Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor høy innavlsgrad har din hund?


Guest Yellow
 Share

Recommended Posts

- Som du har valgt som valp? Og/eller hvor høy innavslgrad ville du ha godtatt ved kjøp av din neste valp? 

Vet det er variabelt hva som er vanlig innenfor forskjellige raser, men spør her ganske generelt, eller du kan gi forskjellige svar utifra hvilke raser du kunne tenkt deg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Innavlsgrad blir fort stemplet som roten til alt ondt, fordi det brukes for å forklare både "ordinære" sykdommer og ekstremavl - jamfør fokuset som har vært på kortsnuteraser, schäferhund og cavalier

Det er egentlig uinteressant å snakke om innavlsgrad uten å spesifisere antall generasjoner. For mange slår seg på brøstet fordi de har null innavlsgrad, men de titter bare på tre generasjoner og aner

Mine har hatt 0,02%, 1,5% og 0,5% på de generasjonene jeg har oversikt over. Den reelle graden er garantert høyere da en del individer mangler om jeg går 5 eller flere generasjoner tilbake. Jeg har

Posted Images

Linjeavl er ikke helt ukjent for vår rase, border collie, da for å få den typen gjeterhund man vil ha. I Norge er det også blitt veldig vanlig å avle på et par kjente linjer vi har en flust av, med innavlsgrad helt opp mot 8%. I UK så er det heller ikke uvanlig å linjeavle på kjente linjer man har i stabelen på gården eller møter på mesterskap.

Innavlsgrad er også noe vanskelig å få korrekt i Dogweb for oss, iom. at de fleste har ISDS-importer i første eller andre ledd, ofte med ufullstendige stamtavler. Basert på 6 ledd, så ser mine slik ut.

Keo: 0% i Dogweb, 0,32% i ISDS

Lyn: 0% i Dogweb, 0,24% i ISDS

Floss (egenprodusert): 0,684% i Dogweb, 0,99% i ISDS

Hva som er min grense er vanskelig å si, men skulle jeg kjøpt valp hadde jeg nok ikke syntes mot 3,75% var svært interessant. Jeg får et lite problem med eventuell neste generasjon med Floss, iom. at hun har kjente linjer og matadorer i flere nære ledd, dog vil det ikke være interessant å bikke 1,5-2%.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er egentlig uinteressant å snakke om innavlsgrad uten å spesifisere antall generasjoner. For mange slår seg på brøstet fordi de har null innavlsgrad, men de titter bare på tre generasjoner og aner ikke hva som ligger bak.

Jeg har ikke innavlsgraden til importen min i hodet, og ikke var det noe jeg finregnet på før jeg kjøpte ham heller. 0 i innavlsgrad kan være en fryktelig dårlig kombinasjon, mens 6.25 kan være svært interessant om de rette dyrene gir innavlsgraden. 

Glam ligger i KoiraNet med 0.39 i innavlsgrad på fem generasjoner, men hans far er ikke finsk og ligger inne med ufullstendig stamtavle. Det mangler bare fire dyr, men det er nok, siden innavlskalkulatoren ikke får tatt hensyn til ei tispe som går igjen tre ganger - to ganger som tippoldemor og en gang som tipptipp. Så hans faktiske innavlsgrad er cirka 1.

Foenix i fem generasjoner er 0.992. Hennes stamtavle i Dogweb er heller ikke komplett i fem generasjoner, men jeg vet at de få som mangler ikke går igjen i stamtavla for øvrig.

Fôrtispene mine framstår med 0 i innavlsgrad, men det mangler hele 22 dyr - noen av de er gjengangere. Jeg husker ikke nøyaktig hva deres innavlsgrad er.

Kombinasjonen jeg gjorde før jul er tilsynelatende 0.195, men en tipptippoldemor mangler to ganger, slik at realiteten er 0.39. Til tross for den lave innavlsgraden er det likevel en kombinasjon med en viss kalkulert risikofaktor, fordi det er flere bærere av samme sykdom. En må ikke se seg blind på tall, men vite hva som ligger i stamtavla uansett. 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg husker rett nå så var Blaze på rett rundt 3%

De fleste oppdretterene prøver ligge på under 3% på 6 generasjoner nettopp pga man vet at de er beslektet også lengre bak på den realistiske COI er faktisk mye høyere. 

