkt... men noen ganger er det himla vanskelig altså :lol: 

  Akkurat nå, *Kat84* skrev:

*rekker opp handa og er stolt av det* :aww:

Expand  

Så spørs det hva definisjonen av "usual or proper time to get up" er da :P 

Det småyrer utenfor - håper det ikke blir ekle kjøreforhold i morgen for da skal jeg på Budor og gå på ski. SKAL!!! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
  På 1/13/2018 at 9:47 PM, Siri skrev:

Ja, keep it simple er et godt utgangspunkt... men noen ganger er det himla vanskelig altså :lol:

Expand  

 

  På 1/13/2018 at 9:47 PM, Siri skrev:

Så spørs det hva definisjonen av "usual or proper time to get up" er da :P 

Expand  

Og akkurat som proper time to get up er et definisjonsspørsmål, så er "simple" det. Dette kan bli spennende :lol:

 

  På 1/13/2018 at 9:47 PM, Siri skrev:

Det småyrer utenfor - håper det ikke blir ekle kjøreforhold i morgen for da skal jeg på Budor og gå på ski. SKAL!!! 

Expand  

Og jeg har bestemt at jeg skal gå samme turen som i dag i morgen. Selv om det blåste en del på toppen bare i dag, og det er meldt vind opp mot 18 m/sek i morgen. 

Mandag blir det høljregn i tillegg, så jeg foretrekker helt klart å gå i litt ekstra friskt vær :aww:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Burde vasket Melvin, men tror det får vente til mandag eller tirsdag.. syntes pelsen hans blir så guffen hvis det går mer enn en uke uten vask. Og den blir vanskelig å gre, ser at det ligger godt i huden. Så tror jeg må få kjøpt ny shampo til han... Håper ihvertfall det vil hjelpe litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...