Mine egene kull har lagt på: 2,3/0,6/2/1,17/0,83.

De to siste kjøpene mine er faktisk en reel 0% fullstendig bakover så langt man kommer på Sinner, og så langt jeg har sett på Saint, men tror det dukker opp noe felles der veldig langt bak. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dachshundene har fra 0 til 4,25, de fleste mellom 0 og 2. Synes det er greit å holde det så lavt som mulig.

Eldste hygen har 2,noe og yngste har 0 (far er kryssning) på eldste tror jeg det blir vanskelig å lage valpekull som får noe under 4, med mindre avlsrådet vil grave litt i fryseboksen.

De jeg har hatt med høyest grad er dogoen på over 11 og haldenen på over 8. Sistnevnte er helt normalt for rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dogweb er passelig ubrukelig om man ikke dobbeltsjekker at hunder der ikke ligger inne med kun ett reg.nr.
Bak samtlige av mine dvergpinschere ligger det en hund som har reg.nr. fra mer enn et land...
Nå har jeg riktignok bare en dp, men har hatt fire andre, fra samme oppdrett.
Høyeste innavlsgrad på dogweb er over 20% (stemmer ikke, pga nevnte hund med flere reg.nr. I realiteten mer)
Laveste på 0,noe (ufullstendig stamtavle, mangler mye i femte generasjon).
Jeg regner alltid 6 generasjoner (valp + 5 gen.)
Ser ofte veldig mye penere ut om man skipper noen ledd, alt ettersom hvilken rase og hvilket oppdrett (noen liker jo å innavle som ville *******...) 

Blir det ny renraset, så er det uaktuelt med noe som er hardt innavlet. 
Nøyaktig hvilken % har jeg ikke tatt stilling til, men den skal jaggu ikke være høy. 
Jeg vil heller ikke ha en haug med hel- og halvsøskenparinger baki.
Da skal det være så langt bak at det ikke lengre har betydning.
Det er viktigere å se HVA som har foregått i generasjonene bak enn selve innavlsprosenten.
Og det er lurt å kjenne individene i stamtavlene. 
Ettersom dette er krevende og tar tid å sette seg inn i (både fordi mye info ikke ligger tilgjengelig, og fordi folk ikke alltid forteller), så er det vanskelig med nye raser. Ergo enklere å holde seg unna høy innavl, og håpe på det beste (eller planlegge hunden i årevis før man kommer så langt at man kjøper en)
 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Idde ligger på 3,1% på 6 generasjoner 
Pigg lå på 1,4% på 6 generasjoner 
og Turbo lå på 0,4% på 6 generasjoner - alle tre i følge Avelsdata, men tipper ikke all info er helt sikker på alle av dem.

Generelt er det vel ønskelig å ligge under gjennomsnittet for rasen slik at et kull ikke bidrar til å øke den totale innavlsgraden til rasen. Men innavlsgrad i følge stamtavle og genetisk innavlsgrad er dessverre to forskjellige ting og det kan varierere hvor godt disse to går overens mellom ulike raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1,979% på 8 generasjoner iflg dogweb (om jeg gjorde riktig :P )

1,42% på den som står på dogweb uten "utvidet stamtavle". Vet ikke hvor mange generasjoner det er, jeg ser bare Far, Farfar og oldefar =3 generasjoner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine har rett rundt 4% men det er stor skilnad på "ancestor loss" i % allikevel selv om innavlsgraden er ganske lik på 7 generasjoner 

Red: Og hunder med innavlsgrad på 0,8 feks har like stort ancestor loss som mine på 4% ... Så selve innavlsgraden forteller nødvendigvis ikke så mye

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Willy ligger på 1,56 over 6 generasjoner, men det er jo en del mangler i stamtavla da, så noe høyere er det vel (men jo lenger bak jo mindre påvirkning selvsagt). 
Yasmine har 3,5 over 6 generasjoner men med enda større hull enn Willy. 

Min forrige tispe Babs lå på 0,29 over 6 generasjoner, men også hun har store hull på farsiden. Morsiden var dog fullstendig. 
Hennes mor Lotta lå på 7,9 - helt vanlig for den oppdretteren på den tiden, for å si det sånn... Jeg fant et kull - på en valp - der innavlsprosenten lå på 29,5... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

27 minutter siden, Koriander skrev:

Min har 0,293 % over 6 generasjoner. Etter det mangler det en hel del individer, ser jeg. Usikker på hvor høyt jeg hadde akseptert prosenten. Jeg syns det høres mye ut med over 1% allerede. Burde ikke det unngås så langt det lar seg gjøre? 

Det spørsmålet er litt som å drible splintløse granater i et minefelt :-D 

Jeg er mye mer redd for kombinasjoner med null i innavlsgrad på åtte generasjoner hvor en ikke vet noe om andre enn besteforeldre og oldeforeldre. Det er så utrolig viktig å vite hva en kombinerer, uansett. Avl er ikke matematikk, prosenter og statistikk alene. 

Jeg planlegger på blokka en kombinasjon som i åtte generasjoner gir en innavlsgrad på cirka 1.8 - og ett individ står for cirka halvparten ved å være representert tre ganger i kombinasjonens stamtavle. Men det er en all time favoritt for meg, en hund langt over gjennomsnittet og nærme et ideal for meg. Ved å linjeavle på den hunden øker jeg sjansen for å få noe av den i mitt kull. Det gjøres i et forsøk på å få til noe outstanding, eller i det minste (og mer realistisk) noe veldig bra. Avl handler om å bevare det som er bra og forbedre det som ikke er bra. En skal derfor vite veldig godt hva en dobler/tripler. 

Et annet viktig aspekt ved oppdretterarbeidet i min bok er det langsiktige arbeidet en gjør. Hvis jeg får til ovennevnte kombinasjon, så vil min keeper bli paret med en hannhund som gir stor grad av utavl. En må tenke flere generasjoner framover - og balanse. En kan risikere å male seg inn i et hjørne om en opprettholder høy innavlsgrad i generasjoner, men jeg tror en tjener på linjeavl i ny og ne for å komme mot målet - om en vet hva en gjør,og avler ut igjen for å tynne ut blodet. Mange vet ikke hva de gjør, uavhengig av innavlsgrad. 

Ellers er vel NKKs grense 12,5. Min raseklubb sier maks 6,25 i retningslinjene for avl, mens i RAS er det anbefalt å holde seg under 3, og statistikk viser at snittet for norske kombinasjoner i min rase ligger på rundt 1-1,5 mener jeg det var. 

Jeg vil heller gjøre en kombinasjon med innavlsgrad på 4-5 hvor jeg kjenner linjene godt bakover, enn å pare med en import fra Langtvekkistan som jeg aldri har hørt om kun for å få lav/nullet innavlsgrad. 

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sansa står med 2,832 i dogweb, 5 generasjoner. Hun står med det samme for 6,7 og 8 genreasjoner, men da begynner stamtavlen å få hull så jeg vet ikke hvor meningsfyllt det er da.

Jeg vet egentlig altfor lite om dette til å vite noe som helst annet enn at 2,832 er godt under "kravet". Og at tallet ikke alltid forteller hele historien. Ser feks at bidraget til ett enkelt individ står for over halvparten. Er det bedre eller verre enn om at det er et mindre bidrag fra flere individer? Feks...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blitz har  6,641% over 5 generasjoner og 7,306% over 8 generasjoner. I følge Dogweb.

Happy har 0,781% over 5 generasjoner og 1,828 over 8 generasjoner. I følge Dogweb. 

Hvor høy innavlsgrad jeg kommer til å akseptere når jeg kjøper valp igjen har jeg ikke tatt stilling til enda. Jeg tenker at det kommer an på mye. Jeg tror ikke man bør se seg blind på selve tallet. Den hunden jeg har hatt med lavest innavlsgrad har også vært den sykeste :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